Føler ikke at jeg lever

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er en gutt på 16 år, og har et lite problem kan man si. I det siste har det vært slik:

 

Jeg føler på en måte ikke at jeg lever. Dagene går og jeg føler ikke at det er livet mitt, at jeg virkelig lever. Jeg har en forelskelse for tiden, og jeg føler ikke mye der heller, selv om jeg liker henne veldig godt.

 

Også har jeg ingenting å gjøre om dagen enn å sitte hjemme og se på TV og være på dataen. Jeg kan nesten ikke gjøre underholdende som å spille eller se på TV osv, uten å tenke på at jeg kaster bort livet mitt på tull, og samtidig vet jeg ikke hva jeg kunne gjort for å føle at jeg ikke kaster bort livet mitt.

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik, det var ikke sånn noen uker tilbake. Hva kommer det av, og er det noen måter jeg kan gjenopprette disse følelsene? Anonym poster: 0d6d29dc31f36d4019fdaf0fe0523b10

[AnonymDiskusjon]

Puberteten? Slapp av, det går over. Anonym poster: 8fc407ddef324d057ec664997c30db8a

[Nebuchadnezzar]

Skaff deg venner og gjør noe sprøtt

[Anonym259235]

Dette er en vanlig fase i puberteten, som sagt to innlegg over her. Det går over.

Endret 13. november 2012 av Banksy

[€uropa]

Velkommen til virkeligheten. De fleste føler det mer eller mindre slik når barndommen er over og man blir mer reflektert, og tilværelsen ikke er rosa ballonger og sommerfugler lenger. Jeg har hatt det sånn siden jeg begynte på ungdomsskolen for mer enn 6 år siden. Slik jeg ser det, er det to måter å takle dette på:

1. Finn en utfordring som er så hard og vanskelig at du ikke har tid til å tenke på noe annet. Den dagen du eventuelt kommer i mål, vil du føle en enorm tilfredsstillelse, men kort tid etterpå, vil du bli nødt til å finne noe nytt å gjøre.

2. Aksepter at dagene vil komme og gå resten av livet ditt og at de stort sett er kjedelige. Lev et helt ordinært og kjedelig liv. Få deg dame, tren regelmessig, ta deg en vanlig utdannelse og få deg en vanlig jobb 40 timer i uka. Kjøp deg hus og lev dine dager i fred og fordragelighet.