I Nord-Norge er politiet noen "jævla hæstkuker" ifølge retten

[V?rbris]

Nei nordlendinger er ikke stereotype, finnes de med bakgrunn og oppvekst både i pinsemenigheten, Jehova,s vitner, læstadianere osv, osv.

 

Der er uttrykkene ikke så saftige så det varierer.

 

Mye av nye polititjenestemenn kommer riktignok sørfra, og oppdager ett annet klima på mange hold.

Endret 22. november 2012 av Vårbris

[Gjest Bruker-95147]

Norlænninga å bainnskap, er en myte på samme vis som; norlenninger er så farverike og åpne og gjestfrie ...

[V?rbris]

Nordlenningen som har bodd i Nord-Norge hele sitt liv og ikke vært ett annet sted er ikke så mye forandret.

 

 

Men Nord-Norge har hatt stor utflytting, og noe innsig av søringer som lærere, prester, lensmenn og andre de senere tiårene.

 

 

Man kan risikere ved å gå forbi en barnehage i nord-Norge få høre bannskap av en annen verden fra 4 - 6 åringer.

Andre steder heller lite bannskap.

 

Jeg banner mye, de fleste i min omgangskrets gjør det også, er situasjonsbestemt.

Vil si de fleste men ikke alle jeg kjenner banner.

 

Men også her har tv, radio, og alskens kommunikasjon trådt inn.

Samme som at dialekt forsvinner så utvannes bannskapen.

 

Her på stedet kunne man tidligere høre om en person var fra "nordbyen" eller "sørbyen" på dialekten.

Om de var fra øyene eller innlandet, eller om de var "finere" forretningsfolk.

 

Mye av dialekten og gamle ord er blitt borte etterhvert som de gamle har død.

Man lærer ikke dialekt på skolen men bokmål.

 

Her er noen ord og uttrykk fra området.

 

Er opprinnelig rettet mot ett spesielt sted, men det meste brukes i ett større område her.

 

Mange ord og uttrykk brukes ikke av de unge lengre:

 

 

Aa-baLa utslitt

a-dråkjin sørpe full

ajnnvakster å sove dårlig, urolig søvn

amp se klage seg, syte

ampin urolig, ut av seg

a-sjækLå bortgjemt, avsides plass

Bbaselusk bakterie

beinin velvillig, snill

belet bilde

beskutta gal

bett strikke

boLjonga tynn bordkniv

buse bussen

bussekajll nesebjørn

bængeL 1 lang, hengslete slamp 2 sitte rundt et bord og prøve å få tiden til å gå

bær se åt (fra sv. bær seg åt) te seg (ke ho bær se åt før å få da te?)

bært snøfritt

båjnn barn

båLa bør (subst.) Dda det

dava slå (med skadelig utfall)

dengeL dingle (hang å dengLa i tre'e)

dessan / san disse

dettan / tan dette

dommeLver stille, grått, overskyet, varmt vær

drefs slå til

dreg a stikke av (ongan drog a når da va mat)

drepLåt (fra driple 'dryppe') flekkete

dykådø ed

dæmmeL ta opp væske fra spann med kopp el. ause

dærsken (sammensatt av 'dæven' og 'farsken') fanden

dært klump, klatt

dærsåmijtt (fra trøndsk, 'dersom itj'?) ed

døLøkt fra høgd til skummel dal med mørke skyer

dåktre doktor

Eeiterstekka trassig, sur jente/kvinne

erstuv einstøing

Ffakt å faLi oppførsel, framferd

faLast ferdes

fLetter latter

fLetterstekka jente/kvinne som ler mye

fLoga flue

frametme langs, ved vi dårga frametme lajnn

fys la seg påvirke, bry seg om (hajn fys ikji æt da e kalt på he'ejn)

fækk stugga åt avskyr, avskydde

fæsja jente, kvinne

fæssjiujnni jentunge

føLegg = føLi å ligge forkjølet (med en legemsdel?)

fådøma = fådømsty 1 stakkarslig, litt dum kvinne 2 ondskapsfull kvinne

gammalpiska eldre, morsk og hissig kvinne

gammalstøyt eldste mann på gården

gang åt dø (ho gjæk åt)

gangLe dyktig, arbeidssom, flittig, flink (en gangLe arbeidsmajnn)

gLuntstrik gutt

gnafs maul (gnafsa be'r)

gnajlter 1 å tygge på noe 2 få noe i seg, få noe å spise

gnejll lage skarp og høg lyd, ule, kvine

gnaur mase, klage

godrækte det å få mer og mer fart (ned en bakke)

goffeL ete, hive innpå (goffeL i de!)

greinle kusst ordentlig skummelt

gremLåt spraglet, rotet i mønster

grønni vasse i dyp snø

Hhajnn anami ed

heirsn halsen

heL orke, klare på grunn av kaldt vær/vann

håslæst sokk

håg - håjin haug - haugen

Ii aftes (fra dansk) i går kveld

ifarn innføring stævlan e så trång i ifarn

ikkji rættele ikke i det hele tatt

ingkvan noen

ingkvart noe

ijnnijånå gjennom

ijnnpujnn under

ist orke, gidde

Jjamen sajnntn ja, så sannelig

jarsp jabbe, prat uten mål og mening (vi sett nå bære her å jarspa)

jejnntfæssja jentunge, jente

jemeinsle [gemenslig el. gemeinslig = liketil, likefram, gemyttlig (gemen = (tysk: gemen(e), gemein, besl. med allmenn, menig) 1

felles, allmenn, alminnelig, folkelig, omgjengelig (til det gemene beste / den gemene hop) 2 sjofel, tarvelig, simpel (en gemen løgn / adv: oppføre seg gement] velvillig, positivt innstilt

jengeL svaie, balansere hajn sto bære å jengLa

jengLåt ustødig, slarkete

jennedi smart, lur

jeppin oppspilt, glad

je'på (fra 'gjør på') holder på (ke du jepå me?)

jesvijnt (fra tysk: gesvint) snar, rask, ledig, snedig, lettvint, snåp, lett på foten (ein jesvijnt kar)

jijll oppmuntret, glad (ongan vart så jijll)

jijller å stable noe uforsvarlig og uforsiktig

jommer klaging, syting (egentlig uten saklig grunn) ke du jomra ætte?

jøLa binde godt fast, tjore

jøs (fra ljos) lys

 

Kkailter amatørmessig (og ikke pen utøvelse av et) håndverk

kailtersnekkar snekker som kailtra

kal-kauk rope stygt

kalvbot knehase

karavoLin (av kar og voren) stolt, fin på det, overlegen

ke hva

ke da skjær me se hvordan det skal gå (da e 'kji godt å veta ke da skjær me se)

ke i va'arn? hva i all verden?

ke ho li? hva er klokka?

keleisan hvordan, hvorledes

ke (da) ska ty, tan? hva skal dette bety?

ke så manker? hva er i veien?

kjetau kilen

kjon klemme, kline

kjuk dytt, trykk, press

kjyjnnøu kjælen, kosesyk

kjæm me så før har på følelsen

kLeima noe sleipt og seigt

kLomsåt kjeitete, klosset, klønet

kLæm på fortsett (klæm på å drekk!)

kLæng henge seg på noen med kroppen

kLænsle 1 helseveik, sykelig 2 syk 3 dårlig, udugelig

kLæsj 1 seig, klissen masse (før nåkkå kLæsj!) 2 kline, smøre, stryke (kLæsj på nåkkå maLing på vejjin)

kLæsjåt klisset

knætta (mul. av 'knøten' el. 'knøtt' og 'nett) liten kvinne

knøvveL presse sammen, deformere (ho knøvvLa papiret)

kokk (i barnespråk:) avføring (sett på do å kokka)

komLåt vanskele, rotåt, nølende, besværlig

kommeL rote, nøle (ke du komLa me?)

krongLåt vanskelig tilgjengelig

kuråt litt dårlig

kust (fra sv. kuslig = uhyggelig, nifs) skummelt

kvæks veps

kyrst! hysj!

køuk rope, huje (ke du køuka ætte?)

kåm te bli født (ho e kåmmi te i lesstuå)

kåmman farbart (da e'kji kåmman her!)

Llasp vasse, gå

leile (fra løyenlig = løg(e)lig = pussig, rar, snodig) morsomt, lattervekkende

lekt se typisk (da va lekt se!)

lekvel likevel

let farge

låppin frossen, følelsesløs av kulde (e vart låppin på fengran)

manker mangler

me kvart av og til

moL hive innpå (moLa i se')

mokkeL småprate, diskutere litt om løst og fast

molestering 1 ødelegging 2 bråk, høylydt aktivitet

morsk 1 småsint, ilter, bister, streng, barsk 2 dyktig, energisk (ho e morsk så får da te!)

måsk støv, rask

my mygg

mængLa blande (hajnn mængLa se me dem)

møLi bryte i stykker, knase sund, smuldre, mose (møLi sujnn kakå)

møsam (av møysommelig) besværlig, strevsom, krevende, vanskelig, plagsom Nnava neve

næppert knapt, dårlig plass, så vidt det går (koppen sto næppert på boLkajnten)

nævveL fingre, ta på

obeinin uvillig, vrang, vanskelig

obeleile ubeleilig, som passer dårlig

ofrøsji noe skremmende, uhyggelig, stygt, ufyselig styggedom, skrømt, vonde vetter, udyr, rovdyr brutalt el. fælt menneske

oførfæ'rt uvøren, uredd, dristig

oførstejllt uforlikt, uenig, sur, sint, småarg på hverandre

okkurL ankelledd

olajnn ulendt terreng

omakrejdd redd for å ta i et tak

omenajnn om hverandre

omfarast gå om hverandre, gå forbi hverandre uten å møtes

omkåmmin sjokkert, skuffet, forvirret, opprådd, hjelpesløs, rådlaus

omotin ulysten, uvillig, mismodig, motlaus, nedtrykt

omotle motløst, tungt, trist

onajnnele uelegant, usmart, særlig i klesveien

opi'da oppskaket, bedrøvet, rådlaus, engasjert, ivrig

ovejnnsle 1 ekkel(t), trasig 2 trist, sørgelig

pellera piller

perskåt (pirkete) nøye, smålig, pedantisk

petta på forte seg, ta i

pirskåjoL ed

pister 1 pipe, ule, gråte 2 barnegråt

pisterstekka jente som klager og syter

pLegga plugge (nåkkå å pLegga ne mat'n me)

pLeggbeta (av plugg og bit) tilleggsmatbit

preinest være uenig og småkrangle

prekkeLarbei' smått og vanskelig arbeid (som f.eks urmakerarbeid)

prekLåt vanskelig arbeid med småtteri

pujnn under

paut boks

påddes' potet

påssi pose

påtta (unyttig) småarbeid (e fer no her å påtta)

raga disse, huske

rajll flakke, fare rundt uten mål og mening

ramask remedier, greier

rava 1 kjøre rundt uten mål og mening 2 slurve med et arbeid

rengs drei (om vind: hajn rengsa)

reppeL ripeflate på fyrstikkeske

rotbLøyta skikkelig regnvær

sevaLe me takke meg til

sir ser

sir da lekt 1 orker 2 tør (sir du da lekt?)

sjakk dårlig, syk

sjepa legge, stable til rette

sjettdya gjørme

sjettela linerle

skakasjejllt uregelmessig

skraveL 1 prate (mye) 2 mye prat

skrompin kry, stolt

skromplæst overlegen fyr

skrompsjit tøff, sterk, overlegen kar (hajnn røykji dejnn der skrompskjitn)

slamp stor gutt

skræpp skryte

slarin 1 slapp (og trøtt) 2 dårlig, syk

sletter kaste sløvt

sloms 1 sleive, tilfeldig komme borti 2 sleivete og slampete opptreden

sloms-oksi en kar som alltid ramler borti ting, snubler og slomser

slomsåt sleivet, sløv, slapp

slug 1 klok, lur 2 neds: dum, ubetenksom

smekk a dro seg bort, forsvant

smit (fra svensk: smita = stikke, lure seg unna) skynde seg en liten tur

småLa fare nedover lia så det braker i busker (elgen småLa)

snafs 1 godsaker, drops, sjokolade 2 spise godterier

soLk søle, grise, skitne (soLka på se)

soLkåt skitten, flekkete

spaknast løye (om vind)

stejll klare, greie (e stejll da 'kji)

strik gutt

strøyp kvele

stujll (verb) småarbeide

stævel støvel

svang sulten

svorta i seg spiste alt sammen

saupskoilt tulling med lite omløp i hodet, tåpelig fyr, idiot, tosk

søvveL 1 noe å ha på brødskiva 2 smuler, matrester 3 smuldre, grise

tijøu våken (ejnn e vart då 'kji tijøu i dag)

trajnnt munn

trakte´r spandere

trasi trist (fra svensk: trasig = defekt?)

treppeL tujllåt helt tullete

trutin opphovnet

trøy underholde (trøy ongan me' nåkkå)

tråjllbaLi idiot, tulling

tråjllåt ondskapsfull

tvartføri umulig, vrien, vrang, umedgjørlig, motvillig, sta

tyn plage voldsomt (hajnn tyn ho)

tøLa alle slags esker, pakker, gjenstander, kofferter

tøtta jente, frøken

tåskfaLi dum handling

tåsklæst tosk

ujnnboks-joel en gutt eller mann som går blant folk bare i underbuksa

vankujnndi komplisert, vanskelig

veivoL 1 vifte, slenge (veivoLa me arman) 2 svinge ukontrollert (bil'n for å veivoLa ætte vei'n)

vævveL tull

ve'l førnø'gd litt sjokkert, helt overgitt, rådløs

ve'l beskutta helt gal (e du ve'l beskutta?)

vijnn orke, gidde, være god til

vrangrsel forvri (vrangsla ankel'n)

Æækrajnn litt, noe

Ååjnner - åjnnra (nyn. onder - ondrar) ski

åvervadin opphisset, ivrig

åvaboL nedbør

 

Når jeg bruker gamle ord og uttrykk som mine besteforeldre brukte til min niese på 23 år, forstår hun lite av de fleste ord og uttrykk.

 

Ordet teknbok som mine besteforeldre brukt om pengebok, hadde hun ingen anelse om hva det betydde.

 

Nå er ikke ordet hestkuk ett gammelt ord i så måte, men brukes ofte i dag.

 

Mange ord og uttrykk som jeg brukte i ung alder er byttet ut med bokmål nå.

Endret 24. november 2012 av Vårbris

[toreae]

Snip

 

Helgeland.

[V?rbris]

Alstadhaug tingrett ligger i Helgeland.

 

Trådstarter er litt på ville veier også.

 

Tråden starter med:

 

I Nord-Norge er politiet noen "jævla hæstkuker" ifølge retten.

 

Følger så opp med:

 

Bør nordlendinger straffes for å si sine meninger, som de i sør?

 

 

Begrepet nordlendinger gjelder for bosatte i Nordland.

 

Men som de fleste av oss vet består nord-Norge også av Troms og Finnmark fylke.

 

Dvs. Tromsværinger og Finnmarkinger.

 

Nordlendinger gjelder og er rett begrep for de fra Alstahaug,s tingretts område.

 

Alstahaug tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Sandnessjøen i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord og Vefsn med tilsammen 28 713 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av én sorenskriver og har i tillegg én tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og åtte funksjonærer.

 

http://no.wikipedia....tahaug_tingrett

 

..........................................................................................................................................................................

 

Alstahaug tingrett inngår sammen med Brønnøy tingrett og Rana tingrett i Domstolsadministrasjonens prøveprosjekt "Samhandlende domstoler på Helgeland"

Deltakelse i prosjektet innebærer ingen endringer i domstolenes status som selvstendige domstoler eller endringer i vernetingsreglene. Formålet med prosjektet er å vise at samhandling mellom selvstendige enheter er et langsiktig alternativ til sentralisering og sammenslåing.

Ved å trykke på ovenstående lenker vil man kunne finne mere informasjon om domstolene og samhandlingsprosjektet.

 

http://www.domstol.no/alstahaug

 

.........................................................................................................................................................................

 

Så å si dette er en generell beskrivelse av nord-Norge kan bli feil.

 

Her er 100-vis om ikke 1000-vis av bebodde øyer, holmer, fjorder, grender, byer, fra kysten av til innlandet mot Sverige, Finland og Russland.

 

Man kunne like godt gitt en generell beskrivelse av innbyggere fra Nordlandskorset til Lindesnes fyr.

Endret 25. november 2012 av Vårbris

[Skatteflyktning]

Vårbris er tydeligvis ikke Nordlenning, men Håløyger så det er ikke overraskende at han er forvirret:

 

Begrepet nordlending er eldre enn nyordet Nord-Norge, som knapt har vært i bruk i 100 år. For 100 år siden ble begrepet nordlending brukt om norsk-etniske personer, til forskjell fra samer og kvener. En vekslet mellom å omtale norsk-etnisk befolkning fra Nord-Norge som enten nordlending eller nordlendinger og finnmarkinger.

 

Personer fra Hålogaland ble tidligere kalt for håløyger, mens personer fra Finnmark blir fortsatt kalt finnmarkinger. Begrepet håløyg har senere blitt mindre brukt og begrepet nordlending har i nyere tid overtatt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Norge

 

 

Ellers>

http://ikkepedia.org/wiki/Nordlending

[Nedward]

Så lenge det eksisterer en "hestkuk-kultur" i Nord-Norge bør vi få benytte den hvor og hvordan vi vil.

[Gjest Bruker-95147]

Så lenge det eksisterer en "hestkuk-kultur" i Nord-Norge bør vi få benytte den hvor og hvordan vi vil.

 

Det eksisterer ikke noen hestkuk-kultur. Norlænningan er pålagt noen andre, å ha slike merkverdigheter i sin kultur, og alle sånne "eksotiske" karakteristikker, er nok ment å beskrive noe nedsettende om folkeslaget, tror jeg. Så kan jeg legge til at, norlænningan er ikke tungbedte, når det gjelder å leve opp til slike karakteristikker.

 

Norlænningan bruker å skryte av at de er så imøtekommende og vennelige overfor alle besøkende, og det kan kanskje stemme, men det er ikke fordi at norlænningen er så mye mer glad i mennesker, nei det er nok heller et utslag av norlænningens grenseløse nysgjerrighet, og sunt kremmervett.

 

spm: Hei, kor e du fra, du da

svar: Oslo

spm: har du kvinnfolk, eller litt sprit?

svar: nei, dessverre ...

norlænningkonklusjon: ok, hut dæ heim, din jævla kjipe søringfjott, dær du sett ....

 

Endret 28. november 2012 av Bruker-95147

[Skatteflyktning]

Det hele er ett tiltak for å fremme turismen til landsdelen!

 

Sannheten er noe du kun får servert fra fulle folk, små barn,....... og nordlenninger

Endret 28. november 2012 av Skatteflyktning

[Skatteflyktning]

Trippel dose fra yngre nordlenninger i fylla

[Nedward]

Retten mener å vite at det er dagligdags å kalle hverandre hestkuk i Nord-Norge og at det er en del av kulturen vår. Egentlig bryr det meg ikke, jeg er den jeg er og streber ikke med å leve opp til noen stereotyper. Dog er det like greit at vi ikke bruker unødvendige resurser på å rettsforfølge personer som sier utvalgte ukvemsord til politiet, resten av befolkningen er ikke like heldige som har dette "vernet" mot ukvemsord. Det burde blitt legalisert på landsbasis. Det er helt bortkastet å sette tjenestemenn i noen særposisjon.

De sitter trygt i sin tjenestebil og sier: Det er sørgelig, stakkars dem!

De tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv!

Endret 28. november 2012 av Nedward