Gå til innhold

"Kenyanisme er nå forbudt"


ThaHoward

Anbefalte innlegg

I denne PDF filen her: http://www.lill-fann...ntliggjores.pdf står det om EUs finanspolitikk:

Tradisjonell sosialdemokratisk

finanspolitikk –

motkonjunkturpolitikk –

Kenyanisme er nå forbudt

 

Hva er det som menes med dette? Jeg har hørt at "mainstream" økoknomien er Kenyanisme, eller har man nå en "annen type" økonomi? Har også sett på TV at vi har gått fra Kenyanisme til Nyklassisk økonomi. Og hva er det som menes da med at Kenyanisme er forbudt?

 

Selve oppgaven/teksten heter "Krisen i Euro-landene med hovedvekt på Irland".

 

Edit: Hva er det som eventuelt er forskjellen mellom Kenyanisme og den nye økonomien?

Endret av ThaHoward
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det skal nok egentlig stå Keynianisme eller Keynesianisme, altså blandingsøkonomi. Keynes mente at staten bør inndra midler i gode tider for å unngå overoppheting, og bruke disse i dårlige tider for å få hjulene i sving igjen. Slik unngår man ifølge Keynes de verste bølgetoppene og -dalene i en markedsøkonomi. Eller noe sånt... ;) Geir :)

 

Takk :)

 

Er klar over at Keynianisme er blandingsøkonomi. Men er ikke dette hva man har i EU land, og egentlig nesten alle land? Hva menes med at Keynianisme nå er forbudt? Er det forskjell mellom en "Tradisjonell sosialdemokratisk finanspolitikk" og den Keynianistiske blaningsøkonomi? Har vi Keynianisme i Norge?

Lenke til kommentar

Jeg forstår det som hun setter bindestrek mellom de tre begrepene. Altså at de er det samme. Det hun antyder er vel at EU har forlatt denne i sin politikk overfor de kriserammede landene, fordi man krever nedskjæringer istedet for å dytte inn mere penger i en motkonjunktur-aksjon.

 

Noen vil vel kanskje påpeke at Merkel og co har skutt inn milliarder av Euro for å dempe krisen, og at problemet er at kriselandene ikke har noen egne penger å lage motkonjunktur med.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Jeg forstår det som hun setter bindestrek mellom de tre begrepene. Altså at de er det samme. Det hun antyder er vel at EU har forlatt denne i sin politikk overfor de kriserammede landene, fordi man krever nedskjæringer istedet for å dytte inn mere penger i en motkonjunktur-aksjon. Noen vil vel kanskje påpeke at Merkel og co har skutt inn milliarder av Euro for å dempe krisen, og at problemet er at kriselandene ikke har noen egne penger å lage motkonjunktur med. Geir :)

 

Ja, men det at Tyskland da har spart opp masse penger for å bruke disse i dårlige tider for å få økonomien på fotet igjen, er ikke dette da Keynes sine teorier? Vil ikke EU da som en helhet Keynianistisk? Men forfatteren mener at de har gått fra Keynianismen pga. at de kriserammede landene ikke har spart opp penger for å bruke i dårlige tider og driver med nedskjæringer i dårlige tider (hvor dette ikke skulle ha skjedd hvis man hadde spart opp penger i gode tider)? Eller har jeg misforstått?

 

Og et annet psørsmål: Er det optimalt å snu nedgangen i økonomien med å skyte inn masse penger? Eller er det andre måter man burde gjøre dette på? Ettersom jeg vet så var ikke Keynes så opptatt av langsiktige mål, ettersom at han sa at i det lange løp så vil vi alle være døde uansett. Så er kortsiktige løsninger -hvis det i det hele tatt er kortsiktig å skyte inn penger- optimale eller burde man finne frem mer langsiktige løsninger -delvis se på de "uforsette" konsekvensene og ikke bare de som kommer med en gang.

Lenke til kommentar

Slik jeg forstår det er ikke Keyanismen mer enn at du antar at 2 prinsipper stemmer: Markedet er bygget på en forgreningseffekt, og et en depresjon i markedet kun eksisterer fordi man slutter å investere. Videre antar man at konjunkturens^1 nivå er i direkte proporsjon med hvor mye som "investeres".

Antagelse nr 3: Så vis det blir en depresjon, vil nivået falle og falle og falle til bunnen er nådd fordi flere og flere vil slutte å investere fordi det er risikable tider. Videre antar man at vis noen ikke stanser opp investeringen, vil fallet slutte der.

Basert på disse antagelsene formulerer man at en finansmogul eller en regjering kan gripe inn i markedet ved å fortsette å invester, og ved å holde sysselsettingen oppe. Vis du antar at dette stemmer, så antar du også at det er ingenting galt med at regjeringen nobelt går opp i nesten en krigsøkonomi for å få sysselsettingne opp igjen, og deretter vil markedet følger. Regjeringen kan f.eks skaffe seg gjeld, fordi vis økonomien kommer seg, kan man gå tilbake til en litt mer "Østerrisk spartanisme" i forhold til investeringen.

Videre antar man da at det er en fordel å være klar til litt investering før en nedgangstid,

 

 

Så hva skjer i Grekerland? Man kutter i offentlig sysselsetting. Hva er situasjonen før man kuttet? Ikke høy konjuktur. Vis man tar at Keynes hadde rett, så vil kuttet i sysselsetting gjøre at økonomien stanser enda mer opp.

Det "EU" gjør i forhold til Grekerland er noe helt annet en Keyanisme. Grunnprinnsippet er at de betaler ned gjelden og erstatter den med gjeld med lavere rente.

 

 

^1: Konjunktur == Hvor god form markedet er i, en depresjon klassifiserer som lavt.

Lenke til kommentar

Takk :)

 

Er klar over at Keynianisme er blandingsøkonomi. Men er ikke dette hva man har i EU land, og egentlig nesten alle land?

 

De fleste land bruker penger både i gode og dårlig tider. Alt går bra. Fuck sparing! Alt går dårlig. Fuck sparing!

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar
Vis du antar at dette stemmer, så antar du også at det er ingenting galt med at regjeringen nobelt går opp i nesten en krigsøkonomi for å få sysselsettingne opp igjen, og deretter vil markedet følger.

Keynes mente vel at investeringene skulle gjøres på områder som tjente samfunnet som helhet og sørget for fred, noe militæret ikke gjør.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Military_Keynesianism

 

Men ellers har du jo rett.

Lenke til kommentar

En "krigsøkonomi" har ingenting med krig å gjøre, det er et utrykk for å beskrive måten land som går inn i krig vanligvis ender up med å sette opp produksjonen. Storbrittania kom seg ut av depresjonen pga andre verdenskrig, fordi de dro i gang en krigsøkonomi.

Et land som drar i gang en massiv infastrukturinvestering, på samme nivå som om de skulle gå til storkrig, har dratt i gang en krigsøkonomi uten å gå til krig. Dog, det er verdt å nevne at en krigsøkonomi ofte også involverer at man bruker fabrikker og produkter som ikke produserer i stor skal i fredstiden, så man sliter med å trappe ned når krigen er over.

 

Før eller senere kommer vel skatteflyktning inn og siterer Keynes for brukne ruter, da han angivelig sa at man bør investere det på noe fornuftig, men vis det virkelig ikke finnes noe fornuftig, så tja... grave groper og tette dem igjen før man graver dem opp igjen?

Lenke til kommentar

... men vis det virkelig ikke finnes noe fornuftig, så tja... grave groper og tette dem igjen før man graver dem opp igjen?

Off topic, men: Minner meg om rekruttskolen. Vi ble geleidet bort til en tomt full av gamle jernbanesviller som vi skulle stable i pene stabler. En sersjant eller fenrik sto og passet på at alt lå symmetrisk. Vi løftet noen tonn denn dagen. Når vi endelig var ferdige og vel fornøyde ventet på transport tilbake kom det en fyr med gravemaskin og rev dem ned igjen. Neste dag var det en annen tropp som fikk samme gleden. Hva vi skulle lære av det er litt usikkert, kanskje å følge ordre, uansett hvor meningsløse de var.

 

Jeg tror nok kanskje at hvis staten skal drive krigsøkonomi så må de putte midlene i noe som oppmuntrer til investeringer. Flere statsansatte som skal betales over skatteseddelen er kanskje ikke det ideelle der.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Keynesianisme er som sagt tidlegare i tråden ein ide om at ein kan motvirke konjukturforskjellar ved bruk av både finans- og pengepolitikk. Helst er det fokus på finanspolitikken (økt bruk/lågare bruk av offentlige midlar) og ikkje pengepolitikk (rente, trykking av penger osv.), fordi dette er den mest effektive metoden for å motvirke konjunktursvingningane.

 

Keynesianismen er basert på teorien om økonomiske multiplikatorareffektar. Denne teorien går ut på at ein nedgang i etterspørsel vil skape ringvirkingar i økonomien, fordi ein nedgang vil ramme bedriftar som må sparke folk, då vil etterspørselen igjen bli mindre, som igjen førar til endå mindre etterspørsel. Slik kan det halde på ei stund, men det vil sjølvsagt stoppe ein gong. Viss denne effekten er stor nok vil BNP synke betraktelig. Om det motsette er tilfellet, altså ei auking i etterspørsel som skapar ein multiplikatoreffekt, er vi i ein høg-konjuktur.

 

For å motverke slike høg- og lågkonjukturar kan staten spare i gode tidar og bruke i dårlige. I dei dårlige åra vil staten erstatte etterspurnaden til private slik at det ikkje blir nokon negativ multurplikatoreffekt, og i gode vil staten etterspør mindre. Vi ynskjer jo stabilitet og ei jamn inntekt, så dei fleste ville være einige om at ein slik politikk er bra. Problemet er berre det at keynsianisme kun legg til grunn etterspurnad for konjuktursvingningane. Kva om det så er mangel på resursar som driver opp prisane som igjen gjer at folk etterspør mindre av produktet? Om staten då startar med mot-konjukturpolitikk vil alt ende opp som ei prisendring og i lomma på rikmenn. Vi veit nemlig ikkje altid kva som ligg til grunn for slike krisar.

 

Keynesianismen kan difor være bortkasta pengar, og være til stor samfunnsmessige skade. Eg meinar at vi heller burde bruke slik politikk den dagen då vi sikkert veit bakgrunnen til krisane vi opplev. Så kanskje Keynsianismen burde være forbudt? :)

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...