Burde det vere eit mål å finne ei tru?

[Gjest Bruker-95147]

Innsiktsfull post! Var vanskelig å begripe alle aspekt du bringer fram, men forstår poenget ditt. Men då lurer eg på dette: kvar stammar vår moral og godhet frå? Det er jo generelt akseptert at drap er galt, men likevel dreper mange som meiner det er rett for deira sak. Om dei er lukkelege eller ikkje er jo ein sak, men til og med Bibelen kontradikterer seg når det gjeld drap. Så finst det absolutte moralske sanningar som alle menneske må følgje eller strebe etter?

 

Det hender at jeg blir litt forvirret selv, også, eller; I kinda got lost in myself ...

 

Jeg er en sånn hybridsak, eller jeg vet ikke hva som er mest popært å kalle oss som henter litt her og litt der, og ender opp med en "personlig tro" - så jeg er en kristen buddhist, som ikke har noe imot å snu meg mot sør, og bukke dypt, hvis det er hensiktsmessig. Så har jeg funnet ut at alle, eller de fleste av livssynene (de aksepterte) inneholder stort sett det samme verdiene, og munner ut i helt fornuftige og veldig hensiktsmessige råd for hvordan man skal leve sitt jordiske liv. Så har jeg funnet ut at hos buddhistene, finner man de beste og best forklarte metodene for å utvikle sin åndelighet, og etterleve regelverket.

 

Dermed kan du få litt opplysninger om hvordan buddhister ser på, og forholder seg til ordet "etikk", og det er så enkelt som; total omfavnelse av altruismen

 

[Zapticon]

Det hender at jeg blir litt forvirret selv, også, eller; I kinda got lost in myself ...

 

Jeg er en sånn hybridsak, eller jeg vet ikke hva som er mest popært å kalle oss som henter litt her og litt der, og ender opp med en "personlig tro" - så jeg er en kristen buddhist, som ikke har noe imot å snu meg mot sør, og bukke dypt, hvis det er hensiktsmessig. Så har jeg funnet ut at alle, eller de fleste av livssynene (de aksepterte) inneholder stort sett det samme verdiene, og munner ut i helt fornuftige og veldig hensiktsmessige råd for hvordan man skal leve sitt jordiske liv. Så har jeg funnet ut at hos buddhistene, finner man de beste og best forklarte metodene for å utvikle sin åndelighet, og etterleve regelverket.

 

Dermed kan du få litt opplysninger om hvordan buddhister ser på, og forholder seg til ordet "etikk", og det er så enkelt som; total omfavnelse av altruismen

 

 

Kristen buddhist, spennande . Tiger Woods er buddhistisk trur eg, er vel ein del meditasjon og sjelsro i bildet der?

 

Og ja, verdiane i dei fleste religionar er vel relativt like, iallfall i dei største. Og dei same verdiane vil nok dei fleste menneske leve med i til ei viss grad. Det siste du har utheva der var ganske interessant igrunn. Så absolutt alt ein gjer skal vere altruistisk? Ein prøver på ein måte å skygge over vårt egoistiske instinkt?

 

Men les du Bibelen og trur på mykje av det som står der?

[Gjest Bruker-95147]

Kristen buddhist, spennande . Tiger Woods er buddhistisk trur eg, er vel ein del meditasjon og sjelsro i bildet der?

 

Østlig fiolosofi/vitenskap danner mye av grunnlaget for de mentale treningsmetodene som brukes både innenfor idrett og prestasjonkrevende yrker forøvrig - så at Tiger er buddhist, finner jeg helt naturlig. Meg selv er en av de som har hatt stor nytte av slike verktøy, i den type jobber jeg har hatt. Men da vil jeg også si at jeg kun hadde skrapet i overflaten av den samlede visdom, som ligger nedfelt i en århundrelang tradisjon. Den effekten man får ved å gå lengre inn i det universet, er rett og slett fantastisk, og jeg forstår godt de som opplever "gjennombrudd", kommer til den konklusjonen at de isolerer seg helt, og bruker resten av livsløpet på total fordypning.

 

Og ja, verdiane i dei fleste religionar er vel relativt like, iallfall i dei største. Og dei same verdiane vil nok dei fleste menneske leve med i til ei viss grad. Det siste du har utheva der var ganske interessant igrunn. Så absolutt alt ein gjer skal vere altruistisk? Ein prøver på ein måte å skygge over vårt egoistiske instinkt?

 

 

Vår altruistiske natur, er sterkere enn instinktene, når man "skreller løken helt inn til kjernen". Det handler om å agere i tråd med ens egen natur, og gjøre det naturlige, nemlig være snille med alt - og det er ikke noe du tenker over, fordi det er din natur, og handler ikke om etisk/moralsk rett eller galt - det handler om det naturlige. Så, jeg blir ikke speislet glad over å være snill, men jeg føler sterk kontakt med det grunnleggende i menneskeverdet og det vi kommer fra, og skal tilbake til

 

 

Men les du Bibelen og trur på mykje av det som står der?

 

Nei, jeg har knapt nok åpnet den boken, men tror at mye av det viktigste har kommet inn med "morsmelken" og oppvekstmiljøet. Og, ja jeg tror på det gode budskapet i bibelen, men ser at den er skrevet av feilbarlige mennesker, og de som jeg, er utsatte for våre egne feiltolkninger. Men det betyr ikke at man skal forkaste alt, det betyr heller at man skal kjenne etter hos seg selv, hva som tilhører grunnfjellet i bevisstheten, og la det andre fare

 

[Zapticon]

Østlig fiolosofi/vitenskap danner mye av grunnlaget for de mentale treningsmetodene som brukes både innenfor idrett og prestasjonkrevende yrker forøvrig - så at Tiger er buddhist, finner jeg helt naturlig. Meg selv er en av de som har hatt stor nytte av slike verktøy, i den type jobber jeg har hatt. Men da vil jeg også si at jeg kun hadde skrapet i overflaten av den samlede visdom, som ligger nedfelt i en århundrelang tradisjon. Den effekten man får ved å gå lengre inn i det universet, er rett og slett fantastisk, og jeg forstår godt de som opplever "gjennombrudd", kommer til den konklusjonen at de isolerer seg helt, og bruker resten av livsløpet på total fordypning.

 

Akkurat det med å isolere seg finn eg litt trist, men også deilig. Me er jo skapt for å vere med andre menneske, så om ein isolerer seg i alt for stor grad vil ein jo bli gal til slutt.

 

Men har absolutt tru på at det kan hjelpe med å finne sitt indre og gå inn i ein slags ny form for liv. Merkar du at du klarar å behalde roen i større grad kanskje? Mtp kranglar/diskusjonar og slikt.

Vår altruistiske natur, er sterkere enn instinktene, når man "skreller løken helt inn til kjernen". Det handler om å agere i tråd med ens egen natur, og gjøre det naturlige, nemlig være snille med alt - og det er ikke noe du tenker over, fordi det er din natur, og handler ikke om etisk/moralsk rett eller galt - det handler om det naturlige. Så, jeg blir ikke speislet glad over å være snill, men jeg føler sterk kontakt med det grunnleggende i menneskeverdet og det vi kommer fra, og skal tilbake til

 

Hmm, eg trur eg må sei meg litt ueinig her. Eg meiner instinktet ligg djupare i mennesket, då det faktisk er instinkt. Altruisme trur eg går meir på handlingar etter refleksjon. Tenk over det: om du i ein situasjon er blant kjende og ukjende og opplever ein form for trussel, då vil du sannsynligvis beskytte deg sjølv fyrst og fremst, heilt til du begynner å tenkje reflektert og ser at andre treng hjelp. Og reknestykket med om altruistiske handlingar vil bli tilbakeført til deg eller ikkje er jo komplett umuleg, derfor eg meiner det er lettare å seie at egoismen ligg djupare i oss.

 

Nei, jeg har knapt nok åpnet den boken, men tror at mye av det viktigste har kommet inn med "morsmelken" og oppvekstmiljøet. Og, ja jeg tror på det gode budskapet i bibelen, men ser at den er skrevet av feilbarlige mennesker, og de som jeg, er utsatte for våre egne feiltolkninger. Men det betyr ikke at man skal forkaste alt, det betyr heller at man skal kjenne etter hos seg selv, hva som tilhører grunnfjellet i bevisstheten, og la det andre fare

 

 

Ja feilpersepsjon er ei litt skummel greie. Er faktisk stadig redd for å gå i den fella, anten det gjeld ord eg lagar om til noko anna i hovudet eller heilt andre ting. Eg veit om ein basketkamp eg spelte for mange år sidan der eit avgjerande skudd i slutten gjorde at me sigra. Etter min persepsjon var dette nesten det siste som skjedde. Kanskje 30 sek igjen av kampen. Men når eg fekk diskutert med lagkameratar fekk eg høyre om ting som skjedde etter scoringa som eg var heilt sikker på skjedde før.

 

Hadde vore interessant om Sokrates, Platon og Aristoteles hadde levd i dag. Har nett lest Menon og Staten, utruleg interessante samtalar. Og dei levde jo før Jesu tid. Tenkje seg til kva dei hadde kunna kome fram til om dei hadde vore på jorda til ei litt anna tid.

[Gjest Bruker-95147]

Akkurat det med å isolere seg finn eg litt trist, men også deilig. Me er jo skapt for å vere med andre menneske, så om ein isolerer seg i alt for stor grad vil ein jo bli gal til slutt.

 

Men har absolutt tru på at det kan hjelpe med å finne sitt indre og gå inn i ein slags ny form for liv. Merkar du at du klarar å behalde roen i større grad kanskje? Mtp kranglar/diskusjonar og slikt.

 

I første omgang trodde jeg også at det å følge den buddhistiske metoden, måtte medføre en slags valiumlignende selvbedrag, som egentlig betyr å stenge seg helt inne i seg selv for den ultimate beskyttelse. Men heldigvis er det helt motsatt. Man åpner seg totalt for alle inntrykkene, og får et langt klarere syn på hva som er viktig og det uviktige, og blir i stand til å forkaste det som ikke skal gjøre slik at tankene går seg vill. Dette gir meg en større følelse av frihet, og mulighetene til å virkelig bruke min frie vilje, på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg mener jeg at det frigjør plass i bevisstheten, slik at den lekende sjel får utfolde seg.

 

For å gi et eksempel på hva jeg legger i en lekende sjel, eller det å se verden med et barns blikk, er vår strålende filosof, Arne Næss, et utmerket tilfelle. Jeg husker at jeg ble helt fasinert av den mannen, som med sin uvanlige visdom og klokskap, likevel klarte å beholde renheten i ånden og betrakte verden med betingelsesløs nyfikenhet.

 

Jobbmessig har jeg hatt veldig stor nytte av de teknikkene vi snakker litt om, og i den typen arbeid det handler om, er faktisk den kompetansen, det som har reddet meg og andre, fra unødig lidelse. I løpet av de 6 årene jeg har jobbet på den måten, har jeg sett kollegaer slite seg ned til sykesenga, litt for mange ganger, og sett barn og ungdommer, som ikke har skjønt bæret at det ødeleggende spillet, samt ett offentlig system som virker helt avmektig, men sånn er det nå bare. Det som var mest ødeleggende var trusler om vold og rene voldshandlinger. Der mine kollegaer ble utfordret og angrepet, opplevde jeg aldri (nå vet jeg at å bruke det ordet, er rimelig kjepphøyt, men det ville være løgn å vise falsk beskjedenhet i så måte) dette, og hadde aldri en fraværsdag.

 

 

 

 

Hmm, eg trur eg må sei meg litt ueinig her. Eg meiner instinktet ligg djupare i mennesket, då det faktisk er instinkt. Altruisme trur eg går meir på handlingar etter refleksjon. Tenk over det: om du i ein situasjon er blant kjende og ukjende og opplever ein form for trussel, då vil du sannsynligvis beskytte deg sjølv fyrst og fremst, heilt til du begynner å tenkje reflektert og ser at andre treng hjelp. Og reknestykket med om altruistiske handlingar vil bli tilbakeført til deg eller ikkje er jo komplett umuleg, derfor eg meiner det er lettare å seie at egoismen ligg djupare i oss.

 

Jeg skal bare opplyse om at jeg er under læringsprosess, så derfor skal du ikke legge for meget i det jeg skriver, men heller sjekke opp de mer kompliserte sprøsmålene hos dem jeg selv bruker som veiledere. Han Hellighet Dalai Lama - mener jeg har mye å fare med i så måte.

 

Jeg er jo som sagt en "hybrid-troende" - og vil ikke påberope meg å vite/kunne mer, enn det jeg selv har godt av.

 

Jeg måtte velge om jeg skulle ta noen av de viktigste prinsippene uten forbehold, eller forsøke å gå hele veien selv. Jeg valgte å tro, og gikk derfor inn i prosessen, etter at grunnstenene i filosofien var akseptert fullt ut, nemlig: gjenfødelse/karma og vår rene buddhanatur.

 

Men på "frihånd" vil jeg si: er ikke instinkter noe som hører reptilhjernen vår til, og altruisme et produkt av menneskehjernen?

 

Ja feilpersepsjon er ei litt skummel greie. Er faktisk stadig redd for å gå i den fella, anten det gjeld ord eg lagar om til noko anna i hovudet eller heilt andre ting. Eg veit om ein basketkamp eg spelte for mange år sidan der eit avgjerande skudd i slutten gjorde at me sigra. Etter min persepsjon var dette nesten det siste som skjedde. Kanskje 30 sek igjen av kampen. Men når eg fekk diskutert med lagkameratar fekk eg høyre om ting som skjedde etter scoringa som eg var heilt sikker på skjedde før.

 

Jeg summerer opp buddhismen slik: du skal lære deg å beherske ditt sinn, og ikke la ditt sinn beherske deg

 

Og, det er rett og slett hysterisk morsomt, hva ett tøylelsesløst sinn kan finne på av sprell

 

Hadde vore interessant om Sokrates, Platon og Aristoteles hadde levd i dag. Har nett lest Menon og Staten, utruleg interessante samtalar. Og dei levde jo før Jesu tid. Tenkje seg til kva dei hadde kunna kome fram til om dei hadde vore på jorda til ei litt anna tid.

 

Som buddhist vil jeg si: de har levd utallige liv, og lever sannsynligvis nå også, i et eller annet vesen ... Til og med kan det hende at en av dem lever i deg ...

 

Endret 1. desember 2012 av Bruker-95147

[Zapticon]

I første omgang trodde jeg også at det å følge den buddhistiske metoden, måtte medføre en slags valiumlignende selvbedrag, som egentlig betyr å stenge seg helt inne i seg selv for den ultimate beskyttelse. Men heldigvis er det helt motsatt. Man åpner seg totalt for alle inntrykkene, og får et langt klarere syn på hva som er viktig og det uviktige, og blir i stand til å forkaste det som ikke skal gjøre slik at tankene går seg vill. Dette gir meg en større følelse av frihet, og mulighetene til å virkelig bruke min frie vilje, på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg mener jeg at det frigjør plass i bevisstheten, slik at den lekende sjel får utfolde seg.

 

For å gi et eksempel på hva jeg legger i en lekende sjel, eller det å se verden med et barns blikk, er vår strålende filosof, Arne Næss, et utmerket tilfelle. Jeg husker at jeg ble helt fasinert av den mannen, som med sin uvanlige visdom og klokskap, likevel klarte å beholde renheten i ånden og betrakte verden med betingelsesløs nyfikenhet.

 

Jobbmessig har jeg hatt veldig stor nytte av de teknikkene vi snakker litt om, og i den typen arbeid det handler om, er faktisk den kompetansen, det som har reddet meg og andre, fra unødig lidelse. I løpet av de 6 årene jeg har jobbet på den måten, har jeg sett kollegaer slite seg ned til sykesenga, litt for mange ganger, og sett barn og ungdommer, som ikke har skjønt bæret at det ødeleggende spillet, samt ett offentlig system som virker helt avmektig, men sånn er det nå bare. Det som var mest ødeleggende var trusler om vold og rene voldshandlinger. Der mine kollegaer ble utfordret og angrepet, opplevde jeg aldri (nå vet jeg at å bruke det ordet, er rimelig kjepphøyt, men det ville være løgn å vise falsk beskjedenhet i så måte) dette, og hadde aldri en fraværsdag.

 

Trur deg på det siste der. Om det er slik at du har funne ei slags sjelsro og klarar å formidle ting på riktig måte, så vil ein med ein gong ha eit komplett anna forhold til andre. Det er måten ting vert sagt på som betyr noko, som regel meir enn innholdet ofte. Dessverre men sant.

 

Høyrest ut som det er arbeid med menneske i ein eller annan form, stemmer det? Skal ikkje spørje etter veldig mange detaljar altså, men fekk litt lyst å vite litt meir om kva desse jobbsituasjonane dine dreia seg om.

 

 

Jeg skal bare opplyse om at jeg er under læringsprosess, så derfor skal du ikke legge for meget i det jeg skriver, men heller sjekke opp de mer kompliserte sprøsmålene hos dem jeg selv bruker som veiledere. Han Hellighet Dalai Lama - mener jeg har mye å fare med i så måte.

 

Jeg er jo som sagt en "hybrid-troende" - og vil ikke påberope meg å vite/kunne mer, enn det jeg selv har godt av.

 

Jeg måtte velge om jeg skulle ta noen av de viktigste prinsippene uten forbehold, eller forsøke å gå hele veien selv. Jeg valgte å tro, og gikk derfor inn i prosessen, etter at grunnstenene i filosofien var akseptert fullt ut, nemlig: gjenfødelse/karma og vår rene buddhanatur.

 

Men på "frihånd" vil jeg si: er ikke instinkter noe som hører reptilhjernen vår til, og altruisme et produkt av menneskehjernen?

 

Stemmer. Kult det då, å ha funne ein hybrid meiner eg. Og jadå, eg tek generelt ting eg les her med ei klype salt, med mindre det gjer grei meining i seg sjølv . Kor lenge sidan du tok "hybrid-valet"?

 

Og jadå, vil sei meg einig i det med reptilhjerne. Det underbygger jo for så vidt litt mitt poeng i at egoisme og overlevelsesinstinkt til dømes ligg som eit instinkt i reptilhjernen, så gjeld det for oss å kontrollere i størst mulig grad. Ein tanke poppa dog opp då eg tenkte på dette med reptilhjerne og å kontrollere sinnet. Innstinkta og automatikken i reptilhjernen gjer jo at me kan leve i dag, ved automatisk pusting osv. Og den vil jo vere gjeldane i faresituasjonar der ein reagerer for å redde seg sjølv, så kva om ein koblar han for mykje ut og "dreper" desse instinkta? Veit ikkje om det er noko realistisk tanke akkurat, men virka litt interessant å forske på.

 

Jeg summerer opp buddhismen slik: du skal lære deg å beherske ditt sinn, og ikke la ditt sinn beherske deg

 

Og, det er rett og slett hysterisk morsomt, hva ett tøylelsesløst sinn kan finne på av sprell

 

Godt sagt, og så sant. Eg diskuterte ein gong med ei om grunnar til at ein krangla. Ho var på sett og vis positiv til krangling og aksepterte at det måtte til av og til. Kunne for så vidt seie meg einig, men var meir bastant på at det finst bedre måtar å løyse konfliktar på, og det finst måtar å unngå dei på óg, utan at det blir sure miner.

 

Blir av og til overraska over meg sjølv når eg reagerer ut frå rein emosjon. Blir heilt ugjenkjennelig av og til. Spesielt i idrettssamanheng, hehe. Konkurranseinstinkt er ikkje lett å kontrollere.

 

Som buddhist vil jeg si: de har levd utallige liv, og lever sannsynligvis nå også, i et eller annet vesen ... Til og med kan det hende at en av dem lever i deg ...

 

 

Hehe, akkurat det der er ein veldig artig tanke. Får veldig lyst å lære meir om gjenerindring og det å fødast på ny. Kva om deja vu igrunn er vår sjel som får eit lite glimt av informasjon frå eit tidlegare liv? Ei venninne av meg som hadde lest om gjenerindringsteorien til Platon meinte det var "tullat" (ranværing). Sånne utsagn har eg lite sansen for. Det å totalt benekte eksistensen av ein sentral tanke hos ein av våre største tenkjarar. Heilt i orden å ha si meining, men personlig er eg veldig mykje meir for eit ope sinn som ikkje tek ting for gitt.

 

Men er ein religiøs i ei eller anna form er det klart at det vil motstride enkelte sterke trustankar. Likevel, du har jo "funne" ein hybrid

Endret 1. desember 2012 av Zapticon

[Rosario]

Norsk mat er ikke helt i samme klasse som kinesisk mat. Og norsk verdensanskuelse er ikke helt i samme klasse som kinesisk verdensanskuelse. Det er en kulturforskjell.

[Zapticon]

Norsk mat er ikke helt i samme klasse som kinesisk mat. Og norsk verdensanskuelse er ikke helt i samme klasse som kinesisk verdensanskuelse. Det er en kulturforskjell.

 

Klart klart, kulturforskjell har me. Kva er poenget ditt?

[Rosario]

Det jeg lærte var at vi var "best i verden".

 

Knapt noe land har så høyt utdannelsesnivå som Norge Det man svarer på er mere: Hvor lang tid trenger vi nordmenn på å utdanne oss? (= lengst i verden, lite lekser)

 

(Kinesisk kultur er slik at foreldrene planlegger karrieren med en gang. Musikere begynner opplæring ved 5 års alderen? Ikke kast bort tiden)

 

(Nordmenn og dansker har det tilfelles at konkurransen er lav på universiteter? Vi diskuterte om karakterene skulle være "bestått"/"ikke bestått" ... for å få vekk "klasseskiller" )

Endret 1. desember 2012 av Rosario

[Gjest Bruker-95147]

Det jeg lærte var at vi var "best i verden".

 

Knapt noe land har så høyt utdannelsesnivå som Norge Det man svarer på er mere: Hvor lang tid trenger vi nordmenn på å utdanne oss? (= lengst i verden, lite lekser)

 

(Kinesisk kultur er slik at foreldrene planlegger karrieren med en gang. Musikere begynner opplæring ved 5 års alderen? Ikke kast bort tiden)

 

(Nordmenn og dansker har det tilfelles at konkurransen er lav på universiteter? Vi diskuterte om karakterene skulle være "bestått"/"ikke bestått" ... for å få vekk "klasseskiller" )

Det du nevner her ser jeg ikke har så mye med østlig filosofi og vitenskap å gjøre, men har mere med forskjeller mellom kollektivistiske samfunn å gjøre, kontra individualistiske. Hvis du heller sier at i østen lærer barna først å bli et kompetent menneske, før de tar fatt på den verdslige, er jeg helt enig. Jeg har forresten liggende en bedre forklaring hentet fra Dalai Lama, om forskjellene mellom østlig og vestlig viten og som er langt bedre enn det jeg formår i øyeblikket. Den kan jeg poste når jeg kommer hjem. Er for øyeblikket i det lokale tempelet

[Abigor]

Man kan gå seg vill med både visjoner og mål. Man kan også unngå å gå seg vill med hverken visjoner eller mål.

 

Det må ikke være slik at mangel på det en person definerer som "godhet" vil føre til "dissonans i sjelelivet" for en annen person. Fravær av det du definerer som godt fører ikke nødvendigvis til noen form for krise hos en annen person.

 

Ikke tro at ditt syn er overførbart på andre enn deg selv.

 

Det er kanskje vanskelig å forstå for noen som har låst seg fast i den absolutte sannheten.

Endret 1. desember 2012 av Abigor

[Gjest Bruker-95147]

Man kan gå seg vill med både visjoner og mål. Man kan også unngå å gå seg vill med hverken visjoner eller mål.

 

Fostår ikke - kan du gi et eksempel!?

 

Det må ikke være slik at mangel på det en person definerer som "godhet" vil føre til "dissonans i sjelelivet" for en annen person. Fravær av det du definerer som godt fører ikke nødvendigvis til noen form for krise hos en annen person.

 

 

Jo, det fører til dissonans/lidelse, men det er individuelt hvor mye man føler at det er problematisk for en selv.

 

La meg ta et fersk eksempel: Jeg var på tur å hente ved for tempelet i dag. Avtale gjort, og møtte frem til riktig tid osv. Så viser det seg at leverandør har lovd mer enn han klarer å holde, og jeg må returnere senere i dag, får å få den bestilte vare.

Når man så snakker om dette i tempelet, var det noen som mente at man kunne forlange at leverandøren at han holdt som lovet, både verbalt og via reklamer osv. Andre mente at vi kunne bruke vårt eget utstyr, og dermed fikse den biten selv.

Jeg ivret for at vi forholder oss til den nye tiden vi har fått, og lar det skjedde forbli skjedd, og at det blir ikke uskjedd om vi presser på. Hvis vi hadde presset på, hadde vi nok klart å tvinge dem til å føye oss, men samtidig hadde vi sådd dårlige følelser hos de som måtte stå for løftet. Det betyr at vi hadde da lagd lidelse for noen enkeltindivider. Så kan det hende at disse individene, hadde spredd sine negative vibber om vårt tempel (og i dag skal man som troende være spesielt varsom med å skape dårlig rykte, fordi folk er lei av religioner og sånn som de synes ikke har noe for seg i vårt moderne samfunn)

Det kunne igjen medført at vi begynte å bygge opp et dårlig rykte, og siden ingen vet noe særlig om buddhismen, kunne ødeleggende sladder til slutt medført at tempelet ikke var "bærekraftig" (det er tross alt basert på frivillig innsats), og måtte legges ned. Det hadde betydd at veldig mange individer måtte lide unødig.

Så ved å heller være litt tålmodig (jeg har tid til overs, så det gjør meg ingeting), får vi billigere vare, bedre betalingsordning, veden leb¨vert for ettertiden, og gode relasjoner til en lokal størrelse, som igjen kan spre det positive budskapet. Altså har vi fått til en: vinn-vinn situasjon.

 

Så det er vår måte å tenke på og gjøre ting på som blir feil, ved at vi tror at vinn og tap situasjoner er greit nok (siden jeg vant, kanskje), men det legger bare opp til fremtidige vinn og tap, samt utallige unødige lidelser.

 

Ikke tro at ditt syn er overførbart på andre enn deg selv.

 

Mitt personlige syn, er "min vei" - så det anbefaler jeg ikke, men det som går på den buddhistiske lære, får du heller rette til de som har skolering og det rette vettet - de kan gi deg de mest korrekte svarene.

 

 

Det er kanskje vanskelig å forstå for noen som har låst seg fast i den absolutte sannheten.

 

Du må gjerne være direkte, og gi forståelige tilbakemeldinger!

 

Endret 1. desember 2012 av Bruker-95147

[Rosario]

Moral blant aper

Dersom ungaper prøver å nærme seg haremet til sjefsapen juler sjefsapen dem opp.

 

Eksempel på moral for 1500 år siden

Dersom noen knullet andres koner ble vedkommende spent opp mellom to bøyde trær med tauet rundt anklene

(Hvis menn skulle kunne knulle andres koner mens deres mann kriget/jobbet/slet for felleskapet -> da måtte alle begynne å passe på kona istedenfor å jobbe

Slikt vil undergrave både "social fabrics" og økonomien for en landsby ...). Vi trenger moral/traffikkregler for å være noe mere enn aper

Endret 1. desember 2012 av Rosario

[Abigor]

Buddhismen inneholder en del Sannheter. Mest sentralt er de 8 sannheter. Hvem avgjør hva som er sannhet? Hvem avgjør definisjonen av sannhet?

 

De buddhistiske sannheter er ingen sannhet for meg.

 

Din tolkning rundt en transaksjon av ved er ingen sannhet for meg. Ja mange gode poenger.

 

Men man kan fint klare seg uten både visjoner og mål. Kanskje ikke du kan det, men dine begrensninger er ikke gjeldende for andre enn deg selv.

[Gjest Bruker-95147]

Men man kan fint klare seg uten både visjoner og mål. Kanskje ikke du kan det, men dine begrensninger er ikke gjeldende for andre enn deg selv.

 

Jeg er helt enig - men hvor bringer det en? Kan du nevne eksempler hvor organisasjoner har klart å følt seg frem til stabil og vedvarende suksess?

 

Lærdommen av å ha taklet min egne utfordringer, har jeg også brukt i jobben med å hjelpe andre med å finne sin vei - de resultatene er helt konkrete og står seg godt for måling og bedømming. Så jeg hører hva du sier, men har erfart at det ikke stemmer, i hvert fall etter det jeg har sett og erfart.

 

Endret 1. desember 2012 av Bruker-95147

[Zapticon]

Jo, det fører til dissonans/lidelse, men det er individuelt hvor mye man føler at det er problematisk for en selv.

 

La meg ta et fersk eksempel: Jeg var på tur å hente ved for tempelet i dag. Avtale gjort, og møtte frem til riktig tid osv. Så viser det seg at leverandør har lovd mer enn han klarer å holde, og jeg må returnere senere i dag, får å få den bestilte vare.

Når man så snakker om dette i tempelet, var det noen som mente at man kunne forlange at leverandøren at han holdt som lovet, både verbalt og via reklamer osv. Andre mente at vi kunne bruke vårt eget utstyr, og dermed fikse den biten selv.

Jeg ivret for at vi forholder oss til den nye tiden vi har fått, og lar det skjedde forbli skjedd, og at det blir ikke uskjedd om vi presser på. Hvis vi hadde presset på, hadde vi nok klart å tvinge dem til å føye oss, men samtidig hadde vi sådd dårlige følelser hos de som måtte stå for løftet. Det betyr at vi hadde da lagd lidelse for noen enkeltindivider. Så kan det hende at disse individene, hadde spredd sine negative vibber om vårt tempel (og i dag skal man som troende være spesielt varsom med å skape dårlig rykte, fordi folk er lei av religioner og sånn som de synes ikke har noe for seg i vårt moderne samfunn)

Det kunne igjen medført at vi begynte å bygge opp et dårlig rykte, og siden ingen vet noe særlig om buddhismen, kunne ødeleggende sladder til slutt medført at tempelet ikke var "bærekraftig" (det er tross alt basert på frivillig innsats), og måtte legges ned. Det hadde betydd at veldig mange individer måtte lide unødig.

Så ved å heller være litt tålmodig (jeg har tid til overs, så det gjør meg ingeting), får vi billigere vare, bedre betalingsordning, veden leb¨vert for ettertiden, og gode relasjoner til en lokal størrelse, som igjen kan spre det positive budskapet. Altså har vi fått til en: vinn-vinn situasjon.

 

Så det er vår måte å tenke på og gjøre ting på som blir feil, ved at vi tror at vinn og tap situasjoner er greit nok (siden jeg vant, kanskje), men det legger bare opp til fremtidige vinn og tap, samt utallige unødige lidelser.

 

Utrulig kult eksempel. Kjem heilt an på situasjonen og personane sjølvsagt, men det å "føye seg" slik og akseptere og heller gå framover er jo ein veldig god tanke. Det å gå og klage osv. kan jo nærmast minne om hevn på eit vis. Litt sterkt ord å bruke kanskje, men blir noko sånt i veldig liten skala. Hadde vore noko heilt anna om leverandøren hadde sett sin feil og gjort opp for seg. Om det ikkje skjer kan det som du seier vere lett for å presse seg på og skape ei uggen stemning. Har sjølv vore "ute for" situasjonar der eg veit med meg sjølv at eg har både rett og grunn til å klage på noko. Har gjort det, og av og til sagt ting på litt feil måte, som eg ikkje har peiling på korleis kjem til å utfolde seg (les: rykte).

 

Litt off-topic for øvrig, men det blir det jo uansett i slike "store" trådar

 

Skjønar ikkje heilt kva Abigor vil igrunn.

[Gjest Bruker-95147]

Skjønar ikkje heilt kva Abigor vil igrunn.

 

Abigor er en god motstander som kommer med mye konstruktivt, også er han litt interessert i elefantjakt, og det kan jeg godt forstå ...

 

Edit: Jeg har funnet endel godt stoff, for de spørsmålene du har stilt, og som jeg ikke har besvart grundig nok. Men de får vente til i morgen, fordi det er endel skriving som må til.

 

Nå er det derimot pizza

 

Endret 1. desember 2012 av Bruker-95147

[Civilix]

(...)Vi trenger moral/traffikkregler for å være noe mere enn aper

 

Per definisjon er vi aper...vanskelig å komme unna det.

[Jonna4]

Jeg mener at folk blir lykkelige av å ha en tro fordi de lltid har noe å gå tilbake til.

 

Jeg skulle gjerne hatt en religion men ingenting paser liksom meg jeg tror ikke gud finnes osv osv...

 

Når du sitter i kirka (konfirmasjonforbredelser) Så sitter det nesten bare gamle folk og yngre hvis det er dåp.

 

Ellers så sitter det bre folk fra konfirmsjonsforberedelser

[Abigor]

Hvis jeg har forstått eksistensialismen riktig trenger vi ikke moral eller trafikkregler, vi må ta valg selv og finne ut selv hva som er bra og dårlig.