Post dine upopulære synspunkter

[Ruarcs]

Alle har fri vilje og handling, men det betyr ikke at det ikke får konsekvenser.

 

Folk frest sliter i det daglige og vet ikke bak frem på verken det ene eller det andre.

>9/10 vet feks ikke forskjell på vold og makt/kraft og tror feilaktig at boksing er en voldelig sport. Ja, det er en til tider brutal sport der utøverne utsetter hverandre for fysisk kraft, men det kan ikke være voldelig siden de samtykker i å delta og ingen får krenket rettighetene sine. Det er forbannet vanskelig å være en de av et samfunn hvor folk flest misforstår det meste fordi de har blitt dummet ned gjennom media, skolegang, og alle mulige former for inndoktrinering.

 

 

Jaja, noen får jo psykologene også i arbeid

[WeirdFace]

Jeg mener at arbeiderpartiet og statsminister Nygaardsvold muligens burde blitt stilt for retten etter andre verdenskrig.

 

I 1945 måtte det avholdes nyvalg. Regjeringen Nygaardsvold som hadde blitt valgt i 1936 hadde sittet langt over sin tilmålte periode. Arbeiderpartiet anså at det var en stor risiko for at de ville tape dette valget, og med det også regjeringsmakten. Det norske folk hadde fremdeles friskt i minne at det var Nygaardsvold og hans regjering som hadde lagt landet åpent og ubeskyttet mot angrep gjennom sin elendige forsvarspolitikk, og deretter stukket av med halen mellom beina før de tyske soldatene i det hele tatt hadde satt foten i hovedstaden. Enkelte ville granske regjeringen, og muligens stille Nygaardsvold for riksrett. En slik rettssak ville ha blitt en stor politisk belastning for partiet, og det var maktpåliggende å unngå dette. Altså valgte Arbeiderpartiet å skjerme sine egne velgere mot rettsforfølgelse og tap av stemmerett.

 

Arbeiderpartiet fikk flertall ved stortingsvalget i 1945 med en enkelt representant, og knappest mulig margin. Arbeiderpartiet begikk grunnlovsbrudd ved å frata NS-medlemmer deres stemmerett før valget i 1945, før det var kommet så langt som til å ta ut noen tiltale eller sikte dem for lovbrudd. Slik blir ofte resultatet når de selv får lov til å avgjøre om det skal tas ut tiltale mot en selv og sine egne støttespillere. Det var mange bønder som meldte seg inn i Nasjonal Samling, men dette var også alt de gjorde. De deltok ikke i krig, og agiterte ikke for NS. De dyrket grønnsaker og melket kuer slik de hadde gjort i alle år før tyskerne kom. De var ikke skyldig i alt nazistene og NS gjorde. Deres poteter drepte ingen norske motstandsfolk eller allierte soldater, senket ingen allierte skip, og skadet ikke Norges økonomi. Snarere tvert imot. De var medlemmer i noe de trodde var et fullt lovlig politisk parti.

 

Det var ingen som holdt samtlige medlemmer i Arbeiderpartiet ansvarlig da Arne Treholt ble dømt til tjue års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1985. Det ville vært absurd. I 1945 ble alle dømt for det noen få gjorde. NS-medlemmer kunne for sitt «lovbrudd» få et forelegg på et mindre beløp, tap av stemmeretten og diverse rettigheter for en periode. Hvis de vedtok straffen ble de ikke dømt. Dermed ble landssvik så lite alvorlig at de kunne gjøre opp for seg med lommepenger. Å svikte sitt land ble nærmest ansett som en bagatell. Å vedta straffen på denne måten var mulig når det gjaldt inntil ett års fengsel. Dette brøt med grunnloven om straff uten dom. Mange sonet hele straffen i varetekt, og de ble satt fri mot å akseptere dommen. Om straffen var enten stor eller liten, stempel som landssviker fikk de uansett. Mange nordmenn ble stemplet som landssvikere med falske dommer i ulovlige rettssaker, like etter andre verdenskrig.

 

Omfanget av norsk arbeid for nazistene var enormt. Norske myndigheter lot være å straffe disse arbeiderne med det argumentet at dette ville blitt alt for mange å straffe. Samme argument ble ikke brukt mot 10 000-vis NS-medlemmer som ble straffeforfulgt. Det er forkastelig å la folk gå fri for langt alvorligere forbrytelser enn medlemskap i et fullt lovlig politisk parti, bare fordi det er ganske mange av dem. Folk som gikk fri for straff var vanlige arbeidere, funksjonærer og byråkrater, og de aller fleste av disse var medlemmer i Arbeidernes faglige Landorganisasjon (datidens LO). Det var med andre ord AP-velgere som regjeringen til Nygaardsvold lot være å straffe. Folk som solgte poteter dyrket i egen hage til tyskerne ble dømt for det. En høyesterettsdommer som mottok skyhøye honorarer som frivillig konsulent for NORDAG, ble aldri straffet for det. De som ga noen få kroner i bidrag til frontkjemperne ble straffet, men de som ga store summer til samme formål ble frikjent hvis de var ansatt i et departement.

Endret 13. juni 2013 av WeirdFace

[Achylles]

Arbeiderpartiet fikk flertall ved stortingsvalget i 1945 med en enkelt representant, og knappest mulig margin. Arbeiderpartiet begikk grunnlovsbrudd ved å frata NS-medlemmer deres stemmerett før valget i 1945, før det var kommet så langt som til å ta ut noen tiltale eller sikte dem for lovbrudd.

 

Nå var dette en helt annen tid, men jeg er enig i at dette aldri burde vært gjort. Man burde aldri miste stemmeretten fordi man har "feil" meninger. Det er maktmisbruk!

 

Det var mange bønder som meldte seg inn i Nasjonal Samling, men dette var også alt de gjorde. De deltok ikke i krig, og agiterte ikke for NS. De dyrket grønnsaker og melket kuer slik de hadde gjort i alle år før tyskerne kom. De var ikke skyldig i alt nazistene og NS gjorde. Deres poteter drepte ingen norske motstandsfolk eller allierte soldater, senket ingen allierte skip, og skadet ikke Norges økonomi. Snarere tvert imot.

 

Dette resonnementet er derimot helt feil. Støtten de gav nazistene ved å melde seg inn i NS var livsviktig for okkupasjonen. Mange bekker små gjør en sto å osv... Dersom ingen hadde støttet NS ville nok okkupasjonen likevel funnet sted men den ville hatt en veldig annerledes karakter dersom nazistene måtte bekjempe folkets motvilje på alle bauger og kanter. Dessuten: Fra en sabotørs ståsted ville det vel vært mer ønskelig om bøndene i årene 1940-1945 faktisk HADDE gjort ting som skadet Norges økonomi?

 

Men som nevnt over: Jeg mener like fullt det var feil å frata dem deres stemmerett, bare ikke bagatelliser kollaboratørenes betydning for okkupasjonen!

[Spartapus]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Nynorsken-er-som-en-kvinne-7229046.html

 

Denne skulle provosere ganske mange.

[ChiaroScuro]

Jeg mener problemene i skolevesenet skyldes at de samme som skal løse problemer skapt av reformer, skaper reformene.

[BadCat]

Skolesystemet virker som det skal. Folk blir dumme i hodet, pumpet full av desinformasjon og får lite tiltro til egne ferdigheter.

[Spartapus]

Man burde ikke forvente så mye av skolen. Det finnes et godt ordtak; "ikke la skolegangen komme i veien for utdannelsen!" Skolegangen er en formalitet man må gjennom, men en skikkelig utdannelse er noe man kun kan gi seg selv.

[BadCat]

Skolegangen er for at man skal passe inn i "deres" samfunn, en lydig borger som ikke tenker selv, ikke for at man skal bli godt skikket til å skape verdi i eget liv. 12-15-18 års skolegang uten å engang lære hva penger er eller få innsikt at mennesker farmes som et produkt.

Endret 14. juni 2013 av BadCat

[WeirdFace]

Det var få land som kunne stille like bra økonomisk som Norge rett etter andre verdenskrig. Men like etter krigen var Norge nesten konkurs. Politikernes mange ambisiøse prosjekter hadde tappet statskassen, og det var umulig å importere helt nødvendige produkter. Alle pengene var brukt opp, men arbeidet var bare så begynt. Norge måtte takke ja til Marshall-hjelpen fra USA, som tilsvarte cirka 43 statsbudsjetter på denne tiden. Men dette var ingen betingelsesløs hjelp. Norge måtte blant annet fjerne handelsbarrierer og godta økt markedsøkonomi som gagnet USA. Arbeiderpartiet ville egentlig ha en strengt regulert planøkonomi med priskontroll, strenge kvoter, femårsplaner og rasjonering inspirert av Sovjetunionen. Det private næringslivet var skeptiske til en slik sniksosialisering, og anså dette som et alvorlig angrep på næringsfriheten. Norske politikere måtte svelge mange store strihårete kameler, men de gikk ned til slutt. Norsk økonomi ble dermed reddet på kantet av stupet.

 

Arbeiderpartiet liker å skryte av tjue år med sammenhengende økonomisk vekst og velstand etter andre verdenskrig. Det ser bra ut på nasjonalregnskapet isolert sett. Men målt opp mot andre vest-europeiske land med fri markedsøkonomi og få statlige reguleringer, så hadde de landene raskere økonomisk vekst og mer velstandsøkning enn Norge. Til tross for at disse landene fikk langt større materielle skader under krigen enn Norge. Verdenskrigen var en forferdelig tid for mange, men ikke bare negativ for norsk økonomi. Det er umulig å bortforklare vannkraft, infrastruktur, industri, og heile folket i arbeid. Vanligvis når en krig er over, så må ødelagt realkapital bygges opp igjen. Det oppstår ikke plutselig av seg selv, klar til produksjon slik det ser ut som i Norge. Det ble grovt overvurdert hvor store økonomiske tap Norge egentlig fikk som følge av andre verdenskrig.

[тurbonєℓℓo]

Det var få land som kunne stille like bra økonomisk som Norge rett etter andre verdenskrig. Men like etter krigen var Norge nesten konkurs. Politikernes mange ambisiøse prosjekter hadde tappet statskassen, og det var umulig å importere helt nødvendige produkter. Alle pengene var brukt opp, men arbeidet var bare så begynt. Norge måtte takke ja til Marshall-hjelpen fra USA, som tilsvarte cirka 43 statsbudsjetter på denne tiden. Men dette var ingen betingelsesløs hjelp. Norge måtte blant annet fjerne handelsbarrierer og godta økt markedsøkonomi som gagnet USA. Arbeiderpartiet ville egentlig ha en strengt regulert planøkonomi med priskontroll, strenge kvoter, femårsplaner og rasjonering inspirert av Sovjetunionen. Det private næringslivet var skeptiske til en slik sniksosialisering, og anså dette som et alvorlig angrep på næringsfriheten. Norske politikere måtte svelge mange store strihårete kameler, men de gikk ned til slutt. Norsk økonomi ble dermed reddet på kantet av stupet.

 

Arbeiderpartiet liker å skryte av tjue år med sammenhengende økonomisk vekst og velstand etter andre verdenskrig. Det ser bra ut på nasjonalregnskapet isolert sett. Men målt opp mot andre vest-europeiske land med fri markedsøkonomi og få statlige reguleringer, så hadde de landene raskere økonomisk vekst og mer velstandsøkning enn Norge. Til tross for at disse landene fikk langt større materielle skader under krigen enn Norge. Verdenskrigen var en forferdelig tid for mange, men ikke bare negativ for norsk økonomi. Det er umulig å bortforklare vannkraft, infrastruktur, industri, og heile folket i arbeid. Vanligvis når en krig er over, så må ødelagt realkapital bygges opp igjen. Det oppstår ikke plutselig av seg selv, klar til produksjon slik det ser ut som i Norge. Det ble grovt overvurdert hvor store økonomiske tap Norge egentlig fikk som følge av andre verdenskrig.

 

Er dette dine egne meninger, eller er det klipp og lim fra denne siden?

http://www.daria.no/skole/?tekst=13942

[Ruarcs]

Det var få land som kunne stille like bra økonomisk som Norge rett etter andre verdenskrig. Men like etter krigen var Norge nesten konkurs. Politikernes mange ambisiøse prosjekter hadde tappet statskassen, og det var umulig å importere helt nødvendige produkter. Alle pengene var brukt opp, men arbeidet var bare så begynt. Norge måtte takke ja til Marshall-hjelpen fra USA, som tilsvarte cirka 43 statsbudsjetter på denne tiden. Men dette var ingen betingelsesløs hjelp. Norge måtte blant annet fjerne handelsbarrierer og godta økt markedsøkonomi som gagnet USA. Arbeiderpartiet ville egentlig ha en strengt regulert planøkonomi med priskontroll, strenge kvoter, femårsplaner og rasjonering inspirert av Sovjetunionen. Det private næringslivet var skeptiske til en slik sniksosialisering, og anså dette som et alvorlig angrep på næringsfriheten. Norske politikere måtte svelge mange store strihårete kameler, men de gikk ned til slutt. Norsk økonomi ble dermed reddet på kantet av stupet. Arbeiderpartiet liker å skryte av tjue år med sammenhengende økonomisk vekst og velstand etter andre verdenskrig. Det ser bra ut på nasjonalregnskapet isolert sett. Men målt opp mot andre vest-europeiske land med fri markedsøkonomi og få statlige reguleringer, så hadde de landene raskere økonomisk vekst og mer velstandsøkning enn Norge. Til tross for at disse landene fikk langt større materielle skader under krigen enn Norge. Verdenskrigen var en forferdelig tid for mange, men ikke bare negativ for norsk økonomi. Det er umulig å bortforklare vannkraft, infrastruktur, industri, og heile folket i arbeid. Vanligvis når en krig er over, så må ødelagt realkapital bygges opp igjen. Det oppstår ikke plutselig av seg selv, klar til produksjon slik det ser ut som i Norge. Det ble grovt overvurdert hvor store økonomiske tap Norge egentlig fikk som følge av andre verdenskrig.

 

Stoler du veldig på Crap Bag? Sjanger: Artikkel Lastet opp: 27.01.2013

Språkform: Bokmål Forfatter: Crap Bag

Tema: Norske forhold under krigen

 

 

Forøvrig er det mye bra her, men slutt nå å klipp å lim på det viset. Skriv det i allefall med egene ord så det ikke blir så lett å finne din eneste kilde

 

 

Kjøp ikke første og beste artikkel du finner om emnet;-)

Endret 14. juni 2013 av Ruarcs

[Achylles]

Forrige innlegget var klipp og lim det også.

[Delvis]

Utdatert

Endret 18. juni 2013 av Delvis

[ChiaroScuro]

Man burde ikke forvente så mye av skolen. Det finnes et godt ordtak; "ikke la skolegangen komme i veien for utdannelsen!" Skolegangen er en formalitet man må gjennom, men en skikkelig utdannelse er noe man kun kan gi seg selv.

 

Real kompetanse er undervurdert ved ansettelse i dag. Spesielt ved å benytte innleide tjenester til ansettelsen. Formell skolegang er lett målbart.