Refleksjon: Øye versus kamera

[HannaMagnussen]

Har du noen gang reflektert over forskjellen på et kamera og menneskeøyet?

 

Refleksjon: Øye versus kamera

 

[Trondster]

Vi har også den gule flekken - i midten av netthinnen er det ekstra mange tapper - bedre fargesyn - men færre tapper, og derfor dårligere lysfølsomhet. Skal du se på en svak stjerne - se heller rett ved siden av for å se den tydeligere.

Den blinde flekken - der nervene går inn til hjernen er det et "hull" hvor vi ikke ser noe.

Og - bokeh er heller dårlig.

[ingemartin]

Sikkert nyttigt med den blinde flekken viss me ser på denn nærmeste stjeren også det, men i dag er det så mjukt fint behagele lys av denn at ein verfall ikkje trenge solbriler.

[MetteHHH]

Rigtigt fin artikel!

 

Jeg kom også til at tænke på: Vi får aldrig lov at se øjets råfiler. Hjernen processerer billedet rigtigt meget, før den serverer det for vores bevidsthed, frontallapperne. Der er en anekdote her på stedet om en hjerneforsker, der fik en lille blodprop i nethinden, som gav ham et blindt område tæt på midten af synsfeltet: Han fortalte, hvordan hjernen "udfyldte" det tomme område ud fra omgivelsernes mønster. "For eksempel" skal han have sagt til en kollega under et middagsselskab, "når jeg ser på dig nu, ser jeg din overkrop normalt, men der hvor dit hovede skulle være, ser jeg tydeligt mønsteret fra tapetet bag dig". Der var altså ikke en sort plet, men tapet-mønster, der hvor kollegaens hovede skulle være. Lidt lige som hjernen havde brugt en "repair brush" i et billedbehandlingsprogram...

[ATWindsor]

Som andre har vært inne på, selve øyeeplet fysisk er egentlig ikke så veldig bra sånn rent optisk. Noe av hovedgrunnen til at synet vårt fungerer så bra er den intense prosesseringen av informasjon som foretas. Det er smått utrolig hva hjernen gjør for å forbedre synet.

 

AtW

[skrim]

Andbefalinger av alle øye exsperter sier ar barn ikke burde se så mye på bildeskjermer da det foringer farge og øyets gode utvikling de første 7 åra.

Selv sliter jeg med overfølsome øyer for lys derpå et helvete med alle spotter som lyser rett i tryne på alle butikksentre plus mye sol ender med migrene

[Simen1]

Andbefalinger av alle øye exsperter sier ar barn ikke burde se så mye på bildeskjermer da det foringer farge og øyets gode utvikling de første 7 åra.

"Alle øyeeksperter"? Kan jeg få noe dokumentasjon på det? I det minste en forklaring på hvordan eller statistiske beviser på "foringer" farge og øyets utvikling? Og ikke minst, gjelder dette alle typer bildeskjermer?

 

Selv sliter jeg med overfølsome øyer for lys derpå et helvete med alle spotter som lyser rett i tryne på alle butikksentre plus mye sol ender med migrene

Dette har med blending å gjøre. Belysningseksperter prøver stadig vekk å fortelle butikkeiere at plagsom blending ødelegger for salget. Butikkeiere og ansatte vinkler likevel spotter i hytt og pine, til plage for seg selv og kunder. Blending er det man opplever når man får en skarp, uavskjermet lyskilde rett i øynene. For eksempel en spot. Det motsatte er vinkling av spotter slik at de lyser opp klesdukker, klær, utstillinger på en slik måte at folk ikke kommer inn i lyskjegelen med ansiktet vendt mot lyskilden. Generell områdebelysning som i korridorer, klasserom, cafeer etc brukes ofte avskjermet belysning for å unngå blending. Det vil si bruk av matte kupler, matte plater, reflekterende gitter, mikroprismatisk "glass" osv forran lyskilden for å øke lyskildens lysende areal og dermed minke blendingseffekten. Lyskildene plasseres også godt utenfor der det er naturlig å se, eller har skjerm som retter lyset mot vegger, gulv etc og ikke mot øynene til folk.

[Simen1]

Øyets antall megapiksler er egentlig ganske misvisende for detaljoppfattelsen til hjernen. Det kommer blant annet av at pikslene ikke er jevnt fordelt og at skarpsynfeltet flyttes aktivt for å detaljere et bilde. Omtrent det omvente av en blur-brush. Det generelt uskarpe bildet tegnes skarpt etter hvert som skarpsynet scanner over det man ser. Et kamera har ikke denne egenskapen. Kameraet må derfor fange hele bildet skarpt i en eksponering (om det er hensikten å ha alt skarpt selvsagt).

 

Mengden bokeh i synet er egentlig sånn midt på treet. 17-24mm f/2,1-3,5. Uskarpheten er der, men hjernen prosesserer den bort. Prøv f.eks å hold opp en finger 20 cm unna øyet og fokuser på neglen. Legg merke til bokehen i bakgrunnen uten å refokusere. Normalt refokuserer hjernen øynene og kombinerer den skarpe neglen med en skarp bakgrunn. En slags focus stacking.

 

En annen ting er "ISO-støyen". Prøv å se rundt deg i et temmelig mørkt rom eller under en stjerneklar himmel uten forstyrrelser av menneskekonstruerte lyskilder eller månen. Det koker av støy men hjernen prosesserer bort svært mye. Så mye at mange detaljer forsvinner helt. Fargene er også helt borte selv om man kanskje ikke tenker aktivt over det. Blir det ennå mørkere så kan man likevel orientere seg i kjente omgivelser fordi hjernen husker hvordan det ser ut der. Du treffer for eksempel alltid dårhåndtaket og lysbryteren på soverommet selv i stummende mørke. Hjernen har allerede samlet inn de synsinntrykkene og lagret de.

[H_Treider]

Dette var spennende lesning!

[XmasB]

Nettopp fordi hjernen tolker og prosesser synsintrykkene (og andre sanser) kan vi underholde oss med optiske effekter. Som disse: http://brainden.com/optical-illusions.htm

[skrim]

"Alle øyeeksperter"? Kan jeg få noe dokumentasjon på det? I det minste en forklaring på hvordan eller statistiske beviser på "foringer" farge og øyets utvikling? Og ikke minst, gjelder dette alle typer bildeskjermer?

Litt om emne her men dokumentasjons rytter er jeg ikke og det at alt skall dokumenteeres er det nødvendig syns utvikling i den retningen tar litt voldsomt av til tider

http://www.klikk.no/...ticle554469.ece

Fins utalige andre kilder også men gider du så finner du det ut.

litt mer

http://www.statped.n...ge-synsvansker/

Endret 21. november 2012 av skrim

[Simen1]

Det er ikke meningen å bare kreve og kreve, men jeg synes det hørtes ut som en drøy/usannsynlig påstand og ville gjerne vite mer om hvordan og hvorfor. Ingen av linkene dine fraråder barn under 7 år å bruke bildeskjermer eller minimerke bruken.

[H_Treider]

En annen ting er "ISO-støyen". Prøv å se rundt deg i et temmelig mørkt rom eller under en stjerneklar himmel uten forstyrrelser av menneskekonstruerte lyskilder eller månen. Det koker av støy men hjernen prosesserer bort svært mye. Så mye at mange detaljer forsvinner helt. Fargene er også helt borte selv om man kanskje ikke tenker aktivt over det. Blir det ennå mørkere så kan man likevel orientere seg i kjente omgivelser fordi hjernen husker hvordan det ser ut der. Du treffer for eksempel alltid dårhåndtaket og lysbryteren på soverommet selv i stummende mørke. Hjernen har allerede samlet inn de synsinntrykkene og lagret de.

La øynene dine venne seg til mørket og hold så feks en lys mobilskjerm foran kun det ene. Åpne så det andre øye (hold begge åpne altså) og du får støy som ville hel... i "bilde" Aner ikke hvordan jeg fant det ut

[GEOmac]

Minolta brukte alltid 43mm som normalobjektiv på sine manuele kamera på 80 tallet.

[G]

Sikkert nyttigt med den blinde flekken viss me ser på denn nærmeste stjeren også det, men i dag er det så mjukt fint behagele lys av denn at ein verfall ikkje trenge solbriler.

 

Men siden vi har to øyne, så har det kanskje ikke så mye å si om det finnes et par blinde flekker? Jeg vil jo tro at synsfeltet på det ene øyet overlapper den blinde flekken på det andre øyet, stemmer ikke det?

[ATWindsor]

Men siden vi har to øyne, så har det kanskje ikke så mye å si om det finnes et par blinde flekker? Jeg vil jo tro at synsfeltet på det ene øyet overlapper den blinde flekken på det andre øyet, stemmer ikke det?

 

Du kan jo prøve å lukke det ene øyet, og se om du synes du får mye bedre synd rundt midten av synsfeltet.

 

AtW

[Bikemech]

Såvidt jeg vet så har de mest ekstreme kameraene som lages omlag 200 MP (mega = 1 000 000), med andre ord 200 millioner piksler, noe som er vesentlig mer en 130 millioner :-)

[Simen1]

Da tenker du sikkert på hasselblad multishot eller hva det nå heter. Den har 50 Mp sensor og tar 4 bilder som settes sammen til 200 Mp. Omtrent som når øyet i kombinasjon med hjernen tar flere "eksponeringer" for å fylle ut detaljer flere steder.

 

Det finnes spesial"kameraer" med over 1 Gp i én eksponering, men det er one-off til helt spesielle formål og til millioner av kroner.

[Trondster]

Men siden vi har to øyne, så har det kanskje ikke så mye å si om det finnes et par blinde flekker? Jeg vil jo tro at synsfeltet på det ene øyet overlapper den blinde flekken på det andre øyet, stemmer ikke det?

Ikke noe særlig - den blinde flekken er "utover", så området er enda mer i utkanten for det andre øyet - hadde den blinde flekken vært enda mer ut til siden ville nesen vært i veien for at man hadde sett det i det hele tatt...

[C₈H₁₀N₄O₂]

Ganske bra artikkel. Jeg synes de fleste forsøk på å sammenlige synsapparatet med et kamera blir litt misvisende, men her er det redegjort for mange viktige forskjeller.

 

En ting jeg synes er fascinerende er hvor mye informasjon som interpoleres. Tappene, som gir skarpsyn og fargesyn, dekker jo egentlig et veldig lite område, men hjernen fyller inn farger og detaljer i sidesynet (for å si det på en veldig forenklet måte) -- det er åpenbart ganske mye RAM i hjernen.

 

En annen ting er "ISO-støyen". Prøv å se rundt deg i et temmelig mørkt rom eller under en stjerneklar himmel uten forstyrrelser av menneskekonstruerte lyskilder eller månen. Det koker av støy men hjernen prosesserer bort svært mye. Så mye at mange detaljer forsvinner helt. Fargene er også helt borte selv om man kanskje ikke tenker aktivt over det. Blir det ennå mørkere så kan man likevel orientere seg i kjente omgivelser fordi hjernen husker hvordan det ser ut der. Du treffer for eksempel alltid dårhåndtaket og lysbryteren på soverommet selv i stummende mørke. Hjernen har allerede samlet inn de synsinntrykkene og lagret de.

 

Det minner meg om et rimelig heftig eksperiment man kan gjøre ved å utsette seg for "perseptiv deprivasjon" -- man kan fylle hele synsfeltet med en helt jevn, ustrukturert ensfarget flate, og dermed vil man miste oversikten over hva som er støy og hva som er signal. Effekten av det er individuell; hos mange vil resultatet være en følelse av å bare se svart, mens hos andre kan det oppstå noen skikkelig kule hallisunasjoner. En enkel måte å gjøre dette på er å lage briller av en pingpongball skjært i to og fargelagt med tusj eller filter. Det bør kombineres med hodetelefoner med hvit støy eller trippete musikk. Noen påstår at det kan brukes til ekstrasensorisk persepsjon, telepati, og å se seg selv i sine tidligere liv. Det veit ikke jeg noe om; det eneste jeg veit er at (1) det var noe av det kuleste jeg lærte om i faget "lys, syn og persepsjon" og (2) man bør passe på at ingen ser en iført pingpongballbriller.