Farmen i Valdres.

[WeirdFace]

http://www.valdres.n...lhetskampanjen/

Mange er stolte av å komme fra Valdres. Planen bak denne T-skjorten er å få folk til å bli mer bevisste på hvor bra det er å bo i Valdres. Men det er også mye som ikke er så bra. Det er nesten ingen som lever som bønder lenger, barn og ungdom snakker ikke Valdres-dialekt. Det er få som deltar i frivillig kultur-arbeid. I TV-programmet Farmen på TV2 ser vi i disse dager masse fin kultur og natur fra Valdres. Det er synd at det i stor grad er eldre mennesker som sitter inne med denne kunnskapen, og det kommer mest sannsynlig til å dø ut med dem. I disse dager vet den yngre generasjon mer om facebook, dataspill, TV og film enn om langeleik, lausdans, rakfisk og andre kulturminner. Da hjelper det lite med fargerike T-skjorter med fengende slagord. Det hjelper heller ikke at politikere, byråkrater, lokale bedrifter og halvkjente kjendiser kommer med ytringer om hvor uendelig stolte de er av å bo i Valdres. Det er ikke alle de vakre ordene det kommer ann på, det er hva du gjør.

 

Om noen valdriser skulle blitt avbildet i avisa skulle det vært en bonde eller bundeie som aldri har opptrådt på den offentlige arena på noen som helst måte. Men det er disse som utgjør ryggmargen i Valdres. De bor i en eller annen avkrok, og blir aldri spurt hva de er stolte av. Det kunne eventuelt vært en som kommer utenbys fra som velger å bosette seg i Valdres. De kommer til dalføret som et friskt pust og tar i bruk tomme gardsbruk, og har bestemt seg for at det er akkurat i Valdres de vil bosette seg. I motsetning til dem som tilfeldigvis er født og oppvokst i Valdres. Men de er disse som sørger for at hjulene i Valdres går rundt.

 

Mange er stolte av Valdres. De er glade i de mange små tingene som til sammen utgjør dette dalføret. De er glade i de vakre fjellene, fjordene, kulturen, bygdene og menneskene som bor der. De har vokst opp i Valdres og bevisste på hva de har. De har en identitet som er rotfestet i lærdom og lokalkunnskap. Det gir en spesiell tilhørighet som er mye mer omfattende enn å gå med en T-skjorte. I disse dager sørger lokale politikere og byråkrater i Valdres for at flest mulig barn og ungdom blir sendt med buss lengst mulig vekk fra der de bor for å gå på skole. Samtidig som de små lokale bygdeskolene blir nedlagt der arbeidsplasser forsvinner. Barna blir sendt på skole langt unna til et sted de har liten, om noen, tilknytning til. Hvordan skal disse barna få noen kjærlighet til Valdres som voksne? De kommer til å vite fint lite om bygda si, hjemstedet deres. T-skjorter og annonser hjelper lite mot dette.

 

Det er sannsynligvis for sent å snu denne utviklingen nå. Om noen få tiår kommer alle barna til å gå på gigantiske sentralskoler, prater oslo-dialekt, er på internett mer enn de er i det virkelige liv. De ser på programmer og filmer fra utlandet og aner ingenting om hva nærmeste grend heter eller hvem som holder til der. Hva blir så spesielt med Valdres da? Hva er igjen til å bli stolte og glade i? Det er god grunn til å bekymre seg for fremtiden til steder som Valdres som lokalsamfunn.

 

Mange bedrifter må trimme arbeidsstokken eller legges helt ned. Det foretas nedbemanninger over en lav sko, og mange arbeidsplasser forsvinner for godt. Det rammer mange enkeltpersoner hardt, men det rammer også et helt distrikt som trenger hver eneste arbeidsplass de kan få. Valdres sliter også med dårlig samferdsel. Jernbanen er forsvunnet, få ruter til den lokale flyplassen som blir lite brukt. I tillegg til smale og dårlige veier. Ingenting tyder på at det kommer mange arbeidsplasser til dalføret i nærmeste fremtid heller. Mye tyder på at Valdres er på vei utfor stupet, og mot undergangen.

 

Valdres må se på det positive. Det er en grunn til at det er bygd over 18 000 hytter i området. Det er en grunn til at det lages TV-program etter TV-program fra Valdres. Det er en god grunn til at kjente skistjerner velger Beitostølen for å gå på ski i vinter etter vinter. Valdres har mange gode verdier som mange vil oppleve. Dette er et fantastisk fundament å bygge videre på hvis det finnes vilje til det. Alt går ikke nødvendigvis den veien høna sparker.