[Løst] Har vi et folke- demokrati i Norge, i så fall- hvorfor skjer ikke folkets vilje?

[Antatra]

 

 

Sammendrag

I Dok.nr.12 (1999-2000) er det fremsatt to grunnlovsforslag om endring av Grunnloven §93. Bestemmelsen i Grunnloven §93 ble vedtatt i 1962, og gir hjemmel for suverenitetsavståelse på et saklig avgrenset område til internasjonale organisasjoner. Bestemmelsen lyder:

 

« For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et sagligt begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

Bestemmelserne i denne Paragraph gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge. »

 

Da denne bestemmelsen ble gitt, ble den sett i sammenheng med et mulig norsk medlemskap i Den europeiske union, men enhver overdragelse av grunnlovsbestemt myndighet til et internasjonalt organ vil enten kreve vedtak etter §93 eller endring av Grunnloven etter reglene i §112.

De to forslagsstillerne tar utgangspunkt i den grunnlovsmessige hjemmel for at Norge kan slutte seg til EU. Forslaget i Dok.nr.12:13 (1999-2000) omfatter for øvrig alle tilfeller der Norge avstår suverenitet til internasjonale organisasjoner etter prosedyren i §93. Siden de fremsatte forslag gjelder endring av samme grunnlovsbestemmelse, om enn ikke samme deler av bestemmelsen, og siden forslagene også til en viss grad har samme motivasjon og begrunnelse, velger komiteen å behandle forslagene i samme innstilling. Det vises også til Stortingets forretningsorden §18 tredje ledd, hvor det heter at saker som hører sammen, skal tas opp i samme innstilling, så langt råd er. Forslagene berører imidlertid forskjellige deler av §93, og vil også ha ulik virkning om de skulle bli vedtatt, i tillegg til at de to forslagene heller ikke med nødvendighet ekskluderer hverandre. Stortinget må derfor ta stilling til hvert enkelt grunnlovsforslag for seg.

 

Forslag nr. 13

Dok.nr.12:13 (1999-2000) er et forslag fra Thomas Chr. Wyller, vedtatt til fremsettelse av Anne Enger Lahnstein og John Dale, om endring av Grunnloven §93 med tilføyelse av regler om rådgivende folkeavstemning.

I forslaget pekes på at prosedyren ved folkeavstemningene i 1972 og 1994 var uklar med hensyn til Stortingets, respektive « folkets », beslutningskompetanse. Konstitusjonelt tillå avgjørelsen om EU-medlemskapet Stortinget, men politisk ble det hevdet at den tillå velgerflertallet. Et velger-ja konfrontert med en tilstrekkelig stor nei-minoritet i Stortinget (1/4 pluss 1) ville ifølge begrunnelsen for forslaget ha brakt landet inn i en dypt alvorlig beslutningskrise. Den ble bare unngått ved at velgerflertall og stortingsminoritet inntok samme standpunkt.

Ved en eventuell ny avstemning er regelverket fortsatt potensielt kriseskapende. Krisen kan inntreffe via uenighet mellom velgerflertall og storting: En ja-nei-, men også en nei-ja-konstellasjon. Forslaget tilsikter å motvirke - så langt som mulig - at vårt beslutningssystem låser seg fast. Det kan best hindres ved at Stortingets konstitusjonelle enekompetanse eksplisitt markeres.

To prosedyreregler foreslås grunnlovsfestet: At folkeavstemning i §93-relevante saker er obligatorisk og rådgivende. Den første regel formaliserer den realpolitiske situasjonen (EU-medlemskap), men binder dertil Stortinget til å be om velgernes råd før enhver suverenitetsavståelse. Den andre kodifiserer gjeldende rett.

Forslaget omfatter maksimum av sikring mot beslutningskrise, så langt grunnlovsregler - uten bindende folkeavstemning - kan påvirke den politiske prosess.

Det fremmes følgende forslag:

 

« §93 første ledd tredje punktum skal lyde:

Inden Storthinget træffer sin Afgjørelse, skal det lade afholde en raadgivende Folkeafstemning om Sagen. »

 

Forslag nr. 14

Dok.nr.12:14 er et forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven §93 om norsk tilslutning til Den europeiske union.

Forslaget har som siktemål å etablere klare regler for innmelding i Den europeiske union og gir en mulig løsning på et alvorlig potensielt konstitusjonelt problem: Uten en egnet grunnlovsendring vil så få som 42 stortingsrepresentanter - 25,5% av Stortinget - kunne blokkere for ratifisering av en eventuell medlemskapsavtale mellom Norge og Den europeiske union, selv om både et folkeflertall i en folkeavstemning, regjeringen og mer enn to tredeler av stortingsrepresentantene ønsker en slik ratifisering. Forslagsstilleren finner det svært unaturlig at det i en politisk sak som forutsettes å bli så grundig belyst som et eventuelt medlemskap i Den europeiske union, skal kreves et større flertall på Stortinget enn ved grunnlovsendringer.

Forslagsstilleren uttrykker seg ikke prinsipielt imot mindretallsvern ved viktige parlamentariske beslutninger, men et mindretallsvern som gir 25,5% av Stortinget en slik blokkeringsmakt som her nevnt, er for vidtgående.

Det er pekt på at folkeavstemninger i utgangspunktet ikke er et konstitusjonelt institutt i Norge og at det ikke er hensikten med grunnlovsforslaget å innføre folkeavstemninger som en del av Grunnloven. Folkeavstemning er nå så nært knyttet til spørsmålet om EU-medlemskap gjennom de to tidligere avstemninger, at det for forslagsstilleren danner en klar premiss om at også et kommende EU-medlemskap vil bli gjenstand for folkeavstemning. Når folkeavstemning ikke er en del av Grunnloven, vil etter forslagsstillerens syn det fremlagte Alternativ 1 være det mest aktuelle.

Når folkeavstemning ikke er nevnt, betyr det ikke at et vedtak etter paragrafen kan fattes uten å gjennomføre en folkeavstemning. Forslaget er en tilpasning til at folkeavstemning ikke er spesifisert i Grunnloven. Dette er forslagsstillers prinsipale forslag.

Hvis det er behov for å ta forutsetningen om en folkeavstemning inn i Grunnloven, er dette utformet for to ulike forhold. Alternativ 2 innebærer at folkeavstemning avholdt etter medlemskapsforhandlinger og Alternativ 3 er formulert for det tilfellet at man velger å avholde folkeavstemning før en ny søknad. Det har vært diskusjoner om alternative tidspunkt for å avholde folkeavstemning i debatten, og det fremmes derfor flere forslag for å sikre at de ulike alternativene for folkeavstemning kan bli belyst hvis Stortinget mener premissen om folkeavstemning må innarbeides i grunnlovsteksten om medlemskap i Den europeiske union.

Det fremmes følgende forslag:

Alternativ 1:

« §93 nytt annet ledd skal lyde:

Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Trediedeles Flertal, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

 

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

Alternativ 2:

« §93 nytt annet ledd skal lyde:

Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Trediedeles Flertal, efter at have faaet Folkets Raad, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Storthinget skal give sitt samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

 

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

Alternativ 3:

« §93 nytt annet ledd skal lyde:

Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Trediedeles Flertal, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale, som er fremforhandlet efter at Folkets Raad er indhæntet. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

 

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil påpeke at Grunnloven §93 kommer til anvendelse ved avtaler som innebærer avståelse av suverenitet i et visst omfang til internasjonale organ, såfremt suverenitetsavståelsen har direkte virkning i Norge; dvs. at norske borgere og norske bedrifter vil være direkte forpliktet av avgjørelser i det internasjonale organet. Grunnloven §93 kan således komme til anvendelse ved en eventuell norsk inntreden i Den europeiske union. Komiteen vil likeledes påpeke at §93 også kommer til anvendelse ved inngåelse av avtaler der omfanget av direkte myndighetsoverføring er beskjedent, men der avtalen forutsetter en kontinuerlig regelutvikling der den reelle utformingen av innholdet i regelverket er utenfor norske statsorganers kontroll. EØS-avtalen ble således inngått ved et §93-vedtak. §93 vil i fremtiden komme til anvendelse ved inngåelse av lignende avtaler.

Komiteen viser til at de to folkeavstemningene om EF/EU-medlemskap har etablert den sedvane at folkets råd skal innhentes gjennom en rådgivende folkeavstemning før Stortinget tar stilling til en inntreden i Den europeiske union.

 

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig at denne sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven, og at den utvides til å omfatte all suverenitetsavståelse etter §93.

Flertallet vil understreke at eventuelle spørsmål om suverenitetsavståelse av en karakter og et omfang som er slik at den omfattes av §93 vil være blant de mest grunnleggende Stortinget vil komme til å måtte ta stilling til. Slik suverenitetsavståelse vil ha vidtrekkende betydning for det norske samfunnet. Flertallet mener at en grunnlovsfesting av en ordning der folkets råd skal innhentes før Stortinget tar stilling til slike spørsmål vil representere et viktig demokratisk framskritt.

Flertallet anbefaler at forslag nr. 13 i Dok.nr.12 (1999-2000) bifalles.

 

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser ikke behovet for at sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven. Disse medlemmer ser det heller ikke som ønskelig at det skal innføres krav om folkeavstemning i enhver suverenitetsavståelse etter §93, og viser til at kravet om 3/4 flertall i særlig grad sikrer mindretallets rettigheter i slike saker. Disse medlemmer vil vise til at andre saker enn EU-saken kan legges ut til rådgivende folkeavstemning av Stortinget, ut fra en vurdering av den aktuelle sakens karakter.

Videre kan disse medlemmer ikke slutte seg til en oppfatning om at et økt antall folkeavstemninger i saker etter §93 nødvendigvis ville utgjøre noe « demokratisk fremskritt ». Stortinget er et representativt sammensatt folkevalgt organ, og den demokratiske legitimiteten til Stortingets vedtak er det ingen grunn til å trekke i tvil. Spørsmålet om en rådgivende folkeavstemning er en egnet måte å avgjøre en sak på, vil etter disse medlemmers oppfatning være avhengig av den aktuelle sakens karakter og kompleksitet.

Disse medlemmer vil videre peke på at forslaget etter sin begrunnelse har til hensikt grunnlovsmessig å stadfeste at en folkeavstemning, for eksempel i EU-spørsmålet, kun er rådgivende, dvs. stadfeste at et mindretall på i overkant av 1/4 av stortingsrepresentantene skal kunne blokkere gjennomføringen av et ja-resultat i en folkeavstemning. Disse medlemmer vil vise til at de fleste partier ved forrige EU-avstemning gjorde det klart at det forelå en politisk-moralsk forpliktelse til å følge folkets råd, og kan således ikke se at det foreligger noe behov for å understreke i Grunnloven at en folkeavstemning kun er rådgivende.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke anbefale at forslag nr. 13 i Dok.nr.12 (1999-2000) bifalles.

 

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til forslag i Dok.nr.12:14 (1999-2000) fra Erna Solberg om å endre Grunnloven §93 slik at det på gitte vilkår ikke skal kreves 3/4 flertall - men derimot 2/3 flertall - i Stortinget for å melde Norge inn i Den europeiske union.

Flertallet avviser på prinsipielt grunnlag at det skal innføres en særbestemmelse i Grunnloven om innmeldelse i EU. Etter flertallets syn bør regler vedrørende suverenitetsavståelse være av generell karakter og gjelde alle forhold som kommer inn under Grunnloven §93. Dok.nr.12:14 (1999-2000), forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven §93 (Norsk tilslutning til Den europeiske union) - samtlige alternativer - bifalles ikke.

 

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at folkeavstemninger ikke er et konstitusjonelt institutt i Norge, og at det i et representativt demokrati heller ikke er ønskelig å innføre folkeavstemninger som en del av Grunnloven, verken rådgivende eller bindende. Disse medlemmer viser imidlertid til at det i forbindelse med spørsmålet om et eventuelt norsk medlemskap i EU er etablert en praksis for at folkeavstemninger blir gjennomført. Disse medlemmer har merket seg at det i årene 1993-1994 fant sted en debatt om spillereglene knyttet til hvorledes Stortinget skulle forholde seg til resultatet av den rådgivende folkeavstemningen om en eventuell tilslutning til EU. Disse medlemmer legger til grunn at det foreligger en åpenbar politisk moralsk forpliktelse til å følge rådet man får i en fremtidig rådgivende folkeavstemning, og er på bakgrunn av blant annet erfaringene gjort i 1993-94 av den oppfatning at det foreligger et behov for beslutningsregler som fremstår som mer rimelige enn dagens krav om 3/4-flertall. Disse medlemmer er av den oppfatning at de konstitusjonelle beslutningsreglene bør justeres slik at det parlamentariske mindretallsvern får rimelige proporsjoner. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til forslagsstillers prinsipale forslag som innebærer en tilpasning til at flertallskravet etter §93 bør være det samme som for endringer i Grunnloven, det vil si 2/3 flertall.

 

 

Her kan du lese om bakgrunnen for forslaget som ble fremmet, og begrunnelsen. Det står også en del i forhold til hva som var gjeldende rett i forhold til Grl. § 112.

 

At endringen strider mot Grl. § 112 er et vanskelig spørsmål. Uansett er det ikke mulig å få prøvd spørsmålet for retten, med mindre det er snakk om riksrett som sammensettes av Høyesterett og deler av Stortinget, slik at medlemmene fra Stortinget er i flertall.

[BmOnline]

 

 

Sammendrag

I Dok.nr.12 (1999-2000) er det fremsatt to grunnlovsforslag om endring av Grunnloven Paragraf 93. Bestemmelsen i Grunnlovens P 93 ble vedtatt i 1962, og gir hjemmel for suverenitetsavståelse på et saklig avgrenset område til internasjonale organisasjoner. Bestemmelsen lyder:

 

« For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et sagligt begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

Bestemmelserne i denne Paragraph gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge. »

 

Da denne bestemmelsen ble gitt, ble den sett i sammenheng med et mulig norsk medlemskap i Den europeiske union, men enhver overdragelse av grunnlovsbestemt myndighet til et internasjonalt organ vil enten kreve vedtak etter §93 eller endring av Grunnloven etter reglene i §112.

De to forslagsstillerne tar utgangspunkt i den grunnlovsmessige hjemmel for at Norge kan slutte seg til EU. Forslaget i Dok.nr.12:13 (1999-2000) omfatter for øvrig alle tilfeller der Norge avstår suverenitet til internasjonale organisasjoner etter prosedyren i §93. Siden de fremsatte forslag gjelder endring av samme grunnlovsbestemmelse, om enn ikke samme deler av bestemmelsen, og siden forslagene også til en viss grad har samme motivasjon og begrunnelse, velger komiteen å behandle forslagene i samme innstilling. Det vises også til Stortingets forretningsorden §18 tredje ledd, hvor det heter at saker som hører sammen, skal tas opp i samme innstilling, så langt råd er. Forslagene berører imidlertid forskjellige deler av §93, og vil også ha ulik virkning om de skulle bli vedtatt, i tillegg til at de to forslagene heller ikke med nødvendighet ekskluderer hverandre. Stortinget må derfor ta stilling til hvert enkelt grunnlovsforslag for seg.

 

Forslag nr. 13

Dok.nr.12:13 (1999-2000) er et forslag fra Thomas Chr. Wyller, vedtatt til fremsettelse av Anne Enger Lahnstein og John Dale, om endring av Grunnloven §93 med tilføyelse av regler om rådgivende folkeavstemning.

I forslaget pekes på at prosedyren ved folkeavstemningene i 1972 og 1994 var uklar med hensyn til Stortingets, respektive « folkets », beslutningskompetanse. Konstitusjonelt tillå avgjørelsen om EU-medlemskapet Stortinget, men politisk ble det hevdet at den tillå velgerflertallet. Et velger-ja konfrontert med en tilstrekkelig stor nei-minoritet i Stortinget (1/4 pluss 1) ville ifølge begrunnelsen for forslaget ha brakt landet inn i en dypt alvorlig beslutningskrise. Den ble bare unngått ved at velgerflertall og stortingsminoritet inntok samme standpunkt.

Ved en eventuell ny avstemning er regelverket fortsatt potensielt kriseskapende. Krisen kan inntreffe via uenighet mellom velgerflertall og storting: En ja-nei-, men også en nei-ja-konstellasjon. Forslaget tilsikter å motvirke - så langt som mulig - at vårt beslutningssystem låser seg fast. Det kan best hindres ved at Stortingets konstitusjonelle enekompetanse eksplisitt markeres.

To prosedyreregler foreslås grunnlovsfestet: At folkeavstemning i §93-relevante saker er obligatorisk og rådgivende. Den første regel formaliserer den realpolitiske situasjonen (EU-medlemskap), men binder dertil Stortinget til å be om velgernes råd før enhver suverenitetsavståelse. Den andre kodifiserer gjeldende rett.

Forslaget omfatter maksimum av sikring mot beslutningskrise, så langt grunnlovsregler - uten bindende folkeavstemning - kan påvirke den politiske prosess.

Det fremmes følgende forslag:

 

« §93 første ledd tredje punktum skal lyde:

Inden Storthinget træffer sin Afgjørelse, skal det lade afholde en raadgivende Folkeafstemning om Sagen. »

 

Forslag nr. 14

Dok.nr.12:14 er et forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven §93 om norsk tilslutning til Den europeiske union.

Forslaget har som siktemål å etablere klare regler for innmelding i Den europeiske union og gir en mulig løsning på et alvorlig potensielt konstitusjonelt problem: Uten en egnet grunnlovsendring vil så få som 42 stortingsrepresentanter - 25,5% av Stortinget - kunne blokkere for ratifisering av en eventuell medlemskapsavtale mellom Norge og Den europeiske union, selv om både et folkeflertall i en folkeavstemning, regjeringen og mer enn to tredeler av stortingsrepresentantene ønsker en slik ratifisering. Forslagsstilleren finner det svært unaturlig at det i en politisk sak som forutsettes å bli så grundig belyst som et eventuelt medlemskap i Den europeiske union, skal kreves et større flertall på Stortinget enn ved grunnlovsendringer.

Forslagsstilleren uttrykker seg ikke prinsipielt imot mindretallsvern ved viktige parlamentariske beslutninger, men et mindretallsvern som gir 25,5% av Stortinget en slik blokkeringsmakt som her nevnt, er for vidtgående.

Det er pekt på at folkeavstemninger i utgangspunktet ikke er et konstitusjonelt institutt i Norge og at det ikke er hensikten med grunnlovsforslaget å innføre folkeavstemninger som en del av Grunnloven. Folkeavstemning er nå så nært knyttet til spørsmålet om EU-medlemskap gjennom de to tidligere avstemninger, at det for forslagsstilleren danner en klar premiss om at også et kommende EU-medlemskap vil bli gjenstand for folkeavstemning. Når folkeavstemning ikke er en del av Grunnloven, vil etter forslagsstillerens syn det fremlagte Alternativ 1 være det mest aktuelle.

Når folkeavstemning ikke er nevnt, betyr det ikke at et vedtak etter paragrafen kan fattes uten å gjennomføre en folkeavstemning. Forslaget er en tilpasning til at folkeavstemning ikke er spesifisert i Grunnloven. Dette er forslagsstillers prinsipale forslag.

Hvis det er behov for å ta forutsetningen om en folkeavstemning inn i Grunnloven, er dette utformet for to ulike forhold. Alternativ 2 innebærer at folkeavstemning avholdt etter medlemskapsforhandlinger og Alternativ 3 er formulert for det tilfellet at man velger å avholde folkeavstemning før en ny søknad. Det har vært diskusjoner om alternative tidspunkt for å avholde folkeavstemning i debatten, og det fremmes derfor flere forslag for å sikre at de ulike alternativene for folkeavstemning kan bli belyst hvis Stortinget mener premissen om folkeavstemning må innarbeides i grunnlovsteksten om medlemskap i Den europeiske union.

Det fremmes følgende forslag:

Alternativ 1:

« §93 nytt annet ledd skal lyde:

Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Trediedeles Flertal, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

 

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

Alternativ 2:

« §93 nytt annet ledd skal lyde:

Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Trediedeles Flertal, efter at have faaet Folkets Raad, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Storthinget skal give sitt samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

 

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

Alternativ 3:

« §93 nytt annet ledd skal lyde:

Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Trediedeles Flertal, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale, som er fremforhandlet efter at Folkets Raad er indhæntet. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

 

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil påpeke at Grunnloven §93 kommer til anvendelse ved avtaler som innebærer avståelse av suverenitet i et visst omfang til internasjonale organ, såfremt suverenitetsavståelsen har direkte virkning i Norge; dvs. at norske borgere og norske bedrifter vil være direkte forpliktet av avgjørelser i det internasjonale organet. Grunnloven §93 kan således komme til anvendelse ved en eventuell norsk inntreden i Den europeiske union. Komiteen vil likeledes påpeke at §93 også kommer til anvendelse ved inngåelse av avtaler der omfanget av direkte myndighetsoverføring er beskjedent, men der avtalen forutsetter en kontinuerlig regelutvikling der den reelle utformingen av innholdet i regelverket er utenfor norske statsorganers kontroll. EØS-avtalen ble således inngått ved et §93-vedtak. §93 vil i fremtiden komme til anvendelse ved inngåelse av lignende avtaler.

Komiteen viser til at de to folkeavstemningene om EF/EU-medlemskap har etablert den sedvane at folkets råd skal innhentes gjennom en rådgivende folkeavstemning før Stortinget tar stilling til en inntreden i Den europeiske union.

 

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig at denne sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven, og at den utvides til å omfatte all suverenitetsavståelse etter §93.

Flertallet vil understreke at eventuelle spørsmål om suverenitetsavståelse av en karakter og et omfang som er slik at den omfattes av §93 vil være blant de mest grunnleggende Stortinget vil komme til å måtte ta stilling til. Slik suverenitetsavståelse vil ha vidtrekkende betydning for det norske samfunnet. Flertallet mener at en grunnlovsfesting av en ordning der folkets råd skal innhentes før Stortinget tar stilling til slike spørsmål vil representere et viktig demokratisk framskritt.

Flertallet anbefaler at forslag nr. 13 i Dok.nr.12 (1999-2000) bifalles.

 

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser ikke behovet for at sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven. Disse medlemmer ser det heller ikke som ønskelig at det skal innføres krav om folkeavstemning i enhver suverenitetsavståelse etter §93, og viser til at kravet om 3/4 flertall i særlig grad sikrer mindretallets rettigheter i slike saker. Disse medlemmer vil vise til at andre saker enn EU-saken kan legges ut til rådgivende folkeavstemning av Stortinget, ut fra en vurdering av den aktuelle sakens karakter.

Videre kan disse medlemmer ikke slutte seg til en oppfatning om at et økt antall folkeavstemninger i saker etter §93 nødvendigvis ville utgjøre noe « demokratisk fremskritt ». Stortinget er et representativt sammensatt folkevalgt organ, og den demokratiske legitimiteten til Stortingets vedtak er det ingen grunn til å trekke i tvil. Spørsmålet om en rådgivende folkeavstemning er en egnet måte å avgjøre en sak på, vil etter disse medlemmers oppfatning være avhengig av den aktuelle sakens karakter og kompleksitet.

Disse medlemmer vil videre peke på at forslaget etter sin begrunnelse har til hensikt grunnlovsmessig å stadfeste at en folkeavstemning, for eksempel i EU-spørsmålet, kun er rådgivende, dvs. stadfeste at et mindretall på i overkant av 1/4 av stortingsrepresentantene skal kunne blokkere gjennomføringen av et ja-resultat i en folkeavstemning. Disse medlemmer vil vise til at de fleste partier ved forrige EU-avstemning gjorde det klart at det forelå en politisk-moralsk forpliktelse til å følge folkets råd, og kan således ikke se at det foreligger noe behov for å understreke i Grunnloven at en folkeavstemning kun er rådgivende.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke anbefale at forslag nr. 13 i Dok.nr.12 (1999-2000) bifalles.

 

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til forslag i Dok.nr.12:14 (1999-2000) fra Erna Solberg om å endre Grunnloven §93 slik at det på gitte vilkår ikke skal kreves 3/4 flertall - men derimot 2/3 flertall - i Stortinget for å melde Norge inn i Den europeiske union.

Flertallet avviser på prinsipielt grunnlag at det skal innføres en særbestemmelse i Grunnloven om innmeldelse i EU. Etter flertallets syn bør regler vedrørende suverenitetsavståelse være av generell karakter og gjelde alle forhold som kommer inn under Grunnloven §93. Dok.nr.12:14 (1999-2000), forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven §93 (Norsk tilslutning til Den europeiske union) - samtlige alternativer - bifalles ikke.

 

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at folkeavstemninger ikke er et konstitusjonelt institutt i Norge, og at det i et representativt demokrati heller ikke er ønskelig å innføre folkeavstemninger som en del av Grunnloven, verken rådgivende eller bindende. Disse medlemmer viser imidlertid til at det i forbindelse med spørsmålet om et eventuelt norsk medlemskap i EU er etablert en praksis for at folkeavstemninger blir gjennomført. Disse medlemmer har merket seg at det i årene 1993-1994 fant sted en debatt om spillereglene knyttet til hvorledes Stortinget skulle forholde seg til resultatet av den rådgivende folkeavstemningen om en eventuell tilslutning til EU. Disse medlemmer legger til grunn at det foreligger en åpenbar politisk moralsk forpliktelse til å følge rådet man får i en fremtidig rådgivende folkeavstemning, og er på bakgrunn av blant annet erfaringene gjort i 1993-94 av den oppfatning at det foreligger et behov for beslutningsregler som fremstår som mer rimelige enn dagens krav om 3/4-flertall. Disse medlemmer er av den oppfatning at de konstitusjonelle beslutningsreglene bør justeres slik at det parlamentariske mindretallsvern får rimelige proporsjoner. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til forslagsstillers prinsipale forslag som innebærer en tilpasning til at flertallskravet etter §93 bør være det samme som for endringer i Grunnloven, det vil si 2/3 flertall.

 

 

Her kan du lese om bakgrunnen for forslaget som ble fremmet, og begrunnelsen. Det står også en del i forhold til hva som var gjeldende rett i forhold til Grl. § 112.

 

At endringen strider mot Grl. § 112 er et vanskelig spørsmål. Uansett er det ikke mulig å få prøvd spørsmålet for retten, med mindre det er snakk om riksrett som sammensettes av Høyesterett og deler av Stortinget, slik at medlemmene fra Stortinget er i flertall.

 

Jeg har sagt det mange ganger, det er juks og fanteri- de har innført ROMAS prinispper i Norge mot folkets vitende og vilje.

JA, det holder til en RIKSRETTSSAK

 

http://bmonline.no/html/wetland.html

Send penger til riksretten. Det kommer godt med. Håper flere nå ser lusa på gangen?

 

BmOnline

Endret 6. november 2012 av BmOnline

[Antatra]

Beklager, men EØS er vedtatt i henhold til de lover og regler som er vedtatt med grunnlag i de demokratiske prinsipper vi hadde på vedtakstidspunktet.

 

Alle endringer er gjort i henhold til norsk lov, og det er lite du får gjort med dette nå. Med mindre du klarer å reise et folkelig flertall for så å endre dette politisk. En annen ting er at dette juridisk lar seg gjøre, men politisk og reelt er det ikke mulig å melde seg ut.

 

Problemet deres er ikke at noe ulovlig er gjort, men at dere oppfatter det som urettferdig på bakgrunn av slik dere oppfatter hva som er riktig. Så lenge dere ikke kan samle et flertall for å endre loven er deres syn nettopp bare det, deres syn.

[BmOnline]

Ja, det er bare å beklage at ROMAS rettsprinsipper er innført mot folkets viten og vilje.

 

Dette er den store katastrofen som ingen skriver om, les norske aviser til eksempel. Ikke å glemme globalistene i Nrk og Tv2, som har fått presse støtte for å fortelle/ skrive pent og pyntelig om demokratiet som ikke fins.

LES VALGJUKS

 

http://bmonline.no/html/nrk_1.html

 

BmOnline

Endret 6. november 2012 av BmOnline

[BmOnline]

Med passive mente jeg ikke si ifra når politikker holder på som idag, massive streiker etc, lamme systemet..

 

I Norge er folk feige,passive og uten bein i nesa..

Vet nå ikke om dette gjelder samtlige nordmenn. De på østlandet kan gjerne stemme med din benevnelse, men Bergen, Trondheim og hele Nord-Norge er ikke å kimse av om de føler seg truffet.

 

 

BmOnline

[Rosario]

En annen ting er at dette juridisk lar seg gjøre, men politisk og reelt er det ikke mulig å melde seg ut.

 

Ikke mulig å melde seg ut ... politikerne kan bare ta bort folkestyre?

 

Så lenge de er valgt inn demokratisk er vel dette ok? Det er i hvert fall dette normalen er når en definerer demokrati.

 

Jeg kikket litt på rådet for En Verden http://www.enverden.no/

Disse folkene er eliten i Norge og de arbeider for NWO

 

Lars E. Hanssen

http://no.wikipedia....Lars_E._Hanssen

Fra 1994 arbeidet han i Statens helsetilsyn, fra 2001 til august 2012 som direktør, til og med 2006 med tittel helsedirektør... Lars E. Hanssen var styreleder for WHOs International Agency for Research on Cancer (IARC) en periode fra 2006.

 

Sverre Lodgaard

http://no.wikipedia....Sverre_Lodgaard

Siden millenniumskiftet har han særlig vært opptatt av den økende spenningen mellom Iran, USA og Israel.... før han i 1997 returnerte til Norge for å overta stillingen som direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Lodgaard har tidligere vært gift med en av PRIOs grunnleggere, Ingrid Eide.

 

Tom Espen Møller

http://www.forskning.../p1176281825887

Tom Espen har permisjon fra Forskningsrådet fra september 2012 og i to år fremover. Han er nasjonal ekspert i Europakommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon, enhet B5: Social Sciences and Humanities.

http://www.regjering....html?id=685831

Kunnskapsdepartementet koordinerer norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Norges forskningsråd har ansvaret for informasjon og rådgiving om programmet og for øvrige virkemidler for god deltakelse. .. Nasjonale eksperter i Europakommisjonen ...Tom-Espen Møller

 

Thorvald Stoltenberg

http://en.wikipedia....ald_Stoltenberg

n 2003 he was Chairman of the Board of International Institute for Democracy and Electoral Assistance (International IDEA). Between 1999 and 2008 he was President of the Norwegian Red Cross, the only president to serve three terms. He is also a member of the Trilateral Commission, and holds a seat on their Executive Committee

(Camilla Stoltenberg (born February 5, 1958) is a Norwegian physician, researcher, and director of the Norwegian Institute of Public Health [Norsk folkehelseinstitutt (FMI)]. Although she is known for being the older sister to prime minister Jens Stoltenberg, she also has a career as a medical professional, and became well known in her own right due to her role in uncovering an academic fraud case in 2006.)

Endret 6. november 2012 av Rosario

[Antatra]

Hvor har det betydning? Når man velger partier/personer inn så vet man jo hva disse har gjort før. Da er det jo greit. Det hadde vært noe annet om de holdt verv skjult, men slik er det ikke. At politikere har erfaring fra andre områder ser jeg bare på som en fordel.

 

Du blir ikke utilregnelig av å ha vært i WHO eller andre organisasjoner.

 

Ja, det er bare å beklage at ROMAS rettsprinsipper er innført mot folkets viten og vilje.

 

Nei, det er ikke det. Fordi jeg akkurat ga deg grunnlag for å se at disse prinsippene er innført slik folket har valgt.

 

Det er ingen som føler seg truffet, og derfor har aldri dette vært noen stor sak. I alle tilfeller så er det ikke noe hold i de påstander som fremlegges av dere.

[BmOnline]

Hvor har det betydning? Når man velger partier/personer inn så vet man jo hva disse har gjort før. Da er det jo greit. Det hadde vært noe annet om de holdt verv skjult, men slik er det ikke. At politikere har erfaring fra andre områder ser jeg bare på som en fordel.

 

Du blir ikke utilregnelig av å ha vært i WHO eller andre organisasjoner.

 

 

 

Nei, det er ikke det. Fordi jeg akkurat ga deg grunnlag for å se at disse prinsippene er innført slik folket har valgt.

 

Det er ingen som føler seg truffet, og derfor har aldri dette vært noen stor sak. I alle tilfeller så er det ikke noe hold i de påstander som fremlegges av dere.

 

Det er jo et pent eventyr du beretter om. Europabevegelsen er stortingets største parti, som i mange år har besittet Stortinget i hemmelighet.

 

Tror nok du må dra langt ut på landet med det sleivsparket ditt

 

http://bmonline.no/html/vn.html

 

Sannheten er jo, hvis vi hadde hatt riktige nordmenn i styre og stell, så hadde vi hatt alt på stell.

Jeg tror heller ikke at en eneste nordmann hadde sagt JA på NRK tv til å miste egne rettigheter i sitt eget Fedreland, ved at de ble fortalt at de kunne velge ja eller nei. Nå sa Ola og Kari Nei til EU. Det var folkets flertall som sa nei. Ergo har vi ikke noe demokrati- og det ser ikke ut for at det skal bli bedre med disse jesuittene (pavens soldater) som sitter på stortinget i dag.

 

Derfor er det jeg anmoder om at samtlige som har verv i europabevegelsen må i kasjotten. Helst i morgen. For frarøvelse av nordmenns rettigheter, jfr, EU, FN og løgnene derifra. Husk vi snakker om politikk. Moskva kjenner ingen tårer, den skulle du ha lest 5 ganger.

 

BmOnline

[BmOnline]

Ikke mulig å melde seg?

 

 

 

Jeg kikket litt på rådet for En Verden http://www.enverden.no/

Disse folkene er eliten i Norge og de arbeider for NWO

 

Lars E. Hanssen

 

 

Sverre Lodgaard

 

 

Tom Espen Møller

 

 

Thorvald Stoltenberg

 

Og enda er det flere her som påstår at vi har et demokrati?

Sannheten er venner, vi har et suverent demon krati!

 

http://grunnlovens-v...tml/eos_02.html

 

Når du leser denne, les det om og om igjen- se hva faren til Jens S gjorde på møtet.

Han gav bort fisken vår til (EU. 1991)

 

BmOnline

Endret 6. november 2012 av BmOnline

[Rampage]

Ikke mulig å melde seg ... politikerne kan bare ta bort folkestyre?

 

 

 

Jeg kikket litt på rådet for En Verden http://www.enverden.no/

Disse folkene er eliten i Norge og de arbeider for NWO

 

Lars E. Hanssen

 

 

Sverre Lodgaard

 

 

Tom Espen Møller

 

 

Thorvald Stoltenberg

 

Ikke spesiellt overraskende, de har alle sammen fokus på globale og internasjonale problemstillinger og organisasjoner. Hva er problemet med globalt fokus? Ikke si at du er en av nasjonalstatfanatikerene som ikke innser for et utmerket virkemiddel nasjonalisme er (som per definisjon er skapt av gamle eliter) for å kontrollere befolkningen og skape splid mellom folk.

 

Og hvorfor opprettholder du grunnloven som demokratiets kjerne? Ingen i Norge har stemt over den, så den er like udemokratisk som alt annet. Forutsatt at man bruker klassisk direkte demokrati som betegnelse og målestandard.

Endret 6. november 2012 av Rampage

[Rosario]

Hvor har det betydning? Når man velger partier/personer inn så vet man jo hva disse har gjort før.

 

Jeg omtalte eliten. De er høyere opp enn stortingsrepresentanter.

 

---

Edit: Vedtaket om å delta i Libya-krigen ble gjort slik

 

http://www.dagsavise...51/#post_176851

Norges aktive bombeengasjement i Libya ble tatt av Regering og Stortinget uten noen diskusjon og realitetsbehandling. Regjerinen følte seg ifølge Stoltenberg forpliktet til å bidra aktivt for å støtte opp om FN og sikkerhetsrådets resolusjon 1973 for å bidra til en såkalt "humanitær intervensjon "

 

Her virker det som om den politiske eliten tar beslutningen og Stortinget strør sand på det etterpå . Hvis hele eliten er "globalister" da blir folkestyre en fasade

Endret 6. november 2012 av Rosario

[Antatra]

Det er jo et pent eventyr du beretter om. Europabevegelsen er stortingets største parti, som i mange år har besittet Stortinget i hemmelighet.

 

Tror nok du må dra langt ut på landet med det sleivsparket ditt

 

http://bmonline.no/html/vn.html

 

Sannheten er jo, hvis vi hadde hatt riktige nordmenn i styre og stell, så hadde vi hatt alt på stell.

Jeg tror heller ikke at en eneste nordmann hadde sagt JA på NRK tv til å miste egne rettigheter i sitt eget Fedreland, ved at de ble fortalt at de kunne velge ja eller nei. Nå sa Ola og Kari Nei til EU. Det var folkets flertall som sa nei. Ergo har vi ikke noe demokrati- og det ser ikke ut for at det skal bli bedre med disse jesuittene (pavens soldater) som sitter på stortinget i dag.

 

Derfor er det jeg anmoder om at samtlige som har verv i europabevegelsen må i kasjotten. Helst i morgen. For frarøvelse av nordmenns rettigheter, jfr, EU, FN og løgnene derifra. Husk vi snakker om politikk. Moskva kjenner ingen tårer, den skulle du ha lest 5 ganger.

 

BmOnline

 

Beklager, her er det du som slenger ut påstander uten å underbygge dem.

 

Du hevder en hemmelig organisasjon har styrt landet uten at noen av oss vet om det. Selvfølgelig med unntak av de opplyste som leser nettsiden din og nyhets speilet.

 

Når du kommer med slike påstander, så har du en ganske stor bevisbyrde for at noen i det hele skal ta det seriøst.

 

Jeg forstår det slik at det er "feil" folk som styrer?

 

Disse er valgt inn demokratisk, er vi enige om det? Likevel hevder du at de i all hemmelighet jobber for noen andre?

 

Bare fordi flertallet sa nei til EU, betyr ikke at det er udemokratisk å vedta EØS avtalen. Det er ikke et folkelig flertall som bestemmer til enhver tid, det er de folkevalgte som styrer over en periode på 4 år.

 

At Grunnloven ikke er demokratisk må behandles i to relasjoner.

 

Den er ikke demokratisk vedtatt. Forsåvidt riktig. Dens legitimitet er derimot stadfestet ved at vi har fulgt og anvendt Grunnloven slik den er utformet. Uansett er det vanskelig å vedta noe med en vedtaksform som ikke er vedtatt. Du får et begrunnelseproblem, hjemmelsrekken slutter aldri. Hvorfor skulle vi vedta Grunnloven slik eller slik? Hva er hjemmelen for det?

 

At den ikke er demokratisk i sitt innhold kan en jo diskutere, men jeg regner med det ikke er dette det siktes til.

 

Jeg omtalte eliten. De er høyere opp enn stortingsrepresentanter.

 

Hvem er eliten? Stortinget er jo øverste politiske makt.

[BmOnline]

Jeg omtalte eliten. De er høyere opp enn stortingsrepresentanter.

Du ser jo at avkoket er her for å forsvare de gale globale. Sannheten er jo at det norske folk er blitt lurt trill rundt. Det er selvskudd de har tatt- om frk antatra sine eventyr slår til.

 

BmOnline

[BmOnline]

Beklager, her er det du som slenger ut påstander uten å underbygge dem.

 

Du hevder en hemmelig organisasjon har styrt landet uten at noen av oss vet om det. Selvfølgelig med unntak av de opplyste som leser nettsiden din og nyhets speilet.

 

Når du kommer med slike påstander, så har du en ganske stor bevisbyrde for at noen i det hele skal ta det seriøst.

 

Jeg forstår det slik at det er "feil" folk som styrer?

 

Disse er valgt inn demokratisk, er vi enige om det? Likevel hevder du at de i all hemmelighet jobber for noen andre?

 

Bare fordi flertallet sa nei til EU, betyr ikke at det er udemokratisk å vedta EØS avtalen. Det er ikke et folkelig flertall som bestemmer til enhver tid, det er de folkevalgte som styrer over en periode på 4 år.

 

At Grunnloven ikke er demokratisk må behandles i to relasjoner.

 

Den er ikke demokratisk vedtatt. Forsåvidt riktig. Dens legitimitet er derimot stadfestet ved at vi har fulgt og anvendt Grunnloven slik den er utformet. Uansett er det vanskelig å vedta noe med en vedtaksform som ikke er vedtatt. Du får et begrunnelseproblem, hjemmelsrekken slutter aldri. Hvorfor skulle vi vedta Grunnloven slik eller slik? Hva er hjemmelen for det?

 

At den ikke er demokratisk i sitt innhold kan en jo diskutere, men jeg regner med det ikke er dette det siktes til.

 

 

 

Hvem er eliten? Stortinget er jo øverste politiske makt.

Nei du har ikke skjønt noget, jfr ulovlig virksomhet inne på Stortinget, (Europabevegelsen) som nå heller kan kalles galehuset med rette. Alle disse kremmerne man kaller lobbyister- det er slike globalister. Tenk det samme som Adolf drømte om. En verdenshersker. Når du ser at Norge reiser ut for å drepe uskyldige mennesker, da er det ille.

 

Fhv Forsvarsminister Bart Eide var fornøyd med at alle 588 bomber traff målet i Libya. Der hadde vi intet å bestille. Over mange år i en stor skala, ser vi at Norge styres av andre enn nordmenn.

 

BmOnline

Endret 6. november 2012 av BmOnline

[Rosario]

Hvem er eliten? Stortinget er jo øverste politiske makt.

 

Du stiller de rette spørsmålene vi kan lete opp svar på

 

Hvem er eliten i Norge? Er det historiske blodslinjer (eks. kongefamilien)... Er det arbeider- og bondesønner som gjør karriere og deretter blir "kosmopolitisk" orientert?

 

Jeg har ikke svaret.

Endret 6. november 2012 av Rosario

[Antatra]

Ulovlig virksomhet på Stortinget? Kan du vær konkret i det minste?

 

At du synes det som er lovlig vedtatt er urettferdig, er din sak. Det er helt ok at du synes det. En kan være enig eller uenig i om det var riktig å gå inn i Libya. Det er uansett ikke holdepunkter for å si at EØS er ulovlig vedtatt. Du kan mene det er udemokratisk, men det er bare din mening.

 

Hvis det skal være mulig å føre en diskusjon her, hadde det vært hensiktsmessig om vi kunne kommet inn på noe mer konkret. Ikke bare hentet inn ting som går på noe helt annet, eksempelvis Libya og EØS.

 

At Norge styres av andre enn nordmenn? Jeg regner med du mener det er andre enn de som sitter i de faktiske maktposisjonene som trekker i trådene?

[Antatra]

Du stiller de rette spørsmålene vi kan lete opp svar på

 

Hvem er eliten i Norge? Er det historiske blodslinjer (eks. kongefamilien)... Er det arbeider- og bondesønner som gjør karriere og deretter blir "kosmopolitisk" orientert?

 

Jeg har ikke svaret.

 

For min del mener jeg det er klart at Stortinget er øverste myndighet, formelt og reelt. At de blir påvirket av krefter utenfra er vel åpenbart. Men ikke i en slik grad at det ikke er Stortinget som styrer.

 

At lobbyvirksomhet skjer og har påvirkning er det heller ingen tvil om, men ikke utover at det er en begrenset påvirkning. Alle har jo påvirkningsmuligheter i forhold til den politiske makt.

[Rosario]

Fhv Forsvarsminister Bart Eide var fornøyd med at alle 588 bomber traff målet i Libya. Der hadde vi intet å bestille.

 

"Fhv Forsvarsminister Bart Eide"

 

Ok, la oss starte med han

 

http://no.wikipedia....spen_Barth_Eide

Espen Barth Eide (født 1. mai 1964 i Oslo) er en norsk statsviter og politiker (Ap). Han er Norges utenriksminister fra 2012. Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide (1933–) og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide (1935–), og vokste opp på Vinderen i Oslo.

 

"Seniorforsker Asbjørn Eide" oppgis som rådsmedlem i En Verden

 

I 1991 var han [Espen Barth Eide] utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Barth Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005. I årene 2003–2005 var han delvis permittert fra NUPI for å bistå i FNs pågående reformprosess.

I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet.[1] ...

Barth Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og ble utnevnt til utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 21. september 2012. ...

Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003, ...

 

Det ser ikke bra ut, en globalist, som mente at krigen i Libya var en "god" sak

 

At Norge styres av andre enn nordmenn? Jeg regner med du mener det er andre enn de som sitter i de faktiske maktposisjonene som trekker i trådene?

 

Du formulere gode spørsmål, men hvem har svar på hva som helst?

 

Jeg tror Bart Eide (og alle disse direktørene jeg nevnte innledningsvis) tar beslutninger, at de definerer premissene for debatten (for eller imot humanitær hjelp?). Bart Eide har posisjon og kompetanse i massevis. Men det synes som at han kom til disse maktposisjonene fordi han hadde de rette forbindelsene. Familiebakgrunn er viktig. Da stusser jeg ... er det slik at man må være fra de rette familiene for å få maktposisjon i Norge, og/eller hvem er de rette familiene?

 

Per Olaf Lundteigen vil være en med feil bakgrunn. Han blir aldri direktør?

Endret 6. november 2012 av Rosario

[Antatra]

Så fordi faren var jurist og menneskerettighetsekspert, og fordi han tilhørte en krets rundt Jens Stoltenberg er han en globalist?

 

For det første; Hva er en globalist?

 

For det andre; Hvorfor er erfaring negativ på noen måte?

[Rosario]

Jeg oppfatter "globalist" som NWO-mann. Men det er full uenighet om hva "globalist" betyr og innebærer.

 

Bart Eides far Asbjørn Eide

 

Asbjørn Eide har en lysende karriere http://no.wikipedia....bj%C3%B8rn_Eide,

endte opp med betrodd FN-stilling - sentral mann i Afghanistan.

Asbjørn Eide satt/sitter i det rådet for En Verden - som jeg oppfatter som en globalistisk organisasjon. Det er mange "Eide'r" i betrodde stillinger i Norge.

 

En Verden

http://www.enverden.no/

I samarbeid med Norges Fredsråd inviterer Én Verden til møte med Bill Pace onsdag 12. september. Pace er en av det internasjonale NGO-miljøets mest erfarne aktivister, og har flere ganger vært nominert til Nobels Fredspris for sin rolle i å få konsensus om Roma-statuttene for Den internasjonale straffedomstolen.

William Pace er globalist

http://keywiki.org/i...hp/William_Pace

"While sovereign Governments have the primary responsibility to protect their own citizens from such catastrophes, when they are unable or unwilling to do so that responsibility should be taken up by the wider international community " with it spanning a continuum involving prevention, response to violence, if necessary, and rebuilding shattered societies."

Endret 6. november 2012 av Rosario