Strømming. Overtar tronen til "Kyberkrig"?

[Lars Dongeri Oppholdsnes]

Halvlederdisk kunne jo være et begrep, men det er nå ikke min jobb å fornye språket alene :-)

Det er jo ikke alt som klinger bra første gang man hører det, men det vokser som regel.

[konduktans]

Det er halvledere i en vanlig harddisk også. Hva med transistordisk? Den er tross alt basert på transistorer.

 

Evt. bare "minnedisk".

Endret 2. november 2012 av konduktans

[Ruarcs]

Minnedisk syns jeg klang bra. Det gir også inntrykk om at den er raskere en platelageret, da hukommelse som regel er raskere en å lete igjennom et lager ;-)

[konduktans]

Platelager er et idiotisk ord. Mekanisk lagring er bedre. Eller rett og slett "snurredisk".

[Okapi]

Det er ikke utenkelig at sprakradet må ta seg en bolle i framtiden når mer og mer norsk ungdom benytter seg av engelsk i sin daglig (norsk) -tale.

 

Den typen kommentarer i den ene eller andre retningen har man kommet med i alle år. Gikk nettopp gjennom en remse tekster fra slutten av 1500-tallet der forfatterne vekselvis klaget over unødvendige lånord og overdreven språklig konservatisme.

[G]

Noen poenger der Okapi. Fant dette om den mellomnorske tiden:

Mellomnorsk (ca. 1370 - ca. 1550)

Overgangstida mellom gammelnorsk(norrønt) og nyere norsk kaller vi mellomnorsk tid. Skriftspråket endret seg i den mellomnorske perioden. Lånord fra engelsk og tysk kom til. Språket ble også påvirket av svensk og dansk.

Dansketida er den tid Norge var forent med Danmark (1389-1814). I disse 425 årene ble skriftspråket i Norge mer og mer dansk. Også talespråket endret seg, men nordmenn flest snakket norsk i hele dansketida.

Reformasjonen(ca. 1536): Nå ble det viktig å spre reformasjonslitteratur: Bibelen, katekismen, salmebøker, prekensamlinger og andre gudelige bøker. I Norge ble denne litteraturen spredt på dansk, ikke på norsk. Derfor gav reformasjonen det danske skriftspråket et enda sterkere fotfeste i Norge.

 

Det stod ikke særlig godt til med det norske språket på denne tiden (rett etter Svartedauden), og det ser man gjerne fra offentlige dokumenter som de har funnet fra den gang.

Endret 2. november 2012 av G

[Okapi]

Tekstene jeg snakker om handler om engelsk, ikke norsk. Poenget er uansett at å påpeke at å klage på ungdommens lugubre språkbruk eller den eldre gardes tåpelig konservatisme er en universell trend i alle land til alle tider.

 

Ellers går det an å nevne at Språkrådets oppgave ikke er å jobbe for å hindre språkendringer, men å sørge for at språket er mest mulig konsekvent, og tilby normer vi kan rette oss etter. Dersom to eller flere konkurrende former eksisterer samtidig, kan de påpeke hvilke som passer best sammen med andre, tilsvarende utviklinger, og hvorfor.

[G]

Det nå godtatte ordet SØRVIS som kommer av det engelske ordet "service" synes jeg er et dårlig norsk alternativ.

 

Det er også lite norsk annet enn at det spiller på samme lydene som fra det engelske ordet i sin uttale. Og det går ikke dypere enn nettopp det!

 

La oss forsøke å bryte ordet ned i to:

 

SØR-

-VIS

 

Sør betyr i sørlig retning, sørlige strøk ..

Vis betyr klok. Dersom noen om 500 år finner igjen dette ordet i våre tekster, og forsøker å utlede hvor det kommer i fra. Så lykke til!

 

Skal det bety "sørklok"? Og skal de ha flaks å finne ut at det er utledet fra engelsk?

[L4r5]

Eller hva med sjåfør? Her går vi rundt og sier "se tidligere"!

[Ruarcs]

Det nå godtatte ordet SØRVIS som kommer av det engelske ordet "service" synes jeg er et dårlig norsk alternativ.

 

Det er også lite norsk annet enn at det spiller på samme lydene som fra det engelske ordet i sin uttale. Og det går ikke dypere enn nettopp det!

 

La oss forsøke å bryte ordet ned i to:

 

SØR-

-VIS

 

Sør betyr i sørlig retning, sørlige strøk ..

Vis betyr klok. Dersom noen om 500 år finner igjen dette ordet i våre tekster, og forsøker å utlede hvor det kommer i fra. Så lykke til!

 

Skal det bety "sørklok"? Og skal de ha flaks å finne ut at det er utledet fra engelsk?

 

Jeg syns sørvis er et fint ord. Da beholder man klangen av ordet samtidig med at man fornorsker det med bruke av ø. Tenk lydskrift;-) Utaler man service på norsk så er man jo nærmere å dekke på bordet ( serviser)

 

Sjåfør er akkurat samme sak, fornorsking av ordet med hjelp av VÅRES bokstaver som gir samme lyden, vi bruker som sagt ikke engelsk lydskrift

Endret 2. november 2012 av Ruarcs

[G]

Jeg synes det er helt forferdelig altså at vi får norske bokstaver til domenenavn. Tenk på alle de utlendingene som tar med sin PC som vil få problemer med å besøke sprakradet og andre nettsider som kan komme på å finne på at de vil ta i bruk disse norske æ, ø og å.

[asad]

Jeg kommer av og til over ord som for meg høres så usannsynlig latterlig ut at jeg ikke klarer å ta artikkelen seriøst. De mest traumatiske opplevelsene for meg var to artikler med ordet "strømming" og "Kyberkrig".

 

Er dere i redaksjonen klare over hvordan dere fremstår når dere finner på ord på denne måten?

 

Jeg ble nødt til å lage en tråd om det, på vegne av det norske språket.

 

Hei,

 

Både strømming og kyber er de to norske ordene for streaming og cyber. Det er ikke vi som har funnet på ordene, det er faktisk organet som passer på det norske språket som anbefaler bruken av dem - Språkrådet.

 

Strømming er nummer to her: http://www.sprakrade...k/Datatermar/#s

Kyber (trykk ctrl+f og søk i listen): http://www.sprakrade...k/Avloeysarord/

 

Dette er en helt vanlig utvikling av språket vi ser titt og ofte, og spesielt innenfor teknologiens verden. Det ble litt oppstandelse den dagen ordet "tastatur" ble tatt i bruk, eller "test" fremfor "review, og like så da "berøring" tok over for "touch". Men i dag er dette dagligtale.

 

De fleste av ordene Språkrådet anbefaler er så gode og lette at vi har tatt de i bruk, gjerne etter en liten diskusjon internt. Det krever nok bare litt tid til å bli vant til disse nye skapningene :-)

 

Setter pris på saklig respons. Jeg var faktisk ikke klar over at dette var ord som hadde blitt "godkjent", trodde rett og slett at han som skrev artikkelen prøvde å være morsom og skape sjokk-faktor. Kan også nevne at jeg tenkte dette muligens ble skrevet av en i påvirket tilstand, noe som ville vært høyst uprofessionelt.

 

Nå vet jeg bedre. Jeg kommer fortsatt ikke til å bruke disse ordene ettersom de høres så fremtvunget ut i mine ører, som det overhodet er mulig å få til. Jeg hadde faktisk gjerne betalt et års HBO abonament for å aldri se dette skrevet at noen, igjen.

Endret 2. november 2012 av asad

[asad]

Går det an å ringe dere i redaksjonen forresten?

 

Edit: Dere er tillatt å finne på ord i artiklene deres altså? Er det ingen kvalitetsjekk eller hva det heter hos dere?

 

Edit: Kunne ikke gjøre annet enn å sende inn en skriflig klage til redaksjonen.

 

Lol, beskylder du redaksjonene for neologisme?

Du betaler nok for at vi har språkrådet du også, igjennom skatten ;-) Du har fått med deg at det er dårlig norsk å si hardisk? Det heter faktisk platelager. Ta deg en tur innom siden han forran linker til så får du "sjokk" på hvor mange ord vi har på fremmedord, som de færreste i norge bruker.

 

Si du skal ha franske poteter neste gang du skal ha pommes frites, det er faktisk det det heter på norsk vist jeg ikke tar feil ;-P

 

Edit: Der var allerede en kommet med det ja,hehe

 

Jeg vet ikke hva neologisme er engang. Har ikke beskyldt de for noe egentlig, utenom det å ta i bruk - noe jeg da trodde, ord som de hadde funnet på. Virker som de på død og liv MÅ ta i bruk slike ord for å bevise et eller annet. Fokuset i disse artiklene går jo også gjerne mot språkbruket, personlig har jeg null interesse i selve saken om HBO. Tror flere tenker som meg.

[Fredelig]

Da er det vel også viktig for deg at vi bruker bureau, cheque, exhaust osv?

Hvis absolutt ingen ord ble norvagisert ville nok ikke språket vårt hørtes mye norsk ut etter en stund.

[Valkyria]

Spiller det noe rolle da?

Om dagligtalen fungerer naturlig, hvorfor skal vi måtte betale for at noen skal finne på erstatningsord som ofte ikke blir brukt, og bare skaper forvirring? I dataverden er det hovedsakelig unge som benytter seg av ordene, og det er de som minst verdsetter "kyber" "strømming" og "vebbside".

[G]

Heter det vebbside?

 

Hvorfor ikke spindelvevside. Veven har jeg også hørt om at blir brukt om nettsurfing, selv om det kan misforstås til å være et redskap man lager tepper og tøystoffer på.

[Valkyria]

Ifølge språkrådet gjør det det. Sammen med en stor liste ord som er oversatt til norsk.

http://www.sprakradet.no/nb-NO/Tema/Terminologi-og-fagspraak/Datatermar/

Read and weep.

[Okapi]

Det nå godtatte ordet SØRVIS som kommer av det engelske ordet "service" synes jeg er et dårlig norsk alternativ.

 

Det er også lite norsk annet enn at det spiller på samme lydene som fra det engelske ordet i sin uttale. Og det går ikke dypere enn nettopp det!

 

La oss forsøke å bryte ordet ned i to:

 

SØR-

-VIS

 

Sør betyr i sørlig retning, sørlige strøk ..

Vis betyr klok. Dersom noen om 500 år finner igjen dette ordet i våre tekster, og forsøker å utlede hvor det kommer i fra. Så lykke til!

 

Skal det bety "sørklok"? Og skal de ha flaks å finne ut at det er utledet fra engelsk?

 

Jeg er heller ikke så glad i det ordet, men jeg sliter med å begrunne det rasjonelt. Greit nok at det sammensatte ordet ditt har samme stavemåte, men det eksisterer ikke, og vil neppe gjøre det med det første heller. I tillegg er uttalen annerledes (forskjellig tonehøyde), og det tilhører ikke samme ordklasse.

 

Når det gjelder hva man skal tenke om 500 år kan jeg muligens gi en liten pekepinn, ettersom jeg driver med språkhistorie. Engelsk, som er mitt primærfokus, er stappet med lånord. De aller fleste har opphav i fransk og latin, men det er også en håndfull fra norrønt. Mange av disse har blitt tilpasset i flere ledd, og ligner svært lite på sine opprinnelsesord. Det er ikke dermed sagt at språket blir uforståelig i ettertid, stort sett alt lar seg spore og forklare. Trådstarter trekker inn "cyber" som et bedre ord enn "kyber". Er du enig, og isåfall hvorfor? Ingen av delene har like stavemåte og uttale som det opprinnelige greske ordet, men "kyber" får iallefall første konsonant noenlunde riktig.

[Okapi]

Heter det vebbside?

 

Hvorfor ikke spindelvevside. Veven har jeg også hørt om at blir brukt om nettsurfing, selv om det kan misforstås til å være et redskap man lager tepper og tøystoffer på.

 

Det heter nettside. Dette er forholdsvis ny fornorsking, og også unge datamennesker bruker dette ordet. Gjør ikke du? De fleste jeg snakker med bruker også fane, nettleser, skrivebord, fil, mappe, mus og tastatur. Bruker du fortsatt engelske termer på disse?

[G]

Heter det vebbside?

 

Hvorfor ikke spindelvevside. Veven har jeg også hørt om at blir brukt om nettsurfing, selv om det kan misforstås til å være et redskap man lager tepper og tøystoffer på.

 

Det heter nettside. Dette er forholdsvis ny fornorsking, og også unge datamennesker bruker dette ordet. Gjør ikke du? De fleste jeg snakker med bruker også fane, nettleser, skrivebord, fil, mappe, mus og tastatur. Bruker du fortsatt engelske termer på disse?

 

Må innrømme at jeg bruker en blanding av engelsk og norsk på de. Altså for flere av de du nevner så bruker jeg begge (både engelsk og norsk).

 

Jeg forblir nok en tilhenger av engelske ord i dataterminologi. Men det sagt så bruker jeg en del norske, f.eks. tastatur (keyboard).

 

Jeg strever utelukkende med å gå for engelsk programvare. Å kjøpe engelske versjoner i Norge er ofte vanskelig, men ikke umulig. Selv har jeg ihvertfall for operativssystemer gått for engelsk så sant jeg har kunnet gjøre det. Dette ser ut til å gå mot bedre tider, da mer og mer programvare lar seg laste ned (også de med betalt lisens).

 

Men, jeg har noen norske lisenser også innimellom det engelske. Men, det har vært mer p.g.a. tilgjengelighet at valget har falt slik.

 

Jeg startet tidlig å få fnatt når jeg så engelsk og norsk blande seg til den "herligste" suppe i Windows ver. 3.11

 

Så valgte jeg også veldig snart etter å gå for engelske, da disse har de riktigste ordene. Den gang i 1994 så risikerte man å få noen helt borti veggene oversettelser til norsk i de norske lisensene. Microsoft Word hadde noen grusomme ordrettingsverktøy, som de slet veeeldig lenge med å få til å bli noe som man i det hele tatt kunne nikke og si seg litt mer fornøyd med.

 

Jeg forsøker ellers å lære så mye engelsk som bare mulig. Forsøk som en "nordmann i ungdommen" å lese en engelsk fagbok uten å stå fast flere ganger på samme side!! Jeg har god tro på at jeg har mye igjen for å bli så god i engelsk som overhode mulig. Nå har jeg ikke studert engelsk som fag annet enn den gratis baggasjen man får i vidergående skole. Pluss jeg forsøker å praktisere så ofte jeg bare kan.

 

Ellers kan jeg veldig få ekstra språk. Jeg har et visst språktalent (tror jeg), og kanskje spansk eller noe liknende kunne vært nyttig å kunne. Syden er jo full av latinskpåvirkede språk.

 

Jeg kompenserer nok noe nå i dag for tidligere "synder", fordi det tok veldig lang tid før jeg bikket over på den positive halvdelen på karakterskalaen i engelsk. Ellers synes jeg at jeg uttrykker meg best skriftlig framfor muntlig. Samtidig har jeg lyttet godt til lærerne på skolen. Du kan bare glemme at jeg kan alskens grammatikk, altså det å redegjøre det materialet!

Men, jeg har likevel fanget opp en nesten feilfri praksis, og det ligger i "blodet" at jeg behersker norsk grammatikk veldig godt. Samt engelsk grammatikk ikke så veldig mye dårligere.

 

Jeg har ellers en lei tendens til å la meg påvirke av hvordan ord holdes delt på engelsk og overføre dette i norsken jeg skriver. Også det å bruke bindestrek på ord som man absolutt ikke trenger (eller skal) gjøre.

 

Det har nok noe med engelskpåvirkning, og det at jeg tror ting blir mer leselige. Spesiellt det siste er en lei uting som nok mange norsklærere ville skrevet mye rød korrektur på. Jeg har ellers en del ord som jeg forsøker fremdeles å lære av med å skrive feil. Selv om jeg ofte klarer skrive de riktig, så dukker det opp noen feil på disse av og til.

 

Ellers har dere nok mye rett i at ting er litt fundert på vane. Det tar tid å venne seg til ting jo eldre man blir, ikke sant?

Endret 3. november 2012 av G