Noen her som har/tar doktorgrad?

[MillaMagia]

Jeg har kommet til det punktet hvor jeg bør begynne å tenke på om jeg skal ta en doktorgrad eller prøve å finne en jobb, men for å være helt ærlig er jeg veldig usikker på om doktorgrad er noe for meg eller ikke. Så jeg lurte på om det er noen her som tar det, og som har lyst til å dele sine erfaringer eller generelt gi noen tips? Alt mottas med takk

[Christeven]

Om du får ta doktorgrad er det vel utfanningsinstitusjonen din som avgjør. Har du gode nok karakterer og interesse for fagfeltet ditt til at du tror du vil få tilbud om dette om du ønsker det? Du burde også ha ett eller flere mulige problemstillinger/temaer du har utrolig høy interesse for, som du ønsker å forske videre på.

[Ekko]

Hvilket fagfelt er det?

Dette kan ha betydning for hvor lett det er å få jobb nå eller om det blir lettere for deg å få jobb med en doktorgrad.

 

Har du interesse for faget du holder på med?

Du har i forhold til å være student langt mer ansvar for egen progresjon og motivasjon.

 

Hvilken karriere kunne du tenke deg etter fullført utdannelse?

Kunne du tenke deg å fortsette innenfor forskning og universitetsmiljøet?

 

Hvor viktig er penger og lønn for deg?

I mange tilfeller vil du kunne gå ut i en bedre lønn som master privat enn hvis du fortsetter som dr. grad.

I noen tilfeller vil du kunne få en høyere lønn på et senere tidspunkt med en dr. grad.

 

Hvor lett er det for deg å få en relevant jobb?

En 3-4 års dr. gradsstilling er en trygg stabil inntekt så lenge den varer.

[MillaMagia]

Hei

Det er nevrovitenskap jeg går, en master som er veldig forskningsretta, men såvidt jeg har skjønt så er det vanskelig å få jobb både etter master og etter doktorgrad. Jeg er usikker på om det å jobbe som forsker er noe jeg virkelig vil, noen ganger har jeg kjempelyst og er veldig motivert, mens andre ganger vil jeg bare kutte ut alt, reise jorda rundt og leve som gatemusikant. Det kan ha noe med at temaet for masterprosjektet mitt kanskje ikke er det jeg vil fortsette med, selv om det er forholdsvis interessant. I tillegg er jeg ikke helt kvalifisert for det som virker mer interessant, som f.eks. nevrolingvistikk.

 

Problemet er også hvor jeg evt skal ta en doktorgrad - i Norge er det ikke mange muligheter og det er vanskelig å få en stilling. Men lønna er god. I utlandet kan det være enklere, men "lønna" er ikke noe å skryte av. Mange steder må man jo betale for å ta doktorgrad.

 

Uansett har jeg hørt mange ganger at man må være veldig motivert for å ta en doktorgrad, at det er en sånn "enten-eller"-ting, og ikke en "meh"-ting. Det sier seg kanskje selv. Poenget er at jeg kanskje ikke er helt _der_, men samtidig tror jeg ikke utsiktene er så bra etter "kun" en forskningsretta master.

 

Men tar dere doktorgrad? Trives dere med det? Hadde vært fint å få et lite innblikk i en doktorgradstudents hverdag

[Ekko]

Jeg tar ikke doktorgrad, men kjenner endel som har gjort det ganske godt.

Bla min kone. Hennes fagfelt er ikke ulikt ditt og hun er også i den situasjonen at det er ikke en utdannelse som gir de store jobbmulighetene privat, i hvertfall ikke i norge, men som ligger greit opp mot forskning og en videre universitetskarriere.

 

Stipendiatet hennes er gått ut, men hun har ikke levert, samtidig som hun har fått seg stilling på samme institutt som hun tok både master og dr. grad. Så planen er jo å få levert siste artikkel, disputert og fortsette i jobb samme sted.

Hun jobber nå som forskningstekniker i en stilling hun med dr.grad egentlig er overkvalitfisert til.

Men hun trives, ihvertfall foreløpig, bedre i en slik jobb en å skulle fortsette med egne forskningsprosjekter som medfører mer ansvar, eget initiativ, veiledning av andre osv.

 

Problemet med universiteter er at faste stillinger er mangelvare, så det er vanskelig å få en trygg jobb, men når du først får den er den veldig trygg.

 

Bestekompisen tok og dr. grad i norge, for så å reise utenlands og jobbe som post doc ved en annerkjent forskningslab. Tror planen hans er å komme hjem igjen og fortsette universitetskarriere, men siden denne dr graden er delvis basert på IT tror jeg han ville ha mindre problemer med å få seg en privat jobb om han skulle bestemme seg for det.

 

Har også en svoger med dr.grad, da i geologi. Etter en kort post doc gikk han over til det private hvor han jobber i oljeselskap og tjener langt bedre enn snittet.

 

 

Ang dr.grad lønnen, så er den "grei", men ikke god, ihvertfall ikke når du er på 4 året og sammenligner inntekten med med de som jobber privat. Dener veldig bra om du sammenligner med dr.grader utenlands slik jeg har forstått.

Feks for min kone sin del har vel hennes lønnsøkninger vært det samme som de økte begynnerlønnen for dr.grad med. Med andre ord så tjente hun etter 3-4 år i dr. graden det samme som en som nettopp var begynt, faktisk i noen tilfeller mindre.

 

Også kompisen min utenlands tjener relativt lite i forhold til hva han kunne gjort privat om han hadde fått seg jobb etter endt master.

 

 

Det ble mye mas om lønn dette, og det er ikke det som er det viktigste, men det er en svært målbar og for mange motiverende faktor.

 

 

Du bør gjøre noe du trives med. Om du begynner på dr. graden så får du jo en slags utsettelse på avgjørelsen om hva du "skal bli", samtidig som du får betalt for å studere. Det er jo sånnsett en veldig god løsning.

Men du må være motivert, og selv om det er endel som gjør der, synes jeg personlig lite om de som begynner på dr. graden og avslutter før de er ferdige fordi de ville gjøre noe annet og går fra en halvferdig oppgave som ingen kan bruke, samtidig som staten har sponset dem i 2 år.

[bjelleklang]

Det er som kjærlighet. Hvis du elsker faget ditt så vet du det. Hvis du tviler så burde du kanskje revurdere dine fremtidsplaner. Når det gjelder jobb, forbered deg på å tenke utenfor boksen.