Fantastisk kjæreste på alle måter, men hun hater fortiden min som skjørtejeger...

[tom waits for alice]

LØP!

Men kanskje ikke så langt unna, om du elsker henne såpass at du tåler en og annen scene. Bare så langt at hun får smake på hvordan det er å være uten deg. Det kan sikkert være greit for forholdet at det er hun som kommer krypende til deg noen ganger, og ikke alltid omvendt...

 

Geir

[Nittutt]

Men slik du legger det fram, også på slutten av det du skriver nå, virker det mer som skryting enn det å legge det frem på bordet. Selvfølgelig ville jeg, og sikkert de fleste andre, ikke fortalt om mine tidligere sexpartnere, men slik jeg forstår det så ønsker han å være åpen og ærlig for å kunne styrke forholdet. Det er jo mye av det et forhold bygger på.

 

Hadde du slått opp dersom kjæresten din hadde lagt det frem på en måte slik at hun viste tegn til anger og var lei seg for at dette hadde skjedd?

 

Du skjønner fortsatt ikke. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva som har skjedd i fortiden, men at hun tror at jeg vil vite det hadde vist meg at hun ikke helt forstår seg på meg. Men det er igjen litt OT.

 

Det er en STOR forskjell mellom å være ærlig og å fortelle ting fra fortiden som ingen vil høre. TS har vært en tulling, gjentatte ganger (selv når han skjønte allerede første gangen at hun ikke ønsket å høre det) og han (etter min mening) fortjener det som har skjedd.

 

Kanskje en lærepenge for alle andre her at man skal slutte å ta opp ting fra fortiden som ingen spør om.

[Nittutt]

 

Årsaken - tror jeg - til at jeg forteller alt dette, selv om jeg vet at det er uviktig, er at jeg vet hvor ille det vil være for henne å vite det jeg har gjort. Og når noe er virkelig ille for henne, betyr det at hun bryr seg veldig mye om det. Derfor ville jeg si det. Det har kanskje også noe med meg å gjøre, jeg elsker henne så utrolig høyt, mer enn jeg selv kan fatte. Hun er alt. Kanskje det er dumt av meg å gi hele hjertet mitt til noen på den måten, men det har jeg aldri angret på. Jeg må gi dette alt, satse alt. Kommer vi igjennom dette, klarer vi alt sammen i fremtiden. Det er ingen ting utenfor min kontroll (fortid) som vil såre henne igjen.

 

Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

 

You don't make any sense. Du vet det vil være ille for henne å høre, hun har ALDRI spurt om det eller vist interesse for det, men du forteller henne det fordet? Hvor er logikken din. Det blir ikke noe fremtid for dere hvis du ikke slutter med det tullet du holder på med.

 

La fortiden være fortid, drit i å snakk om det med mindre hun spør og selv da trenger du ikke inkludere alle detaljer.

[Gjest Bruker-95147]

At mannen er helt på tuppa, og har alle typiske kjennetegnene på en som er opp over ørene forelsket (med derpåfølgende utkobling av sunt vett og forstand), er allerede fastspikret i selve trådtittelen. Men å roe ned folk som er rusa, er en umulig oppgave - først må gutten bli edru, så, kanskje ...

[Nittutt]

Definisjonen av elsker er å ha ett romatisk/intimt forhold utenom det offisielle forholdet man er i.

 

Nope. Kan også betegnes for et forhold mellom to av samme kjønn, eller to som "har seg" som bare ikke er i et forhold overhodet(Begge parter).

 

Get your facts straight.

[Bjerknez]

For det første så virker det som om TS vet svært lite om hvordan man i det hele tatt bør oppføre seg overfor damer, og for det andre så synes jeg damen i dette tillfellet overreagerer veldig.

 

Jeg hadde sett det som direkte provoserende hvis dama mi i førsten av forholdet var litt for ivrig til å fortelle om alle sine sex utskeielser før vi ble sammen. Slike samtaler kommer ofte naturlig og da kan man ta det opp, hvis det føes riktig og hvis stemningen ellers er god.

 

Når dama holder på og sprekke etter det første utsagnet ditt, så sier du at du "kom på" noe mer og bare kaster bensin på et bål som er på vei til å slukke.

 

Jeg kan faktisk forstå at jenta i dette tillfellet føler dette blir provoserende. Ikke fordi det du har gjort er noe galt i se gselv, men fordi du velger helt feil tidspunkt og fremgangsmåte når du forteller det.

 

Joda, hun overreagerer, det er helt klart, men man bør nok dra ut antennene og føle litt på situasjonen før man bombarderer partneren med slikt.

 

Men som nevnt tidligere i denne tråden: Dette blir litt fjortis egentlig.

 

EDIT:

For ordens skyld kan jeg nevne at jeg er lykkelig gift tredje året på rad. Alle mine utskeielser før vi møttes vet hun om, men forskjellen er at jeg har fortalt henne dette over tid og når tiden var moden. Samtidig så fikk jeg vite hennes utskeielser.

 

Om jeg fikk vite alt vet jeg dog ikke, men det bryr meg heller ikke. Noe må man få sagtens ha for seg selv her i livet.

Endret 20. november 2012 av BjerkneZ

[AnonymDiskusjon]

Mange gode innlegg, takk for tilbakemeldinger!

 

Ja jeg ser jo selv at jeg har gjort ting "feil", men allikevel tror jeg det er situasjonsavhengig hva som er riktig og galt. Dette er kun min mening, men jeg tror at dersom det var en ting i fortiden din som du vet madammen ville mislikt meget sterkt, på grensen av hva hun ville klart å håndtere, så ville det vært en sak som ville gnaget og rispet deg opp innvendig, i alle fall for meg.

 

En lignende situasjon som har skjedd hos meg ville vært for eksempel at:

 

(Følgende er ei oppdikta historie, og akkurat dette tilfellet angår ikke kjæresten min.)

 

La oss si at dama er utrolig imot hasj, ekstremt imot. Hun mener at dersom man prøver dette, er man helt høl i hodet, og ingen person hun kunne tenkt seg å være med. Det er tidlig i forholdet (3-4 mnd) når hun forteller deg dette, hvor imot hun er dette stoffet. Hun spør deg aldri om du har forsøkt, og du sier heller ikke noen ting annet en at du er imot det, men at du mener det ikke nødvendigvis definerer en person. Mens dere har denne samtalen, vet du at for mange år siden var du på kompistur til Nederland og tok et drag av dette stoffet da hele kompisgjengen vile prøve. Ved å ikke fortelle henne (selv om hun ikke har spurt) dette, "gjemmer" du unna viktig informasjon om deg selv, som jo er en slags løgn/hvit løgn (er dere enige??). . Du tør ikke si dette til damen så tidlig i forholdet, fordi du føler dere er utrolig gode for hverandre, faktisk drømmedama, og du mener du er utrolig bra for henne også. Du vet at hun ikke vil forstå. Du vet med deg selv at det faktum at du forsøkte dette stoffet, har INGENTING med hvem du er som person å gjøre. Du angrer til og med på at du gjorde det. Du vet at dersom du forteller henne dette, kan hele forholdet gå i oppløsning fordi damen har andre tanker om hasj enn du har.

 

Tiden går, og det nærmer seg 1 år på forholdet. ALT er perfekt, denne dama vil du gifte deg med. Men det er denne tingen du vil fortelle, forklare for henne at ikke har noe med deg som person å gjøre, at du røyket hasj da du var noen år yngre og "dummere". Du vil "come clear". Ikke nødvendigvis fordi du er redd for at dette kan bli avslørt senere i livet, men fordi det gnager inni deg. Du vet at dette er informasjon du har "løget" om tidligere. Ikke fordi du vil lyge, men fordi ved å utelate denne informasjonen, er oppfatningen hennes om deg som person mer korrekt. Forteller du henne at du har prøvd hasj, vil hennes oppfatning av deg bli helt feil, hun vil tro at du er annerledes enn du egentlig er. For deg var denne erfaringen absolutt ikke noe som forandret deg (og dersom det forandret deg, forandret det deg kun til å mislike det sterkere, og vite enda sterkere at du ikke vil forsøke dette igjen), men for henne vil det endre synet på deg.

 

Ville du fortalt henne dette?

 

Jeg vil tilbringe hele livet mitt med denne dama, men har "ryddet" litt på fortiden. Jeg ville aldri gjemte dette unna dersom jeg ikke hadde følt at hun kunne slått opp med meg pga. dette. Kall det lyging, kall det normalt, kall det slemt (fordi hun har rett til å mene akkurat hva hun selv vil). Jeg gjorde det fordi jeg ville at kjæresten skulle få en så riktig oppfatning av meg som person som mulig, fordi jeg vet hun har et annerledes syn på ting, fordi jeg vet at dersom hun tok seg en tur inn i hodet mitt og så hva slags person jeg virkelig er, hva slags moral og meninger jeg har, ville hun sett vi er perfekte for hverandre. Det er kanskje ikke min oppgave å bestemme at dette hasj-greiene ikke er viktig, men jeg føler vi er så gode for hverandre. Selvfølgelig, dersom jeg hadde drept noen eller tatt sterke narkotiske stoffer, er saken annerledes. Men for meg er ikke seksuelle erfaringer noe som forandrer en person. I hennes øyne er det det.

 

Ville dere sagt dette i starten dersom du var veldig sikker på at det ville avsluttet et forøvrig fantastisk forhold? Hun slår jo ikke opp med deg fordi du røyka, men fordi hun mener at folk som røyker er annerledes, noe som i ditt tilfelle ikke stemmer.. I mitt tilfelle fortalte jeg om min "seksuelle" fortid (som jeg mener uansett ikke er forferdelig, 6-7 partnere utenom 5 kjærster, to av disse one-night-stands, 4-5 med jenter jeg kjenner).

 

Jeg vil veldig gjerne høre hvordan dere ville gjort det i denne situasjonen, nå som dere kanskje forstår litt mer av hvordan jeg tenkte.. Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[D.Selwyn]

Hasj-greiene: jeg ville synes at demoniseringen av alle som har prøvd hasj var mystisk (barnslig hvis det var noen annen enn en kjæreste, men jeg ville jo ikke valgt en barnslig kjæreste). Så jeg ville prøvd å forstå hva slags traumer som førte til svart-hvitt-tenkingen, og så ville han/hun kanskje fått muligheten til å prosessere det litt bedre. Generelt skal det ikke være for mange oppheng og quirks som han/hun ikke kan ha en ironisk distanse til. (Jeg ville sagt det.)

 

Det merkeligste med kjæresten din synes jeg er reaksjonen på at du har hatt deg med en stygg jente. Tviler på at hun er redd for at du ser på henne som stygg. De fleste jenter ville hatt større problemer med noen penere enn dem, hvis de brydde seg om kjæresten sin, og ikke statusen til kjæresten sin.

[AnonymDiskusjon]

D. Selwyn: Her er du inne på noe interessant. Det er akkurat dette hun har problemer med, at dama jeg rota med (igjen, jeg hadde ikke sex med denne dama, ikke oral sex. Men vi rota, tafsa) var stygg. Jeg spurte henne rett ut om ting hadde vært bedre om ho var pen, da svarte hun ja.

 

Denne jenta jeg tafsa med, går i klassa hennes. De er en stor klasse så de møtes på langt nær hver dag, kanskje en gang i måneden. Denne jenta er altså ikke særlig pen, og jentene i klassen ser på henne som stygg, fæl, dårlig personlighet, lite feminin osv. Kjæresten min forteller meg etter dette at hun hater meg, at hun synes jeg er ekkel, ikke klarer at jeg tar på henne lenger. At kjærsten min er skikkelig skamfull ovenfor meg. Hun sier denne skamfullheten og at jeg nå er ekkel er en såppass sterk følelse, at hun ikke tror den vil forsvinne. Hun sier hun alltid vil tenke på dette...

 

Høres ut som dårlige nyheter for min del :S Jeg forstår også hvordan det føles for henne. Jeg syns jo godt hun kunne forstått at dette kun var en feil fra min side, at jeg på ingen måte syns det var en bra ting. At jeg gjerne skulle hatt det ugjort. Men jeg tror hun ser på meg som en fyr som likte det eller noe :s

 

Hva ville dere gjort nå? Fortsette å forklare? La henne få tid til å tenke over dette? Det jeg frykter med det siste, er at hun vil overbevise seg selv om noe som ikke er korrekt, og derfor "vite" noe som er feil. Jeg føler jeg må fortsette å overbevise henne om sannheten, slik at dersom hun tar et valg om oss, er det basert på sannheten, og ikke hennes sannhet. Hva mener dere? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[Gjest Bruker-95147]

Høres ut som at jenta di har dårlig selvbilde, og projiserer egne dårlige følelser basert på dine opplevelser - nesten som at du har vært utro med hennes alter ego, altså hennes stygge alter ego.

 

Skal nesten vedde på at jenta di er ei skikkelig pyntedukke, som bruker en haug av tid og penger på seg selv og sitt utseende, eller tar jeg kanskje feil?

 

[AnonymDiskusjon]

Godt forslag, men du tar dessverre feil =)

 

Jenta mi er nydelig. Skikkelig vakker. Folka i klassen hennes mener hun er ei av de vakreste, om ikke den vakreste.

 

Jeg tror kanskje hun tenker at jeg ikke syns hun er så fin, siden jeg kunne tafse på ei stygg jente. At hun tenker jeg syns de er like digge eller fine. Hun skammer seg over meg, hun er flau over å ha meg som kjæreste akkurat nå. Fordi jeg "menger" meg og tafser på hva som helst, at jeg tydeligvis ikke eier klasse i det hele tatt...

 

For meg er det jo ikke sånn i det hele tatt.. Jeg har klasse når det kommer til følelser og hvem jeg liker. Jeg likte absolutt ikke denne mindre pene jenta, ikke på noe plan. Jeg hadde drukket, var singel, kjeda meg osv. Jeg sendte henne på dør etter ei kort stund etter å ha tafsa litt fordi jeg følte meg skikkelig ekkel innvendig. Jeg var jo ikke tiltrukket av henne i det hele tatt :s Dette forstår ikke kjærsten min, og det forstår jeg jo. Hvem tafser på folk dersom man syns de er stygge??? Jeg tror dette er en gutteting... Men jeg angrer på at det skjedde, ville aldri gjort det igjen. Jeg forandret meg, forstod at jeg ikke kan holde på med sånt. et halvt år ish etter at jeg forstod dette, møtte jeg drømmedama.. Min nåværende kjæreste.

 

Og som jeg har skrevet før, da jeg forstod at dette var viktig for henne, at den informasjonen jeg satt på kunne føre til at vi slår opp, måtte jeg bare fortelle henne. Jeg følte jeg holdt på informasjon som for henne ville være forferdelig. Jeg klarer ikke holde på slike ting. Jeg må få det ut, og bare håpe på at hun vil forstå.

 

I dag er det tirsdag, søndag kveld fortalte jeg henne det. Den siste meldingen jeg fikk fra henne var at hun skammer seg over meg, er flau over meg, og kun forbinder meg med denne jenta. Er det noen som har erfaring med hvor lenge jenter kan tenke slik men allikevel endre oppfatning og ende opp med å forstå til slutt, og elske igjen? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[nomore]

Det er faktisk mulig å være vakker - og ha dårlig selvbilde. Det er ikke bare stygge mennesker som har dårlig selvbilde.

[Gjakmarrja]

Det er ikke positivt med et dårlig selvbilde, men det er litt kjekt å treffe pene jenter som ikke er høy på seg selv.

[Prusk]

Lurer litt på hvorfor du mener det du har fortalt henne er "viktig informasjon om deg selv".

Har din tafsing på stygge jenter vært med å forme deg som person? Godt å høre at det hadde vært bedre om du tafset på fine jenter. Alltid kjekt å vite at hysteriske jenter har litt klasse.

Jeg har hørt tilsvarende i en utroskapshistorie. "Hadde hun i det minste vært fin!".

 

Fortid som kan såre partner sier man minst mulig om - spesielt slike "bagateller" i livet ditt.

[Gjest Bruker-95147]

Det er faktisk mulig å være vakker - og ha dårlig selvbilde. Det er ikke bare stygge mennesker som har dårlig selvbilde.

 

Jeg jobbet med en ung jente, som var godt over gjsnitt pen og delikat - brukte to år med masing/tilbakemeldinger, før hun selv (litt nølende) turte å tro på sin egen verdi i så måte.

[D.Selwyn]

Milde himmel, voks opp begge to. Skal du drive å dulle med og 'forstå' behovet hennes for status som den vakreste prinsessen på haugen? Bekrefte at det er den eneste verdien som teller? Hun høres ut som en liten snerpete fjortis som gjerne skulle hatt forbud mot at stygge mennesker viser hengivenhet offentlig.

 

Jeg klarer nesten ikke tro på kjærlighet mellom folk som er så innsausa i narsissistisk status-tenkning.

[tom waits for alice]

Hva ville dere gjort nå? Fortsette å forklare? La henne få tid til å tenke over dette? Det jeg frykter med det siste, er at hun vil overbevise seg selv om noe som ikke er korrekt, og derfor "vite" noe som er feil. Jeg føler jeg må fortsette å overbevise henne om sannheten, slik at dersom hun tar et valg om oss, er det basert på sannheten, og ikke hennes sannhet. Hva mener dere?

 

Holder du saken varm? (Av redsel for at hvis hun får tenke selv, så tenker hun feil.) Det høres slik ut. Da kan det lang tid. Det viser henne dels at hun ikke har noe å tape på å holde deg på pinebenken, for du går ingen steder, og dels at du ikke stoler på at hun kan tenke selv og må korrigere alt hun sier og føler.

 

Du har sagt ditt - ikke det smarteste du kunne ha sagt, og ikke på det smarteste tidspunktet, men gjort er gjort. Det er hun som må fordøye dette nå, du kan ikke mate henne om hun ikke har appetitt.

 

I dag er det tirsdag, søndag kveld fortalte jeg henne det. Den siste meldingen jeg fikk fra henne var at hun skammer seg over meg, er flau over meg, og kun forbinder meg med denne jenta. Er det noen som har erfaring med hvor lenge jenter kan tenke slik men allikevel endre oppfatning og ende opp med å forstå til slutt, og elske igjen? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Så det er gått en og en halv dag? Tror nok du må begynne å tenke i dager, ikke timer...

 

Geir

Endret 20. november 2012 av tom waits for alice

[Nittutt]

Tror jeg skal holde meg unna denne tråden fra nå fordi jeg ikke ser noen sammenheng i det TS sier. Selv mener jeg at fortid er fortid og man skal selv bestemme hva man vil dele. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å ikke dele det jeg har gjort før jeg møtte en jente med henne, noe jeg heller ikke forstår at noen skulle få. Det du har gjort før du møtte en person har da INGENTING med denne personen å gjøre, med mindre det direkte påvirker deres relasjon eller hans/hennes liv.

 

Kjønnsykdommer: Ja, fortell hvis du har en. Barn: Ja, fortell hvis du har et. Ellers legger man ting bak seg og beveger seg videre. Ingen grunn til at du skal ha dårlig samvittighet fordi du har hatt det gøy for en stund tilbake, en stund der hun ikke var med i livet ditt. Heller ingen grunn til at du skal fortelle henne om det. Det er ikke noe som definerer deg som en person, men det blir tolket som det av det motsatte kjønn fordi det skaper en "forvrangelse" av bildet en har av deg. Man ønsker å tro det beste om sin utkårede, og ved å bli tildelt informasjon som ikke stemmer med dette selvskapte bildet "ødelegger" man litt av essensen ved ordet "fremtid", noe jeg tror du ønsker å ha med denne jenta.

[Raven_Heart]

På tide å kvesse øksa, ser jeg ...

 

For det første - hvis dere er "perfekte" for hverandre, hvorfor krangler dere da om det majoriteten her tilsynelatende ser på som en filleting? Det virker mer som at du vil hun skal være perfekt, og, for å si det en smule stygt, bruker samme "logikk" som kvinner som blir banket av kjæresten sin. Type "Han er egentlig en god gutt, han har bare litt problemer innimellom." På samme måte er dama di perfekt, hun har bare litt problemer med å innse sannheten.

 

Det vil si DIN versjon av sannheten, noe som i bunn og grunn betyr at du ikke er ett eneste hår bedre enn dama di. Du virker i det hele tatt å være veldig opptatt av at hun skal se din versjon av sannheten, som du tydeligvis mener er mer "riktig" enn hennes, uten å tenke på at det i bunn og grunn gjør deg til en manipulativ jævel siden du forsøker å "tvinge" henne til å velge det utfallet som er best for deg. Jeg er fullstendig klar over at tanken mest sannsynlig ikke har ramlet deg inn engang, og jeg vet en del om mekanismene som ligger bak, men du oppfører deg likevel som en dust når du hele tiden skal påtvinge henne en "sannhet" hun ikke har bedt om.

 

Runde to - du bedyrer at du "er deg selv" og ikke har forandret deg, men hvis det er noe sannhet i det du har skrevet her så har du gjort nettopp det. Du har forandret deg fra fyren hun falt for til en liten snørrvalp som er pissredd for å miste "Den Rette ™" og ville solgt pikken sin, sjela, høyrearmen og en nyre for å beholde henne. Dermed ender du opp med å rævpule deg selv med ei femten meters ukvistet furu, da denne frykten får deg til å gjøre ting som VIRKER logiske, men som i realiteten bare er egnet for å skremme henne enda lenger vekk.

 

Jeg finner det også smått fascinerende at du insisterer på å fortsette å rævpule deg selv, når du fikk en såpass negativ reaksjon første gang.

 

For oss utenforstående ser dette omtrent slik ut; "Jeg fortalte henne at jeg hadde hatt sex med andre damer, vi endte i en heftig krangel, og hun ble tydelig såret av å få vite dette. Nå MÅ jeg fortelle absolutt alt jeg kommer på, enda jeg vet det kommer til å såre henne skikkelig, fordi jeg vil hun skal vite sannheten om meg."

 

Forklar meg gjerne logikken som fikk det til å virke som en god ide å såre dama di gjentatte ganger. Helst uten bruk av absurde eksempler, kun hvorfor du trodde det var en kjempeide å fortelle dama di noe du VISSTE med stor sannsynlighet ville skade forholdet deres alvorlig.

 

Dette leder meg inn på runde tre, nemlig at du føler trangen til å stappe denne sannheten din ned i halsen hennes, ganske opplagt i et forsøk på å GJØRE noe magisk som vil få henne til å elske deg igjen.

 

Kort sagt: Det nytter ikke.

 

Det å forsøke å logisk argumentere imot følelser er omtrent like produktivt som å forsøke å telle antall sandkorn i Sahara med boksehansker på labbene. Dette illustreres egentlig ganske godt her i denne tråden, da du starter de fleste innleggene med "Du har gode poenger, MEN ..." for så å ende opp med å bruke fire skjermhøyder på å rettferdiggjøre handlingene dine, samt fortelle oss hvor perfekt hun er og at dere vil få det SÅ bra bare hun innser at din versjon av sannheten er den beste. Så det å forsøke å gjøre noe for at dere skal bli sammen igjen er ca like effektivt som at vi forsøker å overtale deg til å komme deg for helvete vekk fra henne. Så langt har vi ikke lykkes, og det tror jeg neppe du kommer til å gjøre heller.

 

Litt Q&A, bare fordi jeg har lyst.

 

Er det noen som har erfaring med hvor lenge jenter kan tenke slik men allikevel endre oppfatning og ende opp med å forstå til slutt, og elske igjen?

 

Slik du oppfører deg, sannsynligvis for evig og alltid. Igjen, hvis du har oppført deg slik du beskriver i denne tråden så skader du deg selv på så ubegripelig mange måter at jeg får vondt av å lese det.

 

Du droppet ei bombe på et dårlig tidspunkt, og istedenfor å ri av stormen slik du burde ha gjort så ender du opp med å la frykt ta styringa og gjør ting 1001 ganger verre. Ikke bare det, du insisterer på å fortsette den skadlige oppførselen selv etter at du har fått en negativ reaksjon, noe som sannsynligvis har fått henne til å lure på hva annet du ikke har fortalt henne.

 

For å sette det helt på spissen så kan jo det neste du forteller være at du er en seriemorder som har 15 lik nedgravd i hagen for alt hun vet. Dette skaper i de fleste tilfeller massiv usikkerhet, noe vi mennesker gjerne takler dårlig. Dermed velger hun det som er enklest for henne, nemlig å anta at du er en drittsekk slik at hun kan få deg ut av livet sitt fortest mulig.

 

Angående hasj-eksempelet ditt så ville jeg ikke fortalt det, fordi det i mine øyne ville vært et engangstilfelle som hadde hatt minimalt å si for hvilken person jeg er i dag. Det hadde heller ikke "rispet meg opp innvendig", simpelthen fordi jeg ikke hadde tillagt det noen som helst vekt, og hvis en eventuell "Madam" hadde vært imot det, så er det faktisk hennes valg og ikke noe jeg hadde hatt noe grunnlag for å bry meg med.

 

Å la ANDRE MENNESKERS valg og følelser påvirke deg til en slik grad at du får vondt fordi du har gjort valg som andre er imot grenser i mine øyne til reinspikka idioti, og det fører ALDRI noe godt med seg. Du er vel ikke en martyr som har påtatt deg å lide for andre menneskers synd, er du det? Personlig vil jeg si dette skader deg enda mer, da det får deg til å fremstå som om du mangler personlige grenser og standarder, og dermed lett lar deg påvirke av hva andre mener.

 

Mitt råd; La henne gå og se litt på deg selv istedet. Slik du fremstiller deg selv akkurat nå så får det meg til å tro at det trengs.

[Nittutt]

Forumhelten Ravenheart.