Religion og meditasjon?

[foenix]

Jeg har hørt noen kristne mener at meditasjon kommer fra djevelen. Er dette noe som de har funnet på selv eller står det noe sted i bibelen? Har kristus sagt noe om dette i sine taler til folket?

Hvorfor skal det egentlig være synd å koble ut tankevirksomheten for å frigjøre seg fra stress?

Endret 10. august 2019 av dagfinn99

[Gjest Bruker-95147]

Tror det må være en misforståelse.

Meditasjon kan jo være så mye, og "bønn" er bare én variant av flere.

Så er jeg ikke enig i at å meditere, betyr å koble ut - jeg vil heller si; koble på ...

 

Og helt til slutt; kristne er ikke en ensartet gruppe

 

[Amatus]

Jeg har hørt noen kristne mener at meditasjon kommer fra djevelen. Er dette noe som de har funnet på selv eller står det noe sted i bibelen? Har Jesus sagt noe om dette i sine taler til folket?

 

Hvorfor skal det egentlig være synd å koble ut tankevirksomheten for å frigjøre seg fra stress?

 

PencilCase har et vesentlig poeng. Meditasjon i seg selv kan være hva som helst; spørsmålet er heller hvordan man "mediterer", eller hva man mediterer på. Meditasjon etter nyåndelighetens prinsipper handler om å tømme seg selv for alt -- tanker, følelser, inntrykk. Dette er det motsatte av den typen meditasjon som fremheves i Bibelen:

 

"When I remember You on my bed, I meditate on You in the night watches. Because You have been my help, Therefore in the shadow of Your wings I will rejoice." (Psalm 63:6-7 NKJV)

 

"I will remember the works of the LORD; Surely I will remember Your wonders of old. I will also meditate on all Your work, And talk of Your deeds." (Psalm 77:11-12)

 

"My hands also I will lift up to Your commandments, Which I love, And I will meditate on Your statutes." (Psalm 119:48)

 

"Finally, brethren, whatever things are true, whatever things are noble, whatever things are just, whatever things are pure, whatever things are lovely, whatever things are of good report, if there is any virtue and if there is anything praiseworthy-- meditate on these things." (Philippians 4:8)

 

(Jeg henviser til engelsk oversettelse for å fremheve poenget med ordet meditate; jf. norsk oversettelse om nødvendig.)

 

Meditasjon i bibelsk forstand er riktignok å tømme seg selv så mye som mulig for sitt eget ego, men så å fylle seg med gode, positive tanker, gode prinsipper, ens erfaringer med Gud, gode ideer, den himmelske (konkrete!) fremtiden som åpenbart i Guds ord, osv. Man kan meditere på Guds inngripen i ens liv, Hans gjerninger gjennom historien, Guds moralske lover som verner universet, Guds guddommelige kjærlighet som åpenbart gjennom Jesu ord, liv, gjerning, død, oppstandelse og tjeneste i himmelen, osv.

 

Denne bibelske meditasjonsøvelsen er basert på prinsippet om at vi mennesker påvirkes av det vi tar inn over oss:

 

"Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." (2 Kor 3,18)

 

"Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han [Guds Sønn] åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren." (1 Joh 3,2-3)

 

Å meditere på det høyeste og beste, Gud selv som uttrykt gjennom Jesus, er å la seg påvirke og prege av det guddommelige, det ultimate gode. Kristen meditasjon søker alltid å fylle seg med Guds Ånd og tanke via bønn og lesingen av Guds ord, noe som definitivt krever at man bruker/utvikler ens rasjonelle, emosjonelle og moralske (åndelige) fakulteter: både kunnskapen/hukommelsen/intellektet, følelsene og samvittigheten ens. Å meditere på Gud krever at man bruker hjernen som Gud har gitt en; ikke at man kobler den ut!