Hypotetisk konstitusjonell krise?

[frankhaugen]

Jeg kom til å diskutere noe jeg og den jeg diskuterte med ikke hadde peiling på, og det var hvis man hadde en regjering, og en stor gruppe stortingsrepresentanter som var skylding i alvorlig korrupsjon, (ikke kroneisme), og det var snakk om alvorlige handlinger som var eller grenset mot landsforræderi, kunne da Kongen bruke sin makt som den øverste utøvende makt til å oppløse regjeringen, og arrestere de skyldige, og bringe dem for retten?

 

SLik jeg ser det er tredelingsprinippet i Grunnloven enkelt, Kongen den utøvende makt, (per tradisjon er det den politikiske dominante blokken på stortinget som har utøver den i kongens navn gjennom Regjeringen/Statsrådet. Stortinget er den lovgivende makt, og er folkets direkte representanter, og så har man domstolene som har katen til å ærklære lovgivning ugyldig om det strider med grunnloven, eller å tolke lover, og overprøve den utøvende makts handlinger, (dette er hva 12 år med samfunnsfag har lært meg).

 

Så jeg ser ikke et problem med at Kongen griper direkte inn i en slik prikær situasjon så lenge han plasserer sine handlinger og dem han har fjernet fra makten forann domstolene, fordi er 2 av "makt-delene" i enighet så er det ikke ukonstitusjonellt. Men er min tolkning rett??

 

 

-frank

[Herr Brun]

Nei, det kan ikke Kongen gjøre. Stortinget kan derimot avsette Regjeringen. Ethvert vedtak av Kongen må kontrasigneres av Statsministeren for å være gyldig, jf. Grl. § 31. Dersom det skulle være sånn at Regjeringen har et Stortingsflertall (85 representanter) bak seg som er med på leken (eller ser gjennom fingrene) så blir det verre, men det er ganske søkt at en slik situasjon skulle oppstå. Dersom den mot formodning gjør det kommer vi til neste punkt:

 

Dersom landet er i en konstitusjonell krise så opereres det i juridisk litteratur (og samfunnsfaglig, vil jeg tro) med noe som kalles konstitusjonell nødrett. Grensene for denne er ikke helt klar, og det er jo ofte slik at "seierherren skriver historien", så vedtak fattet med hjemmel i konstitusjonell nødrett er avhengig av ettertidens faktiske anerkjennelse for å være "rettmessige" (vi er her i et område hvor retten og politikken er vanskelig å skille...) Konstitusjonell nødrett er ulovfestet, og ble blant annet anerkjent etter andre verdenskrig som grunnlaget for at Regjeringen kunne sitte i London og styre mer eller mindre uavhengig av Stortinget. Det ble fattet vedtak om det før Stortinget oppløste seg selv, men Stortinget kan ikke sette Grl. til side ved et enkelt vedtak.

 

Ellers kan man jo spørre seg hvor dagens konstitusjon utleder sin gyldighet fra. Mitt svar er faktisk aksept. Folket har akseptert Grunnloven av 1814, derfor gjelder den. Dersom vi er i en krisesituasjon kan folket helt fint slutte å anerkjenne den, og styre landet på annet vis. Dersom regjeringen og domstolene samarbeider har ikke akkurat Stortinget veldig mye makt, det hjelper ikke å kunne gi lover hvis ingen følger dem.

 

Det er for øvrig verdt å merke seg at det ikke er den dominante blokken på Stortinget som selv har den utøvende makt. Når en regjering går av er det siste den gjør å velge den nye regjeringen (som alle andre vedtak i Statsråd er det formelt sett kongen som velger, men SMIN må signere han også), og det er ikke den dominante blokk som er eller for den saks skyld styrer regjeringen, men ved mistillitsforslag som vedtas av halve Stortinget så må regjeringen gå av og en ny regjering må utnevnes.

 

Uansett er som sagt eksempelet ditt ganske søkt. Det er 169 representanter i Stortinget. Det trengs med andre ord 85 mann for å få flertall. At 85 personer skal kunne gå sammen og kjøre sitt eget løp er ekstremt usannsynlig.

[krikkert]

I tillegg er det verdt å påpeke at den norske konstitusjonen ikke legger opp til tre statsmakter, men fire.

 

Konge, Storting, Riksrett, og Høyesterett. Riksretten har eksklusiv myndighet over straffbare/rettsstridige forhold som et regjeringsmedlem, en stortingsrepresentant, eller en høyesterettsdommer begår i forbindelse med utøvelsen av sine konstitusjonelle plikter ("som sådan").

 

Dersom denne korrupsjonen er utøvd som ledd i stortingsrepresentantenes virke for Stortinget vil derfor Riksretten være eksklusivt kompetent. Kongen har ikke kompetanse til å reise sak for Riksretten.

 

 

Det er ikke slik at dersom to av statsmaktene er enige har den tredje null den skulle ha sagt. Vi har ikke separate statsmakter bare for at de skal balansere hverandre - de har også forskjellige saklige myndighetsområder. Kongen kan ikke gi nye lover uansett hvor enig han er med Høyesterett.

[Ståle Nordlie]

Ellers kan man jo spørre seg hvor dagens konstitusjon utleder sin gyldighet fra. Mitt svar er faktisk aksept. Folket har akseptert Grunnloven av 1814, derfor gjelder den.

Når og hvordan skjedde dette?

 

Og hvem eller hva er "folket"?

Endret 13. november 2012 av Ståle Nordlie