Hvordan fikk du bedre selvtillit?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har dårlig selvtillit. Ekstremt dårlig selvtillit. Jeg har prøvd å jobbe med det. Prøvd å skru om på tankene mine. Men det er som om den dårlige selvtilliten rett og slett bare er en del av den jeg er, av personligheten min. Dette IGJEN gjør at jeg får enda verre selvtillit, ved å tenke at jeg har en personlighet som ikke er attraktiv.

 

Jeg kan ikke skjønne og begripe hvordan jeg skal klare å få den bort!!

 

Noen dager kan jeg føle med ganske bra og på topp. Men det skal så lite til før jeg føler meg som dritt og ingenting. Bare én liten kommentar, eller ikke kommentarer eller oppmerksomhet i det hele tatt (både i real life, og på internett).

 

Selv om jeg tenker for meg selv, drit i det! Du er bra nok som du er! Så går ikke FØLELSEN vekk. Den vonde følelsen sitter inni magen selv om jeg TENKER det motsatte.

 

Har noen her jobbet seg opp til bedre selvtillit, ikke bare tenkende med følelende også? Hva gjorde dere? Anonym poster: ef88fe9f2d32d0fe92d0ade55f75e0a9

[faldmo]

Var feit før og hadde ganske så dårlig selvillit - heldigvis for min del kunne jeg bare ta også slanke bort fettet og kle meg på en ny måte så var det meste fikset.

 

Men hvorfor har du dårlig selvillit? Altså hva tenker du om deg selv? Jeg hadde dårlig selvtillit pga. utseende når jeg var feit men det er mange måter å trekke seg selv i ned i gjørmen på... Lite spørsmål, hvordan er du i fylla? Er du mer utadvent, mer frempå og tenker bedre om deg selv da?

[Spartapus]

Jeg tror ikke det hjelper så mye å anstrenge seg for å tenke annerledes hvis du ikke endrer på faktorene som gjør at du kommer inn på de tankene i utgangspunktet. Nå er det litt vanskelig å gi noen råd uten å kjenne en situasjon i detalj, men det er noen helt konkrete grep som fungerer på alle former for nedstemthet:

 

1. Å trene regelmessig gir ikke bare bedre helse men utløser også stoffer i hjernen som gjør deg mer oppstemt.

 

2. Å både legge seg og stå opp tidlig gjør at man får mest mulig ut av dagen og unngår de tunge, introspektive stundene om kvelden (spesielt om man er alene).

 

3. Å spise sunt. Dietten din påvirker psyken og feit mat gjør deg ikke bare overvektig men også tung til sinns. Man får en helt annen stemning etter å ha spist et lett og balansert måltid.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror ikke det hjelper så mye å anstrenge seg for å tenke annerledes hvis du ikke endrer på faktorene som gjør at du kommer inn på de tankene i utgangspunktet. Nå er det litt vanskelig å gi noen råd uten å kjenne en situasjon i detalj, men det er noen helt konkrete grep som fungerer på alle former for nedstemthet:

 

1. Å trene regelmessig gir ikke bare bedre helse men utløser også stoffer i hjernen som gjør deg mer oppstemt.

 

2. Å både legge seg og stå opp tidlig gjør at man får mest mulig ut av dagen og unngår de tunge, introspektive stundene om kvelden (spesielt om man er alene).

 

3. Å spise sunt. Dietten din påvirker psyken og feit mat gjør deg ikke bare overvektig men også tung til sinns. Man får en helt annen stemning etter å ha spist et lett og balansert måltid.

 

Jeg trener tre ganger i uken og spiser sunt. Jeg jobber ofte tidligvakter, så tidlig står jeg også opp.

 

Jeg har hatt dårlig selvtillit så lenge jeg kan huske. For min del så tror jeg den dårlige selvtilliten ikke handler om utseende, men om personligheten min. Jeg føler selv jeg har en dårlig og kjedelig personlighet. Og at jeg føler jeg aldri får noe til eller er smart nok til noe. Jeg har heller aldri hatt et vellykket forhold (de har alltid gått fra meg).

 

Det som er så tragisk er at jeg egentlig har et fint liv. Jeg skal snart begynne på bachelor, jeg har en fast vennegjeng som jeg er med, jeg har en jobb og jeg ser bra ut (noe jeg selvfølgelig ikke alltid er like enig med, men i all hovedsak burde jeg ikke være misfornøyd med utseende).

 

Likevel sitter jeg dag ut og dag inn og føler meg mislykket og teit. Anonym poster: ef88fe9f2d32d0fe92d0ade55f75e0a9

[BuffyAnneSummers]

For å være ærlig så kan selv den peneste, mest ''suksessrike'' føle seg nedstemt fra en tid til en annen, spesielt i ett samfunn hvor du aldri er bra nok for alle uansett hva du gjør, så en ''kur'' tror jeg ikke finnes.

 

Ta vare på de som vil deg godt og kvitt deg med de som vil deg vondt (kritiserer deg støtt og stadig for at de skal føle seg bedre, osv) og ta virkelig til deg de positive ting folk sier om deg. Godt deg over det, mariner i det så å si

 

OG! Husk på at man aldri kan tilfredstille ALLE. Lev for deg selv og dine kjære, ikke absolutt alle sammen

[Psykake]

Dette var dagens for min del! Haha! Fantastisk!

 

Godt deg over det, mariner i det så å si

[logaritmemannen]

Ta en prat med helsesøster eller noe i den duren. De kan hjelpe deg å overkomme dårlig selvtillitt

[krizkriz]

Du føler deg nedstemt uten å helt vite hva det kommer av? Det kan være en underliggende årsak du ikke er klar over. Kan hende du har en form for depresjon som har utviklet seg i løpet av oppveksten.

 

Jeg ville uansett ha tatt kontakt med helsesøster eller fastlegen din. De kan gi deg tips, eller henvende deg videre, slik at du får den hjelpen du trenger.

[AnonymDiskusjon]

Du føler deg nedstemt uten å helt vite hva det kommer av? Det kan være en underliggende årsak du ikke er klar over. Kan hende du har en form for depresjon som har utviklet seg i løpet av oppveksten.

 

Jeg ville uansett ha tatt kontakt med helsesøster eller fastlegen din. De kan gi deg tips, eller henvende deg videre, slik at du får den hjelpen du trenger.

 

 

Jeg har allerede gått til psykolog noen år tilbake. Han likte jeg ikke noe særlig. Har snakket med fastleger og nærmeste venninner. Men det er ikke mye som har hjulpet. Anonym poster: ef88fe9f2d32d0fe92d0ade55f75e0a9

[krizkriz]

Jeg regner ikke med at du har fått utskrevet antidepressiva? Det er ikke alltid man klaffer med psykologen, og da hjelper det lite, hvis man ikke føler man kan prate sammen. Kanskje prøve å bli henvist til en annen profesjonell psykolog, eller en psykiater som har mulighet til å skrive ut resept.

[AnonymDiskusjon]

Lurer også på om jeg har en form for sosial angst. Men jeg vet ikke.. Tror egentlig hele meg er ganske komplisert.

 

Jeg vet ikke hva som grunner i at jeg føler som jeg gjør. Jeg har alltid kalt det dårlig selvtillit, men kanskje det egentlig er noe annet.. Ikke vet jeg..

 

Har ofte tenkt på om jeg er deprimert, men så plutselig kommer det en dag som er kjempe fin.

 

I dag for eksempel har jeg bare sittet inne hele dagen. Da føler jeg med nedstemt og deprimert. Men det sier seg selv liksom.

MEN så er problemet at, ja jeg har lyst å finne på noe, sånn at jeg ikke føler meg så nedstemt, men så er det et eller annet inni meg som stopper meg. Noen ganger så tenker jeg at jeg bare er lat, men når jeg da tenker om jeg skal sende en meld til en venninne for å finne på noe, får jeg et lite stikk i magen, og så tør jeg liksom ikke helt. Så jeg bare sitter å surfer på nett, ser på serier osv.

 

Produktiviteten min også er helt på bånn. Sitter hele dagen å tenker at jeg må prøve å utrette noe. Lage noe, gjøre NOE. Men så bare gjør jeg ingenting.

 

 

Merker at alt jeg sier her burde jeg si til en ny psykolog. Men så har jeg ikke lyst til det heller.. Han/hun hadde vel bare sagt akkurat det samme som alle jeg noen gang har snakket med. Anonym poster: ef88fe9f2d32d0fe92d0ade55f75e0a9

[AnonymDiskusjon]

Jeg regner ikke med at du har fått utskrevet antidepressiva? Det er ikke alltid man klaffer med psykologen, og da hjelper det lite, hvis man ikke føler man kan prate sammen. Kanskje prøve å bli henvist til en annen profesjonell psykolog, eller en psykiater som har mulighet til å skrive ut resept.

 

Det har jeg også tenkt på flere ganger. Men jeg har helst ikke lyst å tukle med medisiner. Anonym poster: ef88fe9f2d32d0fe92d0ade55f75e0a9

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke slik at det alltid klaffer med en gang med en psykolog, som noen andre her sier. Man må som regel gå gjennom mange til man finner en man kommer godt overens med nok til å kunne utvikle seg videre. Prøv videre.. du er verdt det.

[Araho]

Vi er alle kompliserte ü

 

 

Jeg hadde tidligere enkelte problemer med selvtilliten, fordi for det første var jeg utrolig dårlig til å prate med jenter, var kanskje ikke helt sosialt integrert og trivdes egentlig veldig godt med å være alene. Litt satt på spissen var det slik at hver gang noen av motsatt kjønn i det hele tatt snakket til meg, trodde jeg at de enten var forelsket i meg eller ville ha noe til gjengjeld (jeg var jo tross alt ikke naiv, neeei da).

 

Løsningen for meg var å fokusere på de tingene jeg faktisk visste at jeg var god på. I tillegg sa jeg som regel ikke nei til nye utfordringer for å finne flere områder jeg kunne mestre. Jeg ble blant annet med på å starte opp det lokale ungdomsrådet, har spilt fotball opp til 2.-divisjonsnivå, drevet så smått med musikk og nerdet ekstremt mye med datamaskiner, programmering og slikt. Nå går jeg på ingeniørutdanning innen elektronikk og trives godt med det, samtidig som jeg reiser mye i sammenheng med frivillige verv for ungdomsmedvirkning.

 

Finner du dine egne mestringsområder kan du utvide komfortsonen din noe helt ekstremt i tillegg til at du får mer kontroll over hvordan du oppfører deg når du er utenfor den. Det er jo egentlig det selvtillit er. Lykke til ü

[Rosario]

TS

Jeg har hatt dårlig selvtillit så lenge jeg kan huske. For min del så tror jeg den dårlige selvtilliten ikke handler om utseende, men om personligheten min. Jeg føler selv jeg har en dårlig og kjedelig personlighet. Og at jeg føler jeg aldri får noe til eller er smart nok til noe. Jeg har heller aldri hatt et vellykket forhold (de har alltid gått fra meg).

Det som er så tragisk er at jeg egentlig har et fint liv.

 

 

"Why do I feel so bad when I have done so well" = medisinske depresjoner

(det går ikke bort med å tenke positivt, heller ikke med å få drømmejobb, heller ikke med å få drømmedama)

[Akse]

Jeg ble eldre og i kombinasjon med kampsport fikk jeg mye bedre selvtillitt. Jeg har også blitt stor og sterk i forhold til før. Hjelper på det også

[Nedward]

Jeg møtte dama.

[Sexylubb1]

Jeg har stort sett veldig dårlig selvtillit i alle sammenhenger. Unntakene er de situasjonene hvor jeg er 100% sikker på at jeg vet mer enn motparten om hva det nå enn er vi prater om, diskuterer eller om jeg er bra forberedt til en sosial setting. Det førstnevnte vil da innebære at om jeg diskuterer fag eller mine interesser med andre personer klarer jeg helt fint å snakke for meg og å hevde meg uten å føle angst. Det sistnevnte er mye vanskeligere, men også her kan jeg ha gode perioder, og det hjelper jo veldig at man sørger for å kle seg akseptabelt etter situasjonen og om man klarer å lese seg opp på informasjon som man vet kan komme opp under en samtale.

 

For å fatte meg mer i korthet, jeg har mer selvtillit i situasjoner hvor jeg vet hva jeg snakker om. Om man er en nerd uten selvtillit kan man lese seg opp til å opptre som mer selvsikker. Man må bare velge å lese om emner som interesserer andre enn sine mednerder og. (Dette kan jo være overfladisk om politikk, været, lokale nyhetssaker osv).

 

Jeg sier vel egentlig det samme som Araho over her. Jeg vil og påpeke at jeg på ingen måte er kurert. Jeg har fortsatt problemer med å snakke med jenter jeg er interessert i fordi jeg føler jeg ikke har noe interessant å snakke om eller tilby, men jeg har vokst veldig i f.eks. jobbsammenheng eller bare på smalltalk med hvemsomhelst. Jeg liker fortsatt heller ikke å prate med folk i butikker hvor de har mer kunnskap enn meg om hva jeg skal handle (klær, f.eks.)

 

Til syvende og sist så må man bare prate med andre. Det er jævlig vanskelig, men det finnes ikke noen bok man kan lese eller noen råd man kan følge som gjør en til mr. selvsikker over natta. Det er du selv som må ta steget.

 

Jeg møtte dama.

 

Har lyst på en så enkel løsning!

[Nedward]

Løsningen var kanskje ikke riktig så enkel. Jeg møtte henne i en periode der jeg forbannet meg på at jeg skulle klare å gjøre akkurat det jeg hadde lyst å gjøre, på tross av hva selvtilliten min sa jeg kunne og ikke kunne. Det fungerer relativt bra. Man må rett og slett si og gjøre det man har lyst til å gjøre, uavhengig av hva selvtilliten sier du kan og ikke kan.

[Atmosphere]

Jeg hadde veldig dårlig selvtillit før … Da snakker jeg om å slite veldig med å ta ordet i samtaler, ikke tørre å gå bort til damer … You name it. Det verste var egentlig å komme over den første "kneika", etter det når du har fått litt positiv respons, øker det eksponensielt. Det jeg gjorde, i grove trekk:

 

1. Begynte å trene, gikk ned 20 kilo. Kjøpte penere klær, klippet meg, tok sol, og fikk etterhvert høre av mange damer at jeg var kjekk. Nå får jeg høre det ofte på byen, og det hjelper!

 

2. Begynte å lese om kroppsspråk, sosialpsykologi, bøker om "eventyrere", biografier, bøker om selvtillit ("Feeling good"/"Feeling good handbook" anbefales).

 

3. Dette første til at jeg fikk mye bedre damedrag, og gikk fra å aldri ha fått meg noe da jeg var 18, til å få meg veldig mye fem år senere. Det er rart, men når man kan tiltrekke seg pene damer, så får man plutselig mye bedre selvtillit.

 

4. Jeg har reist mye rundt i verden, i Afrika; Midtøsten; Europa; Asia; Sør-Amerika og USA. I praksis bare kjøpt meg en flybillett og dratt alene--uten å tenke så mye. Det å mestre et helt nytt land, nytt språk og kultur gir utrolig mye selvtillit. Du møter mye folk, og nå har jeg venner i alle verdens hjørner.

 

Det å ende opp i problemer, miste lommeboka, bli ranet, ikke finne tilbake til hostellet midt på natten, men allikevel komme tilbake til Norge litt mer herdet og med mange historier er kanskje det som har hjulpet meg mest.

 

5. Konstant presset meg ut av komfortsonen. Dratt på "networking"-møter som holdes i store byer, presset meg til å snakke med tilfeldige folk, dritet meg up … og i praksis funnet ut at folk flest er veldig greie, ingen bryr seg om du driter deg ut, og at folk ikke biter …

 

Det har tatt meg noen år, men livet mitt før og etter er helt forandret! Har gått fra å være en deprimert, sjenert fyr som hatet alt og alle, til å elske livet og gjøre hva jeg vil. Helt ærlig, så kunne jeg ikke hatt det bedre.!

Endret 28. oktober 2012 av The mighty Quinn