Gå til innhold

Evolusjonsteorien


maxRPM

Anbefalte innlegg

Bein, skinn, hjerte, øyne, muskler.

 

Beina kan ha blitt bedre; Det finnes mange oppskrifter på fungerende beinbygning, og det kan ha blitt lettere og mer fleksibelt.

Jeg vet at den opprinnelige arten ikke hadde ribbein, men kun en rett linje med primitive bein som holdt dyret (ikke fisken -- det var ikke en fisk enda) rett.

Ingen kjeve, ingen fullutviklet kranium, ingen ribbein, ingen finnebein.

Den var et godt steg på veien til å bli en fisk, men var ingen fisk.

 

Skinnet kan ha blitt sterkere, med motstandsdyktig mot skraper, utviklet slimhinne, bedre skjell og fleksibilitet.

 

Hjertet kan ha begynt å pumpe blod bedre, og oppnådd bedre rytme slik at dyret kan være i mer aktivitet og bevege seg raskere uten å forbruke oksygenet.

 

Øynene kan ha blitt mer sensitive for lys og bevegelser.

 

Musklene kan ha blitt mer effektive, sterkere, raskere.

 

Foruten disse forbedringene, og bedre hjerner (aktiverer fler muskelceller mer presist, føler og tolker informasjon bedre), så er det rom for forbedringer i trykktoleranse, svømmeblære, indre organer, gjeller -- samt generelle forbedringer av helhetlige egenskaper som hurtighet, styrke, utholdenhet, strategi (intelligens; parring, jakt), og personlighet (automatiske vaner, automatisering av lærte teknikker med mer.)

 

...

 

En morsom ting:

Vi mennesker utvikler lignende nyrer som det disse dyrene hadde mens vi ligger i mor sitt liv, og den ene av disse fungerer ikke. Så fjerner utviklingen av kroppen dem igjen og bygger de moderne nyrene vi skal ha, som virker.

(Her er utviklingen av det mannlige urinsystemet i mennesket, mens vi ligger i mor sitt liv.

Det som er morsomt ved å se på hvordan organer utvikler seg under vår modningsprosess fra foster til menneske, er hvordan vi kan studere fortiden vår gjennom denne prosessen.

Hvorfor skulle en Gud skapt menneskene med disse unødvendige nyrene som kroppen uansett fjerner, før de fungerende nyrene vokser fram?)

 

Ja, jeg skjønner hva du mener. Har faktisk lært mye om evolusjon som jeg ikke visste fra dine tidligere innlegg også + at du forklarer det på en måte som ikke innebærer personangrep og latterliggjøring av den andre diskusjonsparten!

 

Men det som blir for meg en gåte er hvor mellomleddene mellom disse kjeveløse fiskene og de mer utviklede fiskeartene er. Jeg har sett igjennom artene arandaspis, astraspis, boreaspis, dartmuthia, doryaspis, drepanaspis, errivaspis, haikouichthys, hemicyclaspis, jamoytius, myllokunmingia, pikaia, pharyngolepis, promissum, pteraspis, thelodus, tremataspis. Det er disse som (i alle fall ut i fra min informasjon) regnes som de kjeveløse fiskene og også de forhistoriske, og neste ledd på utviklingsstigen er veldig forskjellig fra disse. Med så mange fossiler fra disse fiskene burde det jo også finnes misfostre av denne typen? utviklinger fra noen av disse fiskene som ikke fungerte og ble offer for "survival of the fittest"? Og i tillegg burde man jo sett den overgangen fra disse bittesmå fiskene som var mellom et par millimeter til 15 centimeter til de større og mer avanserte fiskene? (her er det et par unntak, Errivaspis kunne bli 1,5 meter(vanligvis mye kortere) men denne ligner ikke på noen på de neste evolusjonstrinnene? Det samme med Pteraspis, den kunne bli opptil 40 cm, men den finner ikke sted før flere milioner år etter tidlig kambrium, og den ligner heller ikke på noen av de tidligere urfiskene?)

 

Og det med nyrene visste jeg faktisk ikke! Slo det opp nå, og det var ganske interessant. Jeg kan heller ikke gi deg noe svar på hvorfor Gud skulle gjort det, for det virker jo helt tåpelig! Kanskje er dette fordi det kreves så kort tid for å lage den (den fungerer en liten periode før den blir forkastet) at embryoet eller fosteret skal ha en funksjon som substidierer den orginale nyrefunksjonen inntil den blir ferdigstilt. Utover det har jeg ikke noe godt svar på det altså. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

2)I tillegg så mener jeg at hvis en tar utgangspunkt i at det er en eller et par organismer som har utviklet seg til det biologiske mangfoldet vi har i dag, så vil beskrivelsen av arter og klasser bare være bortkastet, ettersom de vil gå ut av sine respektive klasser og arter etter en langvarig evolusjonsprosess uansett. Derfor vil den biologiske taksonomien være unyttig ettersom det i bunn og grunn ikke finnes noen arter og klasser. Men hvis vi ser nærmere på inndelingen under virveldyr og klassen pattedyr, gruppen rovpattedyr og arten panthera som er kattedyr. Der har alle 38 kromosomer. Hvis det i fremtiden vil kunne oppstå en ny art av denne gruppen må vel disse ha flere eller færre kromosomer for at det skal kunne kalles en helt ny art? Jeg er også klar over at det finnes en hybrid i katterasen som kalles F1 Safari cats. Denne er et avkom fra panthera-rasen og leopardus-rasen som har henholdsvis 38 og 36 kromosomer. Denne varianten har 37 kromosomer og sliter med lavere tegn til intelligens, sterilitet og høyt temperament. De vokser seg også større enn moren, og er derfor avhengig av mattilførsel i oppveksten fra mennesker og vil fritt for seg ikke ha muligheten til å overleve (http://www.messybeas...ity-hybrids.htm , http://www.messybeas...ndi-hybrids.htm )

Her ser vi altså muligheten til at dyr av forskjellige raser kan bli til, men dette er altså med menneskelig innblanding og også for å oppfostre denne hybridrasen. Og dette kan jeg ikke se for meg hadde fungert uten hjelp. Og vi ser videre flere eksempler på at det sjeldent skjer vellykkede endringer i kromosomantall for arter. Kromosomantallet for dyr er allrede satt, og skjer det endringer er det i form av deformasjoner, og vil ikke være gunstig.

 

 

(dette eksemplet var forøvrig bare for å fortelle at jeg vet at det finnes parring mellom arter, men dette er menneskeskapt, og har sjeldent positive resultat og vil ikke kunne bli til en bærekraftig rase)

 

De trenger ikke forskjellig antall kromosomer for å bli en ny art.

Nå som vi registrerer genomet til artene som lever i dag, så må vi om noen hundre tusen år reklassifisere alt liv.

Dessuten så kommer det om hundre tusen år til å være nye arter:

Med mindre vi overfører ulv mellom nord-amerika og europa, så vil ulvebestandene våre være forskjellige arter om noen titalls til hundre tusen år.

 

I tillegg vil eksisterende arter bli enda mindre kompatible:

Om en tid vil ikke muldyr kunne "lages". Heller ikke "ligere" (tiger + løve) eller pizzly-bjørner (isbjørn og grizzly), og grizzly-bjørnen vil ikke lengre være samme art som europeisk brunbjørn.

 

Dingoene i australia vil ikke lengre være ulver / hunder.

 

Kattedyr er de dyrene jeg bryr meg minst om.

Men Hellig Burma, dersom deres genetikk holdes strengt separart fra resten av kattearten, vil om mange titalls tusen år ikke lengre ligne vanlige huskatter.

 

Når du nevner hybrider, som avkommet til en gepard og panter, og ligere (tiger og løve), så forsvinner disse mulighetene over tid.

Mennesker kan ikke få levedyktig avkom med sjimpanser.

Det er problemet med artsbegrepet:

Arter som har vært adskilt lenge, og blitt forskjellige arter, må defineres som forskjellige arter av mennesker, i og med at arter er et kunstig begrep med varierende betydning.

 

Den generelle beskrivelsen av hva som definerer "arter" er simpelthen "dyr som kan på levedyktig og fruktbart avkom".

Vi kan også simpelthen se på genene til individet, og avgrense arter basert på likhet til en annen art sitt genom.

Men vi kan aldri være helt sikre på om to genetisk like arter kan få avkom før vi har forsøkt.

Men genetisk ulike arter kan aldri få avkom.

 

For å bedømme felles opphav, så er virus en fin markør:

Stort sett alle arter har en god del retrovirus i sitt genom, virus som har infisert celler men feilet å ta over celledelingen til cellen og reprodusere, men i stedet har fått sitt "virus-DNA" lagret i vårt DNA.

Dersom to arter deler endogene retrovirus i nyere tid og nyere gener (som ikke finnes hos andre pattedyr-slekter), så vet vi at disse er beslektet, genetisk, fordi det i praksis er umulig for arter å ha samme retrovirus på samme sted i sitt genom med mindre de slekter på hverandre ELLER gud er en sadistisk jævel som ødelegger våre gener med virus og kreft.

Lenke til kommentar

Det hadde ikke fungert, og det er ikke slik evolusjon fungerer. Det er ikke noe så dramatisk som at to ulike raser parrer seg, det skjer aldri over en generasjon eller i ett individ. Det er populasjonens genpool ,isolasjon og gendrfft over tid som gir evolusjon.

 

Nei, jeg vet at evolusjon ikke foregår slik. Det eksemplet var bare for å vise at jeg vet av eksempler hvor dette har skjedd, så folk ikke trekker frem dette som et postulat for evolusjon. At det har noe med evolusjon å gjøre vet jeg :)

 

Det at det er populasjonens genpool, isolasjon og gendrift over tid som er grunnlag for evolusjon vet jeg. Det jeg etterspør er bare mellomledd i vertikal evolusjon for å bevise at det har skjedd, og en forklaring på hvordan en art greier å endre kromosomtall på en bærekraftig måte. Når vi ser at en kromosomendring er fatal og ikke bærekraftig skjønner jeg ikke hvorfor de fleste arter har forskjellig antall kromosomer. Det kan godt være at jeg ikke sitter på nok informasjon til å skjønne det, og det at jeg ikke skjønner det er ikke på noe som helst vis et bevis mot evolusjonen! Men hvis jeg skal kunne både forstå evolusjon og i værste/beste fall kunne tro at det er et faktum for opprinnelsen til alt liv må jeg kunne se hvordan det kan ha gått til.

 

(Og til deg som eventuelt måtte kontre med "Hvordan får du da til å tro at alt ble skapt samtidig da?" så virker dette helt sikkert usannsynlig og det skjønner jeg godt! Men helt frem til jeg lærer hvordan evolusjonen har gått til så er dette for meg usannsynlig også. Jeg er her for å lære og etterprøve det jeg har av informasjon, ikke for å være ignorant eller ekkel :) )

Lenke til kommentar

De trenger ikke forskjellig antall kromosomer for å bli en ny art.

Nå som vi registrerer genomet til artene som lever i dag, så må vi om noen hundre tusen år reklassifisere alt liv.

Dessuten så kommer det om hundre tusen år til å være nye arter:

Med mindre vi overfører ulv mellom nord-amerika og europa, så vil ulvebestandene våre være forskjellige arter om noen titalls til hundre tusen år.

 

I tillegg vil eksisterende arter bli enda mindre kompatible:

Om en tid vil ikke muldyr kunne "lages". Heller ikke "ligere" (tiger + løve) eller pizzly-bjørner (isbjørn og grizzly), og grizzly-bjørnen vil ikke lengre være samme art som europeisk brunbjørn.

 

Dingoene i australia vil ikke lengre være ulver / hunder.

 

Kattedyr er de dyrene jeg bryr meg minst om.

Men Hellig Burma, dersom deres genetikk holdes strengt separart fra resten av kattearten, vil om mange titalls tusen år ikke lengre ligne vanlige huskatter.

 

Når du nevner hybrider, som avkommet til en gepard og panter, og ligere (tiger og løve), så forsvinner disse mulighetene over tid.

Mennesker kan ikke få levedyktig avkom med sjimpanser.

Det er problemet med artsbegrepet:

Arter som har vært adskilt lenge, og blitt forskjellige arter, må defineres som forskjellige arter av mennesker, i og med at arter er et kunstig begrep med varierende betydning.

 

Den generelle beskrivelsen av hva som definerer "arter" er simpelthen "dyr som kan på levedyktig og fruktbart avkom".

Vi kan også simpelthen se på genene til individet, og avgrense arter basert på likhet til en annen art sitt genom.

Men vi kan aldri være helt sikre på om to genetisk like arter kan få avkom før vi har forsøkt.

Men genetisk ulike arter kan aldri få avkom.

 

For å bedømme felles opphav, så er virus en fin markør:

Stort sett alle arter har en god del retrovirus i sitt genom, virus som har infisert celler men feilet å ta over celledelingen til cellen og reprodusere, men i stedet har fått sitt "virus-DNA" lagret i vårt DNA.

Dersom to arter deler endogene retrovirus i nyere tid og nyere gener (som ikke finnes hos andre pattedyr-slekter), så vet vi at disse er beslektet, genetisk, fordi det i praksis er umulig for arter å ha samme retrovirus på samme sted i sitt genom med mindre de slekter på hverandre ELLER gud er en sadistisk jævel som ødelegger våre gener med virus og kreft.

 

Okei, så da vil det si at artsklassifisering kun vil være gyldig i en gitt periode, så lenge gentypene er like nok? Hvis jeg har forstått det riktig. Dette var oppklarende, og vil også kanskje viske ut noe av de tankene jeg har om forskjellen mellom horisontal og vertikal evolusjon hvis jeg ikke tar helt feil? I bunn og grunn er det det samme, den eneste forskjellen er hvor lang tid de trenger?

 

Men hvordan er det med genene de har? Det vil vel aldri komme inn ny informasjon i arvestoffet? Det ligger der allerede, og utvikling vil da være endringer i arvestoffet som allerede er tilgjengelig? Eller går det an at det oppstår ny informasjon i arvestoffet?

Lenke til kommentar
Ja, jeg skjønner hva du mener. Har faktisk lært mye om evolusjon som jeg ikke visste fra dine tidligere innlegg også + at du forklarer det på en måte som ikke innebærer personangrep og latterliggjøring av den andre diskusjonsparten! Men det som blir for meg en gåte er hvor mellomleddene mellom disse kjeveløse fiskene og de mer utviklede fiskeartene er. Jeg har sett igjennom artene arandaspis, astraspis, boreaspis, dartmuthia, doryaspis, drepanaspis, errivaspis, haikouichthys, hemicyclaspis, jamoytius, myllokunmingia, pikaia, pharyngolepis, promissum, pteraspis, thelodus, tremataspis. Det er disse som (i alle fall ut i fra min informasjon) regnes som de kjeveløse fiskene og også de forhistoriske, og neste ledd på utviklingsstigen er veldig forskjellig fra disse. Med så mange fossiler fra disse fiskene burde det jo også finnes misfostre av denne typen? utviklinger fra noen av disse fiskene som ikke fungerte og ble offer for "survival of the fittest"? Og i tillegg burde man jo sett den overgangen fra disse bittesmå fiskene som var mellom et par millimeter til 15 centimeter til de større og mer avanserte fiskene? (her er det et par unntak, Errivaspis kunne bli 1,5 meter(vanligvis mye kortere) men denne ligner ikke på noen på de neste evolusjonstrinnene? Det samme med Pteraspis, den kunne bli opptil 40 cm, men den finner ikke sted før flere milioner år etter tidlig kambrium, og den ligner heller ikke på noen av de tidligere urfiskene?) Og det med nyrene visste jeg faktisk ikke! Slo det opp nå, og det var ganske interessant. Jeg kan heller ikke gi deg noe svar på hvorfor Gud skulle gjort det, for det virker jo helt tåpelig! Kanskje er dette fordi det kreves så kort tid for å lage den (den fungerer en liten periode før den blir forkastet) at embryoet eller fosteret skal ha en funksjon som substidierer den orginale nyrefunksjonen inntil den blir ferdigstilt. Utover det har jeg ikke noe godt svar på det altså. :)

 

For at en fisk skal bli til et fossil i våre bøker, så må:

1: Fisken må ikke bli spist av åtseletere, bakterier eller mikroorganismer når den dør, men bli begravet av sand og leire og preservert.

Den må bestå av deler som er sterke nok til å fossileres / lages avtrykk av, uten å bli til suppe under trykk eller forråtne av mikroorganismer som finnes i dyret.

 

2: Videre så må sand/leirebunnen være i et område hvor det sedimenteres nye lag med leire og sand over den gamle, slik at tykkelsen på bunnen øker.

 

3: Videre så må trykket bli så stort at leiren og sanden hvor dyret ligger forsteines under trykket.

 

4: Videre så må jordskorpen og kontinentaldriften tvinge denne leirebaserte steinsorten opp over vannet, og danne fjell.

 

5: Så må leire og sand som ikke ble forsteinet, på toppen av den forsteinede leiren og sanden, skylles vekk.

Det betyr at det ikke kan vokse vegetasjon der, fordi vegetasjon holder på sand og leire.

 

6: Så må lag på lag med stein vaskes og knuses vekk av regn, frost og vind, før endelig vi kan finne steinen med spor av fisken. Rent teoretisk.

Det finnes enkelte fjell hvor man kan finne tonnevis av steiner med avtrykk fra dyr.

 

 

7: Men hvor stor er sjansen for at man faktisk FINNER disse steinene før regn og vær har skylt bort sporene i steinen?

Hvor mange ganger plukker du opp steiner når du er i naturen?

Hvor stor er naturen hvor det finnes fjell?

Hvor mange ganger har du funnet et fossilert / avtrykket til et vesen som er foreviget i stein?

Ville du gjenkjent et fossilert dyr eller et avtrykk av et primitivt dyr som ligger i en rar posisjon?

(Når dyr dør er det ikke alltid at de ligger fint og strakt på bunnen. Spesielt ikke når de blir drept av leireras, som er en god måte fossiler kan oppstå.)

 

Det finnes områder hvor det finne mye og mange steinavtrykk av utdødde dyrearter, men som oftest er de fra spesifikke perioder (gjerne fordi det har skjedd en katastrofe, eller fordi det er mye sand og leire som ble ført med havstrømmer til akkurat ett spesielt område, hvor også døde dyr ble skylt bort.

 

Fossiler er unntaket, og hvert fossil vi finner er flaks.

Akkurat som noen vinner lotto nesten hver gang det er en trekning, så finner noen fossiler hver dag.

MEN å søke etter fossiler fra EN ART er som å spille lotto på tallene 1, 2, 3 ,4 ,5, 6 og 7.

Det kommer sansynligvis aldri til å skje i menneskenes historie at tallene trekkes, men det er likevel like sansynlig som for alle andre kombinasjoner.

På samme måte må forskerene bare prise seg lykkelige over at dem som finner fossiler faktisk rapporterer disse, selv om fossilene ikke nødvendigvis fører til ny informasjon eller kunnskap fordi man har funnet lignende før.

 

Kanskje man finner bedre metoder å finne fossiler i framtiden.

Lenke til kommentar

[...] Med så mange fossiler fra disse fiskene burde det jo også finnes misfostre av denne typen? utviklinger fra noen av disse fiskene som ikke fungerte og ble offer for "survival of the fittest"? [...]

 

Det er ikke slik det fungerer. Survival of the fittest betyr at de best tilpassede får avkom. Det betyr ikke at de som ikke får avkom er misfostre. 1/4 av alle menn i Norge over 40 år er barnløse. Hvis noen av dem blir fossiler vil fremtidige generasjoner se på dem som misfostre?

 

Alle er mellomform. Du er mellomformen til de 10.000 generasjonene før og etter deg.

Endret av 404415
Lenke til kommentar
Okei, så da vil det si at artsklassifisering kun vil være gyldig i en gitt periode, så lenge gentypene er like nok? Hvis jeg har forstått det riktig. Dette var oppklarende, og vil også kanskje viske ut noe av de tankene jeg har om forskjellen mellom horisontal og vertikal evolusjon hvis jeg ikke tar helt feil? I bunn og grunn er det det samme, den eneste forskjellen er hvor lang tid de trenger? Men hvordan er det med genene de har? Det vil vel aldri komme inn ny informasjon i arvestoffet? Det ligger der allerede, og utvikling vil da være endringer i arvestoffet som allerede er tilgjengelig? Eller går det an at det oppstår ny informasjon i arvestoffet?

 

Den genetiske forskjellen mellom far og sønn er omtrent like stor som mellom stebror og stebror.

En person sin fetter og oldefar er circa like genetisk ulik den gjeldende personen.

Bredden, slektskapet, til en art er ganske bredt.

Det sies at en art bør bestå av MINST 10 000 individer for å ikke bli innavlet.

Samtidig så kan 10 milliarder individer være samme art uten problemer.

Slektskapet til disse 10 milliarder individene er ikke like bredt som 10 000 000 000 generasjoner, selvsagt.

 

Hvis vi ser på bredden til menneskearten, som utgjør 5 milliarder og vel så det, så er ikke bredden stor nok til at noen grupper "står i fare" for å bli til en annen art.

Selv ikke på de ytterst-liggende øyene i havet.

 

...

 

MEN.

Samtidig så dør vi alle sammen.

En av grunnene til det er faktisk den samme prosessen som driver evolusjonen: Mutasjon.

Hver gang en av cellene i kroppen vår deles, så skjer det forandringer.

I tillegg til mutasjonene, så forsvinner litt av enden på hvert eneste kromosom, og alderen vår begrenses til maksimalt 125-140 år et sted, med mindre celledelingen vår forsinkes.

Etter 125+ år vil du simpelthen begynne å disintegrere ved celledeling; Huden din vil begynne å utvikle sår i stedet for å henge sammen..

Det samme gjelder organene og blodcellene og... vel.

Jeg vil ikke oppleve å bli 130 år, for å si det slik.

 

Hver eneste celledeling, så skjer det forandringer.

Mutasjoner.

Det skjer også i våre barn.

Hvert av våre barn har circa 1000-1500 forandringer i sitt DNA.

Av disse 1000-1500 forandringene, så skjer så mange som 100-200 forandringer i kodende gener, mens resten skjer i deler av vårt DNA som ikke brukes.

Praktisk talt alle individer har enkelte unike gener som ikke FINNES hos arten for øvrig.

 

Grunnen til at dette ikke går til helvete, med ekspresstog, er at vi alltid har to av hvert gen; ett fra far og ett fra mor.

Vi kan leve med små defekter, og enkelte defekter blir faktisk korrigert -- om ikke av oss, så av våre barn når de blir til.

Likevel overlever de fleste av våre mutasjoner, og halvparten av dem blir overført til våre barn, som får nye mutasjoner.

Samtidig så er oppskriften på liv ganske seig:

Vi har for eksempel 4 blodtyper; A, B, AB og 0.

X antall farger på øynene: Blå, grå, brun, lys brun, hasselnøtt, grønn

X antall hudfargevarianter som er flytende.

 

Ved kloning og innavl, så skjer noenlunde det samme som når vi aldres: Feil blir ikke korrigert, feil akkumuleres, og over generasjoner blir innavlede individer bare sykere og sykere fordi det ikke finnes friske individer som kan velge seg friske maker.

 

Vakkerhet, opplevelsen av at andre mennesker er pene, er faktisk noe så simpelt som:

-Ansiktet deres er symmetrisk

-Huden deres er uten skader eller feil

- (Hold deg fast!) Utseendet deres er gjennomsnittlig

 

...

Med gjennomsnittlig, så mener jeg ikke at de er gjennomsnittlig pene -- men at ansiktet og kroppen deres er midt i mellom alle variasjonene som finnes.

Mer om dette på www.faceresearch.org, hvor du kan observere hvordan gjennomsnittet av 5 stygge jenter er en fantastisk pen jente, og hvordan gjennomsnittet av 5 svært pene jenter simpelthen bryter virkelighetens grenser og bli gudommelig vakkert -- spesielt hvis du "rasemixer".

 

Vi søker altså GJENNOMSNITTET av befolkningen når vi finner kjærester.

Samtidig så søker krake make; Vi vet vår posisjon, og søker instinktivt etter personer som er like oss selv og våre foreldre.

Denne mekanikken bidrar til å drive arten videre, fordi det gjennomsnittlige utseende i gjennomsnitt har gjennomsnittlig gode gener fra gjennomsnittet av befolkningen, og er det tryggeste valget.

Menn velger i hovedsak trygt (pene jenter) -- mens jenter i hovedsak velger dominante og (sosialt) intelligente menn uten skavanker på utseendet, med mest mulig gjennomsnittlig utseende (tar mer ansvar for utviklingen).

 

Dette fører til at syke og lite pene individer ikke får barn, ikke ønsker å få barn, og får sykere barn -- mens gjennomsnittet får friske barn.

Ideelt sett, og i gjennomsnitt, sett fra et rent genetisk perspektiv.

 

...

 

...

 

Så. Derfor dør vi ikke ut på grunn av mutasjonene: Hver celledeling som fører til sykdom i egg og sædceller, blir til et sykt individ -- mens hver celle som fører til sykdom i våre celler for øvrig fører til at vi blir litt eldre og litt sykere.

Kreft inne i kroppen vår, utenom i hud (stråling) eller fordøyelse (kjemikalier, radioaktivitet), er ofte et eksempel på en mutasjon innad i kroppen vår som går virkelig skeis.

Arvelig kreft er et eksempel på en mutasjon i en egg eller sædcelle som fører til et svakt punkt som lett kan føre til kreft i framtidige generasjoner som arver dette genet.

Samtidig så får ikke alle individene i en familie med arvelig kreft dette genet som lett utvikler seg til kreft -- mens de som får kreft i stor grad ikke får mange barn etter at de får kreft hvis naturen går sin gang uten inngripen.

 

Uansett.

Vi har ALLE mutasjoner som har gitt oss forandringer i gener.

Enkelte gener har en mer solid oppbygning enn andre: Viktige gener har få svake ledd og utsettes sjeldnere for mutasjoner.

Uviktige gener har oftere svakere ledd, og utsettes oftere for mutasjoner på grunn av at funksjonen til genene ikke i stor grad påvirker evnen vår til å overleve og få barn.

 

Jeg sa at vi i gjennomsnitt har 1000 mutasjoner.

De fleste av disse er punkt-mutasjoner; ett lite ledd i vårt DNA erstattes av en annen kode -- av fire mulige koder.

Det er 3 000 000 000 ledd, basepar, i vårt DNA.

1 000 punktforandringer i totalt 3 000 000 000 punkter er nesten ingen ting -- i alle fall ikke når de fleste av disse 3 000 000 000 baseparene aldri brukes til å bygge kroppen vår, fordi de er "deaktiverte" -- ikke får sine koder omgjort til proteiner og celle noe sted i kroppen.

 

Som sagt så er det circa 200 mutasjoner som påvirker våre gener i hvert individ ved fødselen, i gjennomsnitt.

Når vi får barn, så arver barnet i gjennomsnitt 100 fra deg, og 100 fra den andre forelderen, og får 100 nye.

Det at du og din make overlevde til å bli gamle nok til å få barn, og kunne få barn sammen, og fikk et barn som var levedyktig og fruktbart -- i stand til å få barn i framtiden -- er alt som kreves for at livet skal utvikle seg.

Dette barnet fikk uansett totalt 400 mutasjoner som ikke fantes hos dine eller din partner sine foreldre.

Så får dette barnet en kjæreste en dag, som har 400 mutasjoner som ikke finnes hos deg eller din partner eller deres foreldre eller besteforeldre.

Plutselig så har barnebarnet ditt 200 mutasjoner fra ditt barn, 200 mutasjoner fra partneren sitt barn, og 200 egne.

Da har vedkommende 600 mutasjoner som ikke fantes hos deg -- i gener som koder oppskrifter som faktisk brukes av kroppen.

3000 mutasjoner totalt som ikke finnes hos deg, hvorav 600 av disse påvirker individet.

 

Akkumuler dette over 10 000 generasjoner, og du har 200 000 basepar som har forandret seg blant kodende gener, og 1 000 000 forandringer i artens genom.

Av 3 000 000 000 basepar, så har 0.3% forandret seg i løpet av 10 000 generasjoner:

200 000 år med generasjoner på 20 år; Når foreldrene i gjennomsnitt er 20 år når de får barn

 

Samtidig så vil ofte en art deles opp, og få avkom separat fra den andre gruppen.

Da forandres den ene gruppen 0.035% i løpet av 10 000 generasjoner, mens den andre gruppen OGSÅ forandres 0.035% i løpet av den samme perioden.

Da er plutselig disse to gruppene 0.07% mer ulike.

 

Prosentvis ulikhet i basepar er bare en målemetode.

Artsdannelse kan skje veldig raskt, dersom det utvikles genvarianter i en gruppe som ikke fungerer dersom du har en genvariant som utvikles i den andre gruppen.

 

Etter 50 000 generasjoner vil nærmest garantert artsdannelse har funnet sted.

Dette tar 1 000 000 år for mennesker, og 1 350 000 år for moderne mennesker.

Samtidig så vil to populasjoner kunne utvikle seg til to arter på halve tiden; 25 000 generasjoner.

Disse tallene er eksempelvis, fordi genetikk ikke er statisk, og enkeltmutasjoner som sprer seg i en populasjon KAN gjøre at denne arten må regnes som en egen art, selv om den genetiske likheten til en annen populasjon er stor, simpelthen på grunn av svakhetene ved artsbegrepet.

 

For eksempel så finne det to arter sjimpanser, to arter gorillaer og to arter orangutanger -- samtidig som at Neandertalerene fikk fruktbart avkom med menneskene, som betyr at de teknisk sett var mennesker, selv om de definitivt ikke ville kunne fått avkom med dagens menneskeart.

Det er ikke mange årene siden "vi" trodde at det bare fantes en art gorilla og en art orangutanger, og at mennesket ikke kunne fått fruktbart avkom med neandertalerene.

 

===========

 

Til sist, av alle andre ting, favorittsangen min angående evolusjon og livet på jorden, og en fantastisk oppløftende tanke:

 

http://www.youtube.com/watch?v=hOLAGYmUQV0

 

(Edit: Før noen kommer med religionsbeskyldninger; Det er ingen hemmelighet at et rent vitenskapelig syn på verden KAN føre til at verden oppleves lite magisk.

Da hjelper slik filosofisk tankegang på å gi livet, som fenomen, mening.)

 

Hver celledeling fører til at det finnes to nye celler.

 

Hver av disse to nye cellene er den samme som den forrige: Du kan verken si at den første cellen døde, eller at de to nye cellene ikke er de samme som den første.

 

Om en celle dør, så lever den fremdeles gjennom den andre -- som er den samme cellen.

 

Dermed er vi alle faktisk den første cellen som eksistere i vår slekt, millioner på millioner av år tilbake -- alle vi dyr.

Endret av Red Frostraven
  • Liker 4
Lenke til kommentar

(Edit: Før noen kommer med religionsbeskyldninger; Det er ingen hemmelighet at et rent vitenskapelig syn på verden KAN føre til at verden oppleves lite magisk.

Da hjelper slik filosofisk tankegang på å gi livet, som fenomen, mening.)

 

Hver celledeling fører til at det finnes to nye celler.

 

Hver av disse to nye cellene er den samme som den forrige: Du kan verken si at den første cellen døde, eller at de to nye cellene ikke er de samme som den første.

 

Om en celle dør, så lever den fremdeles gjennom den andre -- som er den samme cellen.

 

Dermed er vi alle faktisk den første cellen som eksistere i vår slekt, millioner på millioner av år tilbake -- alle vi dyr.

 

Det går enda lenger tilbake, og er enda mer magisk enn det. Vi er alle sammen bokstavelig stjernestøv, hvert eneste atom av tyngre grunnstoffer kommer fra kjernen av stjerner som døde, eksploderte og spredte sine rester i universet. Vi er alle sammen kosmiske barn, barn av stjerner, barn av universet direkte. Vi har deler av universet i oss, vi er universet. Dette synes jeg er mye mer poetisk en noen skapelsesberetning. Harmonien i at vi er stjernestøv, som siden har samlet seg til kjemiske reaksjoner som har selvinnsikt nok til å undre hvor vi kommer fra, og som siden ser opp på våre brødre der ute. Kosmos er fantastisk vakkert. :)

Lenke til kommentar

Pølsevev fra ende til annen.

 

http://www.nasa.gov/...tures/2012.html

 

Q: Is there a planet or brown dwarf called Nibiru or Planet X or Eris that is approaching the Earth and threatening our planet with widespread destruction?

 

A: Nibiru and other stories about wayward planets are an Internet hoax. There is no factual basis for these claims. If Nibiru or Planet X were real and headed for an encounter with the Earth in 2012, astronomers would have been tracking it for at least the past decade, and it would be visible by now to the naked eye. Obviously, it does not exist. Eris is real, but it is a dwarf planet similar to Pluto that will remain in the outer solar system; the closest it can come to Earth is about 4 billion miles.

 

Du misforstår problemstillingen, men jeg skjønner paradigmaet du tenker innenfor. Du tror Sitchin er en konspirasjonsteoretiker. Sitchin tar avstand fra Nancy Lieder og alt som har med 2012 å gjøre. Du tror at det er snakk om en katastrofe om det eksisterer en planet Nibiru. Sitchin forteller noe annet. Sitchin lærte om Nibiru ut fra sumeriske tavler (NASA kan ikke lese denslags, de må bare forholde seg til Sitchins fortolkninger). Nibiru eksisterer sier han. Om det fortsatt er liv på den vet han ikke. All disse utredningene av katastrofe-scenarioer (se på Hollywood) har noe med at man ikke vet, man vil helgardere seg.

Endret av Rosario
Lenke til kommentar

Sett at annunaki var aliens ifra en planet de kalte Nibiru... ville det ikke være mer nærliggende å tro at kanskje menneskene som skrev ned dette tok feil av Nibiru, eller at annunakiene forklarte det på en måte sumererne kunne forstå? Åpenbart finnes det ingen slik planet i vårt solsystem. Den hadde vi sett for lenge siden uansett hvilken bane den befant seg i. Og for at det skulle være liv på den måtte den tross alt befinne seg i det indre solsystemet hvor den hadde vært ekstremt lett å få øye på :)

Lenke til kommentar

Du misforstår problemstillingen, men jeg skjønner paradigmaet du tenker innenfor. Du tror Sitchin er en konspirasjonsteoretiker. Sitchin tar avstand fra Nancy Lieder og alt som har med 2012 å gjøre. Du tror at det er snakk om en katastrofe om det eksisterer en planet Nibiru. Sitchin forteller noe annet. Sitchin lærte om Nibiru ut fra sumeriske tavler (NASA kan ikke lese denslags, de må bare forholde seg til Sitchins fortolkninger). Nibiru eksisterer sier han. Om det fortsatt er liv på den vet han ikke. All disse utredningene av katastrofe-scenarioer (se på Hollywood) har noe med at man ikke vet, man vil helgardere seg.

 

Så du leste ikke http://sitchiniswron...biru/nibiru.htm altså?

 

dr. Michael Heiser sier i en avhandling om Nibiru:

 

This paper will address these questions in the course of four discussion sections:
  • Overview of the scholarship on Nibiru
  • How often and where does the word “nibiru” occur in cuneiform texts? What does the word mean, and is there an astronomical context for the word in any of its occurrences?
  • What are the cuneiform astronomical sources for our knowledge of ancient
  • Mesopotamian astronomy?
  • What do those sources tell us about Nibiru?

...og konklusjonene hans er

 

 

1) Nibiru is called a star.

 

2)
Nibiru is called a planet – nearly always Jupiter-Marduk, but once Mercury, and never anything beyond Pluto or the known planets.

 

3) The Sumerians, by their own records, knew of only five planets (and accepted the sun and moon as planets).

 

4)
Nibiru is never mentioned in any respect with the Anunnaki; it is never said to have been or be inhabited.

 

5) Nibiru is both a “fixed star” in some relationship to constellations (whether a member or just in proximity is unknown) that “holds” them in their courses, but is also described as “changing position” and “crossing” the sky at times.

 

6)
Nibiru was seen every year, which demolishes Sitchin’s view of a 3600 year cycle for it.

 

 

Sitchin gjør ikke annet enn å feiltolke skrifter og dra ting rett ut av løse lufta. Han er drevet av ideologi, ikke av en søken etter sannhet.

Endret av Distressor
Lenke til kommentar

Har du sett gjennom

Origins Of Mankind And The Annunaki !!

Evolusjonistene er svindlere

 

Jeg har bedt om bevisene fra filmen.

 

Det er det en grunn til.

Jeg har presentert et dusin konkrete etterprøvbare beviser for evolusjon i denne tråden.

 

Konspirasjonsteorier er basert på indisier, ikke fakta.

Hvis du forsøker å trekke faktaopplysninger ut av en konspirasjonsvideo, så vil du legge merke til at pennen ikke har rørt papiret de første 10 minuttene av filmen.

 

Det er bare serier på serier med udokumentere påstander og anekdotiske beviser.

 

For å ta Nibiru:

Planeten må være stor nok til å ha atmosfære.

Da må den være større enn våre måne, som er for liten til å ha atmosfære.

Den må være større enn Pluto.

 

Den må ligge i en FAST bane rundt solen hvor den til enhver tid har temperaturer OVER -100 grader og UNDER +100 grader.

Det er faktisk veldig, veldig få muligheter for å oppnå disse temperaturene, og jordens bane er en av dem.

Dersom planeten er i en lang oval bane som går langt fra solen, så vil temperaturene synke under -60 grader når planeten er fjernere fra solen enn det vår er nå.

Enda lengre vekke -- men fremdeles ikke lengre vekke enn andre planeter i solsystemet vår -- så vil temperaturene nå -100 grader.

 

Faktisk så vil temperaturen nå -200 grader FØR planeten er like langt borte som Pluto.

Pluto holder en temperatur mellom -220 grader og -270.

Ikke engang roboter kan operere ved slike temperaturer uten at de konstant varmes opp.

Hvordan skaffe energi?

Nibiru kan umulig på noen som helst måte ha utviklet liv.

Ingen ved sine fulle fem ville plassert noenting av verdi på denne planeten med mindre den har atmosfære -- er større enn vår måne, og dermed lett observerbar.

 

Atmosfæren blir ubrukelig ved temperaturer ned mot -220 grader, da atmosfæren forsvinner og blir til hav av gasser ved så lave temperaturer, eller til og med fryser.

Oksygen er ikke lengre flytende ved -223 grader.

Det fryser og blir til metall.

Oksygen blir til væske ved -182 grader: Da er det så kaldt at oksygen går fra å være gass til en flytende blå væske.

 

Derfor er Nibiru bare tull.

Mars, Venus og Merkur er uendelig mye bedre egnet til å holde noen form for liv eller maskiner "levende".

(MASKINER kan ikke overleve på Pluto, og Nibiru er kaldere enn Pluto.)

 

Men hovedproblemet er som sagt:

 

Dette visste ikke denne professoren din, eller har ikke tenkt på.

Dette lærte jeg på ungdomsskolen.

 

Hvordan forklarer professoren din dette?

Hvordan overlever disse vesene på Nibiru?

Hvorfor bor de ikke bare på Mars eller Neptun?

Hvorfor har ingen observert en planet med atmosfære i vårt solsystem som er på størrelse vår planet, merkur eller mars?

 

Grunnen til at planeten trenger atmosfære, er at gravitasjonsfeltet på selv en liten planet vil forårsake kollisjoner.

Gassen i atmosfærer sørger for at de fleste kollisjonene kun resulterer i overopphetet gass og at det fremmede objektet som ville laget et krater i planetes overflate brenner opp før det når planeten.

Månen har et månelandskap fordi det ikke finnes atmosfære der:

Den er full av krater fra meteorer som ville brent opp i en atmosfære.

 

Videre: Med en flytende atmosfære så forsvinner denne effekten.

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar

At kileskriftene som omhandler Nibiru sier noe som helst om at planeten er befolket, er bare noe Sitchin har funnet på.

 

Fra dr. Heisers avhandling:

 

(...)

4) Nibiru is never mentioned in any respect with the Anunnaki; it is never said to have

been or be inhabited.

(...)

 

 

 

 

 

Ancient Astronauts-teoriene er spennende de, altså. Men det er ikke noe hold i dem.

Endret av Distressor
Lenke til kommentar

(...)

(og debunkerne våre opererer i mange tråder, og over hele linje er de en flokk uten originale meninger)

 

Mener du at kreasjonisme, "nibiru" og ancient aliens er originale meninger? Som i enestående?

Er du klar over hvor mange idioter på nettet som forkynner dette tullet?

 

Det er uansett tåpelig å anta at du kjenner til hvilke meninger alle som er skeptisk til dine fantasier har. Vet du noe om hva jeg jobber med? Vet du noe om mine politiske meninger? Hvorfor generaliserer du så mye, tror du virkelig at det er mulig å attribuere en felles karakteristikk på en gruppe mennesker så forskjellige som gruppen "alle de som ikke tror på det Rosario sier"?

 

Det er helt fan(t)a(s)tisk sneversynt, og en skikkelig dårlig måte å tenke på.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Så du leste ikke http://sitchiniswron...biru/nibiru.htm altså?

 

Jeg har ikke lest den, og du har ikke lest Sitchin. Kilden er grei den, men for meg virker han å bli litt "lett"

 

michael-heiser.jpg

http://www.logos.com...emic/bio/heiser

 

Michael S. Heiser is an American Christian.

http://en.wikipedia....chael_S._Heiser

Heiser was raised in Lebanon PA. He attended Lebanon High School and Cedar Crest High. He received an M.A. in Ancient History from the University of Pennsylvania, and an M.A. and Ph.D. in the Hebrew Bible and Semitic Languages from the University of Wisconsin–Madison (with a minor in Classical studies).[1] Heiser received his undergraduate degree from Bob Jones University and also attended Bible college for three years.[2]

Heiser taught college for twelve years and the Academic Editor for Logos Bible Software.[1]

 

Hva er alder?

 

Verden er ikke noen konkurranse om å ha de mest originale meningene. Den er en konkurranse om å ha de beste forklaringene.

 

Dere er så forutsigelig. Andri noen orginal tanke. Dere bruker facit for å svare.

Thinking in the box

Endret av Rosario
Lenke til kommentar

Dere er så forutsigelig. Andri noen orginal tanke. Dere bruker facit for å svare.

Thinking in the box

Igjen: Det handler ikke om å være annerledes og det handler ikke om å ha de mest radikale ideene. Du og andre kan være så originale og "outside the box" dere bare vil, det har ingenting å si.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...