Å bli så sint barnet ditt at du har lyst å knipe det

[olsen_1]

Er barnet ditt lykkelig?

[AnonymDiskusjon]

Er barnet ditt lykkelig?

 

Lykkelig?? Barnet er glad og fornøyd, liker å bli kost og klemmet på, tilbakemld fra bhg sier en glad og omsorgsfullgutt som snakker mye om de hjemme.

 

Problemet ligger i denne trassen om kvelden og morgenene...

 

Tror du barnet mitt ikke er lykkelig da? Anonym poster: b848e1f143b8dd1a729bfd77684ed05a Anonym poster: b848e1f143b8dd1a729bfd77684ed05a

[olsen_1]

Uff da. Hvordan reagerer han på kos og klem i trass øyeblikket da?

[medlem-230551]

Du har ett problem som i de fleste tilfeller skyldes mangel på standhaftighet og at du lærer barnet at det nytter ikke å motsi deg, uansett.

Hvis du f.eks sier til ditt barn at det skal hoppe, men det ikke gjør det, hvis du da ikke følger opp at ditt barn gjør det vil barnet ditt skjønne at det er mulig å lure mamma/pappa. Hvis du hvær gang følger opp at ditt barn hører på deg vil det til slutt skjønne at det ikke nytter, og det vil alltid høre på deg. Dette kan ta opptil en måned og derfra går det bare oppover. Jo lenger du venter med å få ditt barn til å skjønne at det kan trosse mor/far jo verre blir det å "reparere" slik at det hører på deg. Hvis du ikke gjør noe med dette før ditt barn er i 9-10 års alderen så går det bare nedover derfra.

[medlem-230551]

Dette feminiserte samfunn sier at man ikke skal "opptre på en måte som virker støtende for barnet", og dette er helt absurd. Hvis ett barn er direkte ulydig, så har det bare(veldig) godt av en liten smekk så det skjønner at det er alvor.

[olsen_1]

Faktisk kan det være dypere årsaker til barnets trass. Barn er barn og er muligens bevisst på seg selv, uten å være i stand til å formidle det.

 

Om barnet ikke liker å legge seg, kan det være underliggende at man skjønner man mister den kontinuiteten i å være våken, noe som kan skremme barn uten at de vet helt hvorfor. Det samme med å våkne opp, man er plutselig der ut av ingenting. Barnet skjønner vel ikke bedre enn å klandre omgivelsene heller, og selv om ikke dette er rett, så er det iallefall en delikat ting.

 

Ville aldri ha knepet barnet før jeg visste at jeg hadde tatt med alt i betraktningen, og skal det knipes må det være helhetlig forståelse, og der er halve saken på barnets side, rett eller galt.

 

Det er iallefall galt i mine øyne å holde et barn ansvarlig som om de ..."konspirerer" for å være vanskelige uten at det er en bakomliggende årsak for det.

Endret 30. november 2012 av olsen_1

[MKL]

Det kan være så mange grunner til oppførselen hans, men ofte er det vanskelig å gjøre noe med. ALLE barn er forskjellige, så ingen har rett til å komme her å gi ts. kommentarer om hun er en dårlig mor.

 

Det er absolutt ikke rart at du har lyst til å knipe barnet ditt om han oppfører seg slik, men å gjøre det er en helt annen sak. Det handler om tålmodighet. Jeg vet det er vanskelig akkurat nå, men det blir faktisk bedre. Gi det et par måneder/et års tid, så er det forhåpentligvis over. Det er en krevende alder, du må bare være konsekvent og gi det litt tid. Lykke til!