Tilbakeblikk: Final Fantasy VII (PC)

[Alyosha]

Hva er ikke stereotypisk med en temperamentsfull, svart mann som kjemper mot makten? Det er en betydelig (kan ikke understreke dette nok) mildere utgave av den eldgamle rasistiske Black Buck-stereotypen.

 

Jeg synes det er langt mer problematisk at en svart mann som tror på noe ikke skal kunne ha et temperament uten å ses i lys av Black Buck-stereotypen, uavhengig av hvor mildt dette lyset måtte være, enn karakterisering av Barret i spillet er, og om det ikke er tilfellet, så er han med sin enkle kjærlighet for den hvite jomfruen Marlene enda en av Final Fantasy VIIs lek med troper.

 

Jeg ville nok heller si at min beskrivelse av Sephiroth er knapp. En ting jeg fant ut veldig kjapt da jeg begynte å skrive denne artikkelen var at jeg måtte begrense meg betydelig for å ikke ende opp med en artikkel på 6000 ord eller mer. Slik den står nå ligger den oppunder 3000 ord, noe jeg allerede synes er litt vel mye for en Gamer.no-artikkel. Temaet Sephiroth og hans motiv kunne raskt fylt 2000 ord selv.

 

Men jeg over-simplifiserte nok for mye da jeg kondenserte ned akkurat det temaet. Sephiroth innser at han er et eksperiment i regi av Gast (et slags Frankensteins monster), men tror at dette gjør ham til den siste gjenlevende Cetraen, noe som er feil. Som du sier er Sephiroth nærmere en ufullendt Shakespearsk eller gresk tragedie, både i det at han ikke innser ironien i at han blir det han anklager resten av befolkningen for å være, men også fordi hans handlinger er basert på en feiltolkning av hvem han er.

 

Hans mål er uansett å bli en slags destruktiv gud, ved å gjøre nettopp det du skriver:

 

[...]

 

Når jeg sier at Sephiroth ønsker å oppnå det samme som stort sett alle antagonister i sjangeren handler ikke det om motiv, men om mål.

 

Kondenseringen er ikke problemet, det er hvordan du kondenserer jeg ser i tilknytning til denne overbærenheten som preger omtale av Final Fantasy VII og østlige spill i nyere tid. Du har i din forståelig korte skildring av Sephiroth valgt å bruke ord på det typiske ved det jeg mener er en svært bemerkelsesverdig og utypisk figur. Dette oppfatter jeg som en del av den ubevisste diskrimineringen av østlig spillfortellinger som beror på misforståelsen av at deres tradisjonssignaler er sett med klisjéer i resirkulasjon. Et lavt tempo sier ikke nødvendigvis noe om hvor original en fransk film er, det gjør heller ikke, for å bruke mitt første eksempel, tragedier som slutter tragisk om tragedier. Jeg mener imidlertid ikke du har gjort en dårlig jobb. Tanken med min kommentar er å problematisere en bestanddel av kulturen du er en del av, og som det bare gir mening at du representerer, ikke ditt arbeid.

 

Denne samtalen skjer relativt tidlig i spillet:

 

[...]

 

Men du har rett i at spillet leker med konseptet ved å lene seg på falske minner (konstruert ut av skam over å ikke komme inn i SOLDIER-styrken) i stedet for hukommelsestapstropen. Derfor skrev jeg da også at det er givende å komme tilbake til spillet i år etter år fordi man stadig kan finne slike alternative innfallsvinkler.

 

Enig i at jeg var upresis. Spillet begynner likevel med en hovedperson med en helt klar fortid og personlighet som vi får forsiktige hint om frem til dialogen du siterer, og da jeg sa midten av spillet tenkte jeg på etter Clouds sammenbrudd, når hans psyke blir det sentrale emnet. Dette ser jeg som mangesidet lek med tropen.

 

Hvor i alle dager tar du det fra at jeg er flau over å ha likt, og fremdeles liker, Final Fantasy VII? Hadde jeg skrevet et nesten 3000 ord langt tilbakeblikk om spillet om jeg ikke likte det, og følte det var noe å skamme seg over? Selv om man er kritisk til enkelte deler av et spill behøver ikke det å bety at man misliker det. Og jeg sier da heller ikke at historien er dårlig? Tvert imot sier jeg at den engasjerer godt og inneholder flere lag.

 

Jeg tviler ikke på at du liker spillet med stolthet, og jeg er sikker på at du hadde fått langt flere kritiske kommentarer hvis du erklærte spillet som perfekt, men pga. denne omtalte vestlige vendingen mener jeg Final Fantasy VII konsistent undervurderes av spillindustrien når dette eller noe tilnærmet ikke blir gjort. Jeg tror de aller fleste er enige om at spillet har en uvanlig og omfattende historie, men jeg tror jeg er i et urettferdig mindretall når jeg mener det ikke er noe pubertalt og/eller usofistikert og/eller til dels formularisk og uoriginalt ved den likevel, men snarere uavhengig av medium er en betydningsfull menneskelig oppnåelse. Forøvrig var setningen du siterte rettet mot min opplevelse av den generelle omtalen av spillet i media, og ikke spesifikt mot din artikkel, selv om hele utgangspunktet for posten er at jeg opplevde spor av det i teksten din som jeg likevel uten tvil gjenkjenner som mer positiv enn negativ til spillet. Hvis dere hater leserne deres vil prøve noe annerledes skriver jeg forresten gjerne en estetisk analyse av Final Fantasy VII for dere.

Endret 18. november 2012 av Alyosha

[Zahl]

IX vil alltid være favoritten for meg. og når det gjelder eldre NES og SNES-JRPGs blir Chrono Trigger i en egen klasse.

 

Helt samme hos meg. Ble ferdig med IX på torsdag (igjen!) og bare elsker det. Det og Chrono Trigger er på plass 1 og 2 over mine favorittspill.

[UrgeLoL]

Jeg vil gjerne lese den analysen

[Arodem]

Jeg synes det er langt mer problematisk at en svart mann som tror på noe ikke skal kunne ha et temperament uten å ses i lys av Black Buck-stereotypen, uavhengig av hvor mildt dette lyset måtte være, enn karakterisering av Barret i spillet er, og om det ikke er tilfellet, så er han med sin enkle kjærlighet for den hvite jomfruen Marlene enda en av Final Fantasy VIIs lek med troper.

Det var kanskje feil av meg å redusere all omtale av Barret i tilbakeblikket til en slengbemerkning om stereotypi. Der tar jeg selvkritikk. Jeg synes likevel figuren er en stereotyp, kanskje først og fremst på grunn av væremåte sammen med språk. Det var uansett aldri meningen å redusere hans bidrag i historien så kraftig, selv om jeg den dag i dag får en litt flau smak i munnen av figuren som løper rundt på skjermen, hytter med maskingeværneven og banner i hytt og pine. Bakgrunnshistorien med Corel, Marlene og Dyne bidrar dog til å gjøre ham mye mer spennende.

 

Jeg tviler ikke på at du liker spillet med stolthet, og jeg er sikker på at du hadde fått langt flere kritiske kommentarer hvis du erklærte spillet som perfekt, men pga. denne omtalte vestlige vendingen mener jeg Final Fantasy VII konsistent undervurderes av spillindustrien når dette eller noe tilnærmet ikke blir gjort. Jeg tror de aller fleste er enige om at spillet har en uvanlig og omfattende historie, men jeg tror jeg er i et urettferdig mindretall når jeg mener det ikke er noe pubertalt og/eller usofistikert og/eller til dels formularisk og uoriginalt ved den likevel, men snarere uavhengig av medium er en betydningsfull menneskelig oppnåelse. Forøvrig var setningen du siterte rettet mot min opplevelse av den generelle omtalen av spillet i media, og ikke spesifikt mot din artikkel, selv om hele utgangspunktet for posten er at jeg opplevde spor av det i teksten din som jeg likevel uten tvil gjenkjenner som mer positiv enn negativ til spillet. Hvis dere hater leserne deres vil prøve noe annerledes skriver jeg forresten gjerne en estetisk analyse av Final Fantasy VII for dere.

 

 

For å være litt mer tydelig på dette poenget nærer jeg ikke noen stor misnøye møt østlige spill, verken mtp. estetikk eller spillmekanikk. Hvis du føler det ligger en slags subtekst i artikkelen som peker den retning tror jeg heller det er fordi jeg prøver å være kjapp, konsis, og skrive med en liten snert. Jeg skjønner dog hva du mener med spillmedienes, da kanskje først og fremst de amerikanske, idé om at østlige spill henger etter den vestlige utviklingen. På noen rent tekniske områder kan det nok stemme, men kreativt og estetisk sett kommer det stadig godbiter fra den japanske spillindustrien som vi ikke ser mye til av her i vesten.

 

Når det gjelder Final Fantasy VII føler jeg nok at deler av grunnen til at det fanget meg da jeg var ung var at jeg ikke hadde prøvd noe lignende før. Når jeg i ettertid har gått tilbake og prøvd de mange rollespillene som vi ikke fikk her i Europa, føler jeg at spillet, selv om det fremdeles har mange enestående elementer, imponerer meg litt mindre.

 

Beklager at jeg misforstod deg og trodde du snakket om meg når du egentlig snakket om en større gruppe. Når det er sagt føler jeg faktisk at det er fansen som er mest kritiske til Final Fantasy VII i dag. De fleste artiklene jeg har sett media skrive om spillet er positive, mens fansen på diverse nettfora ofte er svært raske til å fraskrive seg noen som helst affeksjon til spillet.

 

Angående en estetisk analyse av spillet synes jeg det høres svært interessant ut, om enn litt omfattende. Jeg har lenge tenkt på å prøve meg på noe slikt selv med enkelte spill, men det har blitt nedprioritert så langt. Vi har publisert leserkommentarer tidligere, så jeg skal høre med resten av redaksjonen om dette er noe vi kunne tenke oss.

[Realzi]

Nomura og Kitase Var ikke bak Døds scenen. Bullllllshit

 

Det var skaperen av FF som hadde mistet moren sin i starten av FF 6 og han ville gi den samme følelsen inn i spillet med at spilleren mistet en viktig person,

 

Kitase er heller mannen som har ødelagt serien, han var helt åpen med at han likte action filmer og ville at FF skulle bli mere action orientert. Og visst fansen gikk med....

Så ville han rett og slett lage FF til et Action spill...........................

 

 

FF 13 var ikke en av de spillene, men den flausen av et spill var laget av ham... gud vet hva det neste blir.

 

Og jeg er sjokkert av hvor lite Skapern er med i dette inlegget, det var jo han som bestemte hva alle skulle gjøre, uten han ville det ikke vert noe døds scene, to hell with em all.

 

 

 

FF 13 mot Lost Oddysei og Last Story ?.

Square E har penga og alle lisensene men de klarer aldri slå skapern Penger slår aldri kreativitet og dedikasjon.

Endret 19. november 2012 av Realzi

[Arodem]

Nomura og Kitase Var ikke bak Døds scenen. BullllllshitDet var skaperen av FF som hadde mistet moren sin i starten av FF 6 og han ville gi den samme følelsen inn i spillet med at spilleren mistet en viktig person,Kitase er heller mannen som har ødelagt serien, han var helt åpen med at han likte action filmer og ville at FF skulle bli mere action orientert. Og visst fansen gikk med.... Så ville han rett og slett lage FF til et Action spill...........................FF 13 var ikke en av de spillene, men den flausen av et spill var laget av ham... gud vet hva det neste blir.Og jeg er sjokkert av hvor lite Skapern er med i dette inlegget, det var jo han som bestemte hva alle skulle gjøre, uten han ville det ikke vert noe døds scene, to hell with em all.FF 13 mot Lost Oddysei og Last Story ?.Square E har penga og alle lisensene men de klarer aldri slå skapern Penger slår aldri kreativitet og dedikasjon.

 

Hironobu Sakaguchis største bidrag til Final Fantasy VIIs konsept er ifølge kildene mine den grunnleggende idéen bak Lifestream. Det er også i sammenheng med det at du finner uttalelser om morens død under skapelsen av Final Fantasy III i 1988 og hvordan det påvirket utviklingen av det konseptet, kanskje mest kjent i et intervju med PlayStation Underground i 1997:

 

When we were creating Final Fantasy III, my mother passed away, and ever since I have been thinking about the theme "life". Life exists in many things, and I was curious about what would happen if I attempted to analyze life in a mathematical and logical way. Maybe this was my approach in overcoming the grief I was experiencing. This is the first time in the series that this particular theme actually appears in the game itself. See if you can spot it!

 

Dette konseptet ble videreført i The Spirits Within.

Endret 19. november 2012 av Arodem

[Spartapus]

Final Fantasy VII kniver med Suikoden 1 og 2 om å være mitt favorittspill noensinne. Det er antageligvis det spillet jeg har spilt gjennom flest ganger fra begynnelse til slutt; godt over 20 ganger. Det var også spillet som sporet meg innpå JRPGer fremfor noen annen sjanger.

 

Det var den gang. Spin off-produktene som er kommet senere synes jeg er tvers i gjennom kommersielle og sjelløse, og med tanke på Square-Enix sine krumspring i det siste er det kanskje like greit om de ikke begir seg ut på en remake. Fallhøyden vil være enorm.

[Kellman]

Mitt favoritt spill så langt i mine 31 år forran tv skjermen. Bra skrevet, savnet dog litt om 'Summon materia'! Husker første gang man tilkalte Ifrit, som et av de mange utrolige øyeblikk i FF Vll som man sitter igjen med i dag.

FF Vll er fortsatt det eneste spillet jeg har gått igjennom flere ganger, hvor en av dem var for å gjøre absolutt alt som kunne gjøres. Tok godt opp mot 100 timer hvis jeg husker rett. Ganske utrolig med et spill jeg kjøpte ved et uhell

 

[g.i.r.l.]

Fortsatt en av favorittene mine i dag. Stemningen er helt fantastisk, samme gjelder musikken. Kampsystemet helt på det jevne iforhold til andre sjangerfrender, alltid morsomt, men ikke unikt eller noe utover det vanlige. Det er først på slutten av spillet, først og fremst hvis en tar seg tid til end game, at Mareria-systemet kommer til sin rette.

 

Hadde vært fantastisk med en simpel HD-utgivelse hvor bakgrunner og figurer er i HD, men jeg er enig med Spartapus at en ordentlig remake har en stor sjanse til å bombe totalt, når en har alle de kjedelige, sjelløse FF7 spin-offene i bakhodet. For ikke å snakke om mange av S-E sine andre nyere FF spill.

[Kellman]

FF Vll er min soleklare favoritt, ikke bare på rpg fronten men av samtlig spill den dag i dag! FF Vlll var dog det spillet som jeg har hatt størst forventninger til. Gleden av å kjøpe det spillet vil jeg nok aldri oppleve igjen! Det eneste som plaget meg med Vll var grafikken, og da de første bilden av Vlll ble vist i et spill blad ble hypen for egen del latterlig stor! Har fortsatt gode minner om Vlll, men en rotete historie, skuffende slutt og et materia system som uten tvil er seriens dårligste ide'.

lX likte jeg ikke så godt første gang, syntes det ble for Disney preget. Og husker spesielt godt da Bahamut angrep byen, og hvor vi fikk se ei flodhest "dame" med forkle løpe panisk rundt i byen.. Hadde vanskelig å ta spillet seriøst etter det Ikke et høydepunkt for meg, men andre gang igjennom sammen med en venn så ble også den en klassiker hos meg.

FF X er et spill som mange FF fans ikke liker, jeg derimot koste meg fra start til slutt. FF Xll husker jeg fint lite av, noe som sier det meste. FF Xlll er nok min største skuffelse, et spill som ikke klarte å ta tak i meg en eneste gang, og har derfor skippet de siste Xlll versonene.

 

Hadde vært interessant å se en nymoderne tolkning av FF Vll, noe som ville vært flott for de nyere generasjoner, men også for de av oss som kunne tenkt å gjennopleve dette vidunderet. Man vil så klart ikke få samme opplevelsen nå, men uansett hvordan det hadde blitt så vil det ikke ødelegge minnene om orginalen. Men ønsket om å innta rollen som Cloud igjen er der, og jeg håper vi får se den dagen i fremtiden!

[Spartapus]

lX likte jeg ikke så godt første gang, syntes det ble for Disney preget. Og husker spesielt godt da Bahamut angrep byen, og hvor vi fikk se ei flodhest "dame" med forkle løpe panisk rundt i byen.. Hadde vanskelig å ta spillet seriøst etter det

 

Jeg tror det er mange som begynte med VII som hadde vanskelig for å svelge stilen til IX. De var vant til Tetsuya Nomuras realistiske stil fra VII og VIII, mens i IX gikk man bevisst tilbake til den mer surrealistiske stilen til Yoshitaka Amano fra de tidligere spillene. Jeg liker begge to, men en ting er sikkert; Nomura er en designer og ikke en utvikler. Når han leder et prosjekt overstyrer det visuelle altfor mye.

 

Jeg skulle imidlertid likt å sett et spill i samme stil som Amano bruker i maleriene sine, hvis det i det hele tatt hadde vært mulig.

[Kellman]

Jeg tror det er mange som begynte med VII som hadde vanskelig for å svelge stilen til IX. De var vant til Tetsuya Nomuras realistiske stil fra VII og VIII, mens i IX gikk man bevisst tilbake til den mer surrealistiske stilen til Yoshitaka Amano fra de tidligere spillene. Jeg liker begge to, men en ting er sikkert; Nomura er en designer og ikke en utvikler. Når han leder et prosjekt overstyrer det visuelle altfor mye.

 

Jeg skulle imidlertid likt å sett et spill i samme stil som Amano bruker i maleriene sine, hvis det i det hele tatt hadde vært mulig.

 

Liker begge to jeg også, men som du sier så falt ikke stilen til Yoshitaka Amano ved første inntrykk. Når lX kom ut, så endte jeg faktisk heller å spille 'Legends of Dragoon'. Et spill som på flere fronter kunne minne om et FF Vll spill.

 

Endret 19. november 2012 av Kellman

[Spartapus]

Legend of Dragoon

 

Dessverre er det ikke like mange som har spilt det.

[Realzi]

Problemet med FF er at de fleste som lagde serien gir nesten aldri ut noe informasjon til fansen.

 

Bare se hvordan det ligger an med FF Versus, de har ikke gitt ut et pip i 6 år

Eneste vi vet er at det er kingdom hearts style for voksne og at verdenen er stor

 

Hironobu godkjente døds scenen. som betyr at Aeris egentlig ikke skulle dø.

 

Derfor han godkjente det var på grunn av moren sin død i tankene.

Endret 19. november 2012 av Realzi

[g.i.r.l.]

... så endte jeg faktisk heller å spille 'Legends of Dragoon'. Et spill som på flere fronter kunne minne om et FF Vll spill.

 

Ja, jeg husker legend of dragoon! Og ja det minner veldig om FF spillene som kom på PS1, men jeg synes kanskje det minner mer om en blanding av FF8 og 9, mer enn FF7.

 

Spillet har ihvertfall mange av de samme sterke sidene som FF, med en sterk presentasjon, en solid historie, og massevis av kule, massive angreps-animasjoner. Fikk litt lyst til å spille det igjen nå som du nevnte det.

[Morfeo]

For meg var dette en forferdelig skuffelse da det kom, da jeg følte det gikk bort fra veldig mye som hadde gjort de eldre spillene i serien bra - og jeg valgte derfor å legge det fra meg relativt fort da starten i Midgard ikke grep meg. Tok det opp igjen noen år senere, og spilte igjenom det da, og selv om jeg ikke synes det er blant de beste spillene i serien, så er det et solid spill med mange kule elementer. Interessant nok, så synes jeg nå den beste delen av spillet er nettopp den starten i Midgar hvor man kjemper mot Shinra, og jeg valgte å legge bort, mens resten etter min mening mangler litt fokus. Er dog uenig med de som kritiserer grafikken, den, og spesielt bakgrunnene, er fantastiske.

[Aspiranten]

Nydelig lesning - og gode minner kommer tilbake.

 

Fant selv frem til denne godbiten for noen år siden, og nå har jeg fått min år gamle sønn til å spille spillet også. Gjett om han elsker det! Så fortvil ikke. Barn har god fantasi, og grafikk er ikke alt.

 

Det er det faktisk opp til oss å lære dem :-)

[Realzi]

Hironobu Sakaguchis største bidrag til Final Fantasy VIIs konsept er ifølge kildene mine den grunnleggende idéen bak Lifestream. Det er også i sammenheng med det at du finner uttalelser om morens død under skapelsen av Final Fantasy III i 1988 og hvordan det påvirket utviklingen av det konseptet, kanskje mest kjent i et intervju med PlayStation Underground i 1997:

 

 

 

Dette konseptet ble videreført i The Spirits Within.

Du har rett i kilder og historie, jeg overdev i den døds tingen.

Men det er mye vi aldri får vite når det gjelder produksjonen av FF 7.

 

Jeg leste i et magasin fra 1999 der en som var med i FF7 sa : For oss er dette bare arbeid, vi har ikke samme følelsen som fansen har, det er bare datateknologi.

[JohndoeMAKT]

Aerith

Er ikke navnet Aeris i alle europeiske oversettelser?

afroamerikaneren

Du er ikke afroamerikaner bare fordi du har mørk hud. Kontinentet Amerika eksisterer ikke i Gaia, så å kalle han en afroamerikaner er helt ulogisk.

turbaserte

Selv om du i menyen kunne slå på turnbasert spill var standardverdien ATB, active time battle, som ikke er turnbasert.

Gråt du?

Ikke når Aeris døde, det var mer bewilderness. Men jeg gråt under rulleteksten. Det gjorde jeg også i rulleteksten av VIII og IX.

Personlig føler jeg også at spillmediet som helhet mistet noe av sjarmen etter at vi fikk stadig mer og mer detaljert grafikk. De LEGO-kloss-aktige figurene i Final Fantasy VII kunne ikke uttrykke et følelsesregister som strakte seg lenger enn et par-tre forhåndsprogrammerte bevegelser. Dermed ble det mer opp til spilleren selv å tolke hvordan figurene opplevde situasjonene, og man fikk dermed stor frihet til å la fantasien løpe løpsk.

Jeg er helt enig. Det er et punkt hvor gruppen står rundt Cloud og kommer til han for svar på tunge spørsmål. Cloud svarer med en tom tekstboble og snur seg bort fra gruppen. To sekunder snur han seg tilbake go sier «OK folkens, dette er hva vi gjør..». Av den tunge historien og Clouds tanker vet du at han ikke stoler på seg selv og hva han egentlig kan er og kan, og at når sterke personer som Tifa, leder av Avalanche; Barret, som tok ansvar for Marlene, kommer til han er det et stort og tungt ansvar. Han snur seg bort for å ikke vise denne usikkerheten mens han tenker gjennom dette og vurderer om han skal gi opp, dytte ansvaret over på en av de andre eller å step up og gjøre det som må gjøres, for Aeris, gruppen og hele planeten. Sekundene uten at noen sier eller gjør noe virker enorme, men Cloud finner inspirasjonen han trenger og snur seg som en ny person med mot som en seirende egenskap.

 

Alt dette på ti sekunder med "LEGO-figurer" og Uematsu's enkle synth-musikk i bakgrunnen og et par tekstbobler. Du kan ha så mye voice acting og motion capture og HD-teksturer du vil, de konstruerte situasjonene og moralske vurderingene personene i FFVII går gjennom er så dype og ekte at du ikke trenger annet enn din egen fantasi for å vite hva som tenkes, føles og uttrykkes.

Endret 21. november 2012 av JohndoeMAKT

[Spartapus]

Du har rett i kilder og historie, jeg overdev i den døds tingen.

Men det er mye vi aldri får vite når det gjelder produksjonen av FF 7.

 

Jeg leste i et magasin fra 1999 der en som var med i FF7 sa : For oss er dette bare arbeid, vi har ikke samme følelsen som fansen har, det er bare datateknologi.

 

Jeg går utfra at han var en av dem som "bare" gjorde det kjedelige men nødvendige programmeringsarbeidet. Skal man skrive historien, musikken eller tegne grafikken er man nødt til å være inspirert for å skape noe som gjør inntrykk.

 

Liker jeg å tro, hvertfall. Musikk- og filmindustrien har egentlig motbevist meg der for lengst.

 

Du kan ha så mye voice acting og motion capture og HD-teksturer du vil, de konstruerte situasjonene og moralske vurderingene personene i FFVII går gjennom er så dype og ekte at du ikke trenger annet enn din egen fantasi for å vite hva som tenkes, føles og uttrykkes.

 

Endret 21. november 2012 av Spartapus