Fotoboks>førerkortbeslag - tidsfrist?

[toth]

En kamerat har nettopp blitt innkalt til politistasjonen for å levere førerkortet grunnet for mange prikker, og gjorde så.

Det jeg stusser på er tiden som er gått her:

 

-Han ble knipset av boksen i januar

-Han fikk brev som skulle besvares dersom han ikke var fører i februar

-Hører ingenting de neste 9 måneder

 

Naturlig nok antar personen da etterhvert at han var heldig og ikke oversteg prikkgrensen, og derfor beholder sertifikatet. Investerer sågar i ny bil og bytter jobb til en som krever bil daglig.

 

-SÅ, ultimo oktober, kommer beskjeden om at "Hei, du gjorde en forseelse i januar som fører til tap av førerkort - kom og lever det nå, så beholder vi det i seks måneder".

 

Kan de virkelig gjøre det slik? Bruke et helt svangerskap på å avgjøre beslaget og effektuere det?

Mister man ikke i prinsippet førerkortet fra forseelsen er gjort og registrert, slik at han nå hadde hatt den tilbake igjen i 3måneder?

 

Han protester ikke på antall prikker, boten, eller selve hendelsen(han protesterer aldri strengt tatt, men jeg gjør) - men dette er da meget urimelig vil jeg påstå?!

Visst kan man hevde at han selv burde vite hvor mange prikker han hadde, men ærlig talt - hvor mange av oss som har noen prikker vet nøyaktig hvor mange og når de utløper?

Om ikke annet vil jeg definitivt hevde at den horrible behandlingstiden her må være formildende, og redusere tapet til 3 måneder.

 

Fyr løs, gi meg deres kvalifiserte vurderinger av saken.

 

en ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20022003/otprp-nr-52-2002-2003-/8/3.html?id=173292

[krikkert]

Nei, man mister førerkortet fra dagen forelegget er utstedt / dom er avsagt (og får fradrag for tid man har tapt førerkortet som følge av midlertidig beslag).

 

Ja, de kan bruke så lang tid, men hvis de har brukt urimelig lang tid slik at retten til en rask rettergang er overtrådt vil dette vanligvis gi seg utslag i lavere straff. Det er ikke utenkelig at det er skjedd her.

[toth]

Nei, man mister førerkortet fra dagen forelegget er utstedt / dom er avsagt (og får fradrag for tid man har tapt førerkortet som følge av midlertidig beslag).

 

Ja, de kan bruke så lang tid, men hvis de har brukt urimelig lang tid slik at retten til en rask rettergang er overtrådt vil dette vanligvis gi seg utslag i lavere straff. Det er ikke utenkelig at det er skjedd her.

Bør man isåfall presisere klart for politijuristen(?) at man føler ventetiden har vært urimelig, eller skal man bare anta at de kommer tuslende med rabatten av seg selv?

[krikkert]

I teorien skal politiet foreslå det samme resultatet du ville fått i en dom, fratrukket "prosessrabatt". Men det er sjelden politiet selv legger til grunn at saksbehandlingstiden er urimelig lang.

[Nik0]

Jøss, det drøyde da voldsomt.

I min situasjon kom det et brev to måneder etter en forseelse. Ikke noe svar ble sendt, jeg ventet en bot. To uker senere fikk jeg et nytt brev, der det sto at dette måtte svares på, og at bilde ikke var av meg, men av en kvinnelig sjåfør. Takk, politiet! Da gidder jo ikke jeg å betale, selv om dette hadde blitt gjort om dere ikke opplyste meg om at jeg ikke kjørte. Sendte motsvar om at det var umulig for meg å si hvem som kjørte i den perioden, men om jeg fikk tilsendt bildet kunne jeg forsøke å identifisere personen. Ikke noe svar så langt.. Bør jeg forvente det?

[toth]

Til info, her er brevet vi sendte politiet nylig, så får vi se hvordan det barker i vei..

 

Hei,

jeg må si jeg begynner å føle meg veldig urimelig behandlet i denne saken nå. La meg forklare fra begynnelsen, og håpe dere kan se det fra mitt perspektiv:

I januar i år kjørte jeg for fort gjennom ATK, noe som såvisst er en forseelse, og som fortjener reaksjon. Dette har jeg ingen innsigelser på.

Få dager senere kommer brev hvor jeg skal avkrefte at jeg var fører av bilen, om så var tilfelle. Jeg gjorde ikke dette, og innrømte med det hendelsen og tok ansvar for den. På dette tidspunkt var jeg i tvil om hvordan prikkbelastningshistorikken min så ut, og var nervøs for at forseelsen kunne innebære tap av førerkortet. Regnet isåfall med å høre fra dere innen kort tid, naturlig nok. Når det gjelder forelegget, har jeg tidligere erfart at Statens Innkrevingssentral kan ha større forsinkelser, så jeg var ikke overrasket over å ikke se forenkelt forelegg på noen måneder.

Derimot, når det har gått 3 måneder uten at jeg har hørt noe mer, begynner jeg naturligvis å anta at jeg faktisk var under prikkgrensen, og heldigvis fikk beholde førerkortet om jeg holdt meg på matta. Etter 6-7 måneder var jeg ikke lenger i tvil om at førerretten var intakt, og antok et forenklet forelegg ville dukke opp snart.

 

Når det så har gått 9 måneder, så får jeg plutselig telefon om at jeg har mistet førerkortet..! Dette synes jeg overhodet ikke er innenfor rammene av "rimelig tid".

Basert på antagelsen(klart, i etterpåklokskaps lys ser man at antagelser ikke lønner seg) at sertifikatet var inntakt, har jeg tatt andre avgjørelser basert på dette - min kone er gravid igjen, jeg har revet kledningen av huset for å bytte denne, jeg har byttet til jobb med betraktelig lenger arbeidsvei - alt dette i den tro at jeg er i besittelse av førerkort. Håper dere kan anerkjenne hvilken stor merbelastning en slik forsinkelse fører til.

Jeg leverte nå likevel førerkortet slik det ble forespurt(for midlertidig beslag), og ble lovet en samtale med (BETJENT) iløpet av et par dager, for å diskutere saken og legge frem min side før en endelig avgjørelse ble tatt. Jeg ble ikke oppringt slik dere skulle gjøre, og til tross for gjentatte henvendelser på eget initiativ, fant fortsatt ikke denne samtalen sted.

Det går 3 uker, og plutselig får jeg i posten en fiks ferdig avgjørelse, som jeg ikke fikk muligheten til å disputere på forhånd. Skal det være slik?

 

Jeg synes ikke straffen på 4200,- samt 4 mnd førerkorttap i seg selv er urimelig, om dette hadde blitt underrettet om innen rimelig tid. Når det kommer 10 måneder etter derimot, finner jeg det sterkt urimelig.

Man har i norge krav på en "rask rettergang" og behandlig innen "rimelig tid" - jeg tør påstå at ingen av disse krav er oppfylt her, og mener at dette burde virke sterkt formildende på min sak. Hadde konsekvensene vært de samme idag som de ville vært i februar/mars, hadde jeg ikke brydd meg med denne henvendelsen, men som forklart blir det nå en betraktelig større belastning enn det skulle vært, dersom rettergangen hadde gått slik den skal.

 

Jeg ber dere hensynta og respondere på dette, før jeg eventuelt signerer noen aksept på avgjørelsen.