Psykisk problem eller barnslig redsel?

[AnonymDiskusjon]

OK, dette kommer til å høres litt rart ut. Men greien er at jeg har lyst å finne ut hva det var som plaget meg på den tiden. Mye av nyskjerrighet, og at jeg kan fortelle det til folk uten å ikke vite hvordan jeg skal forklare det. De fleste ser lett på det, og tror meg ikke helt. Som om jeg overdriver. Noe sier meg at jeg egentlig burde fått hjelp i den perioden.

 

Når jeg var ca 12 år (husker ikke nøyaktig alder), var jeg ganske skvetten av meg. Jeg turde aldri se skrekkfilmer eller noe som var skummelt. Én dag så min bror og en kompis av ham filmen "Eksorsisten" (merker at jeg fremdeles vegrer meg litt bare med å skrive/si tittelen 10 år etterpå). De satt rett ved siden av meg, vi var på hver vår pc. Jeg så ikke hele filmen, men klarte ikke la vær å ikke se av og til. Jeg ble naturligvis veldig skremt, og etter det hadde jeg problemer med å sove i en lang periode. Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge, men jeg tror det var 1-2 år.

 

Det var ikke en sånn vanlig "barn er skremt, får ikke sove med en gang, men sovner til slutt" type ting. Jeg var virkelig plaget. Hver natt fikk jeg en intens angst skyllende over meg. Jeg fikk kjempe vondt i magen, skalv og kaldsvettet. Jeg gruet meg hver gang til å legge meg, fordi jeg visste ikke om angsten ville komme eller ikke. En gang i blant klarte jeg meg, men de fleste netter hadde jeg det sånn. Jeg gikk å tenkte på det på dagtid. Da fikk jeg ikke samme "utbrudd", men var ofte redd hele dagen, og spesielt redd for å legge meg. Jeg var helt utslitt til slutt, og trodde virkelig jeg skulle leve med det hele tiden. Etterhvert gikk det over, men det tok jo sin tid.

 

Vet dere om noen som har opplevd noe lignende? Har du gjort det? Hadde jeg bare vanlig angst? Jeg mener jeg kanskje var litt for stor for å ha "barnslig" redsel for å legge meg. Så jeg tror ikke det var det. Anonym poster: 6c1164ee8561c1202dc87fc91de9ed5d

[Jan Erik Engan]

Vil nok tro alle har opplevd denne angsten som barn,så kjenner meg igjen der.Jeg som mange andre var sinn sykt mørkeredd,men tvang meg selv til å gå ut i skogen etter mørkets frembrudd..og ja..det hjalp..frykten forsvant og nå er natten min beste venn;)

Endret 14. november 2012 av Jan Erik Engan