Føler ingenting, hjelp

[Ord]

Hei.

 

Jeg er en gutt på 18 år, som altså sliter med å føle. Jeg hører ofte fra venner og familie at jeg er en meget kald person, fordi jeg sjeldent gir utrykk for glede, sorg, osv. Ikke det at jeg blir påvirket av det som folk sier om meg, men jeg tenker at det stemmer mye med hvordan jeg selv faktisk føler meg. Når andre ler, er jeg stum. Når andre gråter, føler jeg ikke en trang til å trøste. Når andre slår seg, spør jeg "går det bra?", uten at jeg egentlig bryr meg. Jeg er ikke pessimistisk, jeg bare ser ingen grunn til å "late" som jeg bryr meg.

 

Jeg har ikke alltid hatt dette problemet. Tidligere, da jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg ofte ute med venner, hadde en kjæreste, altså jeg levde et sosialt liv. Men så ble jeg "følelseshemmet" etterhvert, og isoleringen tok til gradvis utover videregående. Nå bryr jeg meg kun om karakterene mine, og ser på livet som helt meningsløst.

 

Det gikk opp for meg at noe var galt da jeg nylig fant ut at kjæresten min hadde blitt sammen med en annen (to-tre år etter vi slo opp). Dette var altså en jente som jeg trodde jeg virkelig brydde meg om, for jeg fikk et nytt "crush" hver gang vi møttes. Men etter at jeg fant ut om henne, følte jeg ingenting. Ikke sjalusi, ikke sorg, ingenting. I tillegg har jeg innsett at jeg ikke bryr meg om vennene mine eller om familien min (som ellers skal ha all takk for et fint opphold).

 

Jeg spørr her fordi jeg ønsker å høre hva andre har å si om saken. Jeg har ikke besøkt psykologen enda, men er ikke sikker på om jeg i det hele tatt trenger det. Tenker at det å reise og se verden kanskje vil gjøre meg godt, da jeg kommer meg ut av dette A4-livet. Noen forslag?

[1814_]

Selv ikke en psykolog kan si noe vettug på bakgrunn av så lite informasjon. Hva med miljø, har du opplevd noen traumatiske hendelser i livet som har formet deg? Hvordan er foreldrene dine, har du noen følelsesmessig kontakt med dem, har du noen gang hatt det?

[Rosario]

Du må gjøre noe annet enn lese lekser, reversere de vanene. Det er like lett som å komme inn i leksevanene, men nå gjelder det å ikke bruke tid på lekser, men få andre interesser.

 

Med tanke på framtidig jobb: Statistikken sier at topp karakterer ikke er bra. Middels karakterer er bedre. Lærerne later som gode karakterer er best Der starter mange problemer, elevene fordummes.

Endret 7. november 2012 av Rosario

[Skandinav]

Det blir direkte feil å spekulere i hva som kan være årsaken til det du opplever som et problem. For at noen som er kvalifisert skal kunne uttale seg, kreves det mange timers kartleggingsamtaler. Hvis du selv eller andre synes at det er et hinder i din hverdag, bør du søke hjelp.

 

Dog er det interessant at du har følelser av at du ikke har følelser.

[mobile999]

Du beskriver tilstanden som kalles apati, eller apatisk.

 

Apati kan knyttes til for høyt nivå av D-vitamin (ganske usannsynlig her i Norge) og høyt/lavt stoffskifte.

 

Dersom du ikke er deprimert så bør du få tatt blodprøver for å utelukke de nevnte årsakene samt be fastlegen om at du utredes videre dersom blodprøvene er normale.

Endret 8. november 2012 av mobile999

[Gjest]

Kjenner meg godt igjen i dette, men hører dog sjelden kald som beskrivelse. Tror flere ville brukt ordene rolig eller kjedelig. Husker spesielt at jeg helt siden tidlig barneskole har fått flere spørsmål og kommentarer om at jeg veldig sjelden ler. Om noe har gjort meg sånn, vet jeg ikke.

 

Din beskrivelse er dog litt annerledes iom. at det først begynte på videregående. Høres ut som du er deprimert og trenger å ta avstand fra karakterpresset og leksene. Var på videregående også særs fokusert på karakterene, men er nå i militæret og føler at jeg har fått et litt annerledes perspektiv på det sivile, i den forstand at det får mer følelsesmessig utslag å treffe igjen gamle venner, foreldre eller kjæledyr. Så kunne kanskje vært en idé å prøve seg på førstegangstjeneste etter VGS, om din tilstand vedvarer.

[Rosario]

Uten at personlighet er reversert ... da blir spørsmålet for skoleflinke, skal de hoppe på juss hvor de får bekreftet at karakterer er det som betyr noe ? eller sosiologi, hvor de får bekreftet at de er en dust Jeg tror juss blir bedre - være blant sine egne

Endret 9. november 2012 av Rosario

[1814_]

Uten at personlighet er reversert ... da blir spørsmålet for skoleflinke, skal de hoppe på juss hvor de får bekreftet at karakterer er det som betyr noe ? eller sosiologi, hvor de får bekreftet at de er en dust Jeg tror juss blir bedre - være blant sine egne

 

Svada.

Endret 9. november 2012 av 1814_

[Rosario]

Hvis opptakskravene er

5 i alle fag -> feil plass for 3-4, bare skoleflinke her

3-4 -> rett plass for 3-4, feil plass for skoleflinke

-----------

for å unngå "kultursjokk"

Endret 9. november 2012 av Rosario

[Spartapus]

Det hørest mest ut som om du har aspergers syndrom, noe som ikke er veldig uvanlig eller farlig.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom#Sosial_interaksjon

[Rosario]

Det blir en slags selvpåført autisme å bruke hele dagen til skole og lekser. Men det kan reverseres

 

Da jeg studerte brukte vi ikke mye tid på pensum. Det var mye siste måned før eksamen. I Kina begynner man på det før man kommer til universitet? To forskjellige kulturer.

Endret 9. november 2012 av Rosario