Å bli så sint barnet ditt at du har lyst å knipe det

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en 4åring som trekker meg til de grader.. Han nekter å gjøre alt, ikke får jeg kledd på han om morgenen, bærer han ut i bilen i undertøy, får da kle på han i bilen, nekter å spise, bare plager på de andre søskene, og om kveldene nekter han å legge seg, jeg må bære han med makt til rommet, og han går ut å inn sikkert 100 ganger, jeg bærer han inn igjen, men han går ut igjen... tilslutt lar jeg han bare være utenfor rommet... Ikveld var han så vanskelig at jeg knep han rundt munnen og ba han legge seg fint..... Jeg vet rett og slett ikke mine arme råd, er blitt så gale at jeg griner... Anonym poster: b848e1f143b8dd1a729bfd77684ed05a

[NeitherDumbNorCruel]

Mulig at du er en ubrukelig forelder.

 

Mulig at sønnen din opplever deg som upålitelig og ustabil.

 

Er du alene-mor? For de pleier å være drit-dårlige på å være forelder for gutter.

 

Vil råde deg til å skaffe deg en mann.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Jeg har en 4åring som trekker meg til de grader.. Han nekter å gjøre alt, ikke får jeg kledd på han om morgenen, bærer han ut i bilen i undertøy, får da kle på han i bilen, nekter å spise, bare plager på de andre søskene, og om kveldene nekter han å legge seg, jeg må bære han med makt til rommet, og han går ut å inn sikkert 100 ganger, jeg bærer han inn igjen, men han går ut igjen... tilslutt lar jeg han bare være utenfor rommet... Ikveld var han så vanskelig at jeg knep han rundt munnen og ba han legge seg fint..... Jeg vet rett og slett ikke mine arme råd, er blitt så gale at jeg griner... Anonym poster: b848e1f143b8dd1a729bfd77684ed05a

 

Barn er slik, og det er bare noe du må godta. Å ha barn skal da ikke være lett..

[nomore]

Alle barn er IKKE slik, nei. Men alle barn KAN bli slik. Dette er typisk oppførsel med mangel på grensesetting, manglende konsekvens for dårlig oppførsel og varierende respons på regelbrudd/dårlig oppførsel.

 

Du må være tydelig på hva som er akseptert av oppførsel.

Du må gjøre det klart hva som er konsekvensen av å ikke oppføre seg/bryte regler.

Og du må følge opp og være konsekvent når regler blir brutt og oppførsel er dårlig.

[Kakeshoma]

.

Endret 5. november 2012 av Kakeshoma

[pakini]

.

Endret 5. november 2012 av pakini

[NeitherDumbNorCruel]

Alle barn er IKKE slik, nei. Men alle barn KAN bli slik. Dette er typisk oppførsel med mangel på grensesetting, manglende konsekvens for dårlig oppførsel og varierende respons på regelbrudd/dårlig oppførsel.

 

Du må være tydelig på hva som er akseptert av oppførsel.

Du må gjøre det klart hva som er konsekvensen av å ikke oppføre seg/bryte regler.

Og du må følge opp og være konsekvent når regler blir brutt og oppførsel er dårlig.

 

Korrekt.

 

Du må være voksen, som betyr å være konsekvent, tydelig, og oppfølgende.

[Ekko]

Jeg skal ikke late som at jeg har en fasit, men har barn som stort sett oppfører seg.

 

Jeg er en rolig person og det skal svært mye til for å få meg sint. Jeg blir aldri sint (inni meg) på barna, men jeg setter opp et sint ansikt og hever stemmen slik at de tror jeg er sint og skjønner at de ligger tynt an.

Når jeg da bruker "jeg teller til 3"-trikset, så ordner det seg alltid.

At dette funker har selvsagt mer med hvordan barnet er oppdradd og personligheten enn at "telle til 3" fungerer universalt.

 

 

Når det er sagt, så har jeg full forståelse for at man kan bli så sint at man har lyst å knipe barnet. Folk er skrudd sammen ulikt og har man litt kort lunte, er sliten, kombinert med en unge som trekker deg så skjønner jeg at det kan ryke noen sikringer.

OM man faktisk kniper barnet er jo en annen sak og en annen diskusjon. Jeg har aldri gjort noe annet fysisk enn å holde fast. Å knipe over munnen som du beskriver kan både være helt greit eller over streken alt etter om det gjør vondt eller ikke. Igjen, det er en annen diskusjon.

 

 

Mine tips:

-Ikke vis at han trekker deg, at han får deg lei og oppgitt. Det er slik han vinner. Se på det som en jobb og legg følelsene til side.

 

-Bruk belønning og straff. "Dersom du legger deg fint kan vi lese en historie/ha lyset på i 10 minutter etc". "Dersom du ikke legger deg fint.....". Hva som passer her er individuelt. Det kan være lørdagssnop, ikke gå på besøk til mormor etc., ikke se barne-TV Det viktige er at du gjennomfører det om han ikke følger opp.

 

-Klistremerkebok. Et klistremerke i boken for hver kveld han legger seg fint, et klistremerke ut av boken for hver kveld han er vanskelig. 5 klistremerker gir belønning, feks et blad eller lignende.

 

Ellers gjelder og de andre tipsene i denne tråden, selv om jeg gjerne ikke er helt enig i måten ting blir lagt frem på.

[Spartapus]

Adferd er alltid for sammensatt til at man kan komme med råd til et spesifikt tilfelle basert på noen linjer med tekst, men generelt ser jeg to ting mange foreldre gjør feil:

 

1. Er ikke konsekvente i forhold til hva barnet kan og ikke kan gjøre. Noe som er lov en dag er plutselig ikke lov den neste, og omvendt. Man kan f.eks. gjerne ha en regel om at man kun spiser godteri på lørdager, men hvis man plutselig gjør et unntak på en annen dag vil barnet ha en forventning om at unntaket forekommer igjen, og slå seg vrang når det ikke gjør det. På samme måte hvis man drar til et kjøpesenter og sier klart ifra at man ikke skal kjøpe noe på lekebutikken, for så å gjøre et unntak eller gi etter for mas, da har man bedt om at det blir bråk hver gang man er på kjøpesenteret. Har man først gitt barnet en ide om at det er mulig å gjøre unntak tar det lang tid og mye bråk å avlære det.

 

2. Følger ikke selv lærdommen man prøver å innprente på barnet, men rasjonaliserer seg frem til hvorfor det er greit å gjøre et unntak for seg selv og forklarer barnet muntlig at sånn må ikke han/hun gjøre allikevel. Jeg vil påstå at alt man forsøker å lære bort som man kun formidler muntlig uten å gå foran som et eksempel selv er helt verdiløst. Det beste er å forklare minst mulig muntlig, og bare la barnet se hvordan du lever, dag ut og dag inn, og så vil det ta til seg oppførselen din automatisk. Dette skjer uansett og er ikke noen oppdragelseslinje man kan velge bort, så det er bare å innrette seg.

[pakini]

Alle barn er forskjellig og de presser grenser.

[Magical Mystery Tour Guide]

Alle barn er IKKE slik, nei. Men alle barn KAN bli slik. Dette er typisk oppførsel med mangel på grensesetting, manglende konsekvens for dårlig oppførsel og varierende respons på regelbrudd/dårlig oppførsel.

 

Du må være tydelig på hva som er akseptert av oppførsel.

Du må gjøre det klart hva som er konsekvensen av å ikke oppføre seg/bryte regler.

Og du må følge opp og være konsekvent når regler blir brutt og oppførsel er dårlig.

Jeg antar at du har barn selv?

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har en 4åring som trekker meg til de grader.. Han nekter å gjøre alt, ikke får jeg kledd på han om morgenen, bærer han ut i bilen i undertøy, får da kle på han i bilen, nekter å spise, bare plager på de andre søskene, og om kveldene nekter han å legge seg, jeg må bære han med makt til rommet, og han går ut å inn sikkert 100 ganger, jeg bærer han inn igjen, men han går ut igjen... tilslutt lar jeg han bare være utenfor rommet...

 

Barn har tre stadier av "løsrivelse", og det første stadiet kommer rundt 4 - 5 års alderen - og det kan hende at det er det som er utfordringene for deg og gutten din nå.

 

Forsøk å la den lille bestemte mannen få lov å gjøre noen av de enkle rutinene selv. Forsøk å bli enig med tassen og hvilke klær som skal benyttes, gjerne dagen i forveien, og la ham forsøke å kle på seg selv. Det samme kan du forsøke med noen andre enkle rutiner, så som hygiene, måltider og rydding ...

 

Det betyr ikke at du som voksen skal gi opp grenser og grensesetting, det betyr heller at du ikke detaljstyrer i samme grad og heller passer "yttergrensene". Trekk deg litt tilbake og la barnet få litt mer "rom". Det er jo det opppdragelse og modning går ut på - nemlig å lære barna opp i dagligdagse rutiner, og la de slippe til når de er klar for mestring, eller øving på mestring.

 

Og sist men ikke minst; tålmodighet tålmodighet tålmodighet ... det er ikke noe som stresser ett barn mer opp, enn stressede foreldre

 

Ikke vær lei deg - dette går sikkert bra

Endret 7. november 2012 av Bruker-95147

[nomore]

Jeg antar at du har barn selv?

Det er korrekt.

[Spartapus]

Forsøk å la den lille bestemte mannen få lov å gjøre noen av de enkle rutinene selv. Forsøk å bli enig med tassen og hvilke klær som skal benyttes, gjerne dagen i forveien, og la ham forsøke å kle på seg selv. Det samme kan du forsøke med noen andre enkle rutiner, så som hygiene, måltider og rydding ...

 

Jeg er veldig skeptisk til denne typen demokratisk oppdragelse der man diskuterer med barnet som en likeverdig part hva som skal gjøres. Jeg mener det legger opp til konflikter. Jeg synes heller man som forelder skal være en tydelig autoritetsfigur som sier hva som skal skje og alltid er konsekvent på å gjennomføre det.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er veldig skeptisk til denne typen demokratisk oppdragelse der man diskuterer med barnet som en likeverdig part hva som skal gjøres. Jeg mener det legger opp til konflikter. Jeg synes heller man som forelder skal være en tydelig autoritetsfigur som sier hva som skal skje og alltid er konsekvent på å gjennomføre det.

 

Jammen, det er helt greit. Så har jeg ikke skrevet at man "skal" hverken det ene eller andre, og når det gjelder barneoppdragelse, så er alle foreldre "eksperter". Vi kan kanskje være enige om at den voksne aldri skal frasi seg retten til å ha det siste ordet ...?

 

[SonicDragon]

Mulig at du er en ubrukelig forelder.

 

Mulig at sønnen din opplever deg som upålitelig og ustabil.

 

Er du alene-mor? For de pleier å være drit-dårlige på å være forelder for gutter.

 

Vil råde deg til å skaffe deg en mann.

 

Jeg kjenner meget mange kjærlige og gode foreldre som før har grått og følt seg hjelpeløse pga grinerungene sine

Endret 10. november 2012 av Epic Score

[Budeia]

Vet det finnes en måte å lure små barn til å akseptere daglige gjøremål. Man bruker list og lempe. Dvs unngå den utrivelige metoden å måtte tvinge barnet, å måtte grabbe tak i det skrikende barnet og bære det vekk... etc.

Men er ikke så flink til å beskrive den metoden, hehe.

Tror det går ut på å fortelle morsomme historier til barna, og gjøre de daglige rutinene til en del av dette. F.eks. er historien om Karius og Baktus blitt berømt fordi den hjelper barn til å pusse tennene.

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen!

 

Takker for svar!

 

Jeg er ikke alenemor, barnet er ikke sånn med faren, de andre søskene har ikke vært sånn. Jeg kan innrømme det at jeg gir nok litt for fort etter, da jeg helt ærlig syns det er vanskelig å få barnet til å høre etter og lye. Har tatt det opp i bhg om han er vanskelig der, men det er han ikke.

 

Så jeg får skjerpe meg selv og bli litt strengere... Anonym poster: b848e1f143b8dd1a729bfd77684ed05a Anonym poster: b848e1f143b8dd1a729bfd77684ed05a

[Hardrocktarzan]

Konsekvenser, konsekvenser og igjen konsekvenser.

 

Vil ikke spise sier du, la han gå sulten.

Vil ikke ha på seg klær, skru av alt av varme i huset og la han fryse.

Slem mot søsknene sine? Gi søsknene gaver for å ha blitt mobbet, og ikke gi noe til mobberen.

La han gå glipp av morro fordi han sov så lenge.

 

Blir han sur og lager ugang pågrunn av konsekvensene sier du at alt han ødlegger vil bli trukket fra penger du skal bruke på bursdag og julegavene hans.

 

Hvor vanskelig kan unger være, de skjønner i allefall mer enn bikkjer som lurer på hvorfor du blir sur etter at de har spist opp den forbanna skinnsoffaen!!!!!!!!!!!

[UrgeLoL]

Ett lite tips jeg selv erfarte for en stund siden. Har en jente på 2.5 år som lenge var flink til å kle på seg selv om morgene, helt til hun begynte å trasse samt gjøre andre ting. I stedet for at vi sa: kle på deg x og x, så sa vi: kom å velg bukse og jumper som du skal ha på deg. Skal du kle på deg buksa eller jumpern først. Vi gir henne altså ikke valget om å kle på eller ikke, men hun får allikevel være med å bestemme samt å utføre oppgaven. Noe som passer henne godt i denne, skal gjøre alt selv alderen.