Arbeidsavklaringspenger... vil tilbake til studier

[AnonymDiskusjon]

Går på AAP nå, og har gjort det siden i fjor-sommer. Utsiktene mine til å komme meg i arbeid er lave, og både jeg og NAV holder på å bli litt usikre på hva som egentlig er rett vei fremover.

 

Litt av problemet når det gjelder å komme i arbeid for meg er en CV som er så full av hull etter mislykkede utdanningsforsøk at jeg har liten kjangse på det ordinære arbeidsmarkedet. I tillegg har jeg et dokumenteringsproblem når det gjelder mine ferdigheter og kunnskaper ifra det eneste jeg har av reel arbeiserfaring, siden det skjedde svart og ufaglært.

 

Helseproblemer har ført til at jeg ved tre forskjellige forsøk har måttet avbryte studier og flytte hjem. Den normale marginen fra lånekassen er brukt opp, jeg henger mer enn 60 studiepoeng bak normal studieprogresjon, og dette er en direkte konsekvens av min helse.

 

Egentlig har jeg innsett at jeg ikke kan ta kjangsen på å prøve meg som student igjen. Jeg har store problemer med helsen som blir forverret av å flytte heimefra for å studere. Spiseproblemer + depresjon som kommer tvert jeg forsøker. Jeg har psykiske problemer som gjør at jeg har litt problemer med å passe inn i en sosial, normal studiehverdag.

 

Men. Nå kom jeg tilfeldigvis over en artikkel på hw.no om hist sine nettstudier innen informasjonsbehandling. Det høres nesten for godt ut til å være sant - et nevenyttig nettstudium som jeg vet jeg har forutsetninger for å takle.

 

Første jeg gjorde når jeg ble interessert var å google AAP+student; det førte meg til en gammel tråd, der jeg bet meg spesielt merke til dette innlegget:

 

Som hovedregel er ikke arbeidsavklaringspenger ment som studiefinansiering. Studier likestilles med arbeid med mindre du får studiene innpasset i din aktivitetsplan. For å få godkjent (ordinære) studier i aktivitetsplanen må du (ifølge forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-2) være over 26 år eller være i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra alle andres, og avviket må skyldes sykdom.

Dette henger altså på aktivitetsplanen din.

 

Jeg er under 26. Jeg vet *ikke* om mine problemer er noe som kan regnes sov "vesentlig avvik". Derfor spør jeg - høres mine problemer ut som noe som kan gå under det?

 

I tillegg, så har det seg sånn at jeg gjennom nevnte svartjobbing + som ivrig datanerd har særdeles gode forutsetninger for å kunne takle dette studiet, selv med min reduserte arbeidsevne. Kan dette være en relevant faktor?

 

Jobb innen IT har jeg på et vis strøket, fordi mine kunnskaper har vært preget av at jeg ikke har formell utdanning, og dårlig dokumentasjon på hva jeg faktisk kan + er litt utdatert siden jeg ikke har holdt meg oppdatert.

 

Jeg ønsker å forsøke dette mens jeg går på AAP, fordi jeg ikke får mer lån fra lånekassen, og fordi jeg ikke kan ta meg råd til å frivillig si fra meg den hjelpen jeg får fra nav for å risikere nok et utdanningsforsøk som går i vasken. Er det verdt å spørre NAV om dette kan være aktuelt for meg? Eller er kravet om særsituasjon for de under 26 så beinhardt at det bare er å glemme det? Anonym poster: 2c63d5998e772de52190fe15f8dd384d

[Smokeeye]

Etter ett kjapt søk så kom dette opp:

 

"Fjerde ledd gir hjemmel til å tilstå arbeidsavklaringspenger til studenter som har behov for behandling for å kunne gjenoppta studiene. Ved en inkurie falt bestemmelsen om studenter bort fra lovteksten i 2010. Bestemmelsen ble som en midlertidig løsning tatt inn i forskrift til arbeidsavklaringspenger § 11a, men ble tatt inn i lovteksten igjen i desember 2011."

 

Tatt fra her: http://www.nav.no/re...nger.232388.cms

 

Og utifra erfaringer i mitt nærmiljø så er NAV positive til nettstudier, men det vil jeg selvfølgelig anbefale deg å ta opp personlig med din saksbehandler, da det kanskje er forskjell i praksis fra kommune til kommune.

 

 

Edit: Forresten så ser jeg at det er Krikkert du har funnet en post ifra (ditt siterte innlegg), dog det er fra 2010, men han er ganske så aktiv her inne så forhåpentligvis kommer han innom denne tråden og gir deg ett mer fyldig og konkret svar, han har iallefall kompetanse.

Endret 10. november 2012 av Smokeeye

[BuffyAnneSummers]

Jeg ville hørt med NAV om du kunne få en plass hvor du kunne praktisert dine ferdigheter, som f.eks ILAS som er i Oslo. Der kan du få ''dokumentert'' det du kan, og med litt hell og hjelp fra NAV komme ut i jobb eller eventuell arbeidspraksis, hvor nav kan betale deler eller hele din lønn for en stund fremfor så arbeidsgiver kan enten gi deg fast jobb eller gi deg en referanse å bruke når du søker etter jobb andre steder.

 

Du er klar over at du kan, i noen få tilfeller, få slettet studiegjeld om du ikke har kunnet fullføre studien på grunn av medisinske grunner? Det kan være kjekt å få sjekket i det minste.

 

Har du også vurdert å få time hos psykolog?? Det kan inngå i din NAVplan, i og med at det er ett tiltak for å få deg klar til arbeid eller eventuelle studier.

[AnonymDiskusjon]

De sliter med å finne arbeidspraksis for meg. Før forrige sommer lovet de meg praksisplass til høsten. først I vår fikk jeg praksisplass - uten at det førte til noe mer. (Digitalt negerarbeid for en historieinteressert pensjonist... 0 muligheter for videre jobbing, og håpløst mye stress.)

 

Å bli stuvet bort på en skjermet bedrift og spikre paller eller vaske klær er uaktuelt. Noe stort mer enn det har de ikke å tilby meg av "plasser" som du nevner. Jeg er ikke flyttbar, og tilbudene de har i nærmiljøet er elendige og uaktuelle.

 

Jeg har benyttet meg av anledningen til å få slettet studiegjeld der jeg har hatt tilstrekkelig dokumentasjon på det, men enda har jeg mye gjeld igjen.

 

Jeg går ikke overens med psykologer, og sannsynligheten for at det vil komme noe godt ut av psykologhjelp er nær null. Jeg har forsøkt, og jeg vet bare at alt blir verre av det. Jeg har fått forståelse for dette hos min saksbehandler, og vi tror at å gradvis prøve å få meg i vanlig arbeid vil kunne gjøre mye mer for meg enn å bruke måneder og år på treg og resultatløs psykologbehandling.

 

IT-jobb igjennom å starte på gulvet uten papirer igjennom en praksisplass hos en bedrift som kun tar meg fordi nav betaler... er ikke aktuelt. Skal jeg gjøre det, så skal det være i et fag jeg ikke kan fra før. F.eks bilmekaniker, murer eller noe annet praktisk yrke.

 

Fullført høyere utdanning innen IT... ville gjort det mulig for meg å finne jobb i nærmiljøet på egen hånd uten hjelp. Det ville også gi nok fleksibilitet til at jeg kan gjøre noe annet senere. Anonym poster: 2c63d5998e772de52190fe15f8dd384d

[BuffyAnneSummers]

Hvorfor er det uaktuelt at du får en praksisplass som nav betaler for?

 

Du kan også gå rundt og spørre enkelte bedrifter om hå få praksisplass hvor nav hjelper med lønnen, du trenger ikke å bare lene deg tilbake og la NAV gjøre jobben for deg (hvor det ofte ikke er tilstrekkelig heller, så man trenger ofte å gjøre en innsats selv).

 

Jeg har vært hos x antall psykologer selv. Det er kun en psykolog jeg kunne tenkte meg å gå tilbake til. Med andre ord: ikke alle finner sin beste ''match'' med en gang, og gjerne ikke andre, tredje eller fjerde heller.. Man må gjøre en innsats for å finne en psykolog som passer deg. Det trengs at man legger arbeid i det selv og prøver igjen, ellers er det lite man kan gjøre.. du må ville hjelpe deg selv for å kunne utnytte hjelpen du får tilbydt, så ikke avskriv det helt enda hvis du virkelig ønsker en endring.

[tom waits for alice]

Jeg fikk nokså klar beskjed om at var jeg frisk nok til å studere, så var jeg frisk nok til å jobbe. Ergo ingen studier så lenge jeg fikk arbeidsavklaringspenger.

 

Litt av problemet med lønnstilskudd er at bedrifter spekulerer i det. De lar deg gå og gjøre drittarbeid på NAVs regning, og når NAV ikke betaler lenger så får du ikke fast jobb. Men bortsett fra det er det ikke noe galt i lønnstilskudd, tvert om.

 

Enig når det gjelder psykolog. Jeg har funnet min, men har vært hos to andre som bare ikke klaffet. Og jeg kjenner faktisk igjen følelsen av at alt blir verre en stund. Litt som når man sitter i tannlegestolen og tenker at det var bedre å ha tannpine. Men det går over, om man bare finner "den rette" og gir det nok tid...

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

Om man ikke får jobb så kan man gå videre og søke en lignende jobb, og da tror jeg de fleste vil sette pris på at man allerede vet hvordan man gjør ''drittjobben''.

[tom waits for alice]

Om man ikke får jobb så kan man gå videre og søke en lignende jobb, og da tror jeg de fleste vil sette pris på at man allerede vet hvordan man gjør ''drittjobben''.

Selvsagt, for ens egen del. Men NAV setter ikke spesielt pris på at arbeidsgivere utnytter ordningen på den måten.

 

Geir

[AnonymDiskusjon]

Når NAV ikke engang klarer å ordne praksisplass på "drittjobben"... så hjelper jo det lite. De har ikke akkurat vært effektive i å finne praksisplass til meg.

 

Nå har de prestert å finne praksisplass til meg. Det er tydeligvis greit at ordningen blir utnyttet på den måten når kommunen er arbeidsgiver.

 

(Sist jeg var hos saksbehandleren min hadde hun bestemt seg for at praksisplass på biblioteket passet meg fint. Biblioteket er under reorganisering og flere stillinger har blitt kuttet... nesten litt tvilsomt å plassere meg der når noe sånt er på gang...) Anonym poster: 2c63d5998e772de52190fe15f8dd384d

[BuffyAnneSummers]

Noe er bedre enn ingenting, både når det gjelder den fysiske og psykiske helse.

 

Som sagt tidligere så kan du også bruke denne muligheten til å få en referanse til videre jobbsøking, noe som er verdifult i ett jobbmarked hvor det er 100++ om stillingen.

[tom waits for alice]

Ja. Jeg søkte nylig på et vikariat hos Bergens Tidende, vel vitende om at de kutter stillinger og at jobben sannsynligvis aldri ville bli fast. Det hadde fortsatt vært en nyttig erfaring. (I mitt tilfelle har jeg nok av referanser etter 35 år som yrkesaktiv.)

 

Et sted må man starte.

 

Geir

[AnonymDiskusjon]

BUMP!

 

Praksisplassen ble en trasig opplevelse, ble gående ilag med en sjokkskadet og trist biblotekar som ikke taklet omleggingen godt. Han sa opp og flyttet vekk. Nav fant ut at det ikke var mye vits i å fortsette med praksisplassen der...

 

NAV gikk med på nevnte nettstudier, under tvil. Dette ble avgjort tidlig på våren i fjor - og når det var bestemt skjedde det ikke stort mere, og jeg fikk et halvår helt fritt for stress der jeg slapp å sloss med byråkratiet, og alt var forutsigbart og fint. Gikk dermed inn i studenttilværelsen med litt overskudd å ta av - og det var jaggu lurt.

 

Høstsemesteret ble et hardkjør, og når jeg var kommet til eksamenstiden tok jeg meg helt ut. Det gikk på helsa løs, plutselig var jeg så langt ned i vekt at det ble farlig igjen, og ved et tilfelle besvimte jeg etter en eksamen. Hadde jeg vært såpass langt nede i en normal studiesituasjon med hybelliv i en større by, så hadde jeg sannsynligvis måtte avbryte før jul / eventuelt fått en så stor smell i januar at det kunne gått riktig galt. Altså flyttet hjem og brukt noen måneder på å komme meg.

 

Hele julen + januar gikk med før jeg var tilbake i nogenlunde grei form, og med et ørlite overskudd å ta av når studiene i februar begynte igjen.

 

Hardkjør... igjen. Mer å gjøre i vårsemesteret, spesielt i forbindelse med prosjektarbeid i gruppe. Nå er eksamenstiden nesten forbi, og det kjennes på kroppen at det har vært hardkjør. Badevekten er nådeløs. Enda har jeg kun hatt normal faglig belastning utenom noe ekstra ved siden av. Tror ikke jeg tar i om jeg sier at det må til et par måneder før jeg kommer meg igjen. Det er kun det faktum at jeg har bodd hjemme som har gjort det mulig for meg på skrante meg gjennom semesteret på et eller annet vis. Et trangt hybelliv kun på det som lånekassen tilbyr hadde gått på helsen løs. Mine problemer i forhold til det med mat blir værre av et ensomt hybelliv, og selv når jeg er hjemme og har luksusen av et eget kjøkken er det så vidt jeg klarer å få i meg nok.

 

Jeg lurer på om det fins noe som helst mulighet for å fortsette litt til med arbeidsavklaringspenger. Min studiesituasjon avviker fra det som er normalt på grunn av sykdom, og det er på hengende håret at jeg klarer å komme meg gjennom det. Jeg vil få problemer med å leve på det lånekassen tilbyr, og jeg tror at det å "måtte" leve på lånte penger og være fattig student igjen vil kunne forværre plagene mine i forhold til mat og psyke betraktelig. Har heller ikke kjangs på å ta noe deltidsarbeid for å få normal økonomi. Det sier seg selv at det går galt når jeg allerede med bare studiene har nok.

 

Er det verdt et forsøk å prøve å få innvilget arbeidsavklaringspenger litt til? Fins det noe hjemmel for å kunne gå videre på AAP når jeg har tatt igjen det etterslepet som i utgangspunktet gjorde det umulig for meg å finansiere studier på normalt vis?

 

Jeg ser litt svart på tilværelsen akkurat nå. Frykter at jeg fort kan knekke sammen til høsten, og er fremdeles veldig usikker på egen helsesituasjon. Skjønner ikke hvordan jeg skal orke 2 år til med dette blodslitet, når jeg i tillegg får stresset og knapheten av å leve på lånte penger hengende over meg.

Anonymous poster hash: e85d8...5c2

[1245112654122755325882462]

Jeg ser i grunn ikke hvorfor 'enkelte' skal få tilrettelagt studietiden sin mer enn andre. Men det er litt OT.

 

Eneste måten du kan få avklart hvorvidt du kan få mer trygd er ved å henvende deg til din saksbehandler.