Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Bup erfaringer


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Jeg har akkurat fått brev fra bup om at de har fått hendvendelsen(?) fra min fastlege. Jeg har håper jeg selfølgelig kan få hjelp, men kjennner jeg er ganske skeptisk til dette. Har hørt så utrolig mye dritt om bup nå så kjenner jeg begynner å bli ganske redd faktis. Grunnen til at jeg skal der er mulig sosial angst og deperesjon, og nå er jeg redd for at alt skal bli mye verre?

 

Kan dere skrive litt erfaringer fra bup? Både positive og negative erfaringer, takk. Hadde også vært fint å vite litt hvordan første gangene foregår sånn jeg kan være best mulig forberedt. Vil gjerne høre alt dere har på hjerte :)Anonym poster: f1b1c3f7b0410eebaf869c3dbfcec92e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg var hos bup da jeg var mindreårig. Det er som når det gjelder psykologer/psykiatrere generelt; noen suger, noen er gode og gir genuin hjelp. Jeg har støtt på psykologer som har sovnet mens jeg har pratet, og de som du merker virkelig ønsker å hjelpe.

 

Ikke gå inn med fordommer. Prøv å prate med personen, åpne deg, og bevar ett åpent sinn.

 

Hvor gammel er du forresten?

Lenke til kommentar

Dette vet du kun av egen erfaring. Det å tro at det alltid er det samme blir å tro at den personen eller personene som sa det til deg hadde en opplevelse som alltid er den samme, og hvis du ser på hvordan du reagerer på forskjellige mennesker så ser du jo at det kommer helt an på hvem du har med å gjøre.

 

Det beste er nok å møte opp med nøytrale forventninger og se hvordan det går, så har du det beste utgangspunktet for å få god hjelp.

Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...

Jeg fikk også hendvisning til bup da jeg var 16, slet med noe alla det samme som det du gjør, også pr. dags. dato - men ting har forbedret seg. Jeg helt helt ærlig innrømme og si at en hver psykolog har sin egen "teknikk", altså noen psykologer har kanskje mulighet for å hjelpe deg, samt andre har det ikke.

 

Mine erfaringer med bup var ikke så alt for positive, var alltid ærlig og åpen, og psykologen min var svært hyggelig og forståelsesfull. Så jeg satt igjen med en følelse at det var "pointless" å snakke med en person bare for å få litt positiv tilbakemeldinger, uten å få hjelp. Hennes metode på meg var og sette opp en såkalt trappetrinnsplan, hvor jeg måtte mestre forskjellige ting jeg var redd for innen hver uke jeg var hos bup.

 

Sluttet etter en periode hvor jeg ikke syntes dette hjalp noe, og følte meg litt for hardt presset.

Vil også legge til at jeg prøvde flere psykologer før og etter bup, men følte at jeg ikke fikk noe hjelp av noen av dem.

 

Nå, i en alder av 19 år overtalte min mor meg at jeg skulle prøve en psykolog til, som hun hadde hørt om via fastlegen sin. Tvilte litt, men gikk med på det. Etter 2 samtaler ble jeg spurt om jeg noen gang hadde blitt tilbudt "Cipralex" (antidepresiva), og jeg svarte nei. Hun stusset litt over det, og jeg fikk resept på dagen. Har nå gått på Cipralex i 3 mnd og kjenner jeg er på bedringens vei. Er fortsatt situasjoner jeg føler meg veldig ubehagelig og full av angst, og er enda ikke klar for å begynne på skolen igjen, men det hjelper. Snakk med fast-legen din om dette, eller psykologen.

 

Masse lykke til :)

Endret av Eriksjef93
Lenke til kommentar

Som de andre over her skriver: Det er med psykologer som det er med andre yrkesgrupper, noen er flinke i jobben sin, andre ikke.

 

Er en god del år siden jeg gikk til BUP nå, og husker det var et stort stigma rundt psykologer den gangen. Så når jeg begynte var jeg veldig skeptisk, sånn du har det nå. Den første psykologen jeg fikk utdelt var elendig. Jeg spurte om å bytte og fikk en som var dugelig. I etterkant har jeg prøvd to psykologer hvor den ene var håpløs og den andre fantastisk.

 

Jeg husker ikke nøyaktig hvordan "min første gang" hos BUP var, men jeg antar at det er noe av det samme som hos de jeg har gått til i senere tid.

 

De har mottatt henvisning fra legen din, så de har en viss befatning på hva du trenger hjelp til. De første gangene prøver de å finne ut hva som er problemet (mer enn hva legen din har skrevet på henvisningen) , snakker litt med deg generelt for å få et bilde av hvordan du er som person og kanskje tar noen tester.

 

Etter det har jeg opplevd flere forskjellige måter å jobbe på, noen går systematisk til verks med "hjelp til selvhjelp" andre gjør ikke det.

 

Det eneste du må "forberede deg på" er å være ærlig. Om du også har et åpent sinn, slapper av (så langt det lar seg gjøre) og jobber med det psykologen mener du skal jobbe med så kan det kun slå positivt ut (Med mindre psykologen er håpløs, men det merker du lett).

 

Du må også ha "baller" til å si ifra om du føler du ikke får noe utbytte eller ønsker en annen psykolog. Man kan ikke ha en god kjemi med alle.

 

Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du må også ha "baller" til å si ifra om du føler du ikke får noe utbytte eller ønsker en annen psykolog. Man kan ikke ha en god kjemi med alle.

Lykke til!

 

En psykolog kan ha en negativ innvirkning også. Jeg tror det mest negative er hvis psykologen ønsker å grav i fortid, psykologen bør helst ta tak i problemer her og nå, og hjelpe til med å finne ut hva konkret her og nå kan gjøres her og nå for å løse de tingene, og på toppen av det også har en inspirerende og motiverende effekt via sitt vesen (optimistisk og entusiastisk) (er så positiv at det skjer et stemningsskifte hos pasienten som gjør at problemene får en annen ramme, eller forsvinner gjennom å se ting på en annen måte). Jeg er overbevist om at det er viktig at en psykolog er intuitiv og relativt følsom. Fra denne typeindikatoren, tror jeg dette er en perfekt personlighet for en psykolog (samme personlighet jeg hadde i 1997 :green: ): http://en.wikipedia.org/wiki/ENFP

Endret av festen
Lenke til kommentar

Når jeg var liten så var det mange konflikter mellom min far og min mor og det var også mange dødsfall i familien. Da trodde bup at jeg hadde psykiske problemer på grunn av at dette vil ha falt seg naturlig i min alder. Det var bare noe tull! Jeg var helt frisk og jeg hadde det best med min mor! Likevel så trodde de at jeg var syk og de skulle absolutt drive å snakke med meg osv. Jeg tror de nesten plaget meg og min mor i 3 år! Det sier noe om hvordan bup opererer.

 

Det kan kanskje virke som om jeg prøver å skremme deg, og jeg beklage hvis jeg har gjort det, men jeg sier bare sannheten og min erfaring med bup. Dette er jo noen år siden nå, men jeg vil tro at systemet er det samme i dag dessverre!

Endret av BirgerCaC
Lenke til kommentar

Jeg var helt frisk og jeg hadde det best med min mor! Likevel så trodde de at jeg var syk og de skulle absolutt drive å snakke med meg osv. Jeg tror de nesten plaget meg og min mor i 3 år! Det sier noe om hvordan bup opererer.

Det er nok sånn at mange av dem som selv skal vurdere andre sin tilstand, ikke selv er helt stabile. Det samme kunne en kanskje også hevde om religiøse fundamentalister. Det er fordi kunnskapen de har tatt til seg blir som et par briller (som en slags software som kjører i hodet), som farger persepsjonene. Jeg tror også det kreves en utrolig høy intelligens for å stå over det for de som jobber med det og skjønne hva som egentlig skjer. Det syns i den diagnose skandalen http://www.vg.no/nyh...?artid=10068441 . Det er nærmest latterlig at de tror at 7 med feil diagnose er dårlig. Hadde det vært riktig ville det vært sensasjonelt bra. 50 % rett burde være bra. Det burde vel vært bra om grunnlaget for flertallet av diagnosene, som egentlig bare er bestemt av en gjeng på et årsmøte en gang i året i USA er rett. Så sånn sett burde 25 % rett være bra. Naiviteten til at det er en eksakt vitenskap er enorm. http://www.dagensmed...stisk-disiplin/

 

http://www.vg.no/nyh...?artid=10053669

 

Se også det som står om diagnoser. Altså kan en feildiagnose indusere feil forestillinger hos helsepersonell (fordi diagnosen gir dem et annet sett med briller / software / filter). Det går altså inn på kjernen i det jeg skrev over. Og det er det som gjør dem skumle. Tror de at du er ett stjernetegn vil de se det de observerer i den sammenhengen og dermed se noe helt annet.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Hei.

Takk for svar alle sammen. Har nå vært der et par ganger, og går der en gang i uken. Vurderer egentlig å slutte for mitt største problem var at jeg ikke fikk meg på skolen, men har nå gått på skolen alle dager i en periode, og slik skal det forsette. Er jo forsatt redd for situasjoner, men føler ikke jeg trenger like mye å gå der lenger.

Finnes så mange som trenger hjelpen mer enn meg, dessuten synes jeg det er ubehagelig å snakke om slikt selvom psykologen er veldig grei og virker flink.

Lenke til kommentar

BUP er en instans som er ment til å hjelpe, så det er klart at det er gode hensikter i oppleggene. Men det er likevel, slik som allerede poengtert, forskjellige folk som jobber der slik som alle andre plasser. Jeg kjenner folk som har truffet de riktige folkene og som har fått veldig god hjelp hos BUP, og jeg kjenner folk som har møtt helt feil personer og som bare har fått situasjonen sin forverret.

Men det er likevel veldig viktig å møte velvillig, positiv til instansen og åpen for hjelp.

 

Jeg foreslår at du gir BUP og deg selv litt mer tid. Jeg tror det kan være lurt. Det er viktig at du også har det bra, nemlig, og du burde ikke tenke at du "tar plassen fra noen andre".

 

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...