Begreper i fotospråket. Når blir de brukt riktig og når blir de brukt feil.

[polljen]

Hva er egentlig makrofotografering, og hvilke andre begreper bør vi være "forsiktige" med å bruke på et sviktende grunnlag?

 

Det jeg i utgangspunktet ønsker er en eventuell forklaring på et språk som fungerer for "dummies" og ikke inneholder altfor mye "fremmedspråk". Jeg ser gjerne at det også kommer kommentarer/forklaringer om andre begreper som noen av oss bruker feil på forumet.

 

I nær fortid så ble jeg "irettesatt" når jeg kalte bilder jeg tok, med mitt Sigma 150mm macroobjektiv, for makrobilder.

Dette er ikke første eller siste gang jeg tramper i klaveret mår det gjelder begrep innen fotoverden. Når det gjelder "fenomenet" bokeh klarte jeg å bruke et begrep som hører mer hjemme hos vinkjennere, så hvor stort "slingringsmonn" har vi når det gjelder å tøye begreper på forumet? Boquet er selvsagt helt feil, men har makro et større slingringsmonn?

 

Jeg er forsåvidt enig i at mange av bildene mine nok passer bedre under begrepet nærbilder enn makrobilder, men samtidig så lurer jeg på hva som skal til for at jeg kan kalle bilder tatt med et "dedikert" makroobjektiv for makrobilder?

Slik jeg oppfatter begrepet makrofotografering så er det et bilde der objektets reelle størrelse skal være minst like stor på sensoren. Et insekt som er 10 mm langt må dekke (minst) en 10 mm lengde på sensoren, også kalt en "1:1 ratio". Den kan også ha en større ratio, f.eks. 5:1 som en kan klare med bl.a. Canon MP-E 65mm f/2.8 1-5x. Hvis ratioen er lavere enn 1:1 så er det formelt sett ikke et makrobilde. Har jeg rett så langt?

 

Min Sigma 150 mm f/2.8 macro er et såkalt 1:1 objektiv, men er det slik at det bare er bilder tatt på den absolutte nærgrensen (38 cm/15 in for dette objektivet) som kan kalles makrobilder?

Uten andre hjelpemidler, så vil det si at alle 1:1 objektiver egentlig har et snevert "arbeidsområde" for å kunne ta bilder som kan kalles makrofotografier.

Jeg er klar over at jeg med f.eks. mellomringer vil kunne gi resultater som gjør at bildene lett kvalifiserer til å ha 1:1 ratio eller bedre, men jeg trenger ikke et "dedikert" makroobjektiv for å kunne skape denne komboen. Mellomringer (og andre hjelpemidler) kan vel kombineres med mange objektiver som da vil kunne kreere resultater som kommer innenfor makrodefinisjonen.

 

Jeg er meget fornøyd med mitt Sigma makroobjektiv, og selv om de fleste bildene mine vil måtte kalles "nærbilder" og ikke "makrobilder" så vil objektivet ha en lang fremtid i mitt eie.

Men jeg stiller meg spørsmålet om det er "villedende" å kalle et objektiv for makroobjektiv når det har et så snevert bruksområde for de bildene som vil kunne kalles "ekte" makrobilder?

 

Eller er det slik at jeg har misforstått hele greia og at det ikke er et så snevert område der vi kan kalle våre bilder for makrobilder, selv om de formelt sett ikke passer inn under begrepet "makrobilder".

Som sagt her er det ikke store teoretiske vitenskaplige forklaringer på når vi kan kalle et bilde for makrobilde, men mer en enkel forklaring for oss som ikke er helt inne i "lingoen" om hvordan vi skal bruket begrepet makro og forsåvidt også andre begreper innen fotoverden.

Endret 2. november 2012 av polljen

[Gjest medlem-82119]

http://www.fotomagasinet.no/2012/02/10-tips-til-bedre-makrobilder/

 

Makrobilder er vel nærbilder av enkle ting man har fokus på, som en frosk eller et spindelvev.

[olegunnaro]

En del vil vel gjerne si at alt annet enn 1:1 ikke er makro - jeg mener det er tull. Om noe som er smått ser svært ut på det ferdige bildet, synes iallefall jeg det er greit å kalle det makro.

 

I gamle dager var forøvrig de fleste makro-objektiver 1:2, så at 1:1 skal være nødvendig for å kvalifisere til makro-bilde, er en nymotens forestilling.

 

En annen sak er produsenter som slenger om seg med utrykk i hytt og pine - som feks. Sigma som setter "Macro" på omtrent alle zoomene sine uavhengig av hvor mye forstørrelse man kan få til. Det blir feil synes jeg, men dessverre er det ikke noen standard på hva produsentene får "lov" til å kalle makro.

[Kristallo]

Når forskjellige kameraer har sensorer med forskjellig størrelse så holder ikke 1:1 som en definisjon. Det vil være tåpelig hvis man har to identiske bilder og det ene er et makrofoto og det andre ikke.

 

Min definisjon er at et makrofoto viser tydelige detaljer i motivet som ikke er synlige med det blåtte øye. Det er det som betegner makrofotografering.

[rogkas]

Et bilde blir ikke automatisk makro av å bruke et makroobjektiv. Jeg har et Sigma 180 mm makro, men bruker det stort sett til vanlig fotografering som et vanlig 180 mm objektiv. Det fungerer helt fint til det, også til nærbilder utenfor makroområdet.

 

Men så kan jeg gå inn i makroområdet med det og få fine makrobilder.

 

Fordelen med makroobjektiver et ofte at de er svært skarpttegnende. Men de kan også ha forholdsvis treg autofokus siden autofokus ikke brukes innen makroområdet.

 

Les artiklene om makro her på akam skrevet av Carsten Arnholm. De gir nok ganske mange gode forklaringer.

Endret 2. november 2012 av rogkas

[se#]

Hva er egentlig makrofotografering, og hvilke andre begreper bør vi være "forsiktige" med å bruke på et sviktende grunnlag?

Ikke ta det så tungt og bruk ordene slik du oppfatter dem. Om noen korrigerer deg lærer du jo noe nytt og det er ingen katastrofe (gitt at den som korrigerer har full oversikt da). Veldig mange fotoord har ingen klar definisjon og makro er et godt eksempel. Bruk "nærbilde" i steden hvis du vil safe, det er ganske beskrivende og dekker (IMO) både makro og det som avbildes på litt lengere avstand.

[polljen]

Et bilde blir ikke automatisk makro av å bruke et makroobjektiv. Jeg har et Sigma 180 mm makro, men bruker det stort sett til vanlig fotografering som et vanlig 180 mm objektiv. Det fungerer helt fint til det, også til nærbilder utenfor makroområdet.

 

Men så kan jeg gå inn i makroområdet med det og få fine makrobilder.

 

Fordelen med makroobjektiver et ofte at de er svært skarpttegnende. Men de kan også ha forholdsvis treg autofokus siden autofokus ikke brukes innen makroområdet.

 

Les artiklene om makro her på akam skrevet av Carsten Arnholm. De gir nok ganske mange gode forklaringer.

Jeg har lest artiklene og er innom de "regelmessig", men trenger nok flere gjennomlesninger før jeg har fått stappet nok kunnskap inn i topplokket.

 

Det jeg tenkte mest på med denne tråden er ikke det praktiske rundt makrofotografering, men mer å få litt "diskusjon" rundt måten vi bruker begreper som makro. Men det er ikke bare begrepet makro som kan virke forvirrende her på forumet (og ellers på nettet) og jeg har et håp om at også andre "forvirrende" begreper kan bli tatt opp og eventuell feilbruk av slike begreper kan bli "korrigert"

 

Et annet begrep som ofte blir "korrigert" i diverse tråder er bruken av objektiv og linse. Jeg er klar over at på norsk (og andre germanske/skandinaviske språk) så er et objektiv satt sammen av flere linser og at det er feil å kalle et objektiv for linse. På den annen side så vil man på engelsk, der de fleste lester tester og omtaler, kun bruke ordet "lens" (linse) uansett om det er det ferdige produktet eller om det er om det enkelte element i objektivet. At folk blir forvirret forstår jeg, og jeg har forlengst innsett (svært subjektivt) at det på forum som dette egentlig er unødvendig å drive med "språkundervisning" når det gjelder slike begrep. Når noen skriver linse, så forstår jeg hva de mener og finner ingen grunn til å skrive et "irritert" korrigerende svar. Selvsagt så har andre en annen mening om akkurat dette.

 

På den annen side så trengs det korrigeringer når man, som jeg, har tenkt å skrive "bokeh" men staver det "boquet".

[Kenneth Solfjeld]

Så har du Nikon som sier micro i stedet for macro. Mange mener micro er den riktige betegnelsen.

Endret 2. november 2012 av Kenneth Solfjeld

[tomsi42]

På den annen side så trengs det korrigeringer når man, som jeg, har tenkt å skrive "bokeh" men staver det "boquet".

Det er slikt som skjer - du er neppe den siste

 

Når det gjelder makro, så har jeg et avslappet forhold til det. Et godt makroobjektiv skal være brukbart til andre ting - jeg ar en Panasonic Leica Macro Elmarit 45mm f/2.8 som jeg har brukt 1% til "ekte" makrobilder, 2-3% til nærfoto og resten til noe helt annet.

 

I oktoberfesten din, så er det mye av det jeg vil kalle nærfoto, men om du og andre kaller det makro, så er jeg helt happy med det.

[C₈H₁₀N₄O₂]

Noe jeg har merket meg er at mange snakker om "høy og lav blender" eller for den saks skyld "høy og lav lukker". Det synes jeg er en skikkelig uting. Særlig når det gjelder blender, siden blendertallet er inverst proporsjonalt med blenderåpningens diameter, så "høy blender" kan tolkes som både "høyt blendertall" (=liten blenderåpning) og "stor blenderåpning" (=lite blendertall).

 

Folk som snakker om "høy lukker" mener som oftest "kort lukkertid", siden det som regel er nevneren som vises i søkeren (1/500 vises som 500, for eksempel) -- men hvis man angir tiden i desimalform blir det jo plutselig omvendt! Lange tider slipper dessuten inn mer lys, og man kan sikkert argumentere for at det er "høyt" på en eller annen slags måte. Dermed oppstår det en tvetydighet igjen.

 

Jeg synes forøvrig at "eksponeringstid" er bedre enn "lukkertid", men begge deler er bedre enn "lukkerhastighet". Å bare si "lukker" blir også feil. "Kort og lang eksponering" er helt greit, men da må man for all del ikke si "høy og lav eksponering", som involverer flere variabler enn bare eksponeringstiden.

 

Kort oppsummert synes jeg at det beste er "stor og liten blenderåpning" (eller "apertur" eller "lysåpning" hvis man underviser i optikk) og "lang og kort eksponeringstid".

 

Man kan si at dette er flisespikkeri, men min erfaring tilsier at det er helt essensielt å være korrekt og konsekvent når man skal lære folk om grunnleggende kamerateknikk. Jeg hadde et såkalt fag ved navn "trykk og foto" da jeg gikk på videregående, og lærerene der hadde ikke orden på dette -- resultatet var en ekstremt forvirrende opplevelse for de elevene som ikke hadde tidligere erfaring med fotografi. "Høy blender gir lav dybdeskarphet" ... "jaha, skal tallet være høyt da?" ... "neinei, HØY blender!"

 

Apropos dybdeskarphet ser jeg at "bokeh" er nevnt. Nå beveger vi oss over i flisespikkingens verden, men jeg synes det blir dumt å stave "bokeh" med h. På engelsk kan det være en forsvarlig latinisering av det japanske ordet ボケ, men på norsk er h-en helt overflødig, og får ordet til å se skikkelig uestetisk ut.

 

Men det stopper ikke der! ボケ, som i det internasjonale fotnetiske alfabetet for japansk skrives "boke", betyr "dis" eller "uskarphet" på norsk, men det begrepet som egentlig beskriver kvaliteten på disigheten er ボケ味, eller "boke-aji"! Ergo burde vi skrive "bokeaji" i stedet for "bokeh" når vi snakker om hvordan et objektiv tegner de utsuddede områdene som er ute av fokus. Men siden vi snakker om utsuddede ting, hvorfor sier vi ikke bare "suddighet"?

 

Når vi er inne på sånt skrives blits med s på norsk, ikke z. Blitz er en tysk lastebil. I gamle dager kalte man det gjerne for "lynlys", som jeg synes er et mye finere ord. "Elektronisk lynlys" liker jeg å si.

[tomsi42]

Suddgihet? Er ikke det svensk da

 

Ellers er jeg enig i mye av det du sier.

[C₈H₁₀N₄O₂]

Dæven, sant det. Det er jo feil språk. Da får vi nøye oss med "bokeaji" da.

 

Ble forresten oppmerksom på et nytt engelskspråklig fotobegrep som for to timer siden oppsto ved en trykkfeil på Twitter:

 

Photomournalist

noun: pho·to·mour·nal·ist - [foh-toh-mawrn-nl-ist] /ˌfoʊ toʊˈmɔrn nl ɪst /

 

1. A person who mourns or grieves over the current status of the profession or occupation of photojournalism.

 

noun: pho·to·mour·nal·ism - [foh-toh-mawrn-nl-ism] /ˌfoʊ toʊˈmɔrn nlˌɪz əm /

verb: pho·to·mour·nal·istic - [foh-toh-mawrn-nl-is-tik] /ˌfoʊ toʊˈmɔrn nl ɪs tɪk /

[Trondster]

Ad hva som er makro har jeg tidligere laget en tråd om emnet.