Hjelpedokument fremlagt ved vitneprov

[AnonymDiskusjon]

Hjelpedokument relatert til bevis!

 

Bevis er endtydig definert i tvisteloven.

Hjelpedokument kan anvendes t.eks. av et vitne, og kan bli fremlagt på dommers bord, gitt påføring Fremlagt hjelpedokument.

 

Hjelpedokumentets mening, relatert til bevis synes forståelig, men er det noen som vet om meningen binder til at det må fremlegges i hver rettsforhandling, fordi det ikke har status som bevis?

Kan det tas rett inn i Faktisk utdrag ved anke?

 

 

Anonym poster: 60e48c5bc3e31db259c6746dad2231d1 Anonym poster: 60e48c5bc3e31db259c6746dad2231d1

[krikkert]

Tvisteloven åpner i pgf 24-4 (1) for at vitner kan pålegges å ta med dokumenter som vitnet kan tilpliktes å fremlegge som bevis. Dette er ikke "hjelpedokumenter". Hjelpedokumenter som vitnet er pålagt å ta med for å føre som bevis er heller ikke hjelpedokumenter i denne kontekst.

 

"Hjelpedokumenter" er de dokumenter som omhandles i tvisteloven pgf 24-4 (2), alternativet "gjøre notater", og 24-9 (3). Tvisteloven pgf 24-4 (2) regulerer vitnets plikt til å stille forberedt, og 24-9 (3) regulerer vitnets rett til å bruke forberedelsesmaterialer. Disse forberedelsesmaterialene er ikke i seg selv bevis som fremlegges for retten (se pgf 11-1 (1) (2) som fastslår at skriftlige bevis bare inngår i rettens avgjørelsesgrunnlag når loven bestemmer det, og slik bestemmelse er ikke truffet for vitners hjelpedokumenter).

 

Vitnet produserer hjelpedokumenter etter eget ønske eller - i praksis aldri - etter pålegg fra retten etter pgf 24-4 (2) (vitner pålegges vanligvis å oppfriske sin kjennskap til saken, uten noen konkret spesifikasjon av hvordan det skal gjøres). Om vitnet tar med hjelpedokumenter er da også opp til vitnet selv. Det følger av dette at hjelpedokumenter ikke behøves tatt med i større utstrekning enn vitnet føler behov for dem. Det er vitneforklaringen som er beviset, ikke hjelpedokumentet. (Hjelpedokumentet kan kreves fremlagt som selvstendig bevis etter andre bestemmelser, jfr. innledningsvis, men det faller utenfor denne diskusjonen).

 

 

Et faktisk utdrag, jfr. rettsutdragsloven pgf 2, skal inneholde blant annet "skriftlige fremstillinger av faktiske forhold" og "skriftlige bevis". Hjelpedokumenter er ikke skriftlige bevis, jfr. over. Hva gjelder skriftlige fremstillinger av faktiske forhold kom dette momentet med da tvisteloven ble vedtatt, og må ses i sammenheng med tvisteloven pgf 30-11 som fastslår at partene kan pålegges å utarbeide/inngi skriftlige fremstillinger av faktiske forhold. Hjelpedokument faller også utenfor her.

 

Et hjelpedokument som kun er brukt som vitnets hjelpedokument er derfor ikke relevant for faktisk utdrag etter rettsutdragsloven. Dette gjelder uavhengig av om dokumentet er fremlagt direkte for den dømmende rett.

[frevild]

Jeg tviler på at en dommer ville henge seg opp i at et hjelpedokument ble tatt inn i et faktisk utdrag. Hvis hjelpedokumentet skal frem i saken uansett, er det jo praktisk at det er i samme perm som dokumentene for øvrig. Men en vanlig dommer klarer nok å håndtere et separat hjelpedokument også. Hvis det av en eller annen grunn er viktig å få dokumentet inn i et faktisk utdrag, ville jeg dog passet på å merke det som "hjelpedokument".

[fremad]

Sitat:

Et hjelpedokument som kun er brukt som vitnets hjelpedokument er derfor ikke relevant for faktisk utdrag etter rettsutdragsloven. Dette gjelder uavhengig av om dokumentet er fremlagt direkte for den dømmende rett.

 

Moderator har en grundig og tydelig gjennomgang med hjemmel i tvl og Rettsutdragsloven. Det siterte er avslutningen, som oppsummert angir at et hjelpedokument ikke er relevant for faktisk utdrag.

 

I praksis betyr det at vitnet må legge frem hjelpedokumnetet på nytt i ankeforhandlingen.

 

Fremlagt hjelpedokument i tingrett vil ha dommers rettspåføring;

Fremlagt hjelpedokument, datert og signert av dommer.

 

Vitne kan ikke henvise til dokumentet fremlagt i hovedforhandlingen fordi det eksister ikke i faktisk utdrag, den samling av bevis som er utarbeidet av ankende part for ankeforhandlingen, for partenes mulighet for dokumentering.

 

Motpart kan også ha avgitt protest mot fremleggelse av hjelpedokumentet, som blir del av rettsforhandlingens gang, og skal angis i rettsboken. Angis den ikke uteblir et rettselement, parts protest.

 

Moderators gjennomgang gir rettsikkerhet. Begge parter skal være kjent med bevis før rettsforhandlingen. Slik angitt kan et vitne ha laget hjelpedokumentet som vitnet vil.

 

Påfølgende innlegg av bruker, datert 21.11.2012, kl 19,34, setter forholdet til hjelepdokumnetet i et nytt lys.

 

Siteres:

Hvis det av en eller annen grunn er viktig å få dokumentet inn i et faktisk utdrag, ville jeg dog passet på å merke det som "hjelpedokument".

 

Med andre ord, hvis man ikke passet på å merke dokumentet som hjelpedokumnet, da var det et bevis?!

Kan vi ikke da se overrumpling?

 

Og om dommer hadde påført Hjelpedokument, og det var fjernet ved bruk i Fakltisk utdrag!?

 

Da blir moderators innlegg rettsbegrunnet, mens sitert bruker bryter rettsikkerheten for ankemotpart!?

[krikkert]

Vitnet kan selvsagt bruke hjelpedokumentet som egen støtte i ankeomgangen på samme måte som i første instans. Hjelpedokumentet er, som jeg nevnte over, ikke bevis, og ikke omfattet av det som pliktes tatt med i faktisk utdrag (men, som frevild sier, er det heller ikke forbudt).

 

Jeg kan ikke se at noen part blir overrumplet av å ta inn et hjelpedokument i faktisk utdrag. Det kunne eksempelvis tenkes tatt inn som en skriftlig fremstilling av hva man ønsker å bevise ved hjelp av vitnet. Hjelpedokumentet får ingen ny karakter av å bli tatt inn i faktisk utdrag av seg selv, det er fortsatt kun vitnestøtte, og i ankedomstolen vil man måtte føre det opprinnelige vitnet pga. regelen i tvl pgf 21-12 (2) - såfremt man anker over bevisbedømmelsen, selvsagt. Anker man ikke over bevisbedømmelsen foretas det ikke ny bevisføring.

 

Dersom dommer har påført hjelpedokument påtegning betyr det fortsatt ikke at det er pliktig medtatt i faktisk utdrag - det er fortsatt ikke skriftlig bevis, og fortsatt ikke en skriftlig fremstilling, jfr. mitt innlegg over.

[fremad]

Krikkert slutter med at det er ikke forbudt å ta inn Hjelpedokument i faktisk utdrag.

 

Er hjelpedokumentet ikke merket som hjelpedokument, fremstår det som bevis. Datosortert utdrag fjerner bevis tilhørighet, og kan inneholde del av overrumpling ved bruk i ankeforhandling. Sett bruk av ny prosessfullmektig for ankemotpart.

 

Av den grunn er uavklart forbud mot bruk dersom det ikke fremgår at dokumentet skal ha status hjelpedokument.

 

Videre presiseres at faktisk utdrag ikke er i seg selv bevis. Utdrag skal være fotokopi av rettens arkivdokumneter. Men hvem ser til at det er rett kopi!

 

Er det ikke rett kopi, kan rettens dokument være endret, da kan dokumnet være gitt ny mening, og som angitt bli brukt som bevis!

 

Hvor er fora for kontroll av at rett kopi er brukt i utdraget?

[krikkert]

Flere vil ha adgang til å kontrollere at rett kopi er benyttet.

 

For de tilfeller der retten låner ut originaldokumenter (noe som i prinsippet ikke skal skje, arkivforskriften pgf 3-14) vil god arkivskikk innebære at retten beholder ett kopisett selv, som makuleres når originalmaterialet er tilbakelevert og kontrollert mot utsendte kopier. Der retten utleverer kopidokumenter vil faktisk utdrag kunne sammenlignes med rettens arkivoriginaler.

 

Partene i saken vil selv typisk ha kopier fordi de selv er opprinnelsesinstans for rettens dokumenter - og beholder selvsagt selv kopier av alt de sender ut. Motparten vil derfor være en naturlig kontrollinstans.

[frevild]

Tror dette gjøres for komplisert og viktig nå.

 

Et hjelpedokument skal vel ikke bringe inn nye opplysninger, men vil vel - tror jeg - tjene som støtte for det et vitne forklarer (vitnet skal f.eks. snakke om eiendomsforhold, og har tegnet et kart som illustrerer det han sier). Eventuelt vil det være f.eks. en grafisk oversikt over data som finnes i allerede fremlagte dokumenter.

 

Om det tas inn i et faktisk utdrag eller ikke, blir vel kun et spørsmål om hva som er mest praktisk når man skal bla frem og tilbake.

 

Rettsutdragsloven har jeg faktisk knapt hørt om - kan det være at den kun gjelder saker for Høyesterett?

 

Mht. lovregulering nevner jeg også tvl. § 9-14 (2)

 

Kravet om muntlighet er ikke til hinder for at part, vitne, sakkyndig eller prosessfullmektig framlegger og viser til hjelpedokumenter til støtte for sin redegjørelse. Slike hjelpedokumenter skal ikke utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for. De skal heller ikke ha karakter av skriftlig prosedyre. Hvis motparten på grunn av hjelpedokumentets kompleksitet eller omfang har behov for å sette seg inn i det før det gjennomgås, må dokumentet legges fram så tidlig at motparten har den nødvendige tid til dette. Legges det ikke fram i tide, kan det nektes brukt hvis bruken ellers ville føre til en forsinkelse av framdriften i saken. § 9-16 annet ledd gjelder tilsvarende.

 

For øvrig vil jeg tro at et hjelpedokument i første instans tjene som bevis i anke. F.eks. fordi det belyser hva et vitne har sagt.

[Herr Brun]

Rettsutdragsloven § 1 lyder:

Når det skal avholdes muntlig ankeforhandling i Høyesterett [...]

Dens § 10 lyder:

Reglene i §§ 1 til 9 får tilsvarende anvendelse i sivile ankesaker og overskjønn for lagmannsrett for så vidt retten krever utdrag istandbrakt. Det samme gjelder ved anke til lagmannsretten i straffesak når retten ikke skal prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Når særlige grunner taler for det, kan retten også ellers i saker for lagmannsrett og i saker for tingrett kreve at utdrag utarbeides. Departementet gir nærmere forskrifter om hva utdraget skal inneholde. For øvrig gjelder reglene i §§ 1-9 tilsvarende.

 

Så den gjelder ikke bare for høyesterett, det er bare valgt en noe pussig lovteknisk løsning.

[frevild]

Takk! Pussig indeed.

 

Nå har jeg aldri vært i noen lagmannsrett, men min erfaring med faktiske utdrag er at dette er noe man lager for å slippe å bla i ulike permer med prosesskriv og bilag - hvilket fort blir noe herk. Det er noe prosessfullmektigene blir enige om underhånden, uten noen formaliteter eller viderverdigheter. Øyensynlig er det altså annerledes i ankesaker.

Endret 22. november 2012 av frevild

[fremad]

Krikkert har gitt en grundig gjennomgang av hjelpedokument relatert til bevis. Gjennomgang er i samsvar med avgjørelse i Høyesterett, som slå fast at hjelpedokument ikke kan brukes som bevis.

 

Høyesterett har nektet inntatt hjelpdokument i utdrag, for å forhindre bruk som bevis. Naturligvis fremstår det som en uting å anvende et dokument i faktisk utdrag som ikke er bevis.

 

Praksis ved faktisk utdrag er at rettens arkiv leveres ut til ankende part. Avtrykkene lages og sendes før originalen er godkjent.

 

Videre angir Krikkert at flere kan kontrollere om rett kopi mot rettens originaldokumenter i arkivet. Praksis er ikke at originaldokumentene, rettens arkiv, leveres til ankemotpart. Praksis er heller ikke at domstolen tar kopi av originaldokumentene før det gis til eksternt utlån. Dermed kan dokumenter både fjernes og endres, slik Arkivloven angir skal forhindres. Troverdighet til arkiv settes på spill!

 

Utelukkende domstolen kan se om rett kopi er anvendt, når rettens arkiv returneres. Ankedomstolene verifiserer at kontroll av rett kopi finner ikke sted. Høyesterett angir sågar at det er umulig. Ankedomstol angitr at urett kan utøves.

 

Da er det ingen som ser til at rett kopi anvendes ved avtrykkene. Sågar originalutdraget kan vanskelig kontrolleres om rett kopi, i ordets rett forstand.

 

Praksis ved ankedomstllene avdekker at verken kontroll av rett kopi utøves, eller kontroll på at alle avtrykk er identiske. Rettsutdragsloven paragraf 5 første ledd angir at domstolen skal se til at alle avtrykkene er identiske. Når domstolen ikke gjør denne oppgaven, hvor er vi da?

 

Hvordan kan en vite at hjelpdokumentet er merket i utdrag levert dommerne?

 

Rettsutdragsloven paragraf 5 tredje ledd angir at et avtrykk, ikke originalen, skal oppbevares av domstolen! Det er avtrykk som brukes av dommerne!

 

Er både forholdet med hjelpedokument, og faktisk utdrag svake rettselementer, til skade for den part som ikke lager utdragene?

Endret 22. november 2012 av fremad

[krikkert]

Praksis kan jeg ikke uttale meg om, annet enn at praksis bør være i samsvar med loven.

 

Når jeg poengterer ankemotparten som kontrollinstans er det fordi ankemotparten mottar kopi av alt som sendes retten når det sendes i forbindelse med førsteinstans-/anneninstansbehandlingen, se tvisteloven kapittel 12 om prosesskriv og domstolsloven kapittel 9 om formidling. Ankemotparten vil derfor ha akkurat de samme dokumentene retten har, og ha all mulighet (og all oppfordring til) å kontrollere disse mot faktisk utdrag.

 

Justisdepartementet vurderte risikoen for at en part ville sende forskjellig lydende prosesskriv til motparten og retten i forbindelse med endringen av tvistemålsloven pgf 123 i 2000 (da advokater fikk mulighet til å sende prosesskriv direkte til hverandre i stedet for gjennom retten - det som nå er blitt plikt etter tvisteloven trådte i kraft). Risikoen ble angitt som svært liten, rett og slett fordi advokater har svært mye å tape på å bli tatt for dokumentforfalskning. Bekymringen din må derfor med rimelighet begrenses til selvprosederende parter, og da selvprosederende parter for lagmannsrett og Høyesterett. Da er vi nede i svært få saker per år.

 

Så kan vi se på hvilke forhold som kan rammes. Rettsutdragsloven pgf 2 fastslår at følgende dokumenter skal inntas i et faktisk utdrag: "Utdraget skal i tidsfølgende orden indeholde alle avgjørelser, paastande, skriftlige fremstillinger om faktiske spørsmål og skriftlige bevis, [...], samt ankeerklæringen og i tilfælde senere forberedende indlæg."

 

Avgjørelser (dommer, henvisningsbeslutninger m.fl.) vil være forkynt for begge parter, så begge parter vil allerede ha en kopi av disse. "Paastande" henviser til de prosesskriv som inneholder formelle påstander nedlagt for retten. Også her vil begge parter allerede ha en kopi. Det samme gjelder ankeerklæringen og forberedende innlegg.

 

Skriftlige fremstillinger om faktiske spørsmål er dokumenter ankedomstolen pålegger en part å utarbeide (eller en underordnet rett har pålagt i tidligere behandling). Disse vil enten bli utarbeidet under ankedomstolens saksforberedelse (noe som innebærer at en forfalskning via faktisk utdrag er en utrolig Dårlig Idé ) eller ha blitt utvekslet til motparten via prosesskriv i den tidligere rettsinstans. I begge tilfeller vil motparten ha en kopi, slik at forfalskning ved å stjele rettens original ikke akkurat vil være vanskelig å avdekke.

 

Skriftlige bevis. Her er den eneste praktiske muligheten til å gjøre en forskjell. Innledningsvis kan man skille mellom egne skriftlige bevis og motpartens.

 

Å forfalske motpartens skriftlige bevis, herunder å ta det ut, er en UTROLIG Dårlig Idé - motparten vil først og fremst ha det originale beviset, og dernest være den som faktisk skal presentere beviset i retten. Å legge til bevis "for motparten" (snarere mot motparten) vil likeledes være en dårlig idé - for bevis motparten ikke har vil ikke bli presentert i retten, og å legge til dokumenter i faktisk utdrag som ikke blir presentert for retten er ikke særlig hjelpsomt - faktisk utdrag er ikke et bevis, men et hjelpedokument for retten. At noe står i faktisk bevis er nytteløst hvis det ikke også blir ført som bevis.

 

Å forfalske eller ta vekk egne skriftlige bevis vil være et taktisk dårlig trekk. Dine bevis er de motparten vil fokusere mest på (og en godt forberedt motpart har selvsagt godt med dokumentasjon fra underinstansens behandling). Å legge til nye bevis i faktisk utdrag ser jeg liten nytte i - i tillegg til argumentet "du må lure motparten" er jo litt av poenget med å anke at man mener å ha nye bevis. Det måtte i så fall vært fordi man har blitt nektet å føre beviset, og i så tilfelle har man et lite problem når det skal presenteres i retten.

 

Jeg kan derfor ikke se at en godt forberedt part, det være seg med eller uten advokat, vil kunne bli skadet av noen av de elementene du trekker frem.

[fremad]

Diskusjon så langt har satt søkelys på begrepet hjelpedokument.

 

Det er ved grundig gjennomgang slått fast at et hjelpedokument ikke er bevis.

 

Som sagt er det en Høyesterettsavgjørelse om hjelpedokument, der avvising fant sted, for å forhindre bruk av hjelpedokument som bevis. Beklageligvis har jeg ikke avgjørelsen for hånden.

 

Det ses til Frevilds avslutning 21.11, det siteres:

For øvrig vil jeg tro at et hjelpedokument i første instans tjene som bevis i anke. F.eks. fordi det belyser hva et vitne har sagt.

 

Tar for gitt en liten skrivefeil, ved utelatelse av ordet vil. Frevild skulle ha skrevet,

…. at et hjelpedokument i første instans vil tjene som bevis i anke.

 

Om det skulle være slik, tas inn en argumentering for å unngå at vitne må komme på nytt i ankeforhandlingen, eller det tas inn bruk av et ikke bevis som bevis. Kaos antydes!

 

Dette kaos ryddes opp i, jamfør NOU-2001, 32 kap 9. Det gis link til NOU 2001

http://www.regjering....html?id=379219

 

Tvl paragraf19-4 (2) gjennomgås. Det presiseres:

Begrensningen i bruken av slike hjelpedokumenter ligger først og fremst i at de på selvstendig basis – altså uavhengig av den muntlige redegjørelse de er knyttet til - ikke må utgjøre bevis i saken.

 

Hjelpedokumentet skal ikke, på selvstendig basis, utgjøre bevis.

 

Av den grunn skal hjelpedokument fremlagt av et vitne strengt avvises, og har ingen hjemmel for å bli satt inn i faktisk utdrag. Faktisk utdrag med et slikt innhold må skarpt underkjennes!

 

Dette krav påhviler ankemotpart/prosessfullmektig. Kravet må være absolutt. Kravet krever faglkig kunnskap!

 

Praksis ved dommernes håndtering av fremlagt hjelpedokument fremhever kravet.

Arkivdokumenter verifiserer at ethvert fremlagt dokument bare gis rettspåføring på første ark. Fremlegges fem ark vil utelukkende arkenes innhold angi binding til det første arket.

 

Med det menes at ark som ikke bindes til det første arket, kan bli fristilt fra rettspåføringen. Er fremlagt hjelpedokument, de fem arkene, sammenstiftet ved fremleggelsen, fjernes stiften ved arkiveringen. Praksis er at dommer ikke underkaster fremlagt hjelpedokument kvalitetskontroll, og manglende entydighet kan lede mot overrumpling. Dommer i første instans kan i ettertid angi at han ikke visste at saksbehandlerne fjernet stiften!

 

Dermed fremkommer mulighet for utskilling av ark fra hjelpedokument, som da ved overrumpling kan bli anvendt som bevis. Det nytter ikke å være naiv! Arkivdokumenter viser fakta!

 

Krikkert angir at det ikke er forbudt å sette hjelpedokument inn i faktisk utdrag! Men forståelsen av en slik handling kan vanskelig forsvares ved gjennomgangen i NOU 2001, 32, samt ved dommertnes praksis, og ved gjennomgang av rettens arkivdokumenter.

 

I dette alvor menes at handlingen må anses som mer enn forbudt, den er direkte samfunnsfiendtlig og her, rettsfiendtlig!

Endret 23. november 2012 av fremad

[krikkert]

Din fremstilling av tvisteloven pgf 9-14 (2) er tendensiøs, og det samme er din sitering av bestemmelsens forarbeider. Feilen er grov og misvisende.

 

Bestemmelsen er en presisering av at det er vitnet som er bevis, ikke vitnets hjelpedokumenter. Så langt har du rett. En tør imidlertid gjensitere fra NOU 2001:32:

 

Begrensningen i bruken av slike hjelpedokumenter ligger først og fremst i at de på selvstendig basis – altså uavhengig av den muntlige redegjørelse de er knyttet til - ikke må utgjøre bevis i saken. Gjør de det, må spørsmålet om dokumentet kan fremlegges, avgjøres etter reglene for fremleggelse av bevis. (min uth.)

 

Bestemmelsen slik den er sitert er altså ikke et hinder for å benytte seg av hjelpedokumenter som skriftlige bevis, men de må da behandles som nettopp dette. Dette fordi det er forskjellige regler som regulerer skriftlige bevis og vitnebevis - skriftlige bevis skal f.eks. gjennomgås av parten, mens vitner skal avhøres.

 

Som et tilleggsmoment er det verdt å påpeke at bestemmelsen står i kapittelet om hovedforhandling. Når man er i situasjonen hovedforhandling er det som regel for sent å introdusere nye bevis, jfr. tvisteloven pgf 9-16 (1), slik at å la en part bruke vitners hjelpedokumenter som var de skriftlige bevis vil kunne være en omgåelse av denne regelen.

 

Jeg ser det ikke nødvendig å ta stilling til dine ytterligere kommentarer, da jeg allerede har gjort det i et tidligere innlegg.

Endret 23. november 2012 av krikkert

[fremad]

Sitert:

Din fremstilling av tvl pgf 9-14 (2) er tendensiøs.

 

Kan vanskelig se at jeg gir en fremstilling av loven, og heller ikke noe tendensiøst!

 

Jeg siterer Frevilds forståelse, og retter opp en skivefeil. Dernest bruker jeg NOU til å rette opp bruk av ikke bevis som bevis, samt at hjelpedokument ikke på selvstendig basis må utgjøre bevis i saken.

 

Faktisk utdrag skal bare være bevis. Det er kjent at Justisdepartementet presiserer at faktisk utdrag utelukkende skal være dokumenter fremkommet ved prosesskriv. Hjelpedokument er ikke fremkommet ved prosesskriv.

 

NOU angir spesifikt at hjelpedokument ikke skal være selvstendige bevis. Det gir ingen rom for tolkning. Denne ekskludering fremheves av JD.

 

Krikkert trekke inn en privat forståelse med henvisning til gjennomgang ved avhør av vitne, som er historie når faktisk utdrag skal lages.

 

Finnes i arkivet et faktisk utdrag med dokument uten påført Hjelpedokument fremlagt, angir det et bevis. Har det rettspåføringen er dokumentet urett kommet inn i faktisk utdrag.

 

Det er tendensiøst!

[krikkert]

Jeg siterer.

 

Hjelpedokumentet skal ikke, på selvstendig basis, utgjøre bevis.

 

Og korrigerte deg med jo, det kan det være. Hjelpedokument kan være bevis, men i så fall skal det føres som sådan, under de regler og retningslinjer som realbevis må følge (herunder begrensningene i bruk av skriftlige fremstillinger fra andre enn sakkyndige). At du underslår sitater fra den samme NOU'en du selv siterer for dine egne formål må stå for din regning.

 

Faktisk utdrag skal være mer enn bevis, se mitt innlegg ovenfor i denne tråden hvor jeg gjennomgår hva som skal være i faktisk utdrag.

 

For fremtiden, referer kildene dine. "Det er kjent at Justisdepartementet presiserer" er ikke en kildehenvisning.

 

Det vil være en saksbehandlingsfeil om et hjelpedokument er tatt inn i faktisk utdrag, men det vil vanskelig sies å få noen konsekvenser for sakens gang eller dommens innhold, se mitt tidligere innlegg, nestsiste avsnitt.

[fremad]

Det var sentralt for meg å belyse NOU-ens presisering av at hjelpedokument på selvstendig basis ikke kan utgjøre bevis, i lys av faktisk utdrag. Lenken var gitt til NOU kilden, og det kan vanskelig ses at noe var underslått.

 

Det synes som om Krikkert sammenkobler hovedforhandling og ankeforhandling. Det videre i NOU-en angir fremleggelsen. Det er ikke tema for faktisk utdrag. I seg selv er fremleggelse av dokument i hovedforhandlingen et alvorlig tema.

 

Lovavdelingen ved Justisdepartementet har presisert at faktisk utdrag, når det gjelder bevis, kun er ekstrakter av de bevis begge parter har fremlagt for retten og motparten i prosesskriv.

 

Denne informasjon er funnet i e-post fra lovavdelingen ved Justisdepartementet. E-posten er i en begjæring til Riksarkivet av 15.10.2012, der Arkivverket begjæres å se til at domstolen etterlever Arkivloven. Dette er å finne på lenken http://www.minvilje-...rkivverket.html På side 6 i begjæringsskrivet er det omtalte sentrale sitat.

 

Med denne begrunnelse faller Krikkerts argumentering. Det er uten mening å se til den videre gjennomgang i NOU-en.

 

Faktisk utdrag og innhold av bevis er strengt bundet til ekstrakter av prosesskriv. Hjelpedokumenter fremlagt i hovedforhandling faller bort.

 

Når saksbehandlingsfeil forekommer, kan det ved studie av rettens arkiv påvises grove feil ved rettsbehandling til grunn for rettens avgjørelse.

 

At det vanskelig kan ses, forstås å være bundet til et strengt teoretisk syn, og lite kunnskap om praksis ved domstolen. Slikt kunnskap bindes til erfaring!

Endret 24. november 2012 av fremad

[krikkert]

Det var sentralt for meg å belyse NOU-ens presisering av at hjelpedokument på selvstendig basis ikke kan utgjøre bevis, i lys av faktisk utdrag. Lenken var gitt til NOU kilden, og det kan vanskelig ses at noe var underslått.

Det har du ikke etablert, all den tid hjelpedokument kan være selvstendige bevis, og (som selvstendige skriftlige bevis, ikke som hjelpedokumenter) tas inn i faktisk utdrag.

 

Det synes som om Krikkert sammenkobler hovedforhandling og ankeforhandling. Det videre i NOU-en angir fremleggelsen. Det er ikke tema for faktisk utdrag. I seg selv er fremleggelse av dokument i hovedforhandlingen et alvorlig tema.

 

Undertegnede sammenkobler hovedforhandling og ankeforhandling for det formål å belyse konsekvensene av eventuelt bevisunderslag eller -forfalskning.

 

Lovavdelingen ved Justisdepartementet har presisert at faktisk utdrag, når det gjelder bevis, kun er ekstrakter av de bevis begge parter har fremlagt for retten og motparten i prosesskriv.

 

Denne informasjon er funnet i e-post fra lovavdelingen ved Justisdepartementet. E-posten er i en begjæring til Riksarkivet av 15.10.2012, der Arkivverket begjæres å se til at domstolen etterlever Arkivloven. Dette er å finne på lenken http://www.minvilje-...rkivverket.html På side 6 i begjæringsskrivet er det omtalte sentrale sitat.

 

Fra din link (og Lovavdelingens e-post) siteres: " Som du er kjent med er faktiske utdrag kun ekstrakter av de bevis begge parter har fremlagt for retten og motparten i prosesskriv. Domstolenes håndtering av utdragene kan derfor ikke ses å ha særlig betydning for forfalskningsfare el."

 

Første setning inneholder en kvalifikasjonsnorm, ikke en pliktnorm. Uttalelsen betegner hva faktisk utdrag vanligvis vil inneholde. Sett i sammenheng med annen setning er det åpenbart at det Lovavdelingen uttaler seg om er hvilken praktisk betydning og konsekvens feilaktig håndtering av faktisk utdrag vil få, og at det ikke er ment som en uttømmende regel. Dette understrekes særlig av at rettsutdragsloven pgf 2 selv inneholder krav om at avgjørelser, ankeerklæringer m.m. skal tas inn i faktisk utdrag. Med andre ord: Enten har Lovavdelingen tatt feil, ellers tolker du Lovavdelingen feil. Jeg heller mot det sistnevnte.

 

 

Faktisk utdrag og innhold av bevis er strengt bundet til ekstrakter av prosesskriv. Hjelpedokumenter fremlagt i hovedforhandling faller bort.

 

Tøys. Se ovenfor.

 

At det vanskelig kan ses, forstås å være bundet til et strengt teoretisk syn, og lite kunnskap om praksis ved domstolen. Slikt kunnskap bindes til erfaring!

Av hvilket du synes å ha mye, men du mangler den teoretiske bakgrunnen som gjør deg i stand til å nyttiggjøre deg denne erfaring. Eksemplifisert her ved din kreative tolkning av tvisteloven og Lovavdelingens e-post.

[fremad]

Hjelpedokument fremlagt ved vitneprov, er ikke selvstendige bevis. Det er temaet.

Sammenkoblingen mot bevisunderslag er ikke knyttet til temaet om hjelpedokument og berettigelse til å ha hjelpedokument i faktisk utdrag.

 

E-posten omhandler fravær av sanksjon i rettsutdragsloven, ved håndtering av faktisk utdrag, ved brudd på Rettsutdragslovens paragraf 5, ved domstolens brudd på krav til oppbevaring av det avtrykk domstolen har brukt. Dette er åpenbart lovbrudd.

 

JD ser ikke at dette kan øke forfalskingsfaren ved innholdet i utdraget. Lovbrudd er det uansett.

 

NOU 2001, 32 angir lovbruddet som straffbar handling, ved fjerning av dokument fra arkivet. Øking av forfalskingsfaren er åpenbar. Alle som begår straffbar handling søker å tilstrebe nettopp fjerning av mulige bevis.

 

Det er en kvalifikasjonsnorm, bundet til Rettsutdragslovens paragraf 2, om bevis. Pliktnormen er lovbundet ved bevis. Sammenhengen leder mot praktisk plikt. Også her uten sanksjon!

 

Lovavdelingen angir naturligvis ikke et ord om innhold utover bevis, ved avgjørelser og ankeerklæringer. De er ikke bevis og ved det heller ikke tema. Av den grunn skriver lovavdelingen rett, de angir hvilke bevis som skal inn.

 

Det synes som en lite fornuftig avledning om temaet bevis i faktisk utdrag. Det øvrige er formaliteter. Lovavdelingen har nok rett.

 

I lenken fremkommer at lovtolkning er uten teoretisk tolkning, slik undersøkelsen ved domstolen verifiserer, ved praktisk etterlevelse av rettsutdragsloven.

 

Praksis og teori er i uttakt. Krikkerts angivelse av at loven skal følges, er fornuftig, men er påviselig fraværende i praksis.

 

Da faller den gode meningen med rettsutdragsloven.

Endret 24. november 2012 av fremad

[fremad]

Temaet var Hjelpedokument fremlagt ved vitneprov.

 

Der er mange kilder til temaet. Det synes som om Elisabeth Strand Bachmann har gitt en god oppsummering i sin oppgave:

 

Skriftlige forklaringer som bevis i sivile saker

En analyse av adgangen til å fremlegge skriftlige forklaringer som bevis i

sivile saker i et historisk, rettspolitisk og skandinavisk perspektiv

av Elisabeth Strand Bachmann

Liten masteroppgave i rettsvitenskap

ved Universitetet i Tromsø

Det juridiske fakultet

Høsten 2009

Lenke er

http://munin.uit.no/....pdf?sequence=2

 

på side 27 gis en grei oppsummering av hjelpedokumentet og bindingen til vitneprovet.

Endret 25. november 2012 av fremad