Bør faren betale barnebidrag?

[TityBoi]

Nei det er helt feil. Horer fortjener ikke penger. La fedre få barna så får de god oppvekst uten drama og skrik i hytt å pine!

[pakini]

Nei det er helt feil. Horer fortjener ikke penger. La fedre få barna så får de god oppvekst uten drama og skrik i hytt å pine!

 

Ja, så mødrer er horer?? Voksent

[TityBoi]

Ja, så mødrer er horer?? Voksent

 

Mødre som forlater fedre er stort sett horer

[pakini]

Mødre som forlater fedre er stort sett horer

 

Ja hører du har peiling..................

[_Irene_]

Faren bør betale barnebidrag med mindre moren kommer til å bruke pengene på seg selv. Faren burde kunne få like mye rett til barnet som moren, men hvis faren ikke klarer å takle et barn og gi barnet god oppvekst burde moren få ansvaret. Barnet burde likevel ha en viss kontakt med faren og barnet burde få å lov til å besøke han. Det samme gjelder hvis moren ikke klarer ansvaret. Hvis faren eller moren på noen måte er mishandler barnet burde foreldreretten til far/mor kuttes helt fram til far/mor lærer seg selvbeheherskelse.

 

I utgangspunktet burde foreldre rett problemet ikke hvert til, for hvis du ikke kan stole på den du er sammen med er det ikke noe lurt å ha sex med han/hun. Det er en grunn til at bibelen er imot sex før ekteskapet. Forhold tar tid!!!

 

[krikkert]

Det er en grunn til at Bibelen er imot sex utenfor ekteskapet (ikke bare sex før), og den grunnen er ikke at forhold tar lang tid å bygge. Gud skrev ikke Bibelen, det var det verdslige makthavere som gjorde, og de hadde egne interesser de ville ha inn.

 

Ja, far bør betale barnebidrag, men ikke mer enn mor betaler. Hvis ungen for eksempel koster foreldrene 2000 kroner, så bør mor og far betale 1000 kroner hver. Dagens system er i alle fall ikke et godt system, der fars bidrag beregnes etter inntekten hans og inntekten til mor. Det insinuerer jo at barn med rike fedre har større behov enn barn med fedre som tjener mindre, noe som ikke er tilfelle.

 

Dette bunner i en misforståelse av bidragsregelverket. Det følger av fostringstilskotsforskrifta pgf 3 at utgangspunktet for barnebidraget er kostnaden for ett barn i den aktuelle alder etter SIFOs Referansebudsjett (barnets underholdskostnad). Denne underholdskostnaden fordeles så på foreldrene etter deres inntektsforhold. Deretter trekker man fra et eventuelt samværsfradrag (som representerer at samværsforelder påtar seg en større andel av underholdskostnaden direkte).

 

Barnebidraget vil aldri bli høyere enn fem sjettedeler av underholdskostnaden for barn i den aktuelle årsgruppen, jfr. fostringstilskotsforskrifta pgf 2.

 

Her kan man selvsagt finne irritasjonsmomenter hvis man leter lenge nok, som f.eks. at SIFOs referansebudsjett tar hensyn til en "rimelig og nøktern standard" mens hovedomsorgsforelder kan legge seg på et lavere nivå og ta differansen rett i lommen, eller at skilte foreldre der begge har svært høye inntekter kan måtte finne seg i at bidrag blir utmålt selv om begge kunne finansiert barnets underhold uten bidrag. En kan også kritisere at barnets boutgifter blir utmålt etter en landsdekkende standardsats.

 

Men det er altså hvor mye barnet koster som er utgangspunktet for bidragsutmåling.

Endret 27. desember 2012 av krikkert

[Aqulini]

Det er en grunn til at Bibelen er imot sex utenfor ekteskapet (ikke bare sex før), og den grunnen er ikke at forhold tar lang tid å bygge. Gud skrev ikke Bibelen, det var det verdslige makthavere som gjorde, og de hadde egne interesser de ville ha inn.

 

 

 

Dette bunner i en misforståelse av bidragsregelverket. Det følger av fostringstilskotsforskrifta pgf 3 at utgangspunktet for barnebidraget er kostnaden for ett barn i den aktuelle alder etter SIFOs Referansebudsjett (barnets underholdskostnad). Denne underholdskostnaden fordeles så på foreldrene etter deres inntektsforhold. Deretter trekker man fra et eventuelt samværsfradrag (som representerer at samværsforelder påtar seg en større andel av underholdskostnaden direkte).

 

Barnebidraget vil aldri bli høyere enn fem sjettedeler av underholdskostnaden for barn i den aktuelle årsgruppen, jfr. fostringstilskotsforskrifta pgf 2.

 

Her kan man selvsagt finne irritasjonsmomenter hvis man leter lenge nok, som f.eks. at SIFOs referansebudsjett tar hensyn til en "rimelig og nøktern standard" mens hovedomsorgsforelder kan legge seg på et lavere nivå og ta differansen rett i lommen, eller at skilte foreldre der begge har svært høye inntekter kan måtte finne seg i at bidrag blir utmålt selv om begge kunne finansiert barnets underhold uten bidrag. En kan også kritisere at barnets boutgifter blir utmålt etter en landsdekkende standardsats.

 

Men det er altså hvor mye barnet koster som er utgangspunktet for bidragsutmåling.

 

Dette stemmer det, men spørsmålet er om en ikke burde gjort en del regelendringer for å fatte vedtak angående både samvær og bidrag.

 

Det er en almenn "selvfølge" OG vanlig rettspraksis at dersom foreldre, spesielt kommende foreldre, ikke er sammen og har / skal få et barn går retten til å ha den daglige omsorgen / samværet, foreldreansvar og bosted til mor til barnet. Begrunnelsen er ofte at barnet er avhengig av mor i ammeperioden.

Det forekommer selvfølgelig unntak, men da må det bevises at mor er uskikket til å ha den daglige omsorgen for barnet.

 

-BURDE det ikke være slik at foreldrene automatisk i følge regelverket hadde rett til 50/50 samvær og omsorg, og at man enten måtte si i fra seg den rettigheten ELLER bli fradømt den? På den måten hadde man fått begrenset holdningene som en ser mye av hos alenemødre: "Det er MITT barn!". Da hadde man også fått begrenset tvilen rundt at den andre parten IKKE ØNSKER samvær.

 

-Jeg synes også at det burde være slik at bidragsmottaker som nekter den andre parten samvær, ved lov skulle blitt nektet bidrag.

 

Å svare på spørsmålet "bør far betale barnebidrag?" blir for vidt tema da det finnes forhold i hvert enkelt tilfelle som svarer for at man noen ganger bør, og andre ganger burde sluppet.

 

Men jeg er sikker på at det er mødre som bruker forskjellige midler og problemstillinger bevist for å få tak i noen lapper ekstra i måneden i stedet for å tenke på barnets beste, og det er veldig dumt. Regelverket som det er i dag åpner for det, desverre.

 

 

 

-

[BuffyAnneSummers]

Det at ungen er avhengig av mor i ammeperioden er jo en selvfølge. Barn burde jo helst amme fulltid de første seks månedene, minst. Etter det kan det bli vanskelig for barnet å være 50/50 prosent hos mor og far, ett spedbarn burde ha mest mulig stabilitet og ikke fare hit og dit hele tiden fordi det er det foreldrene ønsker. Man må tenke på barnet.. ikke foreldrene.

Dette kan være hvorfor barnet som oftest ender opp hos mor fulltid.

 

Når det er sagt, hvis barnet er i stand til å ytre sin egen mening så burde barnet så absolutt bli hørt, og at barnets ønsker da blir tatt med i betraktning.

[krikkert]

Det er en almenn "selvfølge" OG vanlig rettspraksis at dersom foreldre, spesielt kommende foreldre, ikke er sammen og har / skal få et barn går retten til å ha den daglige omsorgen / samværet, foreldreansvar og bosted til mor til barnet. Begrunnelsen er ofte at barnet er avhengig av mor i ammeperioden.

Det forekommer selvfølgelig unntak, men da må det bevises at mor er uskikket til å ha den daglige omsorgen for barnet.

 

Så langt er vi enige.

 

-BURDE det ikke være slik at foreldrene automatisk i følge regelverket hadde rett til 50/50 samvær og omsorg, og at man enten måtte si i fra seg den rettigheten ELLER bli fradømt den? På den måten hadde man fått begrenset holdningene som en ser mye av hos alenemødre: "Det er MITT barn!". Da hadde man også fått begrenset tvilen rundt at den andre parten IKKE ØNSKER samvær.

 

Rettsvesenet skal som hovedregel ikke idømme fast bosted hos begge, jfr. barnelova pgf 36 annet ledd. Denne regelen er ganske pragmatisk begrunnet: Du kan ikke dømme noen til å samarbeide uten at det går ut over "samarbeidsobjektet", barnet. Jeg kan ikke se at de grunnene du har påpekt er tungtveiende nok til at de veier tyngre enn hensynet bak regelen.

 

-Jeg synes også at det burde være slik at bidragsmottaker som nekter den andre parten samvær, ved lov skulle blitt nektet bidrag.

 

Det hverken er eller skal være det offentliges ansvar å sørge for at foreldre samarbeider. Det offentliges interesse er og skal være begrenset til å sørge for at de som har underholdsplikt gjennomfører denne.