"Kenyanisme er nå forbudt"

[Gjest medlem-141789]

Her har du stokket om kortene. Det er omvendt.

 

Fra wikipedia:

 

Fianspolitikk er økonomisk politikk som har med offentlege inntekter (f.eks. skatt) og offentlege utgifter å gjera. Med andre ord kan finanspolitikk knytast til statsbudsjettet.

 

Pengepolitikk er betegnelsen på regulering av pengemengden i et land for å styre landets økonomi. Det gjøres som regel av sentralbanken på oppdrag av et lands myndigheter. Målet med pengepolitikken er typisk å holde inflasjonen under kontroll, men det kan også være å påvirke valutakurser.

 

Så det eg har skreve er riktig, og det same, berre litt meir utfyllande, står i økonomibøka mine. Og jo når det gjelder at det helst er fokus på finanspolitikk stemmer dette også, fordi pengepolitikken blir brukt heile tida og har ganske lav effekt.

Endret 28. november 2012 av medlem-141789

[Irrasjonell]

En "krigsøkonomi" har ingenting med krig å gjøre, det er et utrykk for å beskrive måten land som går inn i krig vanligvis ender up med å sette opp produksjonen. Storbrittania kom seg ut av depresjonen pga andre verdenskrig, fordi de dro i gang en krigsøkonomi.

Et land som drar i gang en massiv infastrukturinvestering, på samme nivå som om de skulle gå til storkrig, har dratt i gang en krigsøkonomi uten å gå til krig. Dog, det er verdt å nevne at en krigsøkonomi ofte også involverer at man bruker fabrikker og produkter som ikke produserer i stor skal i fredstiden, så man sliter med å trappe ned når krigen er over.

 

Før eller senere kommer vel skatteflyktning inn og siterer Keynes for brukne ruter, da han angivelig sa at man bør investere det på noe fornuftig, men vis det virkelig ikke finnes noe fornuftig, så tja... grave groper og tette dem igjen før man graver dem opp igjen?

Er det mange eksempler på krigsøkonomi utenom krig?

 

USA omstillte sin produksjon under andre verdenskrig, men så vidt jeg husker gikk også deres økonomi svært bra før krigen, og det var dermed kun en omstilling i produksjonen, ikke en

økning.

Det er jo de som mener at krig sørger for fred. Så vidt meg bekjent er det den eneste bredt moralsk aksepterte grunnen til krig.

 

Jeg har hørt mange andre, som f.eks. innebærer at landet man går til krig med ønsker å angripe "oss", landet har et grusomt regime, vi må støtte våres allierte i krigen, og (uoffisiellt) landet har viktige ressurser.

 

For eksempel. Finnes sikkert også andre grunner. Jeg klarer ikke å se hvordan krig er moralsk, men det varierer jo fra person til person. Det virker ikke som om folk generellt synes krig er så ille(så lenge de ikke berøres).

[del_diablo]

Vel, jeg har ikke så god oversikt over nasjonaløkonomier før 1900, men godt mulig man finner eksempler på tvunget høykonjuktur vis man leter. Dog, eksemplene jeg kjenner til er USA, Sverige, og Tyskland, og sikkert noen av nasjonene som omfavnet Fascismen, dog før de gikk over til krigsproduksjon i ca 1938-1939.

[Politrikks]

Feil.

 

Ja, det er det også. Tull og feil.

[Politrikks]

Fra wikipedia:

 

Fianspolitikk er økonomisk politikk som har med offentlege inntekter (f.eks. skatt) og offentlege utgifter å gjera. Med andre ord kan finanspolitikk knytast til statsbudsjettet.

 

Pengepolitikk er betegnelsen på regulering av pengemengden i et land for å styre landets økonomi. Det gjøres som regel av sentralbanken på oppdrag av et lands myndigheter. Målet med pengepolitikken er typisk å holde inflasjonen under kontroll, men det kan også være å påvirke valutakurser.

 

Så det eg har skreve er riktig, og det same, berre litt meir utfyllande, står i økonomibøka mine. Og jo når det gjelder at det helst er fokus på finanspolitikk stemmer dette også, fordi pengepolitikken blir brukt heile tida og har ganske lav effekt.

 

Det er helt klart mest fokus på pengepolitikk, noe både Keynes og læreren min også mente at det burde være.

[Politrikks]

Jeg har hørt mange andre, som f.eks. innebærer at landet man går til krig med ønsker å angripe "oss", landet har et grusomt regime, vi må støtte våres allierte i krigen, og (uoffisiellt) landet har viktige ressurser.

 

For eksempel. Finnes sikkert også andre grunner.

 

Som alle skal føre til fred. Mitt poeng er at det sjelden er moralsk akseptert å invadere noen om retorikken går på at målet er å føre krig.

[del_diablo]

Ja, det er det også. Tull og feil.

 

Synd du mangler evnen til å lese.

[Gjest medlem-141789]

Det er helt klart mest fokus på pengepolitikk, noe både Keynes og læreren min også mente at det burde være.

 

Land brukar, og har veldig lenge brukt, pengepolitikken kontinuerleg. Den einaste forskjellen på keynesiansk teori og vanlige økonomiske teoriar er at Keynes mente vi skulle bruke finanspolitikken også. Det skal i tillegg seiast at finanspolitikken er mykje meir effektiv enn pengepolitikken.

[Gjest Slettet+9871234]

Og hva er det som menes da med at Kenyanisme er forbudt?

 

At personen som skrev det dokumentet mest sannsynlig har null greie på hva vedkommende skriver om da der ikke er noen ideologi eller økonomiske teori som heter Kenyanisme så vidt jeg vet.

 

Har vi Keynianisme i Norge?

 

Nei, men våre økonomiske modeller er nok også inspirert av Keynes som av mange andre økonomer.

 

Det er helt klart mest fokus på pengepolitikk, noe både Keynes og læreren min også mente at det burde være.

 

Feil, det avhenger av skykdommen. Legen bruker ulik medisin på ulike sykdommer.

 

Land brukar, og har veldig lenge brukt, pengepolitikken kontinuerleg. Den einaste forskjellen på keynesiansk teori og vanlige økonomiske teoriar er at Keynes mente vi skulle bruke finanspolitikken også. Det skal i tillegg seiast at finanspolitikken er mykje meir effektiv enn pengepolitikken.

 

Feil.

 

En rentehevning som regnes som pengepolitisk instrument virker umiddelbart. Det samme gjør en devaluering for de landene som har en egen valuta. Det tar tid å endre budsjetter.

 

Hva som virker

1. best på lang sikt
   
2. i den gitte situasjon
   

er et annet spørsmål.

Endret 29. november 2012 av Slettet+9871234

[Politrikks]

Synd du mangler evnen til å lese.

 

Synd du mangler kilder.

[Gjest Slettet+9871234]

Det svært enkle svaret på hva som er mest effektivt i en gitt situasjon av finans og pengepolitkk bestemmes av helningen på IS (Investment Saving) og LM (Liquidity Money) kurven.

 

Under likviditetsfellen (vannrett LM kurve) som Keynes skrev om og som mange mener Japan befinner seg i og USA kan være på vei inn i, virker ikke pengepolitikken lenger. FED fortsetter dog med noe som kan minne om å trykke penger (pump priming), nemlig kvantitative lettelser (Quantitative easing). Nå snakkes det mest om "the Fiscal Cliff" og at amerikansk økonomi ikke må falle utfor stupet.

 

Med renteuelastisk (loddrett) IS kurve virke ikke finanspolitikken.

 

Man kan starte der, men hva som virkelig virker er selvsagt langt mer komplisert. I Norge har vi også arbeidsmarkeds-, distrikts- samt næringspolitikk. Innenfor en simultan dynamisk modell som brukes i makroøkonomiske analyser, planlegging og prognoser, er spørsmålet langt mer komplisert.

 

Den franske presidenten sa for eksempel i går at han ville studere norsk arbeidsmarkedspolitikk grundigere. I Norge har den mer eller mindre formelle kontrakten mellom Staten, NHO, LO og andre arbeidstagerorganisasjoner som for eksempel YS og akademikerne virket modererende på lønns / prisspiralen som oppleves sterkere i andre land.

Endret 29. november 2012 av Slettet+9871234

[del_diablo]

Synd du mangler kilder.

 

Synd du mangler øyne.

[Camlon]

Det er bare tull at keynianisme er forbudt i EU. Det handler heller om at Hellas har ingen penger. Alle de pengene Hellas skulle få må komme fra et sted. EU har aldri vært ment til å være en transfer union og det har allerede blitt overført masse penger uten at det har hjulpet.

 

EU har levd på Keynianisme. Hva de gjorde etter krisen i 2007 var å pumpe penger inn i økonomien. Men EUs problem er ikke mangel på etterspørsel. Om det var mangel på etterspørsel så lurer jeg på hvorfor land som ikke kutter (Frankrike) forsatt har veldig lav vekst. Italia har også gjort veldig lite, men har -2.5% i BNP-vekst. Irland som kutter har derimot vekst. Årsaken er enkelt. Hvis du skulle sette opp en bedrift og du kunne velge mellom Irland og Italia. Hvor ville du valgt. Hvis du skulle låne til Irland eller Italia. Hvilket land ville du ha valgt?

 

Det er ikke etterspørsel som fører til vekst. Det er investeringer som fører til vekst. Med investeringer så kommer etterspørsel etterpå fordi de som investerer trenger ansatte. Joda, man vil ikke investere om det er mangel på etterspørsel, men det er forsatt investeringer som fører til vekst. Men, hva er det som fører til dårlig vekst i Europa? Det er dårlig klima for vekst. I EU så har man politikere som gjentatte ganger lyver, skuler informasjon og lager veksprediksjoner som er helt ute av takt med virkeligheten. I tilegg så gjør de hva som helst for å unngå å løse problemene i Europa. De benekter virkeligheten og man har ingen anelse hva de vil finne på. F.eks. Hellas skulle i teorien bli hjulpet 1 gang og ingen gjeld skulle blitt misligholdt. De skulle være ute av krisen i 2012. Hva som skjedde var at de trolig må bli hjulpet ihvertfall 3 ganger og de misligholdte 75% av privat gjeld og 0% av offentlig gjeld og de vil ihvertfall ikke være ute av krisen før 2015.

 

Det er ikke en situasjon hvor banker vil låne penger, eller hvor folk har lyst til å invistere i Europa. Penger kan kanskje føre til litt lavere fall i BNP, men det gjør ikke situasjonen noe mindre usikker, og det vil føre til problemer i fremtiden fordi en dag må man kutte forbruk og da vil BNP-en falle igjen. Det er ganske patetisk at et kontinent som har levd på Keynianisme skylder på andre når det er ingen penger igjen.