Hva skal jeg gjøre med livet?

[erto1993]

Jeg er en 19 år gammel gutt, som har fullført VGS studiespesialisering med 5 i snitt. Jeg er nå i militæret, og har alltid gjort det jeg har blitt anbefalt. Karakterene mine tilsier at jeg kan så og si det meste jeg vil, og har litt press rundt meg om å ta et godt studie, og få meg en bra jobb. Problemet er bare at jeg vil ikke bli noe i dette samfunnet. Det er ingenting i dette samfunnet som jeg brenner for. Jeg kan ikke se for meg en 9-16 jobb, hvor jeg bruker opp de neste 50 årene på å tjene penger slik at jeg kan dra på ferie en gang i året, og ha fri 5 uker. Jeg klarer ikke identifisere meg med den normale nordmann, som finner seg et studiet, får en jobb, og slår seg til ro. For meg er ikke det livet. Jeg vil gjøre noe helt annet. Jeg vil reise, jeg vil oppdage ting, og finne mine egne veier. Jeg vil gjøre ting som aldri er blitt gjort før. Ikke leve i jaget etter penger.

 

 

Jeg lurer derfor på om det er noen her som noensinne har vært i en slik situasjon som jeg er nå. Mulig alt dette kun er en rebel-fase i livet mitt, men vil bare høre om andres erfaringer. Søker også inspirasjon hvis noen har gjort noe med livet sitt som de mener er verdt å dele. Jeg er oppdagelse-syk, nysgjerrig, og livredd for å leve et A4 liv.

 

Tusen takk for alle svar!

[vidarkri]

Du kan ikke gjøre noe uten penger men det går jo ann å jobbe i utlandet hvis du tar en utdannelse som er ettertraktet. Og det er slettes ikke dumt å gjøre det mens du er ung da livet går utrolig mye fortere enn man tror når man er 20år.

 

Følg drømmen din du.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Eneste jeg har å tilføye er at du må være realistisk, når du har så bra karakterer så kan du nå langt, men som du sikkert forstår er ikke drømmen alltid like realistisk, det har jeg personlig forstått.

[ahpadt]

Ta et friår etter militæret. Ikke begyn på et studie som andre 'tvinger' deg til å gjøre.

[Lemongrass]

Prøv work and travel

 

http://www.x-plore.no

 

Reis rundt i verden og jobb der du er for å tjene penger til videre reiser. Når du har ristet av deg de mest eventyrlystne årene i livet ditt, kan du dra hjem og begynne å studere. Jeg er selv 20 år og i samme situasjon som deg nesten. Vurderer å gjøre dette selv.

[Zeelot]

Jeg var akkurat som deg da jeg var 18/19. Jeg kan vel fortelle om en veldig annen vei jeg gikk.

 

I motsetning til deg så var jeg aldri veldig skoleflink, jobber faktisk den dag i dag med å fullføre VGS (er 22år)

 

Jeg var dypt interessert i poker, og fant ut at det var et ferdighetsspill man kunne tjene penger på. Jeg var bitt av basillen som 17/18 åring og begynte å spille mange timer om dagen, samt studere spillet mitt og diskutere med andre over internettforum. Dette følgte til mye oppesitting på natterstider og skulking av skolen, noe som førte til at jeg fikk advarsel om å ikke få karakter i alle fagene. Jeg gjorde da avgjørelsen min i 3. klasse VGS om å slutte på videregående og satse på poker. Etter et år med hard jobbing hadde jeg opparbeidet meg et kapital og ferdigheter som gjorde at jeg kunne jobbe og bo hvor en jeg ville i verden, så lenge jeg hadde internett-tilgang. Jeg flyttet til Oslo som 19 åring og bodde sammen med noen pokerspillere jeg ble kjent med gjennom et forum. Ble deretter med på en del utenlandsreiser i Europa (riga, Praha, Slovenia osv) for å spille pokerturneringer.

 

Etterhvert ble jeg kjent med andre på min alder som levde av poker. Vi klagde en del over den kalde vinteren i Norge, og bestemte oss for at neste vinter skulle vi bo et varmt sted. Neste høst var vi fire gutter på 19,20, 20 og 21 år som flydde til Thailand og leide oss en av de største villaen i Phuket, hvor vi hadde hushjelp, kokk, portvakt og hagearbeider som jobbet for oss.

Vi tilbragte en del timer med internettspilling nede på kontoret. Samtidig som vi reiste en del. Vi måtte ut av landet hver 30. dag for å fornye visum, så vi oppholdt oss i flere land som Kina, Indonesia, Singapore, Malaysia etc

 

Etter 8mnd tok vi flyet tilbake til Norge. Jeg fortsatte å bo i Oslo, spille poker, tok fallskjermkurs, ferier i utlandet og gjorde ting som mange på min alder ikke får gjort. Jeg fikk annerkjennelse på flere nivåer, ble omtalt på internettforum, intervjuet av dagbladet og andre aviser/magasiner.

 

 

For et år siden stengte den nest største pokersiden i verden. Jeg hadde store deler av kapitalet mitt der, og alt ble låst. (full tilt poker) Jeg var demotivert og knust. Begynte bare å feste og gi faen. Pengene gikk bare nedover, så jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe. Jeg fikk innkallelse av militæret for tredje gang, og fant ut at kanskje dette var veien å gå. Kanskje jeg kan bygge opp litt kapital gjennom nettpoker, og få litt nye impulser.

 

 

Nå ble den tråden enda lenger en jeg tenkte

Men hvis du har et smart hode og har talent for å analysere andre, tenke utenforboksen og lære ting fort, så kan du jo leve av poker. Evnt ta et reiseår etter militæret =)

 

Zeelot

[Juggel]

Utenlandstjeneste. Riktig nok trekker Norge seg ut av Afghanistan nå, men det finnes alltids en krig. Poenget er at du får reist, du gjør jobben din og får opplevd mye. Når du kommer hjem med lomma full av cash kan du bruke de på litt mer sivile reiser. Travel, work, travel. Just my fifty cent

[Spitfire396]

Det som er viktig er å lære seg å se på jobben som en del av livet sitt! Er ikke rart en blir deprimert hvis en bare jobber for pengene, en må lære seg å få glede ut av det å gjøre en oppgave godt og drive små og store samfunn videre! Du kan jo lett få en direktør-stilling og gjøre den spennende jobben med å utvikle en bedrift. Du kan også være lege i en mindre kommune, og bli respektert av alle ettersom du er ansvarlig for alles helsemessige velvære! Du kan bli veiingeniør, og når du kjører gjennom landet kan du tenke; "denne og denne strekningen tegnet jeg!". Det er det samme med arkitekter, du kan nok klare å få tegnet viktige hus i hele landets sentrum, og du kan føle glede over å ha tegnet huset, samtidig som familie og venner vil tenke og snakke om deg hver gang de passerer bygget. Vurder også politet, tenk på all spenningen, og det må jo føles veldig engasjerende å "rydde byen"! Ikke sats på militæret, du får så mye mer ut av å sosialisere deg med fredelige folk og daglig omgang med familie. Lykke til, det er ditt valg! Med mindre du er determinist i likhet med meg da...

[Juggel]

Tja, Spitfire. Nå skriver jo trådstarter og jeg siterer: "Jeg klarer ikke identifisere meg med den normale nordmann, som finner seg et studiet, får en jobb, og slår seg til ro. For meg er ikke det livet. Jeg vil gjøre noe helt annet. Jeg vil reise, jeg vil oppdage ting, og finne mine egne veier. Jeg vil gjøre ting som aldri er blitt gjort før. Ikke leve i jaget etter penger."

 

Du svarer: "du får så mye mer ut av å sosialisere deg med fredelige folk og daglig omgang med familie" - er det ikke dette nærmest alle gjør den dag i dag? De yrkesveiene du nevner er jo så kjedelige at en eventyrlysten gutt får grå hår. Nå går jeg selv på politihøgskolen, og ja, det kan anbefales men hvor mye du får reist er strengt tatt begrenset i forhold til mange andre valg.

 

Jeg har en kamerat som har vært ute og reist i 3 år nå. Han dro som 18 åring med enveisbillett til Thailand og null kapital. Derfra skulle "han se hvordan det gikk". Det synes jeg er drit tøft gjort. Han begynte ta småjobber for å skaffe seg penger til billett videre og slik har det pågått i 3 år nå. Han er for øyeblikket i Argentina og jobber som guide for turister. Poenget er at det i utgangspunktet ikke er noe som stopper en i å følge drømmen sin om å reise rundt. Så lenge du har med pass og nødvendige papirer er alt i boks.

 

Mitt råd er, gjør akkurat hva du vil. Prøv ut ting, det værste som skjer er at du strander et sted og at foreldrene dine må betale flybillett hjem

[TomTucker]

Tja, stiller i samme boks trådstarter.Jeg klarer vel og merke å identifisere meg med A4 livet, men vet ikke hva jeg ønsker å bli. 22år.

[Sopps]

du er ikke den eneste, Joshua French og Tjostolv Moland enda i kongo.

[TheMogul]

Hva med å flytte sørover i Europa? Det går rykter om gode tider for dagdrivere uten arbeidslyst i Hellas bl.a...

[Kazooo]

Jeg er 26 år og føler det samme som deg. Jeg har riktig fullført utdannelsen min som er 4 år på Universitet fordelt på Norge, Australia og England. Problemet mitt er at jeg har en Mastergrad i Fjernsynsproduksjon og det er ikke en veldig allsidig utdannelse. Bransjen er også veldig tøff, så jeg har egentlig mista motivasjonen for å satse videre. Jeg har begynt å tenke på læreryrket, men er også i en situasjon som deg at jeg har lyst til å reise og oppleve mer før jeg slår meg til ro. Jeg har ikke hatt kjæreste i mitt voksne liv fordi jeg har vært på konstant flyttefot de siste 6 årene.

 

Jeg tror jeg også jeg må riste av meg denne rastløsheten før jeg slår meg til ro. Jeg søkte nylig jobb som reiseguide i varmere strøk for å få en positiv opplevelse igjen. Tro meg, det er utrolig deprimerende å gå rundt uten å vite hva du vil gjøre med livet ditt. De fleste av vennene mine har mer eller mindre slått seg til ro med jobb, bolig og kjæreste. Dette er et press jeg føler ganske kraftig til vanlig og ønsker egentlig å komme meg vekk fra det. Vennene mine har ingen særlige krav til jobb og livsstil.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det presset du føler i forhold til utdanning og hva du skal bli. Det er beinhardt å være ung i dag fordi man føler press fra alle kanter om hvem man skal være i forhold til hvordan samfunnet utvikler seg. Hvis du sitter med en rastløshet av at du har lyst til å reise og oppleve så gjør du det! Det er lett å la seg bøye for skeptikerne (foreldre, besteforeldre, venner, lærere) ved å satse på fornuftige valg isteden for å gjøre det du har lyst til. Hvis du alltid skal høre på andre vil du ha en konstant følelse av at du har mye ugjort og den trangen vil ikke forsvinne av seg selv. Du kommer til å angre mer på det du IKKE gjør enn det du gjør. Erfaringene man får gjennom reise og opplevelse vil prege deg for resten av livet og gi deg et mye mer åpent sinn i forhold til nye mennesker, kulturer og sanser. Jeg håper du følger hjertet ditt. Lykke til!

[MisterIT]

Spar på pengene fra militæret og ta et friår etterpå.

 

Dra på backpacking rundt i europa (start i øst-europa), benytt hostel med good rating så kommer du til å møte mange spennende personer og få et bredere syn på livet.

 

ps. ta med deg en lett laptop med bra batteri tid og noen lesestoff for de lange tog/buss turene.

[DaddyYankee]

trådstarter, bestemt deg for noe?

[BirgerCaC]

For å leve det livet du ønsker så må du vinne en del millioner i lotto!

[Ulvar]

Alt det du sier føler jeg at passer med slik jeg følte det for et par år tilbake. Tingen var at jeg istedenfor å gå i militæret, hoppet på afrikanske og asiatiske studier ved UiO nettopp for å kunne dra på utveksling et semester samt prøve å oppleve mer av verden og prøve å finne ut av hva jeg ville. Jeg har greid å stake ut en sti som jeg egentlig begynte på for mange år siden. Og med dette ene året ved UiO og ett semester i utlandet nå har jeg fått mengder med ideer og muligheter.

 

Om jeg f.eks. vil tilbake hit, åpnet det seg nettopp en stilling som norsklærer inni byen her som hadde vært helt utrolig å få. Særlig siden du aldri møter andre nordmenn her uansett! Ellers har jeg både B-, C- og andre alfabetsplaner liggende rundt omkring halvskjulte.

 

Problemet for meg husker jeg var alle disse jobbene som på én side fristet, men som hadde ganske viktige elementer som jeg overhodet ikke syntes var tiltalende. På en eller annen måte har jeg greid å godta disse tingene mer og mer og gjør at tidligere interesser blusser opp igjen.

 

Lykke til!

Endret 2. januar 2013 av Ulvar

[Fibonacci]

TS har ikke vært innlogget siden spørsmålet ble stilt for to uker siden. Får håpe han husker å logge inn igjen så han får se svarene han har fått

[Mr. 900k]

Jeg er en 19 år gammel gutt, som har fullført VGS studiespesialisering med 5 i snitt. Jeg er nå i militæret, og har alltid gjort det jeg har blitt anbefalt. Karakterene mine tilsier at jeg kan så og si det meste jeg vil, og har litt press rundt meg om å ta et godt studie, og få meg en bra jobb. Problemet er bare at jeg vil ikke bli noe i dette samfunnet. Det er ingenting i dette samfunnet som jeg brenner for. Jeg kan ikke se for meg en 9-16 jobb, hvor jeg bruker opp de neste 50 årene på å tjene penger slik at jeg kan dra på ferie en gang i året, og ha fri 5 uker. Jeg klarer ikke identifisere meg med den normale nordmann, som finner seg et studiet, får en jobb, og slår seg til ro. For meg er ikke det livet. Jeg vil gjøre noe helt annet. Jeg vil reise, jeg vil oppdage ting, og finne mine egne veier. Jeg vil gjøre ting som aldri er blitt gjort før. Ikke leve i jaget etter penger.

 

 

Jeg lurer derfor på om det er noen her som noensinne har vært i en slik situasjon som jeg er nå. Mulig alt dette kun er en rebel-fase i livet mitt, men vil bare høre om andres erfaringer. Søker også inspirasjon hvis noen har gjort noe med livet sitt som de mener er verdt å dele. Jeg er oppdagelse-syk, nysgjerrig, og livredd for å leve et A4 liv.

 

Tusen takk for alle svar!

 

Hei, jeg har aldri hatt noen forum bruker før men, da jeg så innlegget ditt måtte jeg bare lage profil.

 

Er det mulig å sende private meldinger til medlemmer av forumet? for jeg ønsker å snakke med deg og bare deg.

da jeg leste innlegget ditt forsto jeg at du og jeg er helt like. den eneste forskjellen er at for 4 mnd siden fant jeg hva sånne som oss er ute etter.

 

hvis det er mulig å sende meldinger fra medlem til medlem så kontakt meg

[Christeven]

Hei, jeg har aldri hatt noen forum bruker før men, da jeg så innlegget ditt måtte jeg bare lage profil.

 

Er det mulig å sende private meldinger til medlemmer av forumet? for jeg ønsker å snakke med deg og bare deg.

da jeg leste innlegget ditt forsto jeg at du og jeg er helt like. den eneste forskjellen er at for 4 mnd siden fant jeg hva sånne som oss er ute etter.

 

hvis det er mulig å sende meldinger fra medlem til medlem så kontakt meg

 

Hvorfor ikke dele det du har funnet ut med alle?