[Løst] Kona utro!

[Windoge]

Våkner du opp edru seks timer etter du har drukket mer enn du noen gang har gjort?

Trolling er fandens gave til internett, og måtte alle trollere brenne lenge på et KKK-bål... Det at du tror dette er trolling sier veldig mye om din evne til forståelse og empati...

Jeg er fullstendig klar over hvor respektløst det er, men skal jeg da være like respektløs å ikke gi henne en sjanse til å forklare seg? Skal jeg bare drite i at en person jeg har vært sammen med dag og natt i nesten syv år har det så ille med seg selv at hun må gjøre noe sånt?

Du sier jeg fortjener bedre, og det skjønner jeg: ingen fortjener å bli bedratt på den måten. Men betyr det automatisk at min kone ikke fortjener min forståelse og tålmodighet inntil vi eventuelt finner ut av hennes problemer og våre?

 

Husk at mange av de som svarer aldri har vært i din situasjon. Det er ingen som kjenner din kone like godt som deg selv. Det finnes nok mange tilfeller her i verden hvor folk har klart å leve et godt liv sammen, tross motgang som dette.

[Uoppfinnsom]

Det er nok mange følelser inni bildet nå, så hvis noen føler jeg hakker på de fleste svar jeg får, så er det ikke meningen. Jeg skjønner at størstedelen av befolkningen ser på utroskap som no-go. Herregud, det er noe jeg selv trodde jeg gjorde før dette skjedde!

Jeg kjenner jeg har oppdaget en helt ny side ved meg selv i løpet av den siste uken. Jeg har gått fra å være meget sikker på mine tanker og følelser om en rekke imaginative situasjoner, til å være et vrak av dimensjoner, både i sinn og hjerte. For så å se at jeg er blitt mer voksen og fått et mer åpent syn på verden enn jeg før visste var mulig. Har alltid visst at ikke alt var svart-hvitt, men at det skulle finnes så mange grånyanser, det hadde jeg ingen anelse om!

[vidor]

Det er nok mange følelser inni bildet nå, så hvis noen føler jeg hakker på de fleste svar jeg får, så er det ikke meningen. Jeg skjønner at størstedelen av befolkningen ser på utroskap som no-go. Herregud, det er noe jeg selv trodde jeg gjorde før dette skjedde!

Jeg kjenner jeg har oppdaget en helt ny side ved meg selv i løpet av den siste uken. Jeg har gått fra å være meget sikker på mine tanker og følelser om en rekke imaginative situasjoner, til å være et vrak av dimensjoner, både i sinn og hjerte. For så å se at jeg er blitt mer voksen og fått et mer åpent syn på verden enn jeg før visste var mulig. Har alltid visst at ikke alt var svart-hvitt, men at det skulle finnes så mange grånyanser, det hadde jeg ingen anelse om!

 

Gratulerer!

Det at du har valgt å se det positive i dette og vokse og utvikle deg som menneske er noe alle kan lære av. Mye av det folk gjør er ikke ondsinnet selv om man oppfatter det sånn. Klarer man å se igjennom dette så har man kommet langt.

[henrikwl]

Dette er på papiret fryktelig enkelt: dere må begge innse at tilliten i forholdet har fått et kraftig skudd for baugen. Kanskje mest av alt deg, for din egen del, må du ikke prøve å lyve for deg selv og glatte det over. Din kones problemer satt til side: det er du som har opplevd et tillitsbrudd her.

 

Sørg for at dere begge forstår hverandre her - det er ekstremt viktig at hun forstår nøyaktig hvor lite tillit du har til henne. Når dere så har dette fundamentet, så kan dere begynne å legge en slagplan for hvordan denne tilliten skal kunne gjenoppbygges. Anerkjenn samtidig også at det finnes en meget god mulighet for at dette ikke er mulig - det blir opp til deg å avgjøre.

 

Ignorér de eiesyke typene her, som virker som om de bare går og venter på en unnskyldning for å gjøre det slutt med noen. Du kjenner din kone best, og det er du og kun du som kan bedømme hvorvidt din kone gjorde dette med vilje for å såre deg, om hun gjorde det i tanketomhet eller om hun faktisk ble drevet til det av hva det nå enn er hun måtte ha av problemer.

 

Og ikke minst er det du og kun du som kan avgjøre hvorvidt du mener det er bryet verdt å prøve å redde forholdet eller ikke.

[Uoppfinnsom]

Føler jeg må takke både vidor og henrikwl for gode, informative og objektive svar! Det er akkurat dette som er grunnen til at jeg skrev her inne i første omgang. I håp om å finne personer som kunne bidra med informasjon og synspunkter på samme intellektuelle nivå! Jeg kjenner virkelig at jeg ser fram til å få snakket med en profesjonell terapaut eller psykolog sammen med min kone, sånn at vi kan få en ramme og retningslinjer å holde oss innenfor, og samtidig få gode råd og hjelp til å stille de rette spørsmålene til oss selv og til hverandre. Jeg føler nå at jeg har bestemt meg for å virkelig satse på å få dette til å funke, selv om det er en mulighet for at vi til slutt finner ut at vi blir nødt å gå hver til vårt. Føler det er verre å gå fra hverandre fordi det er det letteste, også finne ut etterpå at det var feil, enn å prøve alt man har først for å se om man kan få det til å funke!

[Ruskeladd]

Jeg(mann) har selv vært utro én gang mot ekskjæresten min. Dette er noe jeg skammer mer over den dag i dag, og jeg føler at jeg har mistet "retten" til å bli sint hvis min nåværende kjæreste(jeg akter å gifte meg med henne) skulle være utro mot meg én gang i tiden. Jeg er derfor allerede innstilt på å tilgi henne for et eventuelt utroskap, rett og slett fordi jeg elsker henne over alt på jord.

 

Jeg får direkte vondt inni meg når jeg leser det du skriver, Uoppfinnsom. Jeg tror det er fordi jeg kan kjenne meg litt igjen i din situasjon. Ikke fordi noe liknende har skjedd med meg, men fordi jeg vet at jeg ville reagert på nøyaktig samme måte som deg. Jeg er av den formening at utroskap skal kunne tilgis hvis det er ekte kjærlighet med i bildet. Dere to er gift, så jeg antar at dere elsker hverandre minst like høyt som jeg og min kjæreste elsker hverandre.

 

Men når det er sagt, så var det nettopp én ting som slo meg mens jeg leste denne tråden: hvorfor velger man å være utro mot en man elsker? Da jeg var utro, så var jeg utro fordi jeg var fast bestemt på at forholdet ikke kunne fortsette, nettopp fordi jeg hadde for mye lyst på andre jenter og jeg så ingen fremtid med min daværende kjæreste. Men planen min var ikke å være utro. Planen min var å fortelle henne at jeg ønsket et åpent forhold eller et brudd. Jeg hadde nærmest gjort "talen" min klar, og det var bare et par dager til jeg skulle møte eksen(vi bodde 40 minutter unna hverandre). Dessverre så "snublet" jeg over ei annen jente et par dager før og tenkte som så at det ikke kunne skade å være utro, ettersom jeg skulle slå opp om 3 dager uansett. Jeg ville også selvsagt fortelle eksen om utroskapet med én gang, noe jeg også gjorde. Jeg var med andre ord utro fordi jeg visste at forholdet i teorien var over.

 

Men når jeg ser på mitt nåværende forhold, så kan jeg faktisk skyte brystet stolt frem og si at jeg aldri kommer til å være utro. Én grunn til dette kan være at jeg har fått det "ut av systemet" mitt. Men jeg tror også at hvis man virkelig elsker noen og har tro på at forholdet vil fungere for resten av livet, så er man rett og slett ikke utro, med mindre noe i forholdet er fundamentalt feil.

 

Det er veldig vanskelig å vite nøyaktig hvorfor kona di var utro, men basert på det du har skrevet så tror jeg rett og slett at hun har veldig lyst på andre gutter og ikke klarer å "kontrollere" lysten sin. Hun elsker deg nok fortsatt, men du er ikke "nok" for henne akkurat nå. Hun setter pris på deg samtidig som hun ikke gjør det.

 

Selv om vi finner "the one", så vil vi alltid ha lyst på andre mennesker. Det ligger i vår natur, dessverre. Det er først når man føler at et utroskap/brudd ikke er verdt det uansett hvor fristende en annen "partner" er at man har funnet noen man kan tilbringe livet sitt med. Det er slik jeg føler det for min nåværende kjæreste. Jeg er over den eksperimentelle tiden min. Sex er ikke lenger nok mot meg, uansett hvor tiltrekkende ei jente måtte være. For meg kan ingenting måles med et godt forhold. Jeg vet med meg selv at hvis jeg er utro, så sier jeg også adjø til kjæresten min for godt. Ikke fordi hun ikke kan tilgi meg, men fordi jeg ikke kan tilgi meg selv hvis jeg gjør det. Å nå denne sinnstilstanden er fantastisk. Jeg kan nyte synet av andre jenter, uten å føle meg "skyldig" på noen som helst måte, rett og slett fordi fristelsene mine holdes nede av kjærligheten min.

 

Nå skal jeg ikke være så sneversynt å si at alle som er utro er det fordi de ikke har tro på at forholdet kan fortsette, fordi jeg vet at det ikke er realiteten. For meg var utroskap en engangsgreie som jeg "brukte opp" i et forhold jeg ikke så noen fremtid med. For andre kan det være et rop om hjelp eller kanskje noe man bare må få ut av systemet.

 

Man vet ikke hva man har før man mister det. Dette er et av mine favorittordtak. Det kan være mulig at kjæresten din vil innse at du er det beste for henne nå. Men hva enn som måtte skje: aldri finn deg i at hun lar andre menn ta seg av sexen, mens du tar deg av det emosjonelle. Hun bør ikke få mer enn én sjanse til. Du burde forklare henne dette. Si at du elsker henne og aldri kommer til å forlate henne, men da må hun kunne love det samme nå. Hun må også kunne love at det ikke blir mer utroskap, eller så mister hun deg.

Endret 18. november 2012 av Ruskeladd

[Arcturus2]

En ytterst vanskelig situasjon. Jeg kjenner hjertet dunker bare av tanken på å befinne meg i samme situasjon. Jeg tror jeg hadde gått i fullstendig oppløstning mentalt. Men jeg vil likevel prøve å være litt analytisk og bygge på tidligere poster:

 

Praktiske råd:

1) Hva må til helt konkret for at du kan stole på henne igjen? Innføre obligatorisk meldeplikt? Fest-nekt? Randomiserte kontroller av facebook, mail, sms, telefonlogg? Hvor langt er hun villig til å strekke seg for å redde ekteskapet?

2) Hva med å konfrontere "Geir"? Hva med en konfrontering med kona på slep? Kanskje det er galskap, kanskje det er genialt.

3) Sett ned harde krav og stå fast på dem. Begynn å vær brutalt åpen om ting du ikke har vært åpen om før. Kanskje dette er en ild-dåp fremfor en dramatisk død.

[Nikkor]

tøffel edit

Endret 27. november 2012 av Nikkor

[Skandinav]

For det første finnes det ingen underliggende problemer som gir din kone tillatelse til å være utro. Dette er noe hun ønsker at du skal tro. Samtidig ønsker du sikkert selv å tro at det er noe underliggende slik at du har en grunn til å tro at det "underliggende" kan bearbeides slik at det aldri skjer igjen. Utroskapen forandrer kanskje ikke at du elsker henne like høyt, men det vil gjøre deg usikker i all fremtid.

Ikke vær lettlurt. Hun prøver å få sympati, naturligvis. Hun snur vinklingen over på stakkars seg, selv om det var hun som tok valget om å være utro mot deg. "Å stakkars lille svake uvitende meg!!! Fortjener eg aldri å oppleve lykke??????". Buhu. Det finnes ingen underliggende problemer her som er årsaken til at hun var utro. Hun hadde muligheten, hun hadde lyst og hun fant noen å være utro med. DER har du den "underliggende" årsaken.

[...]

Ganske enkelt fordi utroskap er ett valg. Det er ikke bare noe som "skjer".

Du må huske at hun ikke er lei seg for det hun gjorde, men lei seg fordi hun ble tatt. Blir man fersket kan man ikke få i pose og sekk. Da må hun ofre deg eller elskeren, og hun vil gjerne ha begge deler.

[...]

Men selve utroskapen påstår eg fortsatt var ett valg. Det var ikke noe som bare skjedde. Hvorfor er dette poenget viktig for meg? Fordi når man sier "det bare skjedde" eller "eg hadde ikke noe valg", så tar man ikke ansvar for situasjonen. Og da er det mer nærliggende å tro at hun er lei seg for at hun ble oppdaget, ikke for selve sidespranget.

 

Må bare si meg enig i oven innlegg.

 

Etter min bok er utroskap et tillitsbrudd som overgår det meste av brudd på normene i et forhold. Rett og slett et angrep på det innerste av en trygghet du trodde at du hadde. Slike ting er irreversibelt, du kommer aldri over utroskap, du lærer deg bare å leve med smerten.

 

Derfor er mitt råd enkelt: Separasjon og ledsagende skilsmisse. Statistisk sett er det uansett over.

Ta henne med på kammers uten barnets tilstedeværelse. Rolig, men behersket og saklig forklarer du for henne at alt er hennes skyll og at hun har ødelagt flere av dine beste år, både åra som har gått og åra som kommer. Så skal du ønske henne alt godt for fremtiden, men bare fordi dere har et felles barn.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

 

 

Må bare si meg enig i oven innlegg.

 

Etter min bok er utroskap et tillitsbrudd som overgår det meste av brudd på normene i et forhold. Rett og slett et angrep på det innerste av en trygghet du trodde at du hadde. Slike ting er irreversibelt, du kommer aldri over utroskap, du lærer deg bare å leve med smerten.

 

Derfor er mitt råd enkelt: Separasjon og ledsagende skilsmisse. Statistisk sett er det uansett over.

Ta henne med på kammers uten barnets tilstedeværelse. Rolig, men behersket og saklig forklarer du for henne at alt er hennes skyll og at hun har ødelagt flere av dine beste år, både åra som har gått og åra som kommer. Så skal du ønske henne alt godt for fremtiden, men bare fordi dere har et felles barn.

Så du mener at det er til barnets beste at far straffer mor på en hensynsløs måte?

[Skandinav]

Så du mener at det er til barnets beste at far straffer mor på en hensynsløs måte?

Hensynsløs straff? Deg om den tolkningen. Jeg mener at utroskap utvilsomt medfører en konsekvens for alle involverte og som er emosjonelt reflekterte. At den bedradde påfører bedrageren en konsekvens for sitt bedrag er vel det mest naturlige i hele verden.

Du tror ikke at barnet etter hvert vil oppfatte at de voksne bare "leker" mamma-pappa-barn. Tror du at det potensielt sett er mulig at barnet får et skjevt bilde av "kjernefamilien"?

[Uoppfinnsom]

Skjønner at også TOMpsy mangler innsikt i andres følelser...

Som sagt: jeg er faktisk ikke interessert i meninger fra sneversynte personer som bare setter seg selv før andre...

Jeg skjønner tankegangen! Men føler disse påstandene kommer fra personer som har gitt opp før de i det hele tatt har prøvd, virker det som!

TOMpsy: har du noe grunnlag for det du mener? Er det noe du har opplevd selv? Er du utdannet psykolog med en usammenlignbar evne til å forstå hva helt ukjente personer tenker eller mener? Er du klarsynt?

[xelp]

Nå har ikke jeg lest gjennom alle sidene, så mulig dette er sagt før.. Det virker som om dere begge leter etter en god grunn til at dette kan ha skjedd. Det er ikke alltid man må ransake både sin egen og partnerens sjel for å finne grunnen på noe som dette. Mest sannsynlig var hun vel bare kåt, og ville ligge med noen andre for en gangs skyld.

[vidor]

Skjønner at også TOMpsy mangler innsikt i andres følelser...

Som sagt: jeg er faktisk ikke interessert i meninger fra sneversynte personer som bare setter seg selv før andre...

Jeg skjønner tankegangen! Men føler disse påstandene kommer fra personer som har gitt opp før de i det hele tatt har prøvd, virker det som!

TOMpsy: har du noe grunnlag for det du mener? Er det noe du har opplevd selv? Er du utdannet psykolog med en usammenlignbar evne til å forstå hva helt ukjente personer tenker eller mener? Er du klarsynt?

 

TOMpsy har mer enn god nok innsikt og erfaring med andre sine følelser, og jeg tror akkurat dette svaret er mer subjektivt enn objektivt. Jeg tror det er det som skjer når man har prøvd å rette lignenede situasjoner før uten at det løser seg kombinert med egne erfaringer, eller så er han bare litt pessimistisk for tiden. Alt går opp og ned her i livet.

[Uoppfinnsom]

 

 

TOMpsy har mer enn god nok innsikt og erfaring med andre sine følelser, og jeg tror akkurat dette svaret er mer subjektivt enn objektivt. Jeg tror det er det som skjer når man har prøvd å rette lignenede situasjoner før uten at det løser seg kombinert med egne erfaringer, eller så er han bare litt pessimistisk for tiden. Alt går opp og ned her i livet.

Du har nok helt sikkert rett. Det er vanskelig å ikke gå i defensiv modus når man føler at mesteparten som skriver her ikke har noe håp om å komme gjennom dette med et positivt resultat for begge parter!

Er det virkelig så uvanlig og umulig som folk skal ha det til? Jeg håper og tror at dette kan løse seg på én eller annen måte, men dette begynner virkelig å bli deprimerende når man finner så lite støtte...

[Skandinav]

Skjønner at også TOMpsy mangler innsikt i andres følelser...

Som sagt: jeg er faktisk ikke interessert i meninger fra sneversynte personer som bare setter seg selv før andre...

Jeg skjønner tankegangen! Men føler disse påstandene kommer fra personer som har gitt opp før de i det hele tatt har prøvd, virker det som!

TOMpsy: har du noe grunnlag for det du mener? Er det noe du har opplevd selv? Er du utdannet psykolog med en usammenlignbar evne til å forstå hva helt ukjente personer tenker eller mener? Er du klarsynt?

Kjære Uoppfinnsom!

Jeg vil bare minne deg om at du avsluttet ditt innledende innlegg med "Uansett er alle tilbakemeldinger hjertelig velkommen!" Et slikt utsagn åpner opp for at folk kan tro at du faktisk er interessert i å motta andres syn på saken. Det blir litt paradoksalt når du siden like hjertelig kritiserer den personen for dennes meninger.

 

Joda, jeg har et grunnlag for det jeg har sagt. Mitt første innlegg er bare en snarvei til det jeg sier nå: De aller fleste emosjonelt reflekterte mennesker vil, slik jeg beskrev det tidligere, oppleve utroskap som noe katastrofalt. Spesielt fordi det er et knivstikk i kjernen av det aller helligste i et forhold; tryggheten skapt av tilliten.

 

En kjent svensk psykiater, Thomas Bøhm, har skrevet en bok om utroskap, den heter "Utro" (kan forresten anbefales). Han mener at det bare kan gå to veier, reparasjon eller separasjon. Imidlertid er det påfallende statistikk som viser at de par som velger reparasjon, eller forsøk på, så ender uansett over halvparten opp i separasjon på et senere tidspunkt fordi det dreier seg ofte om grunnleggende konflikter som ikke kan løses på annen måte enn ved oppløsning av forholdet.

Når det nå i ditt ubevisste begynner å gå opp for deg hva det er som har skjedd, ref. dine søvnproblemer og indre bilder, forøvrig en helt naturlig reaksjon, betyr det vel at ånden er sterk, men kjødet er svakt. Du vil så gjerne, men kan ikke la vær. Dette vil jo gå over. Du kommer aldri over det, men vil lære deg å leve med det.

Er det slik du vil ha det? Et liv der du stadig er på vakt og har stadige påminnelser fra din indre stemme? Synes du at det som dere har, er en trygg, kjærlig og ekte kjernefamilie? Har du det bra? Hvis ja: I rest my case.

 

@Vidor: Er du egentlig min kone :-)

[Nikkor]

tøffel edit

Endret 27. november 2012 av Nikkor

[Gjest Bruker-95147]

Om noen år så kommer du til å tenke tilbake på denne tråden å angre på at du ikke stod opp for deg selv å fant deg noe bedre.

 

Og jeg har erfart at når det gjelder kjærlighet mellom to stykker, skal vi som står rundt være veldig forsiktig med å fortelle dem sannheter - det er bare de to som vet hele sannheten, ikke vi ... Det er bedre å støtte og være medfølende, fremfor å dømme og gi råd og beskjeder.

 

Det de må bli enige om, er muligheter som står igjen nå, og hvilke verdier som de kan ha som felles grunnlag, for enten å bygge videre på, eller avikle på en mest mulig hensiktsmessig måte. Og det som vi vet, at de har til felles, er et uskyldig barn, og hvis alle mener at noe så verdifullt som en liten kjernefamilie, ikke er verdt å gå noen ekstra runder for, skjønner jeg meg lite på den "logikken".

 

Bruk heller kløkten på å stille velfunderte spørsmål til ts, det tror jeg kan være den beste hjelpen vi kan få til.

 

Endret 18. november 2012 av Bruker-95147

[Uoppfinnsom]

 

 

Og jeg har erfart at når det gjelder kjærlighet mellom to stykker, skal vi som står rundt være veldig forsiktig med å fortelle dem sannheter - det er bare de to som vet hele sannheten, ikke vi ... Det er bedre å støtte og være medfølende, fremfor å dømme og gi råd og beskjeder.

 

Det de må bli enige om, er om eller hva som står igjen nå, og som de kan ha som felles grunnlag, for enten å bygge videre på, eller avikle på en mest mulig hensiktsmessig måte. Og det som vi vet de har til felles, er et uskyldig barn, og hvis alle mener at noe så verdifullt ikke er verdt å gå noen ekstra runder for, skjønner jeg meg lite på.

 

Bruk heller kløkten på å stille velfunderte spørsmål til ts, det tror jeg kan være den beste hjelpen vi kan få til.

 

Takk!

[Gjest Bruker-95147]

Takk!

 

Bare hyggelig - kom hjem fra en begredelig fotballkamp, så humøret var akkurat passe, til å ta fatt i luggen på en eller annen - så han skal få takk, han som ble lugget og ...