Gå til innhold

hvorfor må noen lide mer enn andre? +andre spørsmål.


Anbefalte innlegg

hvorfor må noen lide mer enn andre??(oppfølgings-spørsmål fra spørsmålet om hvorfor gud tillater lidelser)

 

Religion passer best til mennesker som enten:

 

- har det så vanskelig at det ikke har noe å tape på å leve i et trossamfunn med, med krav(noen ganger underforstått)til et visst engasjement og regeloverholdelse(eksempel: hvis vi hadde vært i en situasjon hvor døden var like om hjørnet, eller lam fra halsen og ned).

 

- mennesker som har dekket sine materielle og emosjonelle behov(er i et forhold), kan ta på seg reglene i konservative religioner med langt lettere hjerte enn for eksempel en som ikke har fått dekket de emosjonelle behovene.

 

Det er klart at alle har sine problemer og det er neppe noen som lever i et individuellt paradis- det skal mye til isåfall.

 

Bibelens budskap har appell til mennesker utelukkende pga en ting: håpet om et nytt og bedre liv etter døden.

 

Mange kristne sier at gud hjelper oss til å "holde ut lidelse i dette livet", men at det er alt man kan forvente å få av hjelp fra gud utover de eventuelle positive bivirkningene av å følge reglene i religionen.

 

Men dette med å holde ut: må man ikke holde ut enhver form for lidelse man måtte oppleve uansett?? Er ikke den hjelpen man får fra en eventuell gud ren placeboeffekt??

 

Hjelp til å holde ut fjerner ikke smerten -det er selvsagt. I beste fall fungerer dette som en slags psykisk bedøvelse??

 

En jeg kjente nevne dette med "overgangriter" ha ha :-D men poenget var:

 

at enkelte ting man gjør når man er veldig ung(ta en "Mette Marit")og så si etterpå at det og det må man ikke gjøre når man har gjort det selv... Selvsagt kan man gjøre dumme ting og faktisk angre på det.

 

Men det er relativt vanlig i kristne miljøer at man tar lett på enkelte ting og forbud osv når man er ung men som går på den "smale vei" etterhvert, disse forteller barna sine at de bør holde seg på den smale vei hele tiden -noe som ikke blir fulgt selvsagt, men historien gjentar seg dvs at de også kommer tilbake til den "smale vei" når de behovene som den "gale" måten å leve på var ment å dekke er dekket!!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Den bibelske begrunnelsen på hvorfor enkelte folk kan lide mer enn andre er jo dette med prøvelser. I bibelen så står det at du skal bli prøvd i ånden. Da er det en vesentlig forskjell på folk! Livet skal være litt smertefylt for hvis livet ikke hadde vært smertefylt så hadde vi ikke trengt Gud.

 

Ett annet svar på dette som jeg også kan si er bibelsk er dette med prøvelser i troen som jeg nevnte så vidt oppi her. Si at du er en ny frelst mann i 30 årene. Han har nettopp tatt imot Gud. Da er det naturlig at det skal komme enkelte prøvelser mot vedkommende. Da tester Gud om han er sterk i troen og om han er klar for å komme inn i evigheten. Da er det jo selvfølgelig enkelte som har større prøvelser enn andre. Dette er fordi Gud elsker alle, og han vil at nettopp du skal komme inn i himmelriket. Det kan være litt vanskelig å forstå men jeg satser på at det går greit.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Buddhismen bruker karma-modellen for å forklare lidelsens natur. Altså at du ved feil gjerninger, pådrar deg dårlig karma (gjengjeldelse/lidelse), mens gode gjerninger, opphever karmiske spor. Denne rekkefølgen varer i evigheter, og kan bare brytes hvis individet gjennom utallige gjenfødelser, fjerner alle karmiske spor, og oppnår fullstendig opplysning og opptak i nirvana.

 

:)

Lenke til kommentar

Hei, jeg er kristen, og skjønner godt at det er vanskelig å få noe «bra» svar på de spørsmålene du stiller. Kan dele noen av mine refleksjoner selv om de kanskje ikke er noen perfekte svar. Jeg tolker det ene spørsmålet som hvorfor hjelper Gud noen mens han «glemmer» de som lider mest, Jeg tror at Gud skapte menneskene og gav oss råderett, og det er mye det som gjør at vi har store skjeve økonomiske fordelinger etc. og dette er noe menneskene har pådratt seg selv likevel er Gud veldig klar på at man må hjelpe de fattige fordi han har omsorg for dem.

 

Prov. 19:17 When you help the poor you are lending to the Lord--and he pays wonderful interest on your loan!

Prov. 14:31 Anyone who oppresses the poor is insulting God who made them. To help the poor is to honor God.

Prov. 21:13 He who shuts his ears to the cries of the poor will be ignored in his own time of need.

1 John 3:17 But if someone who is supposed to be a Christian has money enough to live well, and sees a brother in need, and won't help him--how can God's love be within him ? 1 John 3:18 Little children, let us stop just saying we love people; let us really love them, and show it by our actions. 1 John 3:19 Then we will know for sure, by our actions, that we are on God's side, and our consciences will be clear, even when we stand before the Lord.

Psa. 82:3 Give fair judgment to the poor man, the afflicted, the fatherless, the destitute. Psa 82:4 Rescue the poor and helpless from the grasp of evil men.

 

Men hvis Gud kan hjelpe noen kan han vell hjelpe alle personlig? Igjen dette er en vanskelig problemstilling og ikke sikkert jeg har rett, men det kan virke som om Gud ikke kan gripe inn dersom vi ikke selv lar ham/ber ham. Tror dette handler litt om den frie viljen, og at det er derfor man må be… Med fri vilje har han kanskje bundet hendene sine for å kunne gripe inn dersom ingen av sin frie vilje ber han om å gripe inn? Og derfor befaler Han også alle å hjelpe de rundt seg.

 

Hm den siste tingen tolker jeg også litt som kritikk til kristne som ikke holder retningslinjene, spesielt ang seksualitet, men lærer andre at de bør holde dem når de er gift, og ikke har problem med å holde dem uansett? Ja kristne har mange feil og vi er nok noen ynkelige representanter for Gud som vi følger, det er en god del som kan være vanskelig å følge og mange feiler, men jeg har stor tro på at de budene Gud gir faktisk er de beste for oss og at de er gitt av kjærlighet. Tenker at Gud har rett i at det ikke er bra for oss å ha et utsvevende sexliv, og mye handler vell også ikke bare om en selv men også det beste for evt. barn som kan komme som vil ha det bedre om den har en familie og kommer inni en situasjon der noen kan ta vare på det. Men det er ikke dermed sagt at alle budene er lette.. likevel er det fint å falle tilbake på det Jesus sier i Joh,15 étt bud gir jeg dere: elsk hverandre :)

Endret av Jar-of-clay
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Religion passer best til mennesker som enten:

 

- har det så vanskelig at det ikke har noe å tape på å leve i et trossamfunn med, med krav(noen ganger underforstått)til et visst engasjement og regeloverholdelse(eksempel: hvis vi hadde vært i en situasjon hvor døden var like om hjørnet, eller lam fra halsen og ned).

 

- mennesker som har dekket sine materielle og emosjonelle behov(er i et forhold), kan ta på seg reglene i konservative religioner med langt lettere hjerte enn for eksempel en som ikke har fått dekket de emosjonelle behovene.

Nå kan jeg ikke svare for andre religioner, for jeg er kristen, og kristendommen var ikke tenkt å være en religion i det hele tatt.

 

Når det er sagt: Tror nok ikke jeg kan være helt enig i det du skriver her, for det er en forenkling som er så grov at det nesten er umulig å bruke det som utgangspunkt for en konstruktiv diskusjon... :) Blir som å si at islam passer best for karer som liker kvinnfolk i burka, altså litt meningsløst.

 

Dog ser jeg poenget med at folk kanskje søker til noe om de får høre fra legen at de kommer til å legges i penalet om et halvt år, men dette utgjør er en forsvinnende liten prosent.

 

Hvorfor skulle en person som er økonomisk og emosjonelt fri ønske å legge seg inn under regler som i verste fall begrenser denne friheten?

 

Bibelens budskap har appell til mennesker utelukkende pga en ting: håpet om et nytt og bedre liv etter døden.

Nope, ikke bare det, men det og. Det er også massevis som gjelder for dette livet.

 

Nok en gang kommer vi borti det der med at kristendom ikke var ment å være en religion; "appell" kan brukes om religion, men det kan ikke brukes om kristendom. Kan godt forklare hvorfor, men det kan fort komme til å bli et lengre innlegg.. :)

 

Mange kristne sier at gud hjelper oss til å "holde ut lidelse i dette livet", men at det er alt man kan forvente å få av hjelp fra gud utover de eventuelle positive bivirkningene av å følge reglene i religionen.

Men dette med å holde ut: må man ikke holde ut enhver form for lidelse man måtte oppleve uansett?? Er ikke den hjelpen man får fra en eventuell gud ren placeboeffekt??

 

Hjelp til å holde ut fjerner ikke smerten -det er selvsagt. I beste fall fungerer dette som en slags psykisk bedøvelse??

 

Må ærlig talt si at jeg synes litt synd på slike kristne. De må jo ha helt utrolig fruktløse liv.. Og nei, det var ikke en skrivefeil der jeg egentlig tenkte å skrive "fryktløse".

 

Nei, man må ikke "holde ut" hva som helst. Jeg har sett hundrevis av helbredelser, og plænti av dem er vel dokumenterte. Men om noen tror at det er placebo når beinet deres vokser ut litt over 4 cm på like mange minutter, feel free.. :)

 

Men: For mange er det også en passifiserende, psykisk bedøvelse ja. Men da er man tilbake til det med religion kontra kristendom igjen, for vi var ikke tenkt til å være passive eller bare karre oss gjennom livet mens vi venter på å daue for SÅ å komme til himmelen og bli fri fra elendigheta.

 

Men det er relativt vanlig i kristne miljøer at man tar lett på enkelte ting og forbud osv når man er ung men som går på den "smale vei" etterhvert, disse forteller barna sine at de bør holde seg på den smale vei hele tiden -noe som ikke blir fulgt selvsagt, men historien gjentar seg dvs at de også kommer tilbake til den "smale vei" når de behovene som den "gale" måten å leve på var ment å dekke er dekket!!

I _enkelte miljøer_ ja, men dette kan ikke sies å være tilfelle om man ser på kristenheten i feks Norge som en helhet. Dog - ironisk nok kan det virke som at de som slår folk hardest i huet med bibelen og er mest i mot feks homoer, er de som "får til" ting dårligst sjøl. Jeg har vært i flere miljøer, og i et av disse var det sånn at jeg heller ville henge med mine ikke-kristne kamerater enn mine kristne, for de kristne slengte mye mer dritt enn de ikke-kristne. De var på møter på fredagskvelden, og etter møtet stakk de ut for å drekke, liksom. Integriteten var til å ta og føle på. Var jo også en kristen avis som hadde en egen, ganske stor artikkel om hvor stort et problem baksnakking hadde blitt i en av landets største kristne organisasjoner. Det sier i grunnen ganske mye.

 

Der jeg er nå er det helt utrolig annerledes. Folk er genuint glade i hverandre, de smiler og bryr seg, og feks baksnakking finnes jo selvsagt, men i langt mindre grad enn der jeg var før. Tror jeg vet om én eller to som tar seg et glass øl, men ingen går på fylla. Integritet. Et helt annerledes miljø; det ene preget av religion, det andre av Guds kraft. Dette virker vel som floskler for ikke-kristne, men det er ingen annen måte å si det på med dette språket.

 

og til dem som mener at gud har hjulpet dem/hjelper dem: jeg respekterer meningen, men synes det er rart at gud skal være villig til å hjelpe oss all den tid han ikke hjelper andre som er i verre situasjoner...

Selv om media er fylt med elendighet fra "shitholes" verden over, betyr det ikke at det ikke skjer noe bra der. Akkurat nå er det vekkelse i Syria, der haugevis har blitt frelst, helbreda osv. (dvs. de har fått hjelp), men grunnen til at dette ikke når VG og NRK er jo ganske så åpenbar. Det finnes utallige liknende tilfeller verden over, men vi (i.e. dere) hører ikke om det.

Endret av appelsinbrus
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...