Misliker meg selv! Hvordan kan jeg bli bedre?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Jeg er en 23 år gammel student (mann) som har slitt en stund, og føler jeg må fortelle noen om det før det skjer noe alvorlig med meg. Jeg vet ikke helt hva som er feil med meg, men en del av problemene kan minne om dårlig selvtillit.

 

Jeg har ingen problemer med utseendet mitt, jeg mener jeg har et utseende over gjennomsnittet. Jeg tar godt vare på meg selv og trener regelmessig, spiser sunt, og bruker mye penger på å kle meg bra. Men på innsiden føler jeg at alt faller fra hverandre. Jeg vet rett og slett ikke hvem jeg er lenger...

Generelt vil jeg si at jeg har god selvtillit, jeg er klar over at jeg kan oppnå alt hvis jeg jobber hardt nok for det, og jeg vet at det ikke er noe i veien for at folk skal like meg - jeg har hatt mange venner og "høy status", men etter en periode i starten av videregående ble jeg mer innersluttet og oppdaget plutselig at jeg ikke har venner lenger.

 

Det som plager meg er at jeg føler meg som en kjedelig person. 90% av tiden føler jeg at jeg ikke har noe overskudd å dele med noen, og at jeg egentlig ikke bidrar med noe. Jeg føler ofte at jeg ikke er meg selv, jeg tenker for mye på andres reaksjoner. Jeg har alltid justert personligheten min etter "forbilder" og føler at det ikke finnes noen ekte meg.

 

Mitt største kompleks må være stemmen min. Merker at jeg ofte unngår å snakke for å slippe å høre den. Den er kjedelig og monoton, jeg føler at den avslører personligheten min som er like kjedelig og usikker. Jeg har tenkt på at jeg bør prøve å jobbe med den, at jeg kanskje kan trene den opp til å høres bedre og mer selvsikker ut. Men blir litt hindret av å tenke på hva alle jeg omgås tenker, når jeg plutselig begynner å snakke som "en annen person". Er det egentlig mulig å få gjort noe med stemmen sin?

Stemmen min "sprekker" også ofte, som om jeg var i stemmeskiftet eller var hes. Stemmen er det eneste jeg virkelig misliker med meg selv...

 

Jeg sliter med å få venner. Jeg setter som regel folk i to båser: folk jeg ser ned på, og folk jeg ser opp til.

De aller fleste faller i kategorien folk jeg ser ned på. De er kjedelige å omgås med, de har dårlig selvtillit, tar dårlige vare på seg selv, etc. Når jeg omgås disse personene føler jeg at det kun er meg som gir, uten å få mye tilbake. Derfor prøver jeg stort sett å unngå de.

Personer jeg ser opp til er interessante, har mye overskudd, er fulle av initiativer, og er generelt folk som mange liker å omgås. Derfor har de allerede mange rundt seg og trenger ingen, og jeg føler at jeg ikke klarer å gi nok av meg selv bestandig til at de skal ha noen grunn til å holde kontakten med meg. Jeg har hatt flere venner jeg har trivdes veldig godt med, men kontakten dør ut før eller siden, så jeg regner med at jeg alltid kommer til et punkt hvor jeg blir for lat og ikke gir nok av meg selv. Dette ønsker jeg virkelig å få gjort noe med! Men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

 

Jeg forventer ikke noe svar på dette, da jeg egentlig ikke vet hva jeg spør etter. Jeg vet bare at jeg er helt lost, jeg vet ikke hvem jeg er og hvem jeg har lyst til å være - bare at jeg misliker meg selv som jeg er. Jeg har lyst til å være fornøyd med den jeg er, og ha flere mennesker i livet mitt. Jeg skulle gjerne lært å bli en person som flere kan omgås med.

Hvis noen her trives med seg selv vil jeg gjerne vite hvordan dere får det til! Setter stor pris på kommentarer. Kan også si at jeg setter pris på brutal ærlighet, er fullt klar over at jeg har problemer. Men vil helst slippe "oppsøk psykolog" etc, da jeg er ukomfortabel med konseptet, og jeg vil prøve å bare snakke ut her i første omgang.

Anonym poster: db537a6e0d9bc9854074de199c3e76d5 Anonym poster: db537a6e0d9bc9854074de199c3e76d5

[djgudleif]

Bli din egen bestevenn.

[Nittutt]

Du viser til løsningene for problemene dine hvis du leser igjennom teksten din. Slutt å sett mennesker i båser, slutt å se ned på deg selv, slutt med alt det tullet du driver med.

 

"Men det er ikke så lett". Jo! Det er det. Bare slutt. Ingenting er lettere enn å bare slutte med noe.

[Gjest Bruker-95147]

Høres ut som en form for grunnleggende usikkerhet, og at ts har nådd et punkt hvor all troen på seg selv, viser seg å være litt overfladisk og uinteressant fordi den er basert på flyktige verdier som måles opp mot andres like flyktige verdier. Kanskje trådstarter skal forsøke å grave i seg selv og finne det ekte verdet, eller det grunnleggende verdet i seg selv