Hva vil det si å være intelligent?

[Aiden.P]

Oi, den var litt fiffig. Kan du utdjupe? Eg er veldig med på tanken, men treng litt hjelp. Er sjølv av oppfatninga at eg ikkje vil ha meir pengar enn nødvendig. "Diverre" er me oppfostra i eit godt og rikt land og legger oss vanar med rikdom og velstand. Ein fattig vil vel i mykje mindre grad vere materalistisk, og heller fokusere på dei essensielle behova for overlevelse samt menneske.

 

Maslows Pyramide kan være en faktor der, også kanskje mindre kjent (siden det er min personlige tankemodell) er den "inverte" pyramiden som kommer av konsekvens til Maslows sin.

Maslows pyramide; forestill deg en pyramide med etasjer, der den nederste er de basale behovene som mat osv. også stiger da "matrielle" goder jo lenger opp du kommer.

min teori som har korrespondert godt med denne er en omvendt pyramide (opp ned og som overlapper maslows.) den sier at de mentale ("spirituelle") problemene øker med økt velstand uten nytteområde.

Det passer bra inn med at de mentale problemene er mer gjennomgående og frekvent hos folk med god velstand bak seg.

^Sum; rik/fattig er bare begreper skapt for å klassifisere en gitt mengde av "noe" ift. andre.

MEN det er sett fra et mer "vesterlig/kapitalistisk/ mammon perspektiv" i gammle dager og i dagens østen var man "rik" hvis man levde et godt liv og nøyt verden, hadde drømmer osv. (altså dette er faktorer til lite stress, sier ingenting om matriell fattigdom eller rikdom.)

 

Utrulig kult avsnitt! Er veldig med på tanken om at me ikkje kan svare på alt, men det er det me streber etter i vårt vestlige samfunn. Det virkar som om Dalai Lama aksepterer at i det livet me lever her vil me umulig kunne svare på alt, anten åleine eller i gruppe, og det kan peike mot reinkarnasjon, tidlegare liv, ein gud osv. Noko uforklarleg me aldri vil få greie på. Ein kjem som regel godt ut av denne aksepten etter mi meining. Derimot, om ein kun aksepterer vitskapen og ignorerer alt religionar seier, vil ein fort bli relativist og ikkje tru på noko. Det å hengi seg til noko større enn ein sjølv og noko uforklarleg er ein spennande tanke. På eit eller anna punkt MÅ det bli å følgje noko blindt.

 

Kven eller kva er det forresten som avgjer ein Dalai Lama? Forstår at buddhismen trur at Dalai Lama er reinkarnert gjennom nye Dalai Lama? Må jo finnast eit teikn kven som mest sannsynleg kan vere Dalai Lama? Er jo litt som ein evigvarande profet på sett og vis, som stadig blir reinkarnert.

 

Bruker btw denne til å svare ang. det med DL (Dalai Lama.)

Buddismen og DL er ikke nødvendigvis integrert, og har veldig mye "politikk" bak seg. (som paven på sett og vis for kristendommen. eneste forskjell er at kristendommen ikke tror på reinkarnasjon som et generelt fenomen. (jesus; gjenoppstod, men gikk derifra og til "ascension/hiimmelriket" så mange navn på det for tiden, er til å bli sprø på..) så paven velges av guds menn, Dalai blir kind off valgt av som "vessel" av Dalais sjel.)

 

Ja, kan si meg enig i at vesten ser verden fra et altfor lineært perspektiv. Vi har dytter verdiene ut av kjernen (altså oss) akseptanse, selvrespekt og en indre ro med seg selv kommer fra hvor godt likt vi blir av deler av samfunnet/andre personer.

I østen har de jobbet iherdig med å gi mennesker muligheten til å se innover, finne seg selv. ikke definere HVA, hvor og hvordan. men evnen til å kunne fungere som et duracell batteri istedetfor å være avhengig av et eksternt støpsel.

 

EDIT:<< Men frykt ikke, det er en god ting å være del av prosessen, men husk alltid å la det dra frem det beste i folk, ellers jobber du imot det. og at uansett hvilken av disse veiene man velger, når man til slutt behovet for en "balanse" for å komme "videre" slik som vi her i vesten ser behovet for et rikere spirituelt liv igjen, og østen trenger de matrielle gode fra vesten med all dens "kunnskap" for å selv kunne dyrke sine verdier videre. Vi tester fortsatt veiene ut, noen tester ut integrering, og andre er allerede "ferdige." ingen systemer, selv ikke universet fungerer feilfritt i testfaser. >>

 

DL som person er jeg ganske imot, selv kjernebuddismen har et tvilsomt øye med han. når det er sagt, har ikke mine personlige kvaler med skikkelsen noe å si ang. hans yttringer.

Men igjen så lar vi oss rive litt med, og går forbi trådens tema.

Kan jo alltids ta en liten diskusjon i en annen tråd ang. dette og masse annet?

 

 

"kunnskap er å vite at tomaten er en frukt, visdom er å ikke bruke den i en fruktsalat."

(et lite sitat ang, "intellekt" som bidrag til tråden.)

Endret 3. desember 2012 av Aiden.P

[Zapticon]

Maslows Pyramide kan være en faktor der, også kanskje mindre kjent (siden det er min personlige tankemodell) er den "inverte" pyramiden som kommer av konsekvens til Maslows sin.

Maslows pyramide; forestill deg en pyramide med etasjer, der den nederste er de basale behovene som mat osv. også stiger da "matrielle" goder jo lenger opp du kommer.

min teori som har korrespondert godt med denne er en omvendt pyramide (opp ned og som overlapper maslows.) den sier at de mentale ("spirituelle") problemene øker med økt velstand uten nytteområde.

Det passer bra inn med at de mentale problemene er mer gjennomgående og frekvent hos folk med god velstand bak seg.

^Sum; rik/fattig er bare begreper skapt for å klassifisere en gitt mengde av "noe" ift. andre.

MEN det er sett fra et mer "vesterlig/kapitalistisk/ mammon perspektiv" i gammle dager og i dagens østen var man "rik" hvis man levde et godt liv og nøyt verden, hadde drømmer osv. (altså dette er faktorer til lite stress, sier ingenting om matriell fattigdom eller rikdom.)

 

Godt poeng. Lett for å falle i fella om at rikdom kun dreier seg om gull og grøne skogar. Buddhismen ser ut til å ha eit flott syn på rikdom vs fattigdom.

 

Bruker btw denne til å svare ang. det med DL (Dalai Lama.)

Buddismen og DL er ikke nødvendigvis integrert, og har veldig mye "politikk" bak seg. (som paven på sett og vis for kristendommen. eneste forskjell er at kristendommen ikke tror på reinkarnasjon som et generelt fenomen. (jesus; gjenoppstod, men gikk derifra og til "ascension/hiimmelriket" så mange navn på det for tiden, er til å bli sprø på..) så paven velges av guds menn, Dalai blir kind off valgt av som "vessel" av Dalais sjel.)

 

Ja, kan si meg enig i at vesten ser verden fra et altfor lineært perspektiv. Vi har dytter verdiene ut av kjernen (altså oss) akseptanse, selvrespekt og en indre ro med seg selv kommer fra hvor godt likt vi blir av deler av samfunnet/andre personer.

I østen har de jobbet iherdig med å gi mennesker muligheten til å se innover, finne seg selv. ikke definere HVA, hvor og hvordan. men evnen til å kunne fungere som et duracell batteri istedetfor å være avhengig av et eksternt støpsel.

 

EDIT:<< Men frykt ikke, det er en god ting å være del av prosessen, men husk alltid å la det dra frem det beste i folk, ellers jobber du imot det. og at uansett hvilken av disse veiene man velger, når man til slutt behovet for en "balanse" for å komme "videre" slik som vi her i vesten ser behovet for et rikere spirituelt liv igjen, og østen trenger de matrielle gode fra vesten med all dens "kunnskap" for å selv kunne dyrke sine verdier videre. Vi tester fortsatt veiene ut, noen tester ut integrering, og andre er allerede "ferdige." ingen systemer, selv ikke universet fungerer feilfritt i testfaser. >>

 

DL som person er jeg ganske imot, selv kjernebuddismen har et tvilsomt øye med han. når det er sagt, har ikke mine personlige kvaler med skikkelsen noe å si ang. hans yttringer.

Men igjen så lar vi oss rive litt med, og går forbi trådens tema.

Kan jo alltids ta en liten diskusjon i en annen tråd ang. dette og masse annet?

 

 

"kunnskap er å vite at tomaten er en frukt, visdom er å ikke bruke den i en fruktsalat."

(et lite sitat ang, "intellekt" som bidrag til tråden.)

 

Det med å dra fram det beste i folk er eit godt poeng, og noko som kan vere vanskeleg å forhalde seg til. Utruleg lett for å sjå feila hjå andre i staden for mulegheitane dei har. The Butterfly Circus illustrerer dette godt. Kortfilm, ligg på YouTube.

 

Ellers godt siste sitat, minner om den eg såg med han som stod på ein haug med stigar som låg på bakken og kikka over kanten på muren. Ein kan ha så mange reiskap ein vil, men kan ein ikkje bruka dei er det ikkje mykje nytte i.

[Aiden.P]

 

Det med å dra fram det beste i folk er eit godt poeng, og noko som kan vere vanskeleg å forhalde seg til. Utruleg lett for å sjå feila hjå andre i staden for mulegheitane dei har. The Butterfly Circus illustrerer dette godt. Kortfilm, ligg på YouTube.

 

Ja, helt enig at det er "vanskelig" mener nå at mye av grunnen til at det er så vanskelig, er at vi lever i en verden der det ikke "lønner" seg alltid å ta vare på andres perspektiv.

Etter mye om og men i tankehvelvet har jeg egentlig tenkt ut en lett måte og la folk vise sitt beste, det er en utrolig lett formel å følge, og øker bare i effekt av jo fler som tar den i bruk. (er selvsagt en del forutsetninger, men ingen jeg tipper noen som har muligheten til å vimse på nett er foruten.)

og det jeg kom frem til er en annen form av Individualisme. Der individualisme idag bare representerer den egosentriske delen ved "meg"et og mine mål. Uten å forstå og respektere samveldet for /muligheten/ til å kaste seg inn i sin egen verden. så den formen jeg tenkte kunne løst en del er:

 

^Individualisme der en person får muligheten til å være seg selv, fordi han/hun får muligheten til det gjennom alle andre, altså ikke ta vekk valg fra andre, og gjør dine egne.

 

Det er ikke noe nytt, bare "gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg." men om jeg gir noen disiplin og et autoritært miljø fordi JEG kanskje liker det og får trygghet i det, betyr ikke at andre derimot trenger det. bare tilby det, ikke enforce det. Eskimoer hadde på mange måter faktisk fått til denne samfunnstrukturen, man hjalp hverandre uten at man trengte å spørre, eller be om noe i gjengjeld. fordi ALLE ville hjelpe deg når den tid kom. "grådighet" ga ikke en positiv gevinst for din overlevelse, tvert imot.

 

Feks: ikke ta å drep noen, da tar du vekk valget deres om å leve.

 

Men denne "løsningen" setter også et problem til lys; kan man la noen man er glad i ta de virkelig gale valgene uten å hindre dem? Og hvem bestemmer i såfall hvor grensen går?

altså, på visse punkter kan man stoppe noen fra å ta en lite gjenomtenkt gjøremål helt gjennom, fordi det legger frem flere muligheter. flere valg. Det er derfor veldig mange tar valg man "angrer" på, eller som i etterkant gjorde mer vonde enn godt er det fordi man ikke så andre "utveier."

slik ser nå jeg det i hvertfall.

 

 

Buddismen har en annen måte og måle rikdom utifra, men igjen er det subjektivt hvor mye vekt den holder for deg. begge veier leder som sagt til samme konklusjon; alt inngår i samme helhet.

Skal man forstå universet så må man inkorporere alt som er i universet.