Evolusjonsteorien

[kwah]

hei

hva er leddet mellom dinosaur og ape?

spør av uvitenhet

Endret 14. desember 2012 av kwah

[ilgia]

Ikke?

 

Hva med et dyr som er "halvveis"?

Det er ikke vanskelig å tenke seg at de har gått en lignende retning.

 

Se over. Selv om uferdige vinger ikke kan brukes til å flakse med, så kan det brukes til andre ting. Å dempe fallhastighet eller gli mellom trær. Det kan også brukes som balanse når de sprinter.

 

 

 

 

Det er kanskje lett å se på anchiornis som en overgangsform, men funn av denne arten er datert til 161-160.5 millioner år siden. Det er over 100 millioner år før det er gjort funn på dinosaurer som levde i trær (http://www.sivatherium.narod.ru/library/Dixon_2/02_en.htm)

 

Når det gjelder flyveekornet så er det i sin perfekte tilstand for sitt bruk nå, hva med de individene som hadde halvparten av disse vingene, som ikke greide å bære det i det heletatt?

 

Ja, det er sant, men for meg så virket det som at sluttresultatet av disse utviklingene måtte ha vært planlagt på forhånd. Hvorfor i alle dager skulle de plutselig begynne å få disse vingene, og hvis de formerte seg kunne like så godt dette blitt korrigert til neste avkom.

[Red Frostraven]

Med fare for å virke dum; har hele den prosessen med å lage fjær blitt til av tilfeldige mutasjoner uten noe tanke om hvordan sluttproduktet skulle blitt til? De gradvise og unyttige stegene mellom null fjær og fjær har gått igjennom alle de kontrollsystemene cellene har for å reparere mutasjoner? Hvis dette er tilfellet så er det veldig utrolig, men det er det som også gjør at jeg stiller meg tvilende til at noe sånt kan skje uten at det er noen plan bak det, hvis du skjønner hva jeg mener

 

1: Er hule hår unyttig?

2: Er hår som holder bedre på varmen fordi håret er splittet i mange tuster unyttig?

3: Er splittede hule lange hår som demper fall (støtdemping) unyttig?

4: Er primitive fjær hvor de splittede tustene på det hule håret som bidrar til lavere fallhastighet unyttig?

5: Er strømlinjeformede (bakoverlente) primitive fjær som demper fall i en retning, uten å hindre bevegelse i en annen retning, unyttig?

6: Er strømlinjeformede fjær som tillater kontrollerte fall unyttig?

7: Er fjær som tillater ekstremt trege og ekstremt kontrollerte fall unyttige?

8: Er fjær som i kombinasjon med kraftigere brystmuskler tillater vingeslag som fører til begrenset oppdrift unyttig?

9: Er fjær som i kombinasjon med lettere kropp og kraftige brystmuskler fører til oppdrift ved vingeslag unyttig?

[Red Frostraven]

Det er kanskje lett å se på anchiornis som en overgangsform, men funn av denne arten er datert til 161-160.5 millioner år siden. Det er over 100 millioner år før det er gjort funn på dinosaurer som levde i trær (http://www.sivatheri...xon_2/02_en.htm)

 

Når det gjelder flyveekornet så er det i sin perfekte tilstand for sitt bruk nå, hva med de individene som hadde halvparten av disse vingene, som ikke greide å bære det i det heletatt?

 

Ja, det er sant, men for meg så virket det som at sluttresultatet av disse utviklingene måtte ha vært planlagt på forhånd. Hvorfor i alle dager skulle de plutselig begynne å få disse vingene, og hvis de formerte seg kunne like så godt dette blitt korrigert til neste avkom.

 

Halvparten av "vingene" til flygeekorn vil tillate dem å "fly" halvparten så langt, eller å falle ned på bakken fra trærene uten å ta skade, og så klatre tilbake opp et annet tre.

 

Om det kommer en ugle, og du sitter på enden av en grein, så er det absolutt en fordel å kunne slippe alt du har i hendene og falle 15 meter uten å dø.

 

Med enda mindre vinger så må du løpe tilbake til stammen eller hoppe ned på en annen grein før du kan flykte.

[Kontorstol]

En annen ting jeg stusser litt på er overgangen fra amfibier til reptiler. Det er såppass store forskjeller mellom amfibier og reptiler at en halvart av begge deler ville ikke hatt mulighet til å overleve.

For det første, eggstrukturen til disse to er vidt forskjellige. Amfibier legger eggene sine i vann, de er geleaktige og har en semipermeabel membran. Dette gjør at amfibier er godt tilrettelagt for et liv og reproduksjon i vann. Reptilenes egg derimot er harde og tilpasset et liv på land. Luft slipper inn, mens vann holdes ute, så vannet er inne i egget.

 

Hvis et amfibie la egg på land ville egget dødd ut relativt kjapt. Det hadde tørket ut og embryoet hadde dødd. Hvis amfibier skulle utviklet seg gradvis til reptiler måtte uansett hele dette eggsystemet blitt til i løpet av en generasjon, noe som etter en forklaring ut ifra natrual selection og mutasjoner er helt umulig. Det finnes heller ikke noen overgang i fossilregisteret fra amfibier til reptiler.

Hvordan kan du avgjøre at eggsystemet må bli til i løpet av en generasjon? Det er ikke noen som mener det, for ting går gradvis over tid, og gjerne med veldi små og nesten ubetydelige forandringer. Du kan for eksempel tenke deg at en amfibie legger egg i vann, og ved mutasjon har et gen i egg eller sædcellen endret seg slik at den beskyttende geleen holder mye bedre på vannet, og av den grunn overlevde et av eggene en tørke som tok livet av alle andre eggene i samme området. Dette genet fører det nye individet videre, og en gang i fremtiden vil en ny mutasjon gjøre at eggene overlever enda bedre på land. Kanskje blir membranen forsterket av et kalsiumbasert stoff. Du forstår poenget, og ting må ikke skje i løpet av en generasjon bare pga. at den totale endringen er stor.

Også når vi ser fra overgangen fra vanndyr(fisk) til landdyr er det store utfordringer i utviklingslæren.

For det første ville det å bære sin egen kroppsvekt bli et problem. Fisker har i vann ingen problemer med dette, men kroppsstrukturen deres er ikke laget for dette på land. 40% av energien landdyr bruker går kun med til å holde kroppen oppe. For at dette skulle gå an måtte det veldig store endringer til, både i skjelett-og muskeltruktur. Kvastfinnefiskene blir sett på som beviser på fiskens overgang fra fisk til landdyr, men det er en ganske vesentlig forskjell i beinstrukturen. Kvastfinnefiskens finner, som da senere i følge evolusjonsteorien skulle blitt til landdyr, er ikke i konneksjon til ryggsøylen, noe som ville gjort at når den hadde kommet opp på land ville den umulig greid å holde opp sin egen kroppsvekt.

 

For det andre ville fisk som kom opp på land umiddelbart trengt et system som regulerer kroppstemperaturen. Temperaturen i havet endrer seg veldig sakte, mens det kan skje store temperaturforandringer på land på veldig kort tid. Derfor måtte dyrene som hadde et system beregnet for sakte temperaturutvikling trengt et helt nytt system for å beskytte mot store temperaturforandringer, og dette rimelig fort! Å tro at dette skjedde via mutasjoner i det øyeblikket fisken kravlet opp på land er rimelig usannsynlig.

 

For det tredje ville fiskene umiddelbart trengt et hudsystem for et ikke-akvatisk miljø. Etter som vann er essensielt i metabolismen, og det er en relativt liten tilgang til det på land i forhold til i vann, måtte fiskene utviklet hud som holdt på vannet, men allikevel tillatet at litt vann gikk ut av kroppen. Den måtte utvikle et helt nytt system for det å kjenne følelsen av tørst, som fisken ikke har.

 

For det fjerde så måtte fisk utviklet et perfekt respiratorisk system i det den kom opp på land. Fisker tar inn oksygen via vann som passerer gjellene, og kan ikke overleve mange minutter når den kommer opp på land. At disse enorme fysiologiske endringene skulle inntreffe hos den samme organismen gjennom tilfeldig mutasjoner på samme tid ser jeg på som umulig!

Du kan lese det lille som står under slamkrypere på Wikipedia, der ser du at noen fisker kan delvis bære sin egen vekt, puste gjennom huden og regulere temperaturen. Tenk deg det samme prinsippet som det jeg skrev over, og i løper av millioner av år kan nok små mutasjoner ha gjort at fisker kan leve på land. Jeg har på mange måter motbevis alle påstandene dine. Nå må du bare forstå at ting ikke skjer i løpet av et par generasjoner, selv om det er mulig at store endringer skjer i løpet av noen få generasjoner.

[Red Frostraven]

hei

hva er leddet mellom dinosaur og ape?

spør av uvitenhet

 

Dinosaur --> Dinosaur med ørlitegranne hår --> Varmblodige dinosaurer med litt hår --> Varmblodige dinosaurer med mer hår --> Varmblodige dinosaurer som legger nesten klekkeferdige egg som har tynne skall --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder unger i tynne skall som sekreterer væske til sine nyfødte fra kjertler på brystet som barnet kan slikke i seg --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger som sekreterer næringsrik væske fra brystet som barnet kan spise --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger og som klatrer i trærne med vorter på brystet som barnet kan suge næringsrik væske fra --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger og som lever på bakken med bryster som barnet kan drikke melk fra --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger og som går på bakken, uten haler, med bryster som barna kan drikke melk fra.

 

Det siste leddet er apene.

Hvorfor kaller jeg aper "varmblodige dinosaurer som føder levende unger og som går på bakken, uten haler, med bryster som barna kan drikke melk fra"?

 

Fordi det er sannheten.

 

Vi sluttet aldri å være dinosaurer -- vi bare klassifiserer oss som pattedyr fordi vi dannet et artssystem før vi helt visste hvordan artene utviklet seg og har skapt enorme problemer for oss selv.

 

Når sluttet vi å være dinosaurer?

...

Akkurat det sekundet vi definerer at vi ikke lengre er dinosaurer.

Jeg kan kalle meg en dinosaur, og si at barnet mitt ikke er det.

For på ett eller annet sted må grensen gå -- selv om forskjellen mellom far og sønn slettes ikke er så stor at det går an å si at jeg er en dinosaur og han er et pattedyr uten at det faller på sin egen urimelighet.

 

Men forskjellen mellom far og barn har aldri vært større, så grensene mellom dinosaur og pattedyr finnes egentlig ikke, og grensen mellom dinosaur og ape finnes heller ikke.

Vi må bare gjør en GROV GENERALISERING, og si at "cynodont" eller "Eucynodontia" var de første pattedyrene.

Det finnes pelskledde dyr før, og disse ligner mye på dinosaurer, mens det finnes mer "rottelignende" dyr etter disse som er mer pattedyraktige.

Men det finnes ingen fasit; Vi må bare gjøre en grov generalisering fordi det egentlig ikke finnes en grense.

 

Det samme gjelder overgangen mellom "vanlig pattedyr" og ape.

Vi kan si at det var Proconsul.

Og alle i hele verden har all rett til å være uenige, for svaret er feil og riktig samtidig.

Og vi vet det; For det finnes ingen overgang, vi må bare lage denne kunstige overgangen i våre klassifiseringer fordi vi trenger en klassifisering for at vi skal kunne forholde oss til utviklingen.

 

Alternativet til å ha feilaktige og misvisende klassifikasjoner, slik vi har i dag, er å ha hundre milliarder navn hvorav 99 999 990 000 er ukjente individer og 99.99% av disse aldri ble fossilert.

 

Dette problemet finner du også i matematikken.

Hva er hastigheten til en fallende klinkekule om du slipper den fra 1 meters høyde?

Enhver fysiker vil umiddelbart spørre:

Når i fallet?

Etterfulgt av: I normalt atmosfærisk trykk på jorden?

 

Ja, for du kan jo forsøke å skrive hastigheten på en fallende klinkekule.

Tenk deg at du slipper unna med å bare skrive ned hastigheten til klinkekulen på 100 000 000 tidspunkter i det 0.45 sekunder lange fallet -- circa like mange individer som det finnes ledd i uviklingen mellom dinosaurer og primater.

 

Pattedyr har beskrivelsen: Faller fort

Aper har beskrivelsen: Faller veldig fort

 

Når er fort??

Når er veldig fort??

 

Du må bare velge et tidspunkt hvor hastigheten på kulen møte kriteriene for definisjonen på fort som den som spør bruker.

Et nanosekund tidligere gikk den fremdeles fort.

Ett hundredel tidligere gikk den gjerne også fort.

Kanskje noen ikke vil mene at den gikk fort før to hundredeler senere enn det du bestemte.

Kanskje en kreasjonist vil mene at klinkekulen aldri gikk fort -- fordi den nå ligger på gulvet, og du aldri kan bevise at den faktisk falt.

 

Du tok bilder, men kreasjonisten sier at bildet ikke beviser at den falt fort.

Du tar et nytt bilde, og kreasjonisten spør hvordan du kan være sikker på at den falt raskere mellom disse bildene.

Du Slipper klinkekulen på nytt, og kreasjonisten forteller deg at han tror at klinkekulen falt med en jevn fart tidligere, men faller med en aksellerasjon i dag, fordi verden nærmer enden.

 

Du gir opp.

Det går ikke an å diskutere med kreasjonister.

Endret 14. desember 2012 av Red Frostraven

[Kontorstol]

Dinosaur --> Dinosaur med ørlitegranne hår --> Varmblodige dinosaurer med litt hår --> Varmblodige dinosaurer med mer hår --> Varmblodige dinosaurer som legger nesten klekkeferdige egg som har tynne skall --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder unger i tynne skall som sekreterer væske til sine nyfødte fra kjertler på brystet som barnet kan slikke i seg --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger som sekreterer næringsrik væske fra brystet som barnet kan spise --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger og som klatrer i trærne med vorter på brystet som barnet kan suge næringsrik væske fra --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger og som lever på bakken med bryster som barnet kan drikke melk fra --> Varmblodige dinosaurer med pels som føder levende unger og som går på bakken, uten haler, med bryster som barna kan drikke melk fra.

 

Det siste leddet er apene.

Hvorfor kaller jeg aper "varmblodige dinosaurer som føder levende unger og som går på bakken, uten haler, med bryster som barna kan drikke melk fra"?

 

Fordi det er sannheten.

 

Vi sluttet aldri å være dinosaurer -- vi bare klassifiserer oss som pattedyr fordi vi dannet et artssystem før vi helt visste hvordan artene utviklet seg og har skapt enorme problemer for oss selv.

 

Når sluttet vi å være dinosaurer?

...

Akkurat det sekundet vi definerer at vi ikke lengre er dinosaurer.

Akkurat dette blir for dumt. Du kan ikke si at vi er alle arter som har eksistert, for det er ikke alle arter som utvikler seg videre. Mange dør ut, mens noen får gener ført videre til nye arter millioner av år senere. De første pattedyrlignende dyrene hadde utviklet seg før dinosaurene, og de levde side om side, og når dinosaurene døde ut tok de pattedyrlignende dyrene over for fullt, og utviklingen "skjøt fart". Du kan se litt her, her og her.

[Halsoy]

Med fare for å virke dum; har hele den prosessen med å lage fjær blitt til av tilfeldige mutasjoner uten noe tanke om hvordan sluttproduktet skulle blitt til? De gradvise og unyttige stegene mellom null fjær og fjær har gått igjennom alle de kontrollsystemene cellene har for å reparere mutasjoner? Hvis dette er tilfellet så er det veldig utrolig, men det er det som også gjør at jeg stiller meg tvilende til at noe sånt kan skje uten at det er noen plan bak det, hvis du skjønner hva jeg mener

 

Dette er essensen. Du (og mange andre pure kreasjonister) må slutte å tenke helt firkantet. Det er ingeting som bevust styrer evolusjon, ei heller driver en rase dyr en bestemt utvikling lignende "jeg har lyst til å fly, jeg tror jeg klatrer opp i det treet og begynner å hoppe ned til jeg får vinger".

 

Ta hår, det er få ganger for ett landlevende dyr der hår nødvendigvis er ett hinder. I de fleste tilfeller vil det bringe med seg noe positivt i form av kamuflasje eller isolasjon. Så gradvis utvikling av generasjoner som får mer og mer hår der miljøet tilsier at hår er positivt (f.eks. kalde steder) gjør at vi til slutt kan ende opp med en art som er helt dekket av hår. Om du vil gå enda lenger, kan vi si at en forandring hos enkelte individer gjør at de får hule hår som isolerer bedre. Om du så går inn i en ekstrem kuldeperiode og det er nesten utelukkende de som har hule hår som overlever, vips har du en dominant egenskap.

 

Hår kan der igjen bli hardere i form av mer mineraler i håret (f.eks.), der håret gir ett andre lag av beskyttelse, at de er litt vanskeligere å skade/drepe og ergo får større sannsynlighet for å overleve angrep (se for deg at mineraloppbyggingen er gradvis over 100 generasjoner). Etter en stund kan håret ha blitt så hardt at det nå er utelukkende ett forsvarslag i stedet for pur isolasjon. Plutselig kan vi ha en skapning liknende piggsvinet.

 

Det er ikke en mål og mening annet enn at forskjeller som gir positive utslag som regel bevares over generasjoner. Merk (siden du og andre har hengt dere opp i det), forandringer i genomet er ikke alltid for det bedre, ei heller er det slik at dyrearter alltid blir bedre. Det er regnet frem ca. tall som sier at alt fra 1-4 milliarder dyrearter har eksistert. I dag er det rundt regnet 50 millioner dyrearter på jorden. Det er ett ufattelig lite tall relativt til totalen. Dette er fordi tilpasning er utrolig vanskelig. Det er ikke en målrettet egenskap alle arter har for å bli bedre, det er artens svar på miljøet rundt seg, blandet med tilfeldigheter.

 

Poenget er, det er ikke noe vi selv styrer. Om verden snur på hodet i morgen og vi mister alt av elektrsitet er det kun de av oss som kan lage bål og skaffe mat som overlever (bare for å argumentere, la oss si at samtidig går vi inn en en vinter som varer i 10 år). Etter en stund vil da de fleste av oss som er i livet være rustet med egenskaper som er fordelaktig for miljøet rundt oss. I vårt tilfelle er egenskapen kunnskap. Vi er utrolig dårlig rustet rent mekanisk fra naturens side, men vi har en god hjerne. Så, etter f.eks. 10 år er vi en verden av mennesker som klarer seg godt i ugjestmilde miljøer. Dette vil fungere på samme måte for oss som evolusjon gjør for andre dyr, miljømessige omstendigheter bestemmer hvilke bestander av en art som er best rustet til enhver tid.

[Slimda]

Merk, dinosaurene er idag fugler, resten e utdødd. Mennesker kommer fra en annen gren i evolusjonen.

[Red Frostraven]

Akkurat dette blir for dumt. Du kan ikke si at vi er alle arter som har eksistert, for det er ikke alle arter som utvikler seg videre. Mange dør ut, mens noen får gener ført videre til nye arter millioner av år senere. De første pattedyrlignende dyrene hadde utviklet seg før dinosaurene, og de levde side om side, og når dinosaurene døde ut tok de pattedyrlignende dyrene over for fullt, og utviklingen "skjøt fart". Du kan se litt her, her og her.

 

Poenget mitt er forklart med talleksempelet jeg ga:

 

Fordi utviklingen går over 100 000 000 generasjoner er kommer kreasjonistene til å henge seg opp i at du velger generasjon 50 000 000 som overgangen fra "dinosaur" (Pelycosaurer) til pattedyr.

De reagerer om du velger generasjon 40 000 000.

De reagerer om du velger generasjon 60 000 000.

 

De har forstått klassifikasjonene våre sine begrensninger, men ikke hvorfor klassifikasjonene har begrensninger -- for de vil uansett se på eksempelet vi gir og registrere at det enten mangler egenskaper de forbinder med pattedyr eller aper og si at det er en dinosaur, eller registrere at dyret allerede har alle egenskapene som de forbinder med pattedyr eller aper og si at det er et pattedyr -- eller en ape dersom det har egenskapene til en ape på toppen av dem til pattedyr.

 

I praksis krever kreasjonistene 100 000 000 fossiler -- alle individene i utviklingen fra "dinosaurer" til aper.

 

I tillegg til at de aldri vil akseptere at et pattedyr er den første apen, fordi det ikke ligner nok -- eller fordi det ikke er ulikt nok.

 

Nøyaktig det samme ser du men kreasjonister i menneskene sin utvikling:

Det er bare et menneske

Det er bare et menneske

Det er bare et rart menneske, ikke en ape

Det er bare et rart menneske, ikke en ape

Det er bare en rar ape, ikke et menneske

Det er bare en rar ape, ikke et menneske

Det er bare en ape

Det er bare en ape

Endret 14. desember 2012 av Red Frostraven

[404415]

For det fjerde så måtte fisk utviklet et perfekt respiratorisk system i det den kom opp på land. Fisker tar inn oksygen via vann som passerer gjellene, og kan ikke overleve mange minutter når den kommer opp på land. At disse enorme fysiologiske endringene skulle inntreffe hos den samme organismen gjennom tilfeldig mutasjoner på samme tid ser jeg på som umulig!

 

Det blir kanskje veldig mye hva og hvordan svar og lite hvorfor svar når evolusjonsteorien blir diskutert. Når det kommer til de store spørsmålet som "hvorfor er jeg her?" så henger svaret sammen med plass. Du er her fordi jorden har et plassproblem.

 

Det første livet ble utviklet på en steril jordklode, og har siden spredt seg til alle hjørner av jorden. Du kan vel ikke se på noe uten at det er noe levende der eller det har vært levende. Når mengden liv i havet nådde et kritisk nivå, der mat og plass ble mangelvare så "begynte" kampen for tilværelsen [1]. Livet har egenskapen til å kunne forandre seg, og de forandringene som var en fordel for kunne skaffe mer mat og plass en rivalen førte til avkom som hadde samme fordel. Selv om rivalen uten fordel også får avkom så vil fordelen til slutt gjøre seg gjeldene hos hele populasjonen. Dette er uunngåelig så lenge det eksisterer en kamp for tilværelsen [2]. Organismer som ikke har noe press på seg har ingen behov for tilpasninger for å kunne overleve. Alle får avkom selv om de har fordeler eller ikke. Hvilket individ som får den fordelaktige mutasjonen er tilfeldig, men at individet med fordelen overlever er ikke tilfeldig.

 

Når havet var fullt av rovdyr som vil spise deg så er det enorme fordeler å kunne gjemme seg på land i korte perioder. Det har aldri vært snakk om at en fisk hoppet opp på land og begynte å puste. Det er snakk om arter som klarte å oppholde seg i en kort periode på land for å f.eks kunne flykte fra rovdyr. De som klarte å oppholde seg lengre på land en sin rival hadde fordelen og overlevde. Etter flere tusen generasjoner så oppholder populasjonene seg for det meste på land og til slutt bare på land.

 

Når livet hadde spredt seg overalt på land så ble det igjen et press på mat og plass slik som i havet. Det å kunne fly vil være en stor fordel for å unngå å bli spist av noen på bakken. Dette begynte også bare med flaksing av armer, sveve over korte avstander eller kaste seg utenfor høyder og overleve. Etter flere tusen generasjoner så førte flaksingen til at individet kunne oppholde seg i luften over lengre perioder. Noen arter gikk også tilbake til vannet, f.eks forfedrene til hvalen levde før på land.

 

Det å gå fra vann til land og fra land til luft er to veldig store utviklingsteg, men det er de samme prinsippene som gjelder for alle tilpasning. Bare livet som tilpasser seg slik at det får mat og plass får avkom. Dette er egentlig essensen i evolusjon. Alt annet vi diskuterer her er observasjonene som støtter opp om dette faktum.

 

Det at vi ikke kan forklarer hvorfor alt liv er f.eks basert på venstrehånd-aminosyrer motbeviser på ingen måte at naturlig seleksjon er en prosess som eksisterer ute i naturen. Kanskje det rett og slett bare var en overflod av slike aminosyrer når livet ble til?

 

[1] Dette er en grov forenkling bare for å få frem at det er en grunn til at livet tilpasser seg. Naturlig seleksjon startet antagelig alt ved dannelsen av de første proteinene. Noen proteiner gjorde "noe" som ga en fordel over andre proteiner til å danne mer proteiner.

 

[2] I Afrika så er det noen som er immun mot HIV. Det er uunngåelig at over flere generasjoner så vil alle Afrikanere være immun. Dette forutsetter dog at vi ikke finner en kur og epidemien fortsetter slik som idag.

 

Når jeg bruker ordet "overlevde", så mener jeg "var tilpasset nok til å kunne få avkom" også ment som "survival of the fittest".

[cuadro]

ilgia, en kort gjennomgang:

 

P1: "Hvis så mye som et eneste høyrehånds-aminosyre blir festet på en proteinstruktur, så blir proteinet ubrukellig."

 

P2: "Ettersom de kan binde seg til hverandre burde vi ha organismer som har både høyrehånds- og venstrehånds-aminosyrer, og ikke bare venstrehånds?"

 

Her motsier du deg selv, ser du hvordan?

 

"Jeg har sett forskjelige beregninger på dette, noen sier at sjansen er en til 10 opphøyd i 300, mens andre sier en til 10 opphøyd i 950, jeg setter derimot samme krav som en mattelærer og uten utregning er det ikke noe riktig svar"

 

Jeg, som en matematiker, vil be deg om å presentere en ligning før du sier noe som helst om resultatet. Hva får deg til å tro at sannsynlighet er riktig tema å bringe opp her? At aminosyrene (i en slik sammenheng) sammensettes til proteiner er jo nærmest garantert! Vet du hva DNA er? Og hvorfor sammenligner du et slikt miljø, med aminosyrer i en flytende veske av ukjent stoff? Ønsker du å konstruere en stråmann, eller å debattere et helt annet emne?

 

"vi [kan] også sette spørsmålstegn til om livet virkelig oppsto i vann. For under dannelsen av de tidligere nevnte peptidbindingene frigjøres det også et vannmolekyl. Og selv om jeg er usikker på dette så tror jeg ikke kondensasjonsreaksjoner kan forekomme i vann

 

Du skal nok lete lenge etter en hypotese innad abiogenesis-teorien som hevder at livet oppstod i rent vann - eller i det hele tatt i en større konsentrasjon av vann.

 

"Den enkleste cellen er faktisk mer kompleks enn den mest avanserte datamaskin som mennesket har laget, og dette skal ha blitt til av tilfeldigheter?"

 

Dette er løgn, og det vet du. Jeg håper du frastår fra å komme med slike intetsigende pølsevevsargumenter i fremtiden. Det er ikke bare en løgn, det er en ufattelig intellektuelt uærlig løgn. Det er også tydelig at du presenterer argumentet som et argument ad ignorantium, som gjør det enda værre. Hva er det som er mer "komplekst" - selv om begrepets betydning klart og tydelig er ladet av konklusjonen - er det den semi-permeable cellemembranen, hvis kompleksitet er analogt til en stoffpose i vann?

Endret 15. desember 2012 av cuadro

[Quetzalcoatl]

Merk, dinosaurene er idag fugler, resten e utdødd. Mennesker kommer fra en annen gren i evolusjonen.

Helt korrekt.

 

Godt over 99% av alle arter som noensinne har eksistert på denne klode er utdødde - slik vi kjenner det via akkumulert erfaring og empiri over tid.

[IHS]

hei

hva er leddet mellom dinosaur og ape?

spør av uvitenhet

I praksis krever kreasjonistene 100 000 000 fossiler -- alle individene i utviklingen fra "dinosaurer" til aper.

Det er ikke noe ledd mellom dinosaur og ape, ingen av de rundt 1.850 dinosaurar slekten som er funnet, overlevde den store utryddelsen av planter og dyr for 65 millioner år siden.

 

Merk, dinosaurene er idag fugler, resten e utdødd.

Nei, dagens fugler stammer fra fugler som levde før dinosaurene ble utryddet.

[cuadro]

Konspirasjonsteori på konspirasjonsteori. Sitchin gir ingen av svarene du hevder.

 

 

Nei, dagens fugler stammer fra fugler som levde før dinosaurene ble utryddet.

 

Nope.

Endret 15. desember 2012 av cuadro

[Distressor]

IHS farer igjen med uriktigheter.

 

http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs12052-009-0133-4

http://en.wikipedia.org/wiki/Feathered_dinosaurs

http://en.wikipedia.org/wiki/Archaeopteryx

[IHS]

Nei, dagens fugler stammer fra fugler som levde før dinosaurene ble utryddet.

Nope.

 

IHS farer igjen med uriktigheter.

 

Fks. denne fuglen eksisterte lenge før dinosaurene ble utryddet

Evolusjonsteorien er feil.

 

Endret 15. desember 2012 av IHS

[cuadro]

Wikipedia: "[..]dating to the middle Cenomanian age of the late Cretaceous period."

 

Før dinosaurene ble utryddet - ja - før dinosaurene, og ikke i slekt med dinosaurene? Nei.

[Distressor]

At det eksisterte samtidige fugler som dinosaurene er ikke noe som helst bevis på annet enn at det eksisterte samtidige fugler som dinosaurene. Moderne fugler stammer dog etter all sannsynlighet fra dinosaurene, slik beskrevet i linkene jeg ga deg men som du ikke orket å lese.

[IHS]

At det eksisterte samtidige fugler som dinosaurene er ikke noe som helst bevis på annet enn at det eksisterte samtidige fugler som dinosaurene. Moderne fugler stammer dog etter all sannsynlighet fra dinosaurene, slik beskrevet i linkene jeg ga deg men som du ikke orket å lese.

Så du skjønte poenget med fuglen over, det er bra. Hvis det er slik at du helst vil tro at dagens fugler stammer fra dinosaurer (evolusjonsteori) så får du gjøre det. Beviset for at du tar feil har du sett.

 

Her har du en til http://en.wikipedia....oconfuciusornis "131 million years old ?"

Endret 15. desember 2012 av IHS