Kjæreste har ikke vært heeelt ærlig

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en kjæreste som fortalte meg det meste om sine tidligere forhold omtrent før vi ble sammen. Dette advarte hun om på forhånd og spurte om det var noe jeg ikke ville vite. Jeg er dog av den oppfatning at dersom noe plager deg, så snakker du om det og blir ferdig. Ellers vil det bygge seg opp. Derfor sa jeg at dersom dette var noe som plaget henne så skulle hun fortelle det. Hun fortalte meg deretter at hun hadde et tidligere forhold fra da hun studerte utenlands. Eller, det hun fortalte var om hennes "debut" og hvordan han sviktet henne i etterkant. (Intrikate detaljer utelates) Hun var selvfølgelig utrolig lei seg for dette. Dessuten hadde hun en fyllesak. Jeg ser ikke spesielt alvorlig på noen av hendelsene, da jeg hadde lagt de begge bak meg. Trodde jeg.

 

Hun gav meg for litt tid siden passordet til sin Facebook-bruker, for hun vil ikke ha noen hemmeligheter, og det var litt bilder jeg skulle få se som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, siden disse var generelt blokkert pga. foreldre. Festbilder-ish. Dog, så klarte jeg å trykke på meldings-fanen hennes. Der lå den en melding fra henne til han fra det forrige forholdet, det som hadde vært et særdeles kortvarig et og som hun "hatet" i etterkant (to år siden omtrent) Meldingen var datert til januar i år, etter at hun ble kjent med meg. (ikke sammen, bare kjent. importante) Der sto det at hun savnet han osv. Nysgjerrigheten min tok overhånd (flame me, blame me. Jeg vet at det var stygt gjort, og jeg har dårlig samvittighet. Men jeg er et menneske. Og viljestyrken var ikke stor nok) Jeg bladde meg litt oppover. Det viste seg at dette var et forhold som varte i flere måneder, og absolutt ikke en engangsgreie. Og da dette var datert til etter at hun ble kjent med meg... Jeg vet ikke, men jeg datt litt sammen. Jeg pleier ALDRI å lese andres meldinger, fordi jeg vet at alle har sine hemmeligheter, og det skal de få ha. Derfor føler jeg meg lowest of the low som lot nysgjerrigheten ta overhånd, da jeg også visste at det var en sjanse for at jeg ble skuffet. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Alt hun har fortalt meg om at hun ikke ville ta sjangsen på noe med meg først fordi at hun "ikke hadde selvtillit nok til å tro at noen som jeg ville være med henne" og at han var long gone. I tillegg til den fyllesaken (som også hendte en stund etter at hun ble kjent med meg, fant jeg ut) så vet jeg absolutt ikke lenger. Da er plutselig det forrige forholdet ikke så "forrige" lenger, og jeg har egentlig en småkvalm følelse. Vi har hele tiden holdt oss til å skulle ha 100% ærlighet om alt. Hvorfor da...? Pokker. Er skikkelig down nå, og vet ikke om jeg vil ta det opp heller, da jeg føler at jeg har begått et stort tillitsbrudd ved å gjøre det her... En ting er sikkert. Jeg elsker jenta, det for damn sure. Jeg har aldri følt meg sånn som jeg gjør med henne. Vi skal på tur sammen snart, vi skal på alt mulig rart nå i desember sammen. Vi har det generelt bra sammen, men å vite at 100% ærlighet er 60% ærlighet, fra jenta jeg elsker... Blæ, ingen trenger vel egentlig å svare på det her. Måtte få luftet litt. Anonym poster: 85cc3f8b927bf90846c1a7587d9c0f89

[Shibiz]

Ærlighet når lengst. Konfronter henne med dette, og legg selv kortene på bordet når det kommer til hvordan du kom "bort i" meldingene hennes.

[AnonymDiskusjon]

Ja... Bør kanskje det. Det som er greia er jo det at hun har fortalt meg med snørr og tårer at han var en dust, en jævel og en kjip fyr som var ute av huset etter 1,5 uke. Men det er da snakk om flere måneder, og senest i februar så var de all "lovey-dovey" når det jeg har blitt forklart er de nevnte selvtillitsproblemene var grunn til at hun ikke ville begi seg ut på noe. Så var det heller det at han var på banen.

Nå skulle jeg lagt meg for snart tre timer siden, jobb i morgen. Men dette plager meg virkelig. Anonym poster: 85cc3f8b927bf90846c1a7587d9c0f89

[vidor]

Hun var kanskje for feig til å fortelle deg det, derfor fikk du tilgang til fb-kontoen.

Kanskje det hun egentlig prøver å kommunisere at hun har flere muligheter for å få deg til å til å investere mer i forholdet ?

 

Menn har en tendes til ikke å forstå hva kvinner kommuniserer, og da kan det bli sterk lut etterhvert.

Bedre at slik blir kommunisert enn at ting bare avsluttes helt i det blå.

Nå har du alle fall en mulighet til å gå i dialog.

[AnonymDiskusjon]

Antar at det er det jeg vil gjøre også. At jeg har mer å tilføye forholdet... Antar det. Sånn vil det jo ofte være. Jeg er kanskje smått oppfarende, men den deler vi forsåvidt. Hun har jo ofte fortalt meg hvor redd hun er for å miste meg osv. I tillegg til å ha mareritt om at jeg forlater henne osv. Når hun fortalte meg det jeg nevnte over første gang, så løp hun jo gråtende ut av rommet fordi hun ikke ville være der når jeg pakket bagen og dro klokka to på natta. Noe jeg ikke gjorde. Jeg liker overraskelser. Som er gode. De dårlige hater jeg. Virkelig, men gamle ting er jeg ikke fæl med. Jeg bruker ikke energi på ting som ikke kan endres. Men jeg vil jo gjerne tro at alt pratet om at det var fordi hun hadde dårlig selvtillit og sånn var for å dekke over at hun egentlig ikke var sikker på om hun var ferdig med han forrige. Men at hun ble sikker, og nå er sammen med meg. Men det er da snakk om et ganske langt tidsrom hvor alt hun har fortalt er løgn. Og da stiller jeg meg jo spørsmålet: Når hun var i USA i sommer for å besøke de hun bodde hos og sånn, hva gjorde hun da? Jeg kan egentlig ikke tenke meg at det var noe av det jeg tenker på som worst case, men hva vet jeg? Nå har plutselig hun som har sverget på å være 100% ærlig (selv etter å ha fortalt meg ting som var verre, løy hun om en sånn ting. Så lenge) løyet meg så godt som rett opp i trynet. Hva vet jeg om det hun da forteller er sant? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har jo tenkt det å bare spørre henne. Si at "Fortell meg nøyaktig det som er sant. Go, shoot." og bare bli ferdig med det, for jeg stoler såpass på henne at jeg ikke tror at noe skjedde mens hun var der i sommer. Jeg har dessuten hatt den samtalen med henne, at hos meg får man en sjanse. Utroskap=de to første bokstavene. Da er det ut. Nattinatt og hadebra. Begge er enige i dette og dette er et synspunkt begge deler. Hun har en venninne som ble utsatt for det, og så sint har jeg aldri sett henne. Men. Hvordan vet jeg at hun ikke lyver litt om det også?

Blæ, beklager at jeg bruker forumet som psykolog. Men nå er klokka halv fire, og jeg skal opp klokka ni for å dra på jobb og ha en lang dag, og jeg trenger litt input.

Det føles bare så ekstremt jævlig at noen du stoler 100% på. Som fortalte deg alt. Hver eneste kjipe ting. Som har ligget 2-3 timer gråtende i fanget ditt på grunn av det for at hun vil dele sånt, slik at jeg skal vite alt om henne, lyver om et tidsrom som varer omtrent... 6-7 måneder. Om det er fordi at hun ikke vil fortelle meg at hun var lovey-dovey i februar, så er det en jævlig dårlig avgjørelse isåfall... Anonym poster: 85cc3f8b927bf90846c1a7587d9c0f89

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

lol.

Endret 9. juni 2014 av Slettet-w7DZlO15

[Makri]

Yiha. Det kommer til å bli en fantastisk flott dag i morgen... Flott å ha eksamen til uka nå, gitt -.-

Får vel prøve å legge meg.

[vidor]

Hun har nok litt problemer med redsel for å bli forlatt. Dette har som regel rot i barndommen og viser seg som for deg litt uforståelige problemer i senere relasjoner. Hun har nok blitt dradd litt mellom ditt krav om ærlighet og hennes redsel for å bli forlatt ved å fortelle sannheten. Den facebook-dialogen kan like godt være der for å ha en backup å gå til i fall du forlater henne. Det at det er utenkelig for deg å forlate henne er noe hun ikke klarer å forstå så enkelt. Husk at dette er dypt fundamentert i hennes psykologiske oppbygging og hun trenger å høre det fra deg konstant at du vil ha henne. Når dette er trygt nok for henne så slipper ofte mye og også behovet for å ha andre på gress.

 

Prinsippet om ærlighet er vel og bra, men det fordrer også en stor grad av trygghet og at du selv virkelig tåler det som kommer opp og kan forholde deg til det på en måte som er problemløsende og skånsom for hennes følsomhet. Grunnen til at folk krever ærlighet er ofte usikkerhet. Jeg er selv så ærlig at jeg har problemer med selv hvite løgner. Min far har innpretet meg med at en løgner må ha svært god hukommelse for å huske alt han har løyet om, og det jo sant. Ærlighet varer som regel lengst også, og at folk vet de kan stole på en, så det bygger jo tillit selv om man er sosialt ubehagelig noen ganger.

 

Du kan lese mer om dette her;

goo.gl/qEPLA

Endret 17. november 2012 av vidor

[AnonymDiskusjon]

Den backupen er dog et lengre forhold hun var i tidligere. De snakket mye om hvor mye de gledet seg til at hun skulle komme til sommeren osv. Dette var en måned etter at vi ble kjent. Nå har hun vært der. Hva skjedde? Det vet jeg ikke...

Jeg tåler det som kommer opp. Det har jeg også sagt til henne. Si meg alt du vil at jeg ikke skal få i fleisen senere. Da blir det ofte styggere. Får jeg det nå, litt tidlig, så kan jeg heller bli ferdig med det. Men når hun da lyver til meg, da... Som jeg sa, jeg datt sammen. Egentlig. Jeg er vanligvis en som de som kjenner meg vil anse som relativt hardhudet når det gjelder følelser, men akkurat nå er jeg på bunn. Jeg liker ikke å bli lyvd til. Problemet er som sagt at hvorfor si at det var så fort sunt, når det varte så lenge? Hvorfor lyve om så mye? Okei, kanskje er det fordi at hun var redd for at det i tillegg til det andre hun fortalte ville tippe meg over kanten og ut av hennes svømmebasseng. Men fra å gå fra en mega kveld i går (premiere på twilight og greier), til kafe og trening i dag, hvor jeg kan oppsummere det med at jeg var så godt som druknet i nevnte basseng, så sitter jeg nå godt på kanten med tørr badebukse. Den løgnen som da kanskje ble gjort for å ikke kaste meg ut av bassenget, river og sliter nå for å dra meg til helvete vekk fra solseng-området i det hele tatt. Problemet er løgnen om varigheten på forholdet. Seriøsiteten på det forrige forholdet. Hvordan kan jeg vite at hun ikke svarte på meldingene mine på facebook i sommer fra hans soverom? Det er problemet mitt. Hvorfor.

Nå er jeg i overkant sutrete, og jeg vet det. Så jeg skal prøve å legge meg, og ta deres råd om å bare snakke med henne i morgen. Tusen takk. Anonym poster: 85cc3f8b927bf90846c1a7587d9c0f89

[Makri]

Slett eller steng tråden. Ikke relevant lenger. Satte meg ned med henne i går en time, halvannen og fikk tatt opp det meste, så fant ut av alt sammen. Det var på langt nærmere så ille som jeg tenkte klokka fire om natta mens jeg var sliten og trøtt. Fikk samtidig snakket ut om alt vedrørende oss begge, så nå har vi det bedre enn aldri før.