Fantastisk kjæreste på alle måter, men hun hater fortiden min som skjørtejeger...

[HawkeyeFtw]

Er du helt dust? Sorry, men med mindre hun spør hvorfor i HELVETE forteller du henne slike ting? Hadde jeg fortalt om min fortid uten at min fremtidige kjæreste spurte hadde jeg virket som den mest usympatiske dritten i verden.

 

Skulle jeg bare sagt: "Hei vennen, forresten jeg har pult 29 jenter før deg. Bare så du vet det. Og du kjenner forresten 2 av de, de er venninner av meg men det er ikke mer der altså... Har også pult en i klassen din, men det går vel greit?".

 

Seriøst hvor tjukk i huet går det å bli? No offense TS men du må da skjønne at visse ting skal man holde for seg selv (intill man blir spurt, jeg er ikke for å lyve når det kommer til seriøse forhold).

 

Og til alle dere som sier hun overreagerer: NEI. Det gjør hun ikke. Hun er ikke sur fordi han har hatt sex med andre, men fordi det er totalt ufølsomt å fortelle henne det uten at hun spurte. Det er seriøst usympatisk og bare dårlig gjort.

 

Selvfølgelig er det ikke mye smart å fortelle dette til henne, men synes alikevel hun overeagerer. Helt tåpelig reaksjon av henne. Det er naturlig å ha hatt sex med andre enn henne før forholdet og det burde hun jo forvente. Jeg selv ville ikke følt noen form for anger eller hatt dårlig samvittighet. Virker også som om grunnen til at han forteller dette er fordi han har dårlig samvittighet (ovenfor noe slikt, som er helt naturlig?) og ønsker å være åpen med henne. Selve tanken og det han mener er jo forsovet godt, men ikke innenfor dette temaet vil jeg si. Det å være åpen og ærlig er viktig for at et forhold skal fungerer, men det betyr likevel ikke at man trenger å brette ut hele sexlivet sitt.

 

Og til deg, som jeg quoter; Måten du gjengir det han sier (som nok ikke er slik han selv har fortalt det) så virker det som om du tror han skryter av det. Har du lest hva han sier? Han skammer seg over det han har gjort tidligere og alikevel prøver du å få det til å bli skryting. Meget godt gjort, klapp på skulderen til deg altså. Og at kjæresten slår opp fordi han har fortalt om tidligere erfaringer? Det kaller jeg å overeagere. Ja, det var nødvendigvis ikke noe han hadde trengt å fortelle, men reaksjonen og forståelsen hennes er dårlige.

Endret 19. november 2012 av HawkeyeFtw

[Nittutt]

Selvfølgelig er det ikke mye smart å fortelle dette til henne, men synes alikevel hun overeagerer. Helt tåpelig reaksjon av henne. Det er naturlig å ha hatt sex med andre enn henne før forholdet og det burde hun jo forvente. Jeg selv ville ikke følt noen form for anger eller hatt dårlig samvittighet. Virker også som om grunnen til at han forteller dette er fordi han har dårlig samvittighet (ovenfor noe slikt, som er helt naturlig?) og ønsker å være åpen med henne. Selve tanken og det han mener er jo forsovet godt, men ikke innenfor dette temaet vil jeg si. Det å være åpen og ærlig er viktig for at et forhold skal fungerer, men det betyr likevel ikke at man trenger å brette ut hele sexlivet sitt.

 

Og til deg, som jeg quoter; Måten du gjengir det han sier (som nok ikke er slik han selv har fortalt det) så virker det som om du tror han skryter av det. Har du lest hva han sier? Han skammer seg over det han har gjort tidligere og alikevel prøver du å få det til å bli skryting. Meget godt gjort, klapp på skulderen til deg altså. Og at kjæresten slår opp fordi han har fortalt om tidligere erfaringer? Det kaller jeg å overeagere. Ja, det var nødvendigvis ikke noe han hadde trengt å fortelle, men reaksjonen og forståelsen hennes er dårlige.

 

Jeg har lest alt han sier ja, og det at han skammer seg over det har ingeting med saken å gjøre. Hvis du hadde lest det jeg har skrevet også hadde du sett at jeg påpeker at det er ikke det han har gjort som gjør henne sinna. Det er at han forteller henne det uten at hun har vist noen interesse ovenfor temaet. Det er følelsesløst. Hun blir sur, kjefter på han og sier sikkert at hun ikke vil høre det, men han gjør det igjen. Hun slår ikke opp fordi han har hatt sex med andre, men fordi han forkaster følelsene hennes og forteller henne gang på gang hvem andre han har hatt sex med.

 

Hvis en jente jeg hadde vært sammen med hadde begynt å prate om sine tidligere sexpartnere uten at jeg spurte gjentatte ganger så hadde jeg sansynligvis, med mindre hun sluttet, slått opp jeg også.

[HawkeyeFtw]

Jeg har lest alt han sier ja, og det at han skammer seg over det har ingeting med saken å gjøre. Hvis du hadde lest det jeg har skrevet også hadde du sett at jeg påpeker at det er ikke det han har gjort som gjør henne sinna. Det er at han forteller henne det uten at hun har vist noen interesse ovenfor temaet. Det er følelsesløst. Hun blir sur, kjefter på han og sier sikkert at hun ikke vil høre det, men han gjør det igjen. Hun slår ikke opp fordi han har hatt sex med andre, men fordi han forkaster følelsene hennes og forteller henne gang på gang hvem andre han har hatt sex med.

 

Hvis en jente jeg hadde vært sammen med hadde begynt å prate om sine tidligere sexpartnere uten at jeg spurte gjentatte ganger så hadde jeg sansynligvis, med mindre hun sluttet, slått opp jeg også.

 

Men slik du legger det fram, også på slutten av det du skriver nå, virker det mer som skryting enn det å legge det frem på bordet. Selvfølgelig ville jeg, og sikkert de fleste andre, ikke fortalt om mine tidligere sexpartnere, men slik jeg forstår det så ønsker han å være åpen og ærlig for å kunne styrke forholdet. Det er jo mye av det et forhold bygger på.

 

Hadde du slått opp dersom kjæresten din hadde lagt det frem på en måte slik at hun viste tegn til anger og var lei seg for at dette hadde skjedd?

[AnonymDiskusjon]

Takk for gode tilbakemeldinger, alle former =)

 

Årsaken til at jeg sier det, er at jeg har utrolig dårlig samvittighet. Første gangen jeg nevnte noe, ble hun utrolig lei seg. Hun reagerer med å bli fryktelig sint, si stygge ting. Hun har sagt i ettertid av denne første gangen (og andre gangen, dette er tredje gang lignende tilfelle, at jeg nevner tidligere damer) at hun sier ting hun ikke mener når hun blir så sint.

 

Etter disse gangene, har vi fortalt hverandre hvor viktig det er å være ærlig. Første gangen hadde jeg jo sagt at de to jentevennene mine kun var venner, jeg utelot å si at jeg hadde hatt sex med dem. Hun spurte ikke, derfor utelot jeg det jeg følte ikke var viktig for oss. Da jeg fortalte henne dette (fordi jeg etterhvert fikk dårlig samvittighet, jeg følte det var feil for meg å ha kontakt med disse jentene da sannheten ville såret min nåværende kjæreste/x), ble hun utrolig lei seg/sint, og jeg følte det den gang var slutten for oss. Jeg lovet henne å være ærlig fra den dag av, hele sannheten, for alltid. Jeg fortalte henne at årsaken til at jeg ikke sa noe, var fordi jeg var redd for at hun ville reagere sånn, ikke forstå fra min side, og at det bare ville såre henne til de grader at vi ville slå opp.

 

Deretter skjedde det igjen, at jeg kom på noe som kunne såre henne. Jeg kunne valgt å la det være inni meg, men jeg vil virkelig satse på denne jenta, derfor har jeg valgt å fortelle henne alt jeg kommer på, når jeg kommer på det. Igjen trodde hun at jeg løy for henne, og visste det hele tiden men valgte å ikke noe før nå. Vi kom over det, og nå, i går, skjedde det igjen. Jeg kom på noe jeg ikke hadde fortalt henne, noe som kunne resultere i slutten av forholdet. Det tok 2 timer fra jeg kom på det, til jeg sa det. Jeg måtte gå igjennom alt, er det verdt det?? "Jeg vil fortelle henne, det er helt ufarlig og irrelevant for oss, men hun kommer til å se det annerledes og kanske forlate meg", tenkte jeg. Det ble uutholdelig for meg, tenkte på det hele tiden i de to timene, klarte ikke legge det vekk. Jeg visste jeg måtte si det, og det gjorde jeg.

 

Årsaken - tror jeg - til at jeg forteller alt dette, selv om jeg vet at det er uviktig, er at jeg vet hvor ille det vil være for henne å vite det jeg har gjort. Og når noe er virkelig ille for henne, betyr det at hun bryr seg veldig mye om det. Derfor ville jeg si det. Det har kanskje også noe med meg å gjøre, jeg elsker henne så utrolig høyt, mer enn jeg selv kan fatte. Hun er alt. Kanskje det er dumt av meg å gi hele hjertet mitt til noen på den måten, men det har jeg aldri angret på. Jeg må gi dette alt, satse alt. Kommer vi igjennom dette, klarer vi alt sammen i fremtiden. Det er ingen ting utenfor min kontroll (fortid) som vil såre henne igjen.

 

Jeg vil bare være ærlig, 100% ærlig mot henne. Jeg har fortalt henne at slike ting jeg forteller henne, er uinteressant for meg å vite om henne. Jeg har sagt at hvaenn ho har gjort i fortiden, er greit. Jeg vet hvem hun er nå, og bryr meg kun om hvem hun er for meg. Hun har ikke sagt dette til meg. Hadde hun under vår første krangel fortalt meg at "dette sårer meg utrolig, og jeg trenger noen dager på å komme over dette, men jeg er taknemmelig for at du fortalte meg dette. Du trenger ikke fortelle meg slike ting igjen, da jeg vil ha deg for den du er nå, ikke for hva du enn må ha gjort tidligere.", da hadde jeg selvfølgelig ikke hatt dårlig (forferdelig) samvittighet for å holde slike ting for meg selv.

 

Hun har kun hatt sex med kjærester. Jeg skulle ønske hun hadde gjort like mange slike ting som jeg har, da ville hun forstått. Dette har jeg fortalt henne, men da svarer jo hun at hun aldri noen gang ville funnet på å gjøre slike ting. At vi er forskjellige. At jeg er annerledes enn hva hun trodde om meg... Jeg er ikke den personen lenger, jeg gjorde noe pga. nysgjerrighet, og nå angrer jeg. Jeg skulle ønske hun så det slik.. Tror dere hun noen gang vil forstå? Tror dere dette kun er en fase, og at etter følelsene har lagt seg noe, vil fornuften tre frem?

 

Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[Arcturus2]

Dama har dårlige perspektiver. Det er hennes feil at hun ikke takler det.

 

Når det er sagt må jeg innrømme at du kanskje har vært litt dum. Det er ikke sagt for å være slem! Ærlighet varer lengst, jo, ja. Men her har du forsøkt å oppnå nivå munk. Ekskjæresten din har vært klosteret. Det er kjempefint å elske dama si 100%, men du har gjort en feilslutning ved å tro at hun skal være din reddende engel. Et forhold fungerer ikke på den måten. Det var kanskje hyggelig, hun var søt, pen, intelligent og ålreit. Men hun er ingen skriftestol, en kjærlighetens pave.

 

Jeg snakket tidligere om plikt-etikk. Du har vært naiv i troen om at bare du er ærlig nok, gjør din del, så har du gitt alt. Du må mest sannsynlig leve med at du støtet henne bort med ting hun ikke har noe med. Dette går så inn på hvilke grunnleggende regler og normer som gjelder i et parforhold. ....en tråd jeg burde skrive...

[AnonymDiskusjon]

Jeg er veldig enig med deg Arctrurus2, veldig enig. Det er slik jeg har pleid å gjøre det i tidligere forhold. Ting jeg ikke har villet ønske å vite om min daværende kjæreste, har jeg ikke fortalt henne. Har vært åpen på at vi har hatt hver vår fortid, og at noen ting ikke trenger å nevnes. Vi har da vært enige om dette, og jeg har aldri hatt noe problem med å "ikke fortelle" slike ting.

 

I dette tilfellet har jeg som resultat av hvordan hun har reagert, blitt veldig redd. Redd for at hun skal finne ut disse tingene, på en måte. Hadde hun funnet ut dette, og jeg fortalt henne at "jeg mente aldri lyge for deg, men tenkte dette ikke var produktivt for oss å snakke om, dette tilhører min fortid", ville det ikke gått inn. Hun ville sett på dette som lyging, og tenkt at jeg holder inne mange andre slike ting, at hun "ikke vet hvem jeg er" lenger.

 

Jeg føler det blir mye negativt om min kjæreste her, dere må ikke tro hun er gal eller lignende Hun er absolutt ikke det, men akkurat på dette éne planet er hun dårlig. Dårlig til å snakke om egne følelser når hun blir lei seg, dårlig til å tenkte rasjonelt. Sier jeg 9 positive ting, og 1 negativ ting om henne, stoler hun 100% på at det negative jeg sier er sant, men tror ikke på de øvrige tingene. Jeg sier at "hun er den eneste for meg nå, jeg vil leve livet mitt med henne, jeg har aldri før følt med andre det jeg føler med deg, jeg har kun gode intensjoner selv om jeg feiler av og til". Dette tror hun ikke på. Jeg forteller henne at jeg har vært naken alene med ei lite pen jente i klassa hennes, men at vi ikke hadde sex, oralsex, kun tok litt på hverandre og at jeg raskt etterpå ba henne gå fordi jeg var utrolig uvel med situasjonen " tenker hun absolutt det værste: at jeg syns ho var digg, at jeg ville ha sex, at vi faktisk hadde sex, at jeg syns kjæresten min er like lite pen som henne fordi jeg er like tiltrukket av de to (noe jeg så klart ikke er). Jeg forteller henne alt dette, men hun ser kun de negative tingene..

 

Det forferdelige her er at vi er så utrolig bra for hverandre. Vi tilbringer alle dager og netter sammen, enten alene eller med andre. Vi er et team, en enhet. Vi ELSKER å gjøre alt sammen, vi er intime, kyssete, klemmete, klarer ikke holde fingrene fra hverandre, må kose hele tiden (dere skjønner tegninga). Vi er rett og slett skikkelig forelska i hverandre, når ting er bra.. Det er kun dette éne som ødelegger alt, at jeg har vært med 6-7 damer (utenfor forhold), og hatt sex med alle dem unntagen ei (ho siste).

 

Jeg vil gi henne all tid, gjøre alt for å gjøre dette enklere for henne.. Men jeg føler jeg er "in denial" når det kommer til at vi kanskje slår opp. Jeg merker jeg ikke klarer tenke tanken... Fra mitt synspunkt er det så utrolig feil grunn til å slå opp, vi krangler jo fordi jeg elsker henne for mye, er for ærlig. Jeg ønsker kun å gjøre gode ting, men alt blir snudd på hodet... Hun sier jeg er en forferdelig person, at hun fortjener utrolig mye mer.. Det går ikke veldig inn på meg enda, fordi jeg mener hun tar feil, jeg vet jo hvordan jeg tenker. Men bør jeg ta dette litt innover meg kanskje?

 

Nå er det i alle fall siste greia, jeg har tenkt og tenkt i hele natt, og har ikke klart å komme på noen ting mer jeg har gjort som kan såre henne... Alt er sagt. Kommer vi over dette, ser jeg ingen grunn til at vi har slike krangler igjen.

 

Noen har skrevet allerede, men hva ville dere gjort i lignende situasjon? Dersom dere så gjerne ønsker å være ærlige, ikke klarer holde det inni dere, ikke kan ha et flott livslangt liv uten å føle at du kan fortelle kjærsten alt? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[nomore]

Noe er galt. Eg hadde ikke orket å leve i konstant frykt for at dama skulle "oppdage" noe som pr definisjon er en filleting.

[AnonymDiskusjon]

Du har et godt poeng Nomore. Det er slik det har blitt, jeg er redd for at jeg skal komme på nye ting, føle at jeg må si det da... Og jeg føler det er min feil også at det har blitt slik, det er tross alt jeg som er så redd for dette. Men er jo blitt redd fordi jeg vet hvor utrolig lei seg / sint dama blir om hun vet dette. Hun kaster meg jo på dør / slår opp for slike filleting... Vi er så mye bedre enn det. Er det en modningssak?

Er alle her enige om at flere av tingene jeg har "inrømt", er ting dere aldri ville nevnt med mindre dere ble spurt direkte? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[AnonymDiskusjon]

Det er et par ting jeg trenger hjelp fra dere til å tolke:

 

Hva tror dere kjæresten min mener og tenker når hun skriver følgende, og tror dere dette er et godt eller dårlig tegn for oss som kjærster?:

 

Jeg skrev først:

"Min tid før deg har ødelagt for oss, og det er min feil. Men dette var jo før deg. Det har ingen ting med deg som person å gjøre, og det er opp til deg å avgjøre om dette også skal ødelegge for vår nåtid og vår fremtid. Jeg har en drøm, at du kommer tilbake, forteller at du er fryktelig sint og lei deg pga. det jeg har gjort, men at du forstår at det var før oss, at du vet jeg er en god person, at du vet det jeg gjorde kun var stupidity."

 

Hun svarer:

 

"Drømmer kommer ikke i oppfyllelse. Mennesker forandrer seg ikke. Du er den du er, en person som ikke bry seg så lenge han får seg ***** (stygt ord for kvinnlig kjønnsorgan, red. amn.).

 

Det virker på meg som hun aktivt forsøker å såre meg, og få meg til å være like lei meg som henne?? Hvis hun virkelig hatet meg og ikke brydde seg om meg, ville hun tatt seg bryet med å såre meg slik da, gang på gang?

 

En annen ting: I går kveld da jeg sa alt dette, ville hun jeg skulle flytte ut på timen. Ta med alt og gå. Jeg fikk lov å sove under samme tak, men i et annet rom. Hun fortalte meg at jeg måtte flytte ut. Til morgenen i dag ba jeg henne om å være ærlig, og ikke si ting hun ikke mener. "Vil du virkelig jeg skal flytte ut? For da trenger jeg vite det akkurat nå, slik at jeg kan gå til eiendomsmegleren og forhøre meg om leiligheter, og snakke med venner slik at jeg kan få hjelp til flytting. Da sa hun flere ting, som kulminerte med at jeg kunne bo her et par dager til før jeg gjorde det.

 

Hvordan tolker dere dette?

 

Og ja, jeg vet jeg er patetisk, muligens tenker jeg altfor mye også. Jeg reflekterer på alt som blir sagt. Men det er slik jeg er som person. Jeg er livredd for å miste den personen jeg setter høyest i livet mitt... Uansett, så hjelper det meg å få skrevet dette ned, og ikke holde det inne. Takk for dere som hører på / leser. Dere skal vite at det hjelper =)

 

Og kom GJERNE med kritikk til meg, det er det jeg lærer av... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[Arcturus2]

Det er lov å elske, men jeg mener du er For glad i den jenta. Du har per definisjon blitt til en tøffel. Avgjørelsen om å avvikle forholdet har du lagt fullstendig i hennes hender. Det taler ikke til din fordel. Merk deg det. Husk at det er to om denne tangoen. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal måtte flytte ut. Det er hun som har et problem. Du har da ikke vært utro. Med mindre hun eier leiligheten hadde jeg satt meg ned og sett på TV til hun hadde gått.

 

Jeg håper, inderlig, nå hvem du er der ute, at du tar til fornuften og ser hva du selv holder på med. Denne dama er helt på villstyr. Hun er direkte destruktiv. Spørsmålet jeg hadde stilt meg personlig er følgende: Er dette en dame jeg virkelig kunne tenke meg å dele resten av livet med? Ifht hvordan hun krangler med deg i det lille sitatet du la med ser jeg et par ting.

Nr 1: Hun sier hva som helst uten å ta høyde for følgene av det. Ergo hun krangler "destruktivt".

Nr 2: Hun tilegner deg negative egenskaper du ikke har. Hun har et forvrengt virkelighetsbilde.

 

For meg hadde disse tingene vært nok til å begynne å bli tøff mot henne. Sett hardt mot hardt, det er det hun leter etter.

[Lovegame]

Dama er gal.

[AnonymDiskusjon]

Arcturus2: Du har kanskje rett. Men jeg er veldig sikker på at ho er like glad i meg. Men det finner jeg vel ut av.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å se dette fra hennes synspunkt. Jeg har ikke vært "helt" ærlig. Det jeg ikke har skrevet før er at hun har vært helt ærlig med meg tidligere. Hun har fortalt meg alt om det hun tidligere har gjort. Hennes tidligere forhold, og en elsker. Jeg har bedt henne om å holde navnet for seg selv, da jeg lett kunne funnet ut hvem det er, noe jeg ikke ønsker. På den måten har hun jo gitt meg muligheten til å innrømme mine tidligere kjærester, og forhold. Jeg har da gitt inntrykk av at det ikke stod så dårlig til fra min side, at jeg ikke hadde hatt så mange. Jeg sa aldri noe som ikke var sant, jeg unnlot bare å fortelle henne. Jeg har visst at hun har trodd at ting var annerledes, og på den måten har jeg jo vært litt uærlig, føler jeg.

 

Ja, hun eier leiligheten.

 

Dette er det eneste som er negativt med dama sett i mine øyne, og dette er det eneste som er negativt med meg, sett i hennes øyne. Det er det som er greia.. Når det kun er en ting, som jeg mener er en filleting (hun mener dog det er fryktelig), så er det verdt å forsøke. Jeg ønsker meg et liv med denne jenta, da jeg vet hvor utrolig bra vi kan ha det. Ja, hun overdriver og forstår ikke at det egentlig er en filleting, men hun føler det slik. Jeg forsøker å ikke kun se saken objektivt, men fra hennes side også. Dette er tross alt ille for henne, uavhengig om hun har feil eller riktig. Dette føles helt forferdelig for henne, og jeg føler det er det jeg må ta utganspunkt i. Hadde jeg kun stått på mitt og fortalt henne at hun tar feil og må skjerpe seg, hadde hun nok gjort det slutt og levd i den tro at hun hadde rett og jeg var en idiot. Dermed hadde hun kommet over meg og levd livet videre i sin tro. Jeg mener at dersom jeg klarer overbevise henne om hvordan ting er og hvordan jeg ser det, kan hun leve enda gladere, sammen med meg. Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[Arcturus2]

Ah, sånn å forstå. Da ville jeg gjort det jeg maktet for å bagatellisere din fortid og spille på dine andre gode egenskaper. Snakk litt om den fine fremtiden du ser for deg, tenk høyt, sikt mot stjernene. Ambisjoner smelter jenter med fremtidsvisjoner!=)

[AnonymDiskusjon]

Jeg forsøker =) Jeg må vel bare innse at ho trenger noen dager på å roe ned følelsene, slik at jeg kan snakke fornuftig med henne. Akkurat nå virker det ikke som om hun tenker på noe annet enn mine dårlige sider... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[Arcturus2]

Du skal iallefall ikke be på dine knær nå. Om du virkelig vil ha dama må du evne å spille litt taktisk. Det er der du har bommet totalt jevn over tror jeg. Hvis vi tar meg som et eksempel: Jeg elsker kjæresten min over alt på denne jord. Det er jenta jeg skal gifte meg med. Samtidig er jeg helt klar over at det er et visst spill hele veien. Jeg må evne å være attraktiv og ta kontroll der det er nødvendig. Jeg kan ikke legge meg ned foran føttene hennes med stjerner i øynene. Da mister jeg henne. Ganske alvorlige ting! Man må balansere mellom selvrespekt og nesegrus hyllest. <3

[eXtreme-501]

For det første, må jeg si at det var et idiotisk valg av deg å fortelle henne om dine tidligere sexpartnere. Iallefall hvis dette kom helt ut av det blå. En jente trenger ikke å vite hvor mange du har hatt kuken din oppi før henne, med mindre hun driter i det og vil vite det av nysgjerrighet (lite sannsynlig). Det at du faktisk satte ansikt på dem er enda værre. Du er likevel en erfaring rikere. Et forhold på 9 måneder er ofte problemfritt. Problemene dukker opp etterhvert og jeg tror at den siden ved henne ville dukket opp før eller senere uansett. Det at hun reagerer sånn av din fortid viser bare hvor urealistisk hun er.

[AnonymDiskusjon]

Ja du har nok rett, jeg er for "tøffel". Jeg har alltid vært en person med mye følelser, kall meg gjerne jentete. Jeg har vanskeligheter for å "spille" på følelser, og være taktisk. Jeg sier ting som jeg mener det, men jeg har absolutt en sterk tendens til å falle bakpå å la henne få kontrollen. Det er bare det at jeg ikke ønsker et slikt forhold hvor det er et spill. Jeg ønsker at begge parter kan prate dersom ting oppstår.

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å fortelle henne at jeg feks. mener hun overdriver totalt, og ikke kan være i et slikt forhold, og på den måten sette et ultimatum. Da drar hun. Hun taper, jeg taper.

 

Hun forteller meg jo at hun liker måten jeg er på når vi har det godt, når hun er åpen. Jeg har fortalt henne at jeg ønsker meg mer ærlighet og åpenhet når hun er lei seg, men dette er litt vanskelig for henne. Når hun er sint, handler hun kun på følelsene. Jeg føler meg dog ganske sikker på at dette ikke er representativt for hva hun mener.

 

Kanskje dette er måten jeg lærer å være sterkere på, ved at jeg etterhvert ikke er like redd lenger når jeg ser hvordan det går. Vi får se hvordan det går denne gangen. Blir det slutt var det vel ikke ment to be, er det ment to be blir det ikke slutt... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

[nomore]

Du er ikke for "tøffel". Du er definisjonen på _tøffel_. Skal du beklage deg og være så oppriktig lei deg for at du har hatt sex med andre damer _før_ henne? Skjerp deg.

 

Det er noen motstridende punkt i innleggene dine, som eg tar meg friheten til å påpeke.

 

Selvbedrag 1: Du ønsker ett åpent og ærlig forhold. Allikevel aksepterer du frykt som ett maktmiddel.

Selvbedrag 2: Du sier du vil si ting som du mener det, men du våger ikke å fortelle henne hvordan du oppfatter henne.

Selvbedrag 3: Du sier at hun er ærlig med deg, og at hun tidligere har hatt en elsker. Var det noen unntak der som gjorde at hun kunne være utro?

[tom waits for alice]

Når vi ser sånne forhold på film, så vet vi at de er ment for hverandre. Hun er ildfull og hiver tallerkener og kopper etter ham, han tror at hun hater ham og at det er derfor hun hiver ham ut...

 

Geir

[nomore]

Definisjonen av elsker er å ha ett romatisk/intimt forhold utenom det offisielle forholdet man er i. Men ok, da var det en misforståelse.

 

Personlig hadde eg pakket ned tingene mine og løpt. Hun fremstår som en kontrollfreak, ett vandrende følelseskaos, tvetydig og egoistisk.

 

Eg hadde ikke latt meg behandle på den måten. Måten hun spør deg på er jo for å få deg til å lyve. Hvem husker alt slikt som du forteller om her? Hun presser deg opp i ett hjørne som hun har laget, for så å få deg til å innrømme noe som er en _filleting_.

 

LØP!