Paralysert av forelskelse

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg er 28 år og mann, og jeg har et problem.

 

Hver gang jeg blir forelsket i en jente blir jeg helt på trynet. Jeg klarer nesten ikke prate, og langt mindre å vise en side av meg selv om noen jente ville ha lyst på. Setningene blir klumsete, og jeg føler selv at jeg prøver for hardt og at jeg famler.

 

Jeg har nå de siste ukene vært helt på trynet etter en jente på jobben. Men jeg får ikke gjort annet enn å henge rundt ho. Det funker ikke! Jeg føler selv at jeg oppeves som klengete, og det er det siste jeg vil være. Og jeg blir så sykt sjalu bare ho ser på noen andre, eller av nesten hva som helst.

 

Når jeg er rundt en jente jeg liker prater vi vanligvis litt, men jeg klarer aldri å komme til poenget. Selv jenter som er åpenbart forelsket i meg mister fort interessen hvis det er gjensidig. Og er det ikke det, er det heller ikke så veldig interessant, vanligvis.

 

Jeg har ellers ikke noe problem med å prate med fremmede. Skal jeg sjekke damer på byen trenger jeg 3 øl så er jeg i gang (skal jeg danse til den drittmusikken de spiller på jeg ha 6-8), uten at det vanligvis gir noe særlig resultater, men det er på en måte en annen ting.

 

Akkurat er jeg veldig frustrert, hva kan jeg gjøre??

 

Å bli forelska er virkelig noe av det verste jeg veit når det pågår, samtidig som det er noe av det jeg ofte ønsker mest. Absurd! I kveld har jeg for 3. gang på rad totalt mistet sjansen på en jente jeg er dødsforelsket i, og jeg sitter her og føler meg maktesløs og sint på meg selv for det jeg ikke klarer. Dette er alt annet enn godt Anonym poster: 85f3da7fd5cc177c2de5ce9e9c8751f9

[Gjest Bruker-95147]

Høres nesten ut som du er helt rusa på kjærligheten ... Og det, helt uavhengig av om du får respons

 

Hvis antakelsen stemmer, så tror jeg du er "kjærlighetssyk", og medisinen mot den sykdommen, kjerrer ikke jeg til. Men du kan jo se litt på hva de skriver på "flørteskolen"

 

[AnonymDiskusjon]

Ja, det stemmer.

 

Det er som at alle følelser er forsterket med en faktor av 10. Når hun prater til meg blir jeg så glad at jeg detter ned fra månen, hvis hun ikke responderer blir jeg så lei meg at jeg er oppriktig lei meg resten av dagen, og å gjøre ting som vanligvis er litt skummelt (les flørting, etc.) er så skummelt at jeg ikke klarer å gjennomføre det.

 

Å være forelska er noe av det verste jeg veit. I hvertfall for min del veldig ødeleggende og virker bare mot sin hensikt...

 

Jeg skal se hva de skriver på "flørteskolen". Anonym poster: 85f3da7fd5cc177c2de5ce9e9c8751f9

[formann]

Å være forelsket er et sant helvete. Blir man hardt rammet, er det også direkte farlig, for man blir skikkelig dum og uoppmerksom.

 

Jeg har riktignok ikke noe problemer med flørtingen, men jeg liker ikke å gjøre dumme ting. Det stort sett ungålige resultatet er heller ikke spesielt kult.

[Nittutt]

Mitt tips: Ikke gjør anntakelser. Snakk med henne om det du klarer å snakke om, de ordene som kommer ut er bedre enn ingen. Mange jenter som tenner på gutter som tør å vise at de er sjenerte.