Hva kan jeg si til søskenbarnet mitt?

[Vegard:)]

Hei

 

Jeg er en 15 år gammel gutt som har et søskenbarn på 16. Hun bor tre dager borte fra meg om vi skal kjøre bil, og jeg ser henne ca. 1 gang i året. Hun har alltid vært et lite "problembarn" men jeg har alltid elsket henne og synes hun er kjempemorsom å være med.

 

Problemet er at det har blitt så sykt alvorlig nå, hun tar hasj, rømmer hjemmefra uten å si hvor hun er, kommer kanskje hjem dagen etterpå også videre. Jeg har snakket med henne om dette før via facebook og hun har sagt hun ikke føler mange er glad i henne, jeg har sagt at jeg og familien hennes er kjempeglad i henne, men ser ikke ut til at det hjelper. Hun er også ganske deprimert, og jeg er redd for at hun skal gjøre noe dumt. Er redd for at jeg ikke få se henne igjen, for å si det slik.

 

Hadde nettopp et lite sammenbrudd og klarer ikke slutte å gråte (jeg gråter veldig sjelden). Jeg er redd. Jeg kjenner at jeg bare må si noe til henne, men vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. Jeg vil ikke gjøre henne mer deprimert.

 

Hvis noen av dere har noen tips til hva jeg kan si, så setter jeg utrolig stor pris på det, er kjempetakknemlig!

 

-Vegard

Endret 19. november 2012 av Vegard:)

[OJ Doe]

Først: 3 dager? Finnmark og Vest-Agder eller?

 

Saksorientert: Det er veldig vanskelig å hjelpe noen som er på skråplanet om man ikke vet hvordan det er, eller kan sette seg inn i situasjonen. Du skriver at hun "tar hasj" og rømmer hjemmefra, mens hun egentlig bare ikke sier hvor hun er og kommer hjem dagen etter. Det får meg til å tenke at du ikke er helt egnet til dette, for du virker som en sånn fyr som ikke gjør så mye galt, og du er bare 15 år. Det er vanskelig for deg å se skillene mellom virkelige problemer, og ei tenåringsjente som prøver litt forskjellig.

 

Jeg prøver ikke å si at man skal la dette ligge, for det bør taes tak i. Av folk som vet hva de driver med. Ikke barne- og ungdomsarbeidere på et menighetshus, eller foreldre. Hun trenger retningslinjer, og samtidig så trenger hun forståelse. Noen som evner å skille mellom sånn tull som hun driver med, og det å være hardbarka narkoman. Hvor i Norge, sånn omtrent bor hun? Det er ganske sentralt for hvilke tilbud som finnes. Uansett er Røde Kors til stede i det ganske land. Du kan foreslå en tur dit.

 

Uansett, du kan gjerne ringe henne. La hun fortelle, og gi deg sin side av historien. Ikke avbryt, eller si din mening. Bare la henne snakke ut, og ikke still noen diagnose, eller løs problemet for henne. La henne løse sine egne problemer. Æsj, dette er egentlig psykologi, og det er ikke noe en 15 år gammel gutt bør begi seg ut på, for det er et vanskelig felt med mange feller. Du kan etter hvert foreslå at hun snakker med en psykolog, men ta det i slutten av samtalen. Alt som er problemløsning eller konkrete forslag til handling, vil ofte avslutte temaet, og dermed samtalen.

 

Lykke til, det er flott at du bryr deg.

[Vegard:)]

Jeg bor i Rogaland, hun i Nordland.

Er ikke helt sikker på hva jeg skal svare, men takk for tips og svar

[medlem-230551]

Jeg ville tatt kontakt med foreldrene hennes og sagt til dem at du er bekymret og eventuelt gitt dem info du har som de kanskje ikke har.

[MKL]

Si at du bryr deg, det er viktig for hun å vite. Fortell at hun alltid kan ringe deg om det skulle være noe, og fortell at du lover å ikke si det hun sier til deg videre. Poenget med å bygge opp tilliten hennes til deg er at hun alltid har noen å snakke med, og at du kan gi informasjon videre om det skulle skje noe. Det høres ut som du lurer henne, men det er ikke det som er meningen. Poenget er at du passer på henne.

 

Jeg ville nok spurt foreldrene mine om tips, da de kanskje kjenner søster/bror (hennes forelder) bedre og kanskje vet hva man bør si. Når hun først har blandet seg inn i slikt tull er det vanskelig å komme seg ut, men det hjelper når hun vet at du støtter henne Som OJ Doe sa over her, det her er ikke noe en 15åring skal få på seg, men bra du bryr deg!

[EvenAug]

Du høres ut som en veldig omtenksom kar som bryr seg og det er bra! Fortsett med det, men husk at det antagelig ligger mye bak hennes depresjon. Det finnes ikke noen fasit på hvordan du kan løse det, og det heller ikke noe du burde ha som mål å gjøre. Jeg tror du burde behandle henne som en god venn. For personer som har det vondt vil en som lytter og forstår hjelpe mye!

 

Noen ganger er det lettere å snakke om problemer på chat enn face-to-face eller i en telefonsamtale. Når det er sagt syns jeg ikke du skal grave eller spørre for mye om det vonde. Prøv å vær munter og gjør henne glad. Når hun har dårlige dager, og du er en god venn, vil hun antagelig fortelle om problemene av seg selv.

 

Ellers bør du ikke beskymre deg for mye om at hun har prøvd hasj eller overnatter hos andre uten å si ifra hjemme. Det er ikke uvanlig i denne alderen og hasj i seg selv er veldig skadelig. Men dersom du noen gang hører at hun tar sterkere stoffer, så er det på tide å varsle foreldrene hennes.