Hva vil det si å være intelligent?

[Gjest Slettet+8723]

Hva med om dine fordeler, forutsetter at andre må vike, og i verste fall lide - hvor smart er det, da?

 

boy in a bubble ...

 

siden du drar lærdom av det....

[Gjest Bruker-95147]

siden du drar lærdom av det....

 

Ja, det er jo bra for deg, men for de andre, kan det ende med full tragedie, og det er en helt annen type lærdom

 

[Gjest Slettet+8723]

Ja, det er jo bra for deg, men for de andre, kan det ende med full tragedie, og det er en helt annen type lærdom

 

 

jeg forstår virkelig ikke hva du mener

Det jeg prøver å si, med min manglende evne til å formulere gode setninger forøvring, er at hvis du personlig, lærer av alle erfaringer, gode og dårlige, og at det bidrar på en slik måte at du tar bedre valg, og gir deg bedre dømmekraft. Hvorfor trekker du andre inn i bildet? Å såre andre er selvfølgelig ikke noe en smart person gjør..

[Rosario]

jeg forstår virkelig ikke hva du mener = overintelligens

min manglende evne til å formulere gode setninger forøvring = intelligens

Å såre andre er selvfølgelig ikke noe en smart person gjør = mangel på intelligens

Endret 30. november 2012 av Rosario

[Aiden.P]

"Du er ikke større eller mer intelligent enn de sanseintrykkene du har opplevd og rammende du begrenser deg til."

 

Det er lagt frem veldig mange gode poeng her der jeg ser mang en kritisk person til IQ som en generell målestokk for intelligens.

Nå skal det sies at psykologer og forskere samt mange andre jobber iherdig med å bare kartlegge hjernen vår, DNA'et og en del andre mysterier om den Quantum entanglement utnyttende hjernen vår.

Så allerede der møter vi jo et problem, for hvordan skal vi kunne måle omfanget av noe vi ikke totalt har kartlagt på det mest grunnleggende nivå? "hvordan fungerer hjernen vår?"

 

Alle her kan sikkert kjapt tenke seg frem til en de kjenner som ikke nødvendigvis løser suduko på middels grad uten at det knaker i skallen. Men samtidig er det samme personen som klarer å tilby deg et komfertabelt miljø og drøfte følelser, og kommer med råd langt forbi det du selv kanskje ville kommet til. Kan vi kalle dem u-intelligente? de fleste hunderaser har en antatt IQ på under 35 (hvis det fortsatt er antatt verdi man må score for å åpne en dør?) det er til og med raser som ikke er særlig bevist på omverden, samtidig gir de oss en følelse av åpenhet og aksept. Er ikke det noe bare serdeles "smarte" mennesker får til?

 

IQ står for Intelligence Quotent, og betyr grovt sagt bare din evne til lineær problemløsning. Jeg kan se for meg at IQ tester i hovedsak ble utformet for å måle en type intellekt, ikke definere begrepet.

 

Det er også andre målestokker brukt for andre aspekter av den menneskelige psyke, blant annet er det EQ tester, introspektiv analyse. evnen til å bruke akkumulert kunnskap i nye situasjoner er vel og bra, men er det et intelligent design om du ikke kan forholde deg til saker av allerede effektiviserte prosesser?

 

Selv skal jeg si med forbehold om arroganse at jeg har blitt både gavet med og forbannet av høy naturlig IQ. I tidelig alder ga dette preg gjennom depresjon, segregering fra omverden samt mye annet. Alle hyller intelligens gjennom IQ som om det er et magisk "cure all" å ha mer av det. Må si jeg føler meg ikke mer intelligent enn når jeg skaper noe nytt, bruker fantasien. Einstein sa selv "Logic will get you from A to B. Imagination will take you everywhere."

[Gjest Bruker-95147]

 

 

jeg forstår virkelig ikke hva du mener

Det jeg prøver å si, med min manglende evne til å formulere gode setninger forøvring, er at hvis du personlig, lærer av alle erfaringer, gode og dårlige, og at det bidrar på en slik måte at du tar bedre valg, og gir deg bedre dømmekraft. Hvorfor trekker du andre inn i bildet? Å såre andre er selvfølgelig ikke noe en smart person gjør..

La oss si at du har vært snill og gjort dine plikter som en såkalt "nyttig samfunnsborger", nemlig jobbet og betalt din skatt til fellesskapet. Og at du synes at du fortjener en belønning og eks kjøper deg en iphone5. Vel og bra så langt, men når du samtidig vet at den er produsert av slaver, synes du at du har fått som fortjent, og hva med slaven din?

 

[Aiden.P]

La oss si at du har vært snill og gjort dine plikter som en såkalt "nyttig samfunnsborger", nemlig jobbet og betalt din skatt til fellesskapet. Og at du synes at du fortjener en belønning og eks kjøper deg en iphone5. Vel og bra så langt, men når du samtidig vet at den er produsert av slaver, synes du at du har fått som fortjent, og hva med slaven din?

 

 

Det forutsetter at en person har kunnskapen om ondheten i saken.

Men ser poenget ditt Pencil, og Tore sitt.

Det er litt som i posten min for noen få strakser siden. det er mange aspekter ved intelligens. men trenger din "medmenneskelighet" å ha noe med din intelligens å gjøre?

 

Vi bruker utrykket "intelligent" relativt, for meg er en intelligent person en som er intelligent ift. meg og mine perspektiver til livet. slik du selv sikkert gjør.

 

men et lite tanke eksperiment, hva om det plutselig kom et menneske med 1000 Int (for enkelhets skyld sier vi nå rpg sjangeren har rett, int er en tallsum.) der vi i dag bare har 10 int. hvordan vil vi oppfatte denne personen og visa versa? min kjappe antagelse her blir vel at vi begge ville sett på hverandre som helt ubegripelig "dumme." fordi forskjellen er større enn den vi har mellom oss og kjæledyr. I en hunds øyne er du sikkert ufattelig dum som ikke "leser" verden på samme måte.

Endret 30. november 2012 av Aiden.P

[Gjest Bruker-95147]

Det forutsetter at en person har kunnskapen om ondheten i saken.

Men ser poenget ditt Pencil, og Tore sitt.

Det er litt som i posten min for noen få strakser siden. det er mange aspekter ved intelligens. men trenger din "medmenneskelighet" å ha noe med din intelligens å gjøre?

 

Vi bruker utrykket "intelligent" relativt, for meg er en intelligent person en som er intelligent ift. meg og mine perspektiver til livet. slik du selv sikkert gjør.

 

men et lite tanke eksperiment, hva om det plutselig kom et menneske med 1000 Int (for enkelhets skyld sier vi nå rpg sjangeren har rett, int er en tallsum.) der vi i dag bare har 10 int. hvordan vil vi oppfatte denne personen og visa versa? min kjappe antagelse her blir vel at vi begge ville sett på hverandre som helt ubegripelig "dumme." fordi forskjellen er større enn den vi har mellom oss og kjæledyr. I en hunds øyne er du sikkert ufattelig dum som ikke "leser" verden på samme måte.

 

Det er mindre snakk om intelligens, og mer et spørsmål om å følge sin egentlige natur,og ikke pådra seg ubevisste/bevisstløse lidelser i nutid og for ettertiden. Det er rett og slett smart, å handle i tråd med sin natur. Og, du og jeg og resten av verden har akkurat den samme typen intelligens fra starten av - før den tilsløres og fordummes av lettvintheter kamuflert som behover, men som viser seg å være selvbedrag, som akkselererte ødeleggende lyster.

[Aiden.P]

Det er mindre snakk om intelligens, og mer et spørsmål om å følge sin egentlige natur,og ikke pådra seg ubevisste/bevisstløse lidelser i nutid og for ettertiden. Det er rett og slett smart, å handle i tråd med sin natur. Og, du og jeg og resten av verden har akkurat den samme typen intelligens fra starten av - før den tilsløres og fordummes av lettvintheter kamuflert som behover, men som viser seg å være selvbedrag, som akkselererte ødeleggende lyster.

Det mener jeg nå blir litt feil, det er som å si at alle er identiske, det er bare hva vi gjør med det "that sets the bar" eller har jeg missforstått?

Vi er alle like unike som vi i essens er like. Men å være i tråd med sin natur er ikke alltid en god ting, vår naturlige "innstinkter" er ikke blitt helt vandt til det super intense sosiale nettverket vi har i dag. vi er flokkdyr, men vi formet oss til kolonidyr, og da gjelder jo andre regler. sånne forskjeller ser vi bare i paradigmaet med kultur. her er det feks uhøffelig å rape ved bordet, i kina er det høffelig, det viser at du er mett og fornøyd. jeg tror mer at fantasien din er kilden til inntellekt, hva annet har du til verktøy når inget annet nytter?

[Gjest Bruker-95147]

Det mener jeg nå blir litt feil, det er som å si at alle er identiske, det er bare hva vi gjør med det "that sets the bar" eller har jeg missforstått?

Vi er alle like unike som vi i essens er like. Men å være i tråd med sin natur er ikke alltid en god ting, vår naturlige "innstinkter" er ikke blitt helt vandt til det super intense sosiale nettverket vi har i dag. vi er flokkdyr, men vi formet oss til kolonidyr, og da gjelder jo andre regler. sånne forskjeller ser vi bare i paradigmaet med kultur. her er det feks uhøffelig å rape ved bordet, i kina er det høffelig, det viser at du er mett og fornøyd. jeg tror mer at fantasien din er kilden til inntellekt, hva annet har du til verktøy når inget annet nytter?

 

Hvis jeg sier at jeg er praktiserende buddhist, blir det klarere da?

 

Jeg har sans for denne buddhistiske sannheten: spm: Hva skal jeg gi den fattige mannen? svar: Den fattige mannen mangler ingenting - han har alt han trenger

 

[Zapticon]

"Du er ikke større eller mer intelligent enn de sanseintrykkene du har opplevd og rammende du begrenser deg til."

 

Det er lagt frem veldig mange gode poeng her der jeg ser mang en kritisk person til IQ som en generell målestokk for intelligens.

Nå skal det sies at psykologer og forskere samt mange andre jobber iherdig med å bare kartlegge hjernen vår, DNA'et og en del andre mysterier om den Quantum entanglement utnyttende hjernen vår.

Så allerede der møter vi jo et problem, for hvordan skal vi kunne måle omfanget av noe vi ikke totalt har kartlagt på det mest grunnleggende nivå? "hvordan fungerer hjernen vår?"

 

Alle her kan sikkert kjapt tenke seg frem til en de kjenner som ikke nødvendigvis løser suduko på middels grad uten at det knaker i skallen. Men samtidig er det samme personen som klarer å tilby deg et komfertabelt miljø og drøfte følelser, og kommer med råd langt forbi det du selv kanskje ville kommet til. Kan vi kalle dem u-intelligente? de fleste hunderaser har en antatt IQ på under 35 (hvis det fortsatt er antatt verdi man må score for å åpne en dør?) det er til og med raser som ikke er særlig bevist på omverden, samtidig gir de oss en følelse av åpenhet og aksept. Er ikke det noe bare serdeles "smarte" mennesker får til?

 

IQ står for Intelligence Quotent, og betyr grovt sagt bare din evne til lineær problemløsning. Jeg kan se for meg at IQ tester i hovedsak ble utformet for å måle en type intellekt, ikke definere begrepet.

 

Det er også andre målestokker brukt for andre aspekter av den menneskelige psyke, blant annet er det EQ tester, introspektiv analyse. evnen til å bruke akkumulert kunnskap i nye situasjoner er vel og bra, men er det et intelligent design om du ikke kan forholde deg til saker av allerede effektiviserte prosesser?

 

Selv skal jeg si med forbehold om arroganse at jeg har blitt både gavet med og forbannet av høy naturlig IQ. I tidelig alder ga dette preg gjennom depresjon, segregering fra omverden samt mye annet. Alle hyller intelligens gjennom IQ som om det er et magisk "cure all" å ha mer av det. Må si jeg føler meg ikke mer intelligent enn når jeg skaper noe nytt, bruker fantasien. Einstein sa selv "Logic will get you from A to B. Imagination will take you everywhere."

 

Må berre stoppe opp og kommentere her, såg den blei litt forbigått. Bra post!

 

Heilt einig i at IQ primært er ein målestokk og på langt nær ikkje definerer begrepet. Godt poeng. Det er vel óg den beste målestokken me har pr dags dato.

 

Les litt filosofi for tida forresten. Kom over dette: "Visdom er vitenskap og kunnskap om årsak og førstepremiss". Trur det var Aristoteles som sa dette under Metafysikk. Det baserer seg riktig nok meir på viten enn på rein intelligens, men for å skaffe seg viten er jo intelligens essensielt. Han berre hoppar over den nødvendige forutsetninga for viten.

[Zapticon]

Hvis jeg sier at jeg er praktiserende buddhist, blir det klarere da?

 

Jeg har sans for denne buddhistiske sannheten: spm: Hva skal jeg gi den fattige mannen? svar: Den fattige mannen mangler ingenting - han har alt han trenger

 

 

Oi, den var litt fiffig. Kan du utdjupe? Eg er veldig med på tanken, men treng litt hjelp. Er sjølv av oppfatninga at eg ikkje vil ha meir pengar enn nødvendig. "Diverre" er me oppfostra i eit godt og rikt land og legger oss vanar med rikdom og velstand. Ein fattig vil vel i mykje mindre grad vere materalistisk, og heller fokusere på dei essensielle behova for overlevelse samt menneske.

[Rosario]

Bærebjelken i norsk kultur er at mer velstand er målet. Jeg vil erstatte "innteksmålsettingen" med "helse" og "kort arbeidsdag" (det som folk uttrykker ved å sykemelde seg)

[Zapticon]

Bærebjelken i norsk kultur er at mer velstand er målet. Jeg vil erstatte "innteksmålsettingen" med "helse" og "kort arbeidsdag" (det som folk uttrykker ved å sykemelde seg)

 

Hmm, som i at ein er meir intelligent som samfunn om ein verdset god helse og kort arbeidsdag over inntektsmål? Ser ikkje heilt relevansen til intelligens igrunn.

 

Men for å synse litt igjen. Intelligens for meg blir evna til å tilegne seg kunnskap og egenskap effektivt og i større mengder. Dess meir kunnskap og i dess større grad ein klarar å lære det i frå seg, dess meir intelligent er ein etter mi meining.

 

Men i kor stor grad kan ein trekke kunnskap inn i intelligens? Ser på intelligens som verktøy for å oppnå kunnskap.

[Gjest Bruker-95147]

Oi, den var litt fiffig. Kan du utdjupe? Eg er veldig med på tanken, men treng litt hjelp. Er sjølv av oppfatninga at eg ikkje vil ha meir pengar enn nødvendig. "Diverre" er me oppfostra i eit godt og rikt land og legger oss vanar med rikdom og velstand. Ein fattig vil vel i mykje mindre grad vere materalistisk, og heller fokusere på dei essensielle behova for overlevelse samt menneske.

 

Når vi sier at noen er "fattige", så er ikke det en gitt størrelse, men en plassering i et hierarki som definerer verdien på individet. Dermed vil våre fattige, bli konge på haugen blant de som er fattige, i eks. Manila. Men ingen av dem er egentlig fattige, men de kan mangle mat, eller hus eller sko klær osv. Det er en konkret og rettferdig plassering, og det gir mening, uavhengig av hvor man befinner seg. Så når politikerne sier at de vil bekjempe fattigdom, er det en festtale og ment for å berolige, men det blir ikke mer mat eller husrom av den grunn. Så minnes jeg den alminnelige oppstand her til lands, når disse romatiggerne invaderte oss i sommer. Da ble det klart for mange hva fattigdom er, og hvordan den ser ut, og til og med; hvordan den luktet. Det ble litt for mye for oss, hvis man skal tolke alle de agressive reaksjonene.

 

Romfolk, bruker å si at det er de som er de "rene", og at det er vi som er "forurenset" - lurer på om de da tenker i slike baner som jeg gjør her.

 

De erfaringen jeg har med fattigdom og fattige er at så snart de begynner å få litt mere penger mellom hendene, og flere muligheter byr seg for den individuelle, blir de akkurat lik oss andre, som har vært rike en god stund. Så det er ikke noe edelt i det å være fattig, men det er noe edelt i det å forstå forskjellen på materiell fattigdom og åndelig fattslighet.

 

En fattig mann er en som mangler kontakt med sitt opphav, og sin godhet - det blir det fatteslige liv av.

 

 

Men i kor stor grad kan ein trekke kunnskap inn i intelligens? Ser på intelligens som verktøy for å oppnå kunnskap.

 

For meg er en kunnskapsrik person som mangler klokskapen til å forvalte sin voldsomme kunnskap, noe av det teiteste jeg kan tenke meg.

 

[Zapticon]

Når vi sier at noen er "fattige", så er ikke det en gitt størrelse, men en plassering i et hierarki som definerer verdien på individet. Dermed vil våre fattige, bli konge på haugen blant de som er fattige, i eks. Manila. Men ingen av dem er egentlig fattige, men de kan mangle mat, eller hus eller sko klær osv. Det er en konkret og rettferdig plassering, og det gir mening, uavhengig av hvor man befinner seg. Så når politikerne sier at de vil bekjempe fattigdom, er det en festtale og ment for å berolige, men det blir ikke mer mat eller husrom av den grunn. Så minnes jeg den alminnelige oppstand her til lands, når disse romatiggerne invaderte oss i sommer. Da ble det klart for mange hva fattigdom er, og hvordan den ser ut, og til og med; hvordan den luktet. Det ble litt for mye for oss, hvis man skal tolke alle de agressive reaksjonene.

 

Romfolk, bruker å si at det er de som er de "rene", og at det er vi som er "forurenset" - lurer på om de da tenker i slike baner som jeg gjør her.

 

De erfaringen jeg har med fattigdom og fattige er at så snart de begynner å få litt mere penger mellom hendene, og flere muligheter byr seg for den individuelle, blir de akkurat lik oss andre, som har vært rike en god stund. Så det er ikke noe edelt i det å være fattig, men det er noe edelt i det å forstå forskjellen på materiell fattigdom og åndelig fattslighet.

 

En fattig mann er en som mangler kontakt med sitt opphav, og sin godhet - det blir det fatteslige liv av.

 

Ikkje den allmenne definisjonen av fattig der altså. Det med materialisme er nesten litt trist når eg tenkjer meg om, for som du seier så vil ein person som får mykje rikdom forvalte den óg. Sannsynligvis mykje til seg sjølv. Det er nærmast uungåelig så lenge me er menneske. Me vil iallfall alltid prøve å finne godene av rikdomen, anten det er ære for å dele med sin overflod, eller det er å uttrykke rikdom gjennom kjøp av materialistiske ting. Ein mann som jobbar seg opp frå fattig til rik men som framleis lever som når han var fattig ville vore ein inspirerande person. Tenkjer då at han deler av sin rikdom med andre og har kun igjen det han treng for å overleve.

 

For meg er en kunnskapsrik person som mangler klokskapen til å forvalte sin voldsomme kunnskap, noe av det teiteste jeg kan tenke meg.

 

 

Hehe, veldig godt sagt. Blir fort litt meiningslaust då. Med mindre ein kan uttrykke kunnskapen gjennom eit medium, musikken til dømes.

[Rosario]

Hmm, som i at ein er meir intelligent som samfunn om ein verdset god helse og kort arbeidsdag over inntektsmål? Ser ikkje heilt relevansen til intelligens igrunn.

 

Da skjønner ikke jeg relevansen i denne foregående meldingen

 

Oi, den var litt fiffig. Kan du utdjupe? Eg er veldig med på tanken, men treng litt hjelp. Er sjølv av oppfatninga at eg ikkje vil ha meir pengar enn nødvendig. "Diverre" er me oppfostra i eit godt og rikt land og legger oss vanar med rikdom og velstand. Ein fattig vil vel i mykje mindre grad vere materalistisk, og heller fokusere på dei essensielle behova for overlevelse samt menneske.

Endret 1. desember 2012 av Rosario

[Zapticon]

Da skjønner ikke jeg relevansen i denne foregående meldingen

 

Greit nok, går litt i surr for meg desse trådane .

[Gjest Bruker-95147]

 

Hehe, veldig godt sagt. Blir fort litt meiningslaust då. Med mindre ein kan uttrykke kunnskapen gjennom eit medium, musikken til dømes.

 

Kanskje denne kan interessere

 

Om vitenskap:

I forsøket på å finne kilden til problemene, virker det som om den vestlige og den buddhistiske tilnærmingen er forskjellig. I alle vestlige analysemetoder er det en betydelig, underliggende rasjonell tendens – en forutsetning om at alt har en forklaring. I tillegg finnes det hindringer fordi visse forutsetninger blir tatt for gitt.

 

 

(Dalai Lama) Vestlig forståelse: kjemiske reasjoner skaper følelser

Eks: ”Er det mulig å forestille seg en omvendt rekkefølge, at det er tanken som utløser de kjemiske reaksjonene?”

 

 

(vestlig hjerneforskning) ”Vi går ut fra at forutsetningen om at alle tanker er produkter eller funksjoner av kjemiske reaksjoner i hjernen. Så dette er simpelthen et slags ufravikelig prinsipp, en beslutning om å ikke utfordre sin egen måte å tenke på.”

 

 

(Dalai Lama)

Jeg tror vitenskapen har en sterk kulturell innflytelse på de vestlige samfunn. Men i enkelte tilfeller kan de grunnleggende betingelsene og parameterne som er definert av vestlig vitenskap, begrense evnen til å konfrontere visse kjensgjerninger. Blant annet har dere fordommer når det gjelder forestillingen om at alt kan forklares i løpet av et enkelt livsløp, og i tillegg mener dere at alt kan og må forklares og gjøres rede for. Når dere støter på fenomener dere ikke kan forklare, oppstår det en slags spenning, ja nesten en følelse av engstelse.”

I buddhismen er det en forestilling om at visse typer erfaringer påvirker og setter spor, som ligner litt på ideen om det ”ubevisste” i vestlig psykologi. For eksempel kan bestemte episoder ha skjedd på et tidligere stadium i ens liv og satt tydelige spor i sinnet, noe som kan forbli gjemt, men som senere påvirker ens adfred. Det er den samme forestillingen om at noe kan være ubevisst, spor man kanskje ikke er bevisst klar over.

Jeg tror buddhismen kan godta mange av de vestlige teoriene, men den vil også ta hensyn til flere omstendigheter, blant annet påvirkning og spor fra tidligere liv. I vestlig psykologi tror jeg derimot det er en tendens til å legge for stor vekt på det ubevisstes rolle når man leter etter kilden til problemet. Jeg tror det skyldes noen av de grunnleggende forutsetninger vestlig psykologi baserer seg på. Den godtar for eksempel ikke forestillingen om at spor kan overføres fra et tidligere liv. Samtidig forutsettes det at alt må kunne forklares i løpet av et liv. Når dere så ikke kan forklare visse typer adfred eller problemer, har dere en tendens til å tillegge det det ubevisste.

Det er som om du skulle ha mistet noe, og er sikker på at gjenstanden finnes i værelset. Når du først har bestemt deg for dette, har du allerede lagt forutsetningene. Du har utelukket muligheten for at gjenstanden kan være i et annet værelse eller et annet sted. Altså leter og leter du, uten å finne den, og fortsatt tror du den er skjult et eller annet sted i værelset.

 

[Zapticon]

Kanskje denne kan interessere

 

Utrulig kult avsnitt! Er veldig med på tanken om at me ikkje kan svare på alt, men det er det me streber etter i vårt vestlige samfunn. Det virkar som om Dalai Lama aksepterer at i det livet me lever her vil me umulig kunne svare på alt, anten åleine eller i gruppe, og det kan peike mot reinkarnasjon, tidlegare liv, ein gud osv. Noko uforklarleg me aldri vil få greie på. Ein kjem som regel godt ut av denne aksepten etter mi meining. Derimot, om ein kun aksepterer vitskapen og ignorerer alt religionar seier, vil ein fort bli relativist og ikkje tru på noko. Det å hengi seg til noko større enn ein sjølv og noko uforklarleg er ein spennande tanke. På eit eller anna punkt MÅ det bli å følgje noko blindt.

 

Kven eller kva er det forresten som avgjer ein Dalai Lama? Forstår at buddhismen trur at Dalai Lama er reinkarnert gjennom nye Dalai Lama? Må jo finnast eit teikn kven som mest sannsynleg kan vere Dalai Lama? Er jo litt som ein evigvarande profet på sett og vis, som stadig blir reinkarnert.