Hva nå ?

[AnonymDiskusjon]

Det virker på meg som om Samfunnet har skapt en forventning om at alle MÅ skaffe seg kjæreste og familie. Er man singel, er man det bare "midlertidig", og alle rundt en sier "du finner nok noen snart". Det går liksom ikke an "å bare være singel". Eller?

For meg så virker det som at så lenge man er jente/dame inne på ett eller annet nettsjekkested så har man freepass. De trenger ikke legge inn all den jobben som vi må for å få oppmerksomhet på ett nettsjekkested. Det er heller ikke noe enklere på byen for oss hannkjønn, eller noe annet sted.

Jeg kan jo i farten nevne folkeventyr som prinsessa på glassfjellet da det er ett godt eksempel.

Dette er bare min mening, og mine observasjoner.

 

Ja og la meg legge til, jeg eier verken båt eller hytte eller hus, men min økonomi gjør at jeg verken sulter eller fryser, og jeg har tak over hodet. Derimot vil den aldri strekke til eksotiske reisemål eller en kul bil.

Dette er pga vond rygg og uføretrygd. Men, det synes ikke på meg til daglig og det er ikke mange som vet om det.

 

Så da sitter jeg her, og tenker hva er det jeg kan tilby en fremtidig og eventuell kjæreste?

Jo jeg har en plass å bo bil og aktiviteter som jeg trives med, stort sett så er jeg blid og fornøyd,snill empatisk,trofast, ærlig (kanskje litt for ærlig nå og da), morsom og alvorlig når det trengs.

Ingenting av dette virker som teller noe som helst, fordi jeg bare har mindre gode erfaringer med det motsatte kjønn. Jenter merker jo underbevisst om en fyr er usikker rundt jenter og kan bli litt ivrig.. Og når man er litt over 30 og ikke har hatt så veldig mye med jenter å gjøre, samt at man ikke liker store mengder folk eller å gå på byen så har en kanhende ikke den sosiale selvtilit som alle andre har.

 

Den episoden som virkelig tok kaka var at jeg fikk bevæpna politi på døra pga at jeg skyter på blink.

Selvfølgelig hadde jeg alt i orden uten at det hjalp noe særlig..

Det som skjedde var at ett eller flere kvinnemennesker uten bakkekontakt observerte at jeg har en del forskjellige våpen. Grunnen til dette er fordi det er forskjellige klasser for forskjellige kalibre. Dette hadde vedkommende fått forklart på en helt grei måte vis jeg hadde blitt spurt angående det.

Jeg hadde da akkurat kjøpt ei rifle som noen hadde nevnt når de leverte bekymringsmelding på meg. Denne fant ikke politiet igjen i sin database fordi våpenforhandlere sender inn papirer en gang i kvartalet, noe som kan føre til dødgang i systemet. Det tok tre måneder og stigende press fra min advokat for å få politiet til å tilbakelevere mine våpen, og henleggelse av saken. Det var på nære nippet at det ble en pinlig affære i retten for politiets vedkommende.

 

Heldigvis slapp jeg å betale utgiftene fordi en forening tok seg av det pga at det var en prinsippsak. Denne episoden påvirket meg pga at politiet brukte så voldsom lang tid på å rydde opp i sin egen feiltakelse, samt den belastning det er å få fem bevæpnet personer fra politiet på døren. Det hjalp heller ikke at vedkommende som leverte bekymringsmeldingen ikke vil be om unnskyldning for det som ble satt i gang. Det kan være flere grunner til det.

 

Følelsen jeg sitter igjen med er at jeg har gitt opp, og er ganske skeptisk til fremmede jenter. Jeg har rett og slett blitt mer reservert og lukket pga den lite trivelige episoden jeg var ute for.

 

Anonym poster: 12c37b7aa3baf5602533a8d1120bcfb7

[BuffyAnneSummers]

Er det noe du lurer på?

Endret 3. november 2012 av BuffyAnneSummers

[Nittutt]

Du ser problemet - du føler ikke du har nok å tilby eller at det du har å tilby ikke vil være nok. Slutt å gjør anntakelser, noe jeg sier til alle mine venner. Bare slutt. Ikke noe "men men". SLUTT. Si hei, move on.

[Fruitdealer]

Que? har ikke noen "tips" tror jeg, men jeg kan godt si at kvinner ikke liker våpen eller som Stein og Saki sier Militær!