Kan man virkelig være uredd døden?

[jeg_lyver_mye]

Når jeg tenker på døden tenker jeg evig hvile. Hverken for kaldt, eller for varmt. Sove godt. Jorda er en stor levende ting for meg. Har ikke noe å si hva og hvordan jeg er. Jeg vil alltid være her, død som levende. Man forsvinner på en måte aldri i mine øyne. Men jeg vil ikke bli kremert... hvis det er en sjel... vil jeg ha den gasset ut i rommet... Jeg vil at liket mitt skal gis til dyr! En bjørn f. eks. at jeg blir lagt i skogen og spist av dyrene. Min takknemmelighet for at de er seg selv hele tiden! De faker ingenting!

 

Noen ganger fryder jeg meg over at jeg skal dø så slepper jeg dette søpla jeg er omringet med. Jeg hater alle mennesker egentlig. Hadde det vært opp til meg ville jeg utryddet alle mennesker inkludert meg selv. Men jeg er et menneske og føler behov for sosialstimuli for å opprettholde et godt humør... dessverre! Men det hadde ikke hatt noe å si hvis jeg drepte alle og meg selv tilslutt. Det er bare umulig! Grublet mye på det. Hvordan drepe alle mennesker! Ingen dyr, bare mennesker. Du må være Gud da...

 

Sirkus, pelsdyrnæringen, dyrehager, Apple (ja, faktisk) og jævla innavla bønder som skal ut på jakt fordi har skutt hver jævla ulv så de vil ta over jobben deres. Jævla egoister.

 

Så når jeg har så negativt syn på alt rundt meg - utenom frie dyr som er i sitt element - så har jeg også reflektert mye på døden. Noen ganger står jeg opp og tenker. Oi! Håper jeg har fått dødelig kreft så jeg kan reise fra den dritt plassen! Hvorfor ikke ta livet mitt? Mange grunner...

1. Hvis jeg feiler kan jeg ende opp invalid
   
2. Familien vil bli helt knust, folk vil tro foreldrene mine var dritt
   
3. X antall virkelighetsfjerne mennesker vil kalle meg feig
   
4. Måten jeg ser det for meg på ville være ganske stygg. Noe alá legge meg i badekaret og knivstikke meg selv i hjertet. Det hadde ikke husverten likt å se tror jeg.
   
5. Alle tingene mine? Noen andre må hente det... det er dårlig gjort av meg. Hvis jeg begynner å kjøre bort ting og gi bort ting vil folk skjønne at noe er galt.
   
6. Mamma og pappa lagde meg pga. de så for seg genene skal spres videre. De så ikke for seg å lage en blindvei! 18 år med foring og penger kastet ut vindu, utrolig dårlig gjort av meg da å ta livet mitt.
   

Så jeg må håpe på en tilfeldighet, "gud" gir meg en slags gratis billett. En sykdom som garanterer en rask sikker død! Ingen kan klandre meg. Jeg liker å tro at jeg blir kjempe glad da! Og skal være positiv til siste pustedrag!

 

Men så tenker jeg, hvis det skjer kommer jeg til å sippe som ei lita jente? Når man mister noe så savner man jo det med engang. Jeg har hatt denne mentaliteten lenge, og bare venter på at jeg skal få en dødsdom så jeg kan få kjenne på hva jeg virkelig vil!

 

Vel vel, det var mitt svada om død og dritt!

Takk for innspill

 

Kjenner du noen som har tenkt samme? Ikke vært redd for å dø, også plutselig fått dommen og blitt helt fra deg?

[Spitfire396]

Jeg ser på døden som bare å bli borte. De grunnene dine er faktisk grunnene til at jeg ikke vil dø også. For meg er det likegyldig om jeg er død eller levende ettersom liv er passe blanding av glede og sorg, og døden er bare ingenting. Synes likevel ikke det er riktig å drepe, fordi andre kanskje har lyst til å leve. Min store drøm er som i Roald Dahls "William og Mary" hvor Williams hjerne blir plassert på et fat med næring, og han får observere verdens gang til evig tid. Men, nei, jeg kjenner ingen som jeg vet har ønsket å dø som så har dødd.

[jeg_lyver_mye]

Jeg ser på døden som bare å bli borte. De grunnene dine er faktisk grunnene til at jeg ikke vil dø også. For meg er det likegyldig om jeg er død eller levende ettersom liv er passe blanding av glede og sorg, og døden er bare ingenting.

 

Ja! Enig, kanskje jeg er bare lat?

[Spitfire396]

Så lenge du ikke dør med vilje så vil ikke jeg si at det er latskap å vente på å dø plutselig. Hva tenker du forresten om ting å gjøre før en dør?

[HylendeUlf]

Vil nok si at du ikke er alene om å tenke lite om menneskeheten, ialefall når man ser alt faenskapet der ute. Er en grunn til at jeg har sluttet å se/lese nyheter. Bare piss og negativitet.

 

Men, på den andre siden så finnes det så utrolig mye godt i folk rund oss også, samt jeg aldri ville ha ønsket noen skade over de jeg er glad i og mine venner, nei ikke en gang over mannen i gata.

 

Jeg tror at døden er slutten. Det absolutte intet på samme måte som det var et intet for meg før jeg ble født. Nå vil vel diverse religioner prøve å overbevise deg om mye annet, desverre.

 

Det å ta sitt eget liv er "enkelt" for den som tar sitt eget liv, men kan i mange tilfeller ta livet av flere i familien og nær ommkrests pga. ettervikrningene av tapet. Jeg har selv kjent 3 personer som har tatt sitt eget liv og der ingen i familien har blitt det samme igjen.

 

Det setter ting i et perspektiv, selv om man er deppa, har angst, sliter generelt eller ikke er fornøyd med livet. Det blir alltids bedre, om ikke i mårra eller om noen månder.. men det blir alltids bedre.

 

Jeg går daglig med tanker om at jeg ønsket at jeg ikke våknet opp i morgen, uten å gjøre noe mye ut av det. Tror det ligger til grunn med ting jeg plages med i hverdagen, ting som jeg er født med. Men, når ting kommer til stykket, så ønsker jeg å oppleve flere ting før jeg tar kvelden. Har også flere ganger tenkt tanken på å begynne å røyke, i håp om å få kreft slik at jeg bare kunne få dødd, noe som i seg selv gjorde meg deppa fordi jeg synes det er ufattelig trist for de som faktisk har kreft og som virkelig ønsker å leve.

Endret 31. oktober 2012 av HylendeUlf

[soulless]

Har anbefalt denne før her inne, og anbefaler den varmt nok en gang.

 

Shelly Kagan (en annerkjent filosof) har et kurs fra Yale lagt ut på youtube. Kurset handler om død, og i dette segmentet er temaet selvmord og når ev. det vil være rasjonelt å ende sitt eget liv. Serien ser også på den etiske siden av det, bl.a. den vanlige "selvmord er for feiginger" reglen man ofte hører, og belyser temaet på en veldig god måte.

 

Uansett, her er videoen og spillelisten, håper du tar deg tid til å kikke:

http://www.youtube.com/watch?v=MajfZIyHP8U

 

Spilleliste (se spesielt de 3 siste)

[Civilix]

Jeg ble litt forvirret når jeg leste første posten, du satt som tema om å være redd for døden. Men utifra teksten høres det mer ut som om du spør om å ønske døden velkommen.

 

Jeg mener at det er viktig å skille mellom disse to konseptene

[mofomofo]

Jeg tror det skal godt gjøres å være uredd døden uten at man går igjennom de 5 stegene i http://en.wikipedia.org/wiki/K%C3%BCbler-Ross_model

 

Selv om man kanskje er uredd døden nå, vil man sannsynligvis bli redd igjen om man plutselig skulle få en "dødsdom".

[RWS]

Selv om man kanskje er uredd døden nå, vil man sannsynligvis bli redd igjen om man plutselig skulle få en "dødsdom".

Hvorfor det? Den "dommen" fikk vi jo alle den dagen vi blir født, gjør vi ikke? Forskjellen er jo nettopp hvordan vi koper med faktumet..

 

Personlig håper jeg på en quick exit, helt smertefritt og greit. Dette fordi jeg som person er mer redd for smerten enn for døden, for at jeg skal dø har jeg har forsonet meg med for lenge siden. At jeg skal dø er greit for meg, selv om jeg ikke har noen ønske om å avslutet livet akkurat nå. At jeg en dag kanskje vil syntes det ville være greit om døden kom den samme dagen kan godt hende, har kjent flere som har vært trøtt av dage av både gamle og unge som ikke fryktet døden da den kom. Det blir som å sove, du kjenner ingenting. Eneste forskjellen er at du aldri mer vil kjenne noen ting heller. Det gjør at ihvertfall jeg setter stor pris på det livet jeg har og det livet jeg har levd i de siste femti årene. Så får jeg se på resten som en bonus

 

Er ihvertfall glad for at jeg ble født i en tid uten store kriger og lignende, for slikt har en tendens til å ødsle med liv totalt unødvendig... Så heldige er nok ikke gutta mine er jeg redd, men det får bli deres problem når den tiden kommer.....

[HylendeUlf]

Er ihvertfall glad for at jeg ble født i en tid uten store kriger og lignende, for slikt har en tendens til å ødsle med liv totalt unødvendig... Så heldige er nok ikke gutta mine er jeg redd, men det får bli deres problem når den tiden kommer.....

 

Sett bort ifra siste verdenskrig, så kunne jeg ha tenkt meg å får opplevd 1940-50 tallet som ungdomm, da tenker jeg mest på tiden, bilene, musikken og datidens mote, eller 60 tallets Rock & Roll

 

Så kan man jo bare håpe på et forholdsvis godt og langt liv, uten for alt for mye helseproblemer. Håper jeg får oppleve når de første menneskene setter sine føtter på nye planeter, og forhåpentligvis ikke en ny verdenskrig, med dagens teknologi så hadde det vært en kort krig.

[mofomofo]

Selv om man kanskje er uredd døden nå, vil man sannsynligvis bli redd igjen om man plutselig skulle få en "dødsdom".

Hvorfor det? Den "dommen" fikk vi jo alle den dagen vi blir født, gjør vi ikke? Forskjellen er jo nettopp hvordan vi koper med faktumet..

 

Så hvis du fikk påvist kreft i dag og fikk vite at du hadde to uker igjen å leve, hadde du bare trukket på skuldrene av det? Du skal jo dø en gang uansett?

Endret 2. november 2012 av mofomofo

[Civilix]

Så hvis du fikk påvist kreft i dag og fikk vite at du hadde to uker igjen å leve, hadde du bare trukket på skuldrene av det? Du skal jo dø en gang uansett?

 

Vet du svarte rws men la meg gi mitt synspunkt.

 

Når man får ny informasjon er det vandlig å reagere på denne informasjonen, hvor viktig informasjonen er sier vandligvis noe om hvor stor reaksjonen er.

 

Med det i tankene å bare trekke på skuldrene er ikke en passende reaksjon til det å finne ut at man har bare to uker igjen, men sansyndligvis er resultatet at man omprioriter hvordan man bruker de neste ukene.

 

Dette er forsåvidt uavhengig av om man er redd for døden eller ikke, forskjellen vil sansyndligvis være hvor mye man får ut av den siste tiden.

[VikingF]

Jeg tror ikke man kan være helt uredd døden, men det har nok mye med instinktene våre å gjøre, dvs vi er "programmert" til å ta vare på livet og unnvære døden.

 

Hvis man ser bort ifra det rent instinktive så er det et (teoretisk) poeng i sitatet: "Frykt ikke døden, for når jeg er så er ikke den, og når den er så er ikke jeg", men bevingede ord har vel mer med teori enn praksis å gjøre.

Endret 4. november 2012 av VikingF

[Civilix]

Jeg tror ikke man kan være helt uredd døden, (...)

 

Jeg kan gjøre en undersøkelse med et utvalg på en person som beviser at det er mulig, teorien sier at det er gener som er selviske ikke mennesker.

[cuadro]

Det ser ut til å forvirre noen, det at å ikke frykte døden ikke er synonymt til å være uten frykt for alt som har med døden å gjøre.

 

Det er mye med min død jeg frykter, men jeg frykter ikke å være død.

[toth]

Jeg har aldri fryktet døden, det å være død, slutte å eksistere.

Men som alle andre mentalt friske mennesker, frykter man et dødsøyeblikk - rett og slett fordi alle rasjonelle mennesker frykter smerte og ubehag.

 

Jeg er ikke redd for å dø, jeg er redd for å dø smertefullt.

[Hardrocktarzan]

Selvfølgelig kan man være uredd døden. Men man skal vell mangle en god del følelser hvis man ikke er spent på hvordan det føles å gå fra å eksistere til å ikke eksistere.

[tw_janrune]

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg på ingen måte er redd døden. Det jeg derimot er redd for er hvordan jeg dør. Viss jeg dør av kreft, eller annen kamp, vil det selvsagt vere betydelig værre enn å faktisk dø. Derfor er det ikke helt utenkelig at jeg "tilfeldigvis" tar livet av meg viss dette skulle skje.

 

Min oppfatning av døden er enten at jeg blir jeg en ånd, eller så må jeg leve i evig pinsle og pisking av demoner.

[Disippelen]

Eg har ingen problem med at eg ein dag skal døy, og eg ser ikkje noko anna enn glede i det å døy Når eg døyr kjem eg til Himmelen, der vil alt vær mykje betre enn her. Dette er ikkje sjølvmordstankar, men meir at eg ser fram til å møte Jesus som døyde for mine synder.

 

Ein annan ting er at vi alle døyr når Gud vil, vi mennesker vil aldri døy før Gud hadde tenkt det. Eg veit ikkje om eg vert drept imorgon eller om eg får leve til eg blir 90, men eit veit eg; Gud er med meg, det har han vært sidan før eg vart fødd og det vil han være til evig tid!

[Gjest Bruker-95147]

ingen vet om morgendagen bringer en ny dag eller ett nytt liv