[Løst] Kona utro!

[nomore]

Ganske enkelt fordi utroskap er ett valg. Det er ikke bare noe som "skjer".

[Lunalotic]

Hvorfor er det TS som stresser med å få forholdet til og funke ? høres jo helt villt ut etter det som er skjedd.

[Gjest Bruker-95147]

Ganske enkelt fordi utroskap er ett valg. Det er ikke bare noe som "skjer".

 

Ja, men en hel masse valg, og over lang tid, kanskje. De spontane overtrampene er vel gjerne forbundet med rus av ett eller annet slag. Mens de som gradvis utvikler seg, har sannsynligvis så mange forskjellige indikasjoner basert på den mer eller mindre velfungerende samspillet mellom to parter - at det er veldig komplisert å finne den virkelige årsaken.

 

Hvorfor er det TS som stresser med å få forholdet til og funke ? høres jo helt villt ut etter det som er skjedd.

 

Sånn kan kjærlighet fungere, og så er det én helt uskyldig part som også er med i problemstillingen - du har vel ikke glemt det?

[vidor]

Om jeg ikke husker helt feil så er "vidor" psykolog. Å høre på ham er da nødvendigvis ikke så dumt.

 

Litt psykologisk innsikt tror jeg passer bedre, men jeg leser en god del psykologi så jeg skjønner koblingen.

[nomore]

Ja, men en hel masse valg, og over lang tid, kanskje. De spontane overtrampene er vel gjerne forbundet med rus av ett eller annet slag. Mens de som gradvis utvikler seg, har sannsynligvis så mange forskjellige indikasjoner basert på den mer eller mindre velfungerende samspillet mellom to parter - at det er veldig komplisert å finne den virkelige årsaken.

Helt enig. Det er uten tvil mange valg involvert, men satt på spissen så var det det siste valget vedkommende stod ovenfor, og valgte å være utro.

[HHherasen]

Til trådstarter..

Det er en utrolig kjip situasjon du har kommet opp i. Og det er JÆ*** frustrerende faktisk!

Som andre sier her så er det aldri en god grunn til å gjøre noe sånt, og det vil det heller ikke være. Det som er viktig hvertfall er at du må bestemme deg om du vil fortsette forholdet eller gi slipp. Om du fortsetter kan jeg love deg at du vil få en hard periode fremover men den vil selvfølgelig bli bedre etterhvert. Det kommer helt ann på hvordan person du er, noen kan komme igjennom lett mens andre ikke. Et tips fra min sidet er å rydd opp i alt som er nå, er det ting du egentlig har lyst til å si/spørre henne om gjør det nå. sånn at det ikke blir ting du angrer på senere. å ikke tenkt at du kommer til å glemme dette for selv om 1 år eller mer frem så kommer dette mest sansynnelig til å plage deg fortsatt. I mye mindre grad selvfølgelig, men kanskje noen spesielle ting vil minne deg om situasjonen og det vil da alltid kommme tilbake, har selv vært opp i samme situasjon.

Men husk, stå på. Hvis du vil klare dette så klarer du det!

[Uoppfinnsom]

Hvorfor er det TS som stresser med å få forholdet til og funke ? høres jo helt villt ut etter det som er skjedd.

Føler det kommer en god del reflekterte meninger som gjør at jeg kan tenke på dette i et bedre og mer reflektert syn selv. Det hjelper å høre fra folk som har opplevd lignende selv! Jeg skal innrømme at når jeg leser det jeg selv har skrevet, kan det virke som om jeg har lurt meg selv over lengre tid, og at det er mange faresignaler som har gått meg hus forbi (kanskje pga høyt fokus på jobb og familie og ikke nok på oss som par), men allikevel når jeg nå vet alt dette er jeg fortsatt innstilt på å prøve å løse de flerfoldige problemene VI har (og ja, jeg vet at vi begge trenger terapi og at det ikke er bare henne det er noe "galt" med. Det har jeg heller ikke insinuert).

Hvis det er noen som har problemer med å forstå det, synes jeg quoten under forklarer det ganske bra. Jeg føler også at kanskje kjærligheten til min kone kan ha gjort at jeg overså en del, og kanskje unngikk å se ting fordi jeg ikke VILLE se dem.

Det er UTEN TVIL kjærligheten til min kone, min empati med henne, min forståelse for henne, min vilje til å ivareta og fornye det vi hadde som er hovedfaktoren bak mitt ønske om å jobbe oss gjennom det. Det er klart jeg tenker litt på vår datter også, men er skilsmissebarn selv og vet at barn kommer over samlivsbrudd, særlig i så lav alder, så akkurat det bekymrer meg ikke veldig. Jeg vil heller ikke at vi skal være sammen bare for barnets del!

Sånn kan kjærlighet fungere, og så er det én helt uskyldig part som også er med i problemstillingen - du har vel ikke glemt det?

Når det er sagt, så vet jeg jo at det ikke finnes unnskyldninger for utroskap! Men det betyr ikke at man ikke kan vise forståelse for årsakene bak! Jeg føler nomore har erfaringene og gjort opp sine egne meninger om det han har opplevd, men har muligens da også bestemt seg for at dette gjelder alle og drar alle under én kam. Føler det kommer veldig lite forståelse og vilje til å i det hele tatt imøtekomme den utro parten, fra din side!

Jeg skjønner at det kan virke som om jeg bare leter etter grunner til å få dette til å fungere og fortsette, og det stemmer kanskje! Men er det så ille? Skal ett tilfelle av svakhet og forvirring fra hennes side få ødelegge 60 år (forhåpentligvis) med lykke, samvær og glede?

Det er ikke bare jeg som stresser med å få det til å fungere! Min kone angrer som en hund og sliter med seg selv hver dag siden hendelsen. Hun skjønner heller ikke hvorfor eller hvordan jeg fremdeles klarer å være i samme rom som henne (ikke misforstå, hun VIL at jeg skal være her), og sier selv: "hadde det vært andre veien, hadde hun ikke klart det". Det første fastlegen min sa da jeg var innom og skaffet sykemelding var at "noen gjør sånne ting for å komme ut av forhold". Dette er heller ikke noe jeg føler gjelder min kone, i så fall tror og håper jeg hun ville sagt det til nå. Det virker som om hun virkelig vil at vi skal komme oss gjennom dette!

[Windoge]

Du må huske at hun ikke er lei seg for det hun gjorde, men lei seg fordi hun ble tatt. Blir man fersket kan man ikke få i pose og sekk. Da må hun ofre deg eller elskeren, og hun vil gjerne ha begge deler.

[Uoppfinnsom]

Du må huske at hun ikke er lei seg for det hun gjorde, men lei seg fordi hun ble tatt. Blir man fersket kan man ikke få i pose og sekk. Da må hun ofre deg eller elskeren, og hun vil gjerne ha begge deler.

Ville ikke gå så langt som å kalle ham en "elsker", med tanke på at dette ikke har pågått over lang tid, men var et engangstilfelle. Og hvordan i all verden vet DU hva hun er lei seg for? Hun ble ikke "tatt"! Hun tilsto hele greia nesten med én gang hun kom hjem, rett og slett pga dårlig samvittighet. Virker ikke som du har tatt deg tid til å lese hele tråden, og svarer litt på måfå. Da ser jeg helst at du holder meningene dine for deg selv...

[Windoge]

Ville ikke gå så langt som å kalle ham en "elsker", med tanke på at dette ikke har pågått over lang tid, men var et engangstilfelle. Og hvordan i all verden vet DU hva hun er lei seg for? Hun ble ikke "tatt"! Hun tilsto hele greia nesten med én gang hun kom hjem, rett og slett pga dårlig samvittighet. Virker ikke som du har tatt deg tid til å lese hele tråden, og svarer litt på måfå. Da ser jeg helst at du holder meningene dine for deg selv...

 

Du har åpenbart bestemt deg for at hun har et problem som kan kureres, uansett hva andre skriver. Da er det bare å tilgi og kjøre på, men slutt å bruk tid på å overbevise deg selv om at det er noe underliggende bak dette, fordi det er det ikke. Hva er så definisjonen på en elsker? Hvor lenge hun har drevet på med vedkommende?

[Uoppfinnsom]

 

 

Du har åpenbart bestemt deg for at hun har et problem som kan kureres, uansett hva andre skriver. Da er det bare å tilgi og kjøre på, men slutt å bruk tid på å overbevise deg selv om at det er noe underliggende bak dette, fordi det er det ikke. Hva er så definisjonen på en elsker? Hvor lenge hun har drevet på med vedkommende?

Jeg startet ikke tråden for å bli overbevist om at hun ikke har problemer. Jeg velger å tro på henne når hun sier hun har problemer, dette er ikke et tema som er åpent for debatt. Hvis du ikke kan se på dette med et mer åpent syn en det du fremstiller blir ikke dine innvendinger vektlagt eller overveid i det hele tatt.

Jeg VET ikke om problemene hennes kan kureres, jeg VET ikke om det er problemer, men det er noe hun forteller meg, som jeg tror på. Jeg skjønner at det er vanskelig for folk utenfor situasjonen å forstå alt som må tas i betraktning, og jeg føler ikke jeg får fremstilt det jeg vil på en forståelig måte.

I mine øyne vil en elsker være noen hun hadde hatt et langvarig seksuelt forhold til, ikke en one-night(day?)-stand, men det er mitt syn på det.

 

[Uoppfinnsom]

Du kan godt komme med egne erfaringer og hva du ville gjort i samme situasjon, men jeg føler ikke du har rett eller anledning til å "vite" hva min kone tenker eller føler (ihvertfall ikke når det ikke virker som hun selv ikke vet det en gang)!

[nomore]

Eg har overhode ingen problemer med å tro på deg, eller hun, når hun/du sier at hun har problemer. Det er mellom dere.

 

Men selve utroskapen påstår eg fortsatt var ett valg. Det var ikke noe som bare skjedde.

 

Hvorfor er dette poenget viktig for meg? Fordi når man sier "det bare skjedde" eller "eg hadde ikke noe valg", så tar man ikke ansvar for situasjonen. Og da er det mer nærliggende å tro at hun er lei seg for at hun ble oppdaget, ikke for selve sidespranget.

[Uoppfinnsom]

Eg har overhode ingen problemer med å tro på deg, eller hun, når hun/du sier at hun har problemer. Det er mellom dere.

 

Men selve utroskapen påstår eg fortsatt var ett valg. Det var ikke noe som bare skjedde.

 

Hvorfor er dette poenget viktig for meg? Fordi når man sier "det bare skjedde" eller "eg hadde ikke noe valg", så tar man ikke ansvar for situasjonen. Og da er det mer nærliggende å tro at hun er lei seg for at hun ble oppdaget, ikke for selve sidespranget.

Nei, det er klart du har et poeng der, utroskap er ikke noe som bare skjer (det har ikke hun heller sagt!). Dette var helt klart noe hun valgte å gjøre, jeg prøver ikke benekte det (hvis det er det det virker som)! Og selv om hun mest sannsynlig fremdeles var beruset da det skjedde, er ikke det heller noen unnskyldning.

Men som sagt, hun ble ikke "oppdaget". Dette er noe hun selv innrømmet rett etter samleiet fant sted.

På én måte føler jeg at du har et godt poeng, med det at hun kanskje prøver å få fokuset bort fra sin utroskap og over på sine problemer. Men samtidig tenker jeg at vi må prøve å komme til bunns i hennes problemer før vi kan ta tak i utroskapen og det det medbringer. Sånn som situasjonen er for øyeblikket, føler ikke hun at tankene og hodet hennes er ryddig nok til å se gjennom hennes egne problemer for å bearbeide bedraget, og det skjønner jeg. Jeg føler ikke hun bare vil komme seg forbi utroskapen og glemme det, så det det at hun heller fokuserer på sine problemer er ingen unnskyldning for å ikke ta ansvar for sine egne handlinger, tvert imot, hun er mer enn villig til å diskutere det, men hun føler ikke det er lurt ennå, før hun har fått orden på tankene.

Jeg ser heller ikke bort fra at etter vi har ordnet opp i hennes problemer og tar tak i våre, finner vi ut at det ikke er noe vi kan jobbe oss gjennom, selv om det er noe begge ønsker. Begge er fullstendig klar over at det kommer til å ta lang tid å bearbeide seg gjennom både hennes problemer og våre, men foreløpig er det noe begge er beredt til å gjøre.

[vidor]

Andre sine erfaringer er alltid andre sine erfaringer. Utroskap kan ha flere årsaker enn måten man selv har oppfattet den på. Det at folk har en tendens til å repetere problemene sine gjør ofte folk enda mer skråsikker igjennom repetisjon at problemet er uløselig og bortkastet å bruke tid på, men da er man selv delaktig i å skape problemet uten å se sin egen delaktighet. Da blir det feil å overføre sine egne dårlige erfaringer over på andre. Paret er så ungt at det mye som kan jobbes med i terapi, og man lærer av erfaringer. Kommer årsaken til utroheten fram i lyset godt nok og blir addressert så kan det redde forholdet. Jeg sier ikke at det alltid gjør det, men det kan gjøre det. At det finnes personlighetstyper som er notorisk utro er beskrevet i psykologien og da er det lite å gjøre med det og man piner bare seg selv. Jeg ville satt en grense ved andre gangs utrohet, så blir det opp til personen å si fra før man tenker å finne på noe slikt og heller ta opp de reelle samlivsproblemene om det er det som er årsaken. Det å få barn og masse ansvar og bli sosialt bundet er noe som kan ta tid å venne seg til, og dette kan vise seg på mye rart i adferd, hvor man søker seg tilbake til det man hadde før som en slags ventil.

Endret 17. november 2012 av vidor

[henrikwl]

Ganske enkelt fordi utroskap er ett valg. Det er ikke bare noe som "skjer".

 

Dette er vel i overkant svart/hvitt? All adferd er jo i prinsippet valgfri men psykologien er jo proppfull av det som kalles tvangsadferd, hvor den som utøver adferden i realiteten ikke har noen valg. Tenk OCD-pasienten som må gå tilbake og sjekke kaffetrakteren 20 ganger før han kan gå ut av leiligheten - dersom dette var valgfritt er jeg sikker på at han ville valgt å la være.

 

Eller, som kan (jeg gjentar: kan) være tilfellet her, den bekreftelsessøkende personen med lavt selvbilde som føler at h*n må få gjentagende bekreftelser og ikke vet om noen annen måte å få dette på enn å nettopp gå til sengs med noen.

 

Det er på ingen måte en unnskyldning, men en forklaring - og det som kan forklares kan også endres dersom man er villig.

Endret 17. november 2012 av henrikwl

[logaritmemannen]

Ganske enkelt fordi utroskap er ett valg. Det er ikke bare noe som "skjer".

 

Du kan lese litt mer om temaet her hvis du er interessert: http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.1146230

[Nikkor]

tøffel edit

Endret 27. november 2012 av Nikkor

[Magical Mystery Tour Guide]

Forstå familietragedier 101.

[Uoppfinnsom]

Tror dette er bare trolling, ingen som kan være sammen med noen etter å ha blitt bedratt på den måten.

 

Hadde det vært den dagen hun var så full, så kunne du jo kanskje vurdert det... Men når hun våkner opp edru for å stikke til han å være utro, må du jo bare innse at du må dumpe henne.

 

Er du klar over hvor respektløst det er? Og skal du leve med det resten av forholdet ditt? Er det sånn du vil ha livet ditt, og vite at du har blitt behandlet på den måten?

 

Der finnes flere millioner jenter der ute, så med mindre du har verdens værste personlighet kan du få noe som er mye bedre.

 

Utifra det du skriver så høres du ut som en veldig hyggelig kar! Og du fortjener bedre.

 

Hadde det der vært min dame så hadde jeg slått opp allerde etter facebook meldingen hennes.

Våkner du opp edru seks timer etter du har drukket mer enn du noen gang har gjort?

Trolling er fandens gave til internett, og måtte alle trollere brenne lenge på et KKK-bål... Det at du tror dette er trolling sier veldig mye om din evne til forståelse og empati...

Jeg er fullstendig klar over hvor respektløst det er, men skal jeg da være like respektløs å ikke gi henne en sjanse til å forklare seg? Skal jeg bare drite i at en person jeg har vært sammen med dag og natt i nesten syv år har det så ille med seg selv at hun må gjøre noe sånt?

Du sier jeg fortjener bedre, og det skjønner jeg: ingen fortjener å bli bedratt på den måten. Men betyr det automatisk at min kone ikke fortjener min forståelse og tålmodighet inntil vi eventuelt finner ut av hennes problemer og våre?