Ekstreme smerter i buk/underliv og mental helse

[Ideic]

Hei,

Jeg skriver på vegne av min mor som lider av konstante og svært sterke smerter i underlivet/buken og en generelt dårlig almenntilstand. Hun forlater aldri lenger huset (med unntak av legebesøk og stadige sykehusinnleggelser når min far ikke lenger orker å høre mer og ringer 113). I løpet av siste halvannet år har hun antakelig vært innlagt på sykehuset rundt 15 ganger (vanligvis i 2-5 dager hver gang). Ved hver innleggelse må hun gjennom samme rutine med flere timers venting, og resultatet er alltid at det blir tatt en del tester som ikke viser at noe er galt. Mine forelderes liv er fullstendig ødelagt som følge av dette, og min mor uttrykker ofte at hun ikke ønsker å leve lenger (hun er i 50-årene).

 

Den faktiske årsaken til smertene hennes er ikke kjent, men det er svært mange ulike hypoteser, og hun har fått bekreftet at hun har forstørrede vener i bekkenet. Det antas også at hun lider av endometriose og/eller sammenvoksninger. Dette kan imidlertid bare undersøkes gjennom laproskopi, men det er uansett ingen behandling for dette og det er en risiko for at inngrepet vil forverre plagene. De antatte sammenvoksningene følger av en stor operasjon hun hadde på 90-tallet etter å ha fått diagnosen Chron’s sykdom. Det er imidlertid ingen tegn til aktiv Chron hos henne pr i dag.

 

 

Selv mener hun at det som virkelig forverret hennes tilstand startet med to store doser jerninfusjon (Cosmophere) som hun fikk ved sykehuset for omtrent tre år siden. Hun opplever i ettertid dette som en forhastet og katastrofal feilbehandling som har ført hennes situasjon fra ille til utålelig. Hun beskriver smertene som "en klo" og som om hun "brenner opp innvendig". Hun hadde også betydelige blødninger i etterkant av infusjonene.

 

Hun sier selv at hun er ”allergisk mot alt” og har beviselig hatt svært utbredt matintoleranse over flere år, hun reagerer også på en del medisinske medikamenter. Smertestillende hjelper kun i svært liten grad. Hun har forøvrig også Sjögren's syndrom og har tidligere hatt store levercyster som ble tappet.

Dersom noen har råd eller erfaringer ifht dette tas det selvfølgelig imot med takk.

 

Jeg er imidlertid også svært bekymret for den psykiske tilstanden til begge mine foreldere. Min mor er fylt av anger, frustrasjon, sinne og smerte. Hun tenker på lite annen enn sin fysiske tilstand og hvor jævlig hun har det. Ofte repeterer hun seg selv nesten hele tiden, og i perioder på flere dager om gangen snakker hun ikke om noe annet enn sykdommen, i tillegg til familieproblemer (et tidligere nært familieforhold ble ødelagt for ca 10 år siden pga store krangler og uenigheter, noe som også er svært vondt for henne). Hun snakker stadig om måter å avsluttet livet på, selv om jeg føler meg ganske trygg på at dette siste mest av alt er et rop om hjelp heller enn reelle trusler (i hvert fall foreløpig).

 

 

Hun blir som oftest svært sint dersom noen foreslår mental hjelp, og et slikt forslag blir omtrent som å helle bensin på bålet av frustrasjon hun har inne i seg. Hun føler allerede at sykehuset i til en viss grad antyder at hennes plager er mentale når prøvene viser lite eller ingenting. Hun ønsker ikke å bidra til en oppfatning om at plagene er mentale da hun selvfølgelig vet at de er fysiske.

 

Min far står det meste av tiden alene i dette helvete, kun med unntak av enkelte helger og sporadiske hverdager da vi barna drar på besøk for å hjelpe og opplever det på nært hold. Han kan umulig holde ut å leve slik særlig lenge, og jeg er derfor ekstremt bekymret for at også han, som i utgangspunktet er frisk, skal pådra seg psykiske eller fysiske helseproblemer.

 

 

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Er det noe som helst hjelp å få som jeg ikke har forsøkt allerede?

-Jeg har snakket med fastlegen, han kjenner også min mor godt, men jeg opplever ikke at han har noen som helst myndighet til å foreta seg noe.

-På sykehuset har hun vært innlagt xx antall ganger uten at det noen gang har kommet noe godt ut av det. Det er forskjellige leger nesten hver gang og det er ingen av dem som har noe mer å tilby.

-Har forsøkt å finne tilbud i utlandet, men det virker håpløst. For det første orker hun ikke reise, og for det andre føler vi at sannsynligheten for at et eller annet sykehus skal kunne finne ut noe hun allerede er testet for 100 ganger er for lav til at det er verdt å utsette henne for denne tilleggsbelastningen.

-Når det gjelder mental helse har jeg ikke foretatt meg noe, og det er vanskelig når min mor heller ikke ønsker dette. Jeg har også forståelse for at det ville føles frustrerende for henne å snakke om mental helse samtidig som hun lider av enorme fysiske smerter.

 

Føler meg mao. maktesløs, og ender opp med å bli ufrivillig tilskuer til at mine forelderes liv er et helvete som går til grunne.

Noen råd?

[Gjest medlem-82119]

Hun må vel til en gynekolog, og samtidig få testet at alt er som det skal med tanke på blodprøver, svulster, osv. Hun kan jo ha fått cøliaki og lignende ting, slik at hun reagerer på ting som er i "alle" matvarer. Dette kan skade tarmen. Det er også lidelser hvor tarmen "lekker" ut i kroppen. Så her må det nok mye til. Det kan være muskelsykdommer, ledd. allergier you name it, og hva det er kan jo ta tid å finne ut av. Blir vel elimineringsprosess. Tenker også på livmoren som kan krangle om man blir eldre.

 

Hadde sjekket meg mot cøliaki og lignende som en start. Oppblåsthet pga matallergi kan gi sterke smerter, så man kan jo se om det blir bedre eller verre emd ulike typer mat og drikke.

 

Ta en skikkelig gynekologundersøkelse i tillegg, og vær åpen for alt.

 

Mentalt sett, så ville kanskje en psykolog hjulpet. Egenhjelp som meditasjon hjelper også. Hun må presses hardt for å få kontakt med en psykolog, er tøft, men verdt det tross alt. De som truer med å ta livet sitt gjør sjelden alvor av det, men søker sympati.

Smertedempende (morfin?), marihuanaspray osv kan hjelpe mot smerter og gjør at hun slapper bedre av, men lett å bli avhengig og tøft å avruses gjevnlig.

 

Ta også kontakt med en av smerteklinikkene, det er diffuse sykdommer som kronisk smertesyndrom og lignende som kan drive folk utfor stupet.

 

Det er jo også de som driver med selvskading, spiser gift, skarpe ting osv og får smerter og deretter sympati.

 

Full pakke med røntgen, CT og MR for å sjekke om alt er ok er nok greit.

 

Så kan man jo også ta en EEG av hjernen. Smerter vil normalt gi utslag, og det er vel også slik at den kan sende ut feilaktige smertesignaler om noe er galt.

 

Huset bør også sjekkes. Ta en vannprøve, sjekk om det kan ha sopp og lignende. Hygienisk, kan de ha fått salmonella, streptokokker osv?

 

Kutt som det har gått betennelse i, bitt fra insekter eller dyr.

 

Mye, men man må bare begynne elimineringen og krysse vekk alt man sjekkes mot inntil man finner ut hva det er.

Endret 31. oktober 2012 av medlem-82119

[AnonymDiskusjon]

Dette er det som gjør at din mor har vondt: http://en.wikipedia.org/wiki/Interstitial_cystitis

 

(man trenger ikke å måtte på do hele tiden selv om det er vanlig)

 

Anonym poster: 12b29c7e5ba89b38029733d4a640ba3f