Transeksuell- Blogg - MTF -Spørsmål & svar

[Malin Kristiane]

Hei, jeg heter Malin Kristiane, og er egentlig en gutt som er i prosessen til å bli ei jente. Navnet mitt ble endret for 2 mnd siden.

 

Fant ut at jeg ville bli jente av en alder av 12/13 år gammel.

Jeg har tenkt til å skrive mer utdypende og utfyllende emne her snart. Informasjon kommer.

 

Jeg har da en blogg som dere kan ta en titt på, bare om dere ønsker. Jeg er villig til å svare på hva som helst innenfor dette temaet siden jeg er en åpen person når det gjelder det temaet.

 

Jeg går da på Sandefjord Videregående skole i Sandefjord. Alle bruker det nye navnet mitt, men syntes det selvfølgelig er rart å se noen som meg.

Hvis det er noe dere lurer på eller har lyst til å spørre om, er det bare å spørre.

Mandag ( 22,19,2012 ) bestemte jeg og kjernefamilien min å fortelle det til deres venner, og å begynne å bruke navnet "Malin" . De la det ut på facebook, og nå vet alle bekjente og familie det angående meg.

 

Tenker denne tråden blir redigert fortløpende

klem

 

For dere som vil ha full informasjon: http://mysecretliiife.blogg.no/

Endret 25. oktober 2012 av Malin Kristiane

[Malin Kristiane]

Bump

[SleepHead]

er du seksuelt tiltrukket til menn eller kvinner?

Er bare interessert

[Deluze]

Jeg synes at det transseksuelle er særdeles pussig. At folk kan like det ene eller annet kjønn, eller begge, det kan jeg enkelt forstå. Men å bli født i feil kjønn? Der stopper tankekraften min.

Hva var det som gjorde at du fant ut av at du var feilkjønnet?

 

Tror du at det vil være vanskelig å finne en fremtidig partner?

 

Sett at du er på byen når du er "ferdig" og en mann (gitt at du er tiltrukket til menn) viser interesse. Vil du da opplyse om hva du er/var?

 

Merk: Jeg dømmer deg ikke på noen som helst måte, jeg er kun nysgjerrig. For min del ville jeg ikke kunne vært sammen med noen som har gjort hva du har gjort, men det er meg om min mening.

 

 

-Deluze

[AnonymDiskusjon]

Har du tenkt å lagre genetisk materiale før du begynner hormoner? (=sperm) I så fall, hvor har du tenkt? (leter etter transvennlig sted selv)

 

Hva mener du om Rikshospitalets opplegg? Har du tro på det? Eller tenker du mer i rettning selvmedisinering/finne en samarbeidsvillig lege?

 

For min del ville jeg ikke kunne vært sammen med noen som har gjort hva du har gjort, men det er meg om min mening.

 

Bare siden jeg er nysgjerrig... Hvordan er du sikker på at du ville merket det? Når en person har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling er det få forskjeller på utsiden. Etter en opperasjon mener jeg ikke at du har noen rett på å høre fra kvinnen/mannen at h*n en gang var en mann/kvinne. Anonym poster: 626b0d05670cb1cc9859df1533f9bf26

[Deluze]

Bare siden jeg er nysgjerrig... Hvordan er du sikker på at du ville merket det? Når en person har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling er det få forskjeller på utsiden. Etter en opperasjon mener jeg ikke at du har noen rett på å høre fra kvinnen/mannen at h*n en gang var en mann/kvinne. Anonym poster: 626b0d05670cb1cc9859df1533f9bf26

 

Vel, jeg har ikke sagt at dette er noe jeg ville ha oppdaget på et eller annet tidspunkt. Jeg kjenner ikke nok til prosessen for å kunne anta noe slikt med en viss sikkerhet. Når det er sagt er det jo en del faktorer som skiller kvinner fra menn, men igjen, om en ikke er skeptisk til å begynne med er det langt i fra sikkert at en vil stusse ved eventuelle avvik.

 

Når det kommer til det etiske ved saken vil for min del en person for alltid være det kjønnet h*n er født i, uavhengig av operasjoner, hormonbehandlinger etc. Siden jeg er av den oppfatningen vil jeg anse det som et bedrageri om en "mann" sjekker meg opp og ikke gjør meg oppmerksom på at hun har vært (er) en han.

 

 

-Deluze

[NeitherDumbNorCruel]

Hei!

 

Vil bare gi deg en nusselig god klem, så godt som jeg kan gjøre det da, over internet.

 

Mennesker som deg er virkelig modige og sterke, og jeg synes det er helt fantastisk at du har funnet ut av dette og trumfet det igjennom i så ung alder.

Du har min støtte, ihvertfall.

 

Klem.

[AnonymDiskusjon]

Hei Malin

 

Jeg gikk for ti år siden igjennom det samme selv. Ønsker deg lykke til på veien Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c

[Slimda]

Til de som ikke helt forstår dette (slik som Deluze over her):

 

 

Kort fortalt: Kroppens kjønn, Personlighetens kjønn, den seksuelle preferanse, romantiske preferanse og seksuell oppførsel kan alle være forskjellige fra hverandre.

En person med penis, kan føle seg som en kvinne, være forelsket i kvinner og menn, men velger bare å date kvinner.

 

Og til trådstarter. Jeg er litt gammeldags av meg og syns det er litt rart å tenke på, men det er tøft gjort av deg å stå frem slik, og jeg ønsker deg rett og slett et lykkelig liv videre.

[AnonymDiskusjon]

Hei Deluze. Jeg tenker ikke svare for Malin eller kuppe tråden hennes, men siden du er nysgjerrig er det kanskje greit at mer enn en svarer. Kanskje har vi forskjellige tanker rundt alt dette

 

Jeg synes at det transseksuelle er særdeles pussig. At folk kan like det ene eller annet kjønn, eller begge, det kan jeg enkelt forstå. Men å bli født i feil kjønn? Der stopper tankekraften min.

Hva var det som gjorde at du fant ut av at du var feilkjønnet?

Ja, det er nok vanskelig å forstå. Jeg snakket nylig med en bekjent på nettet som lurte på hvordan det er å være transseksuell. Selv lurer jeg på hvordan det er å ikke være det. Det er noe man bare vet. Tanken på å være jente gjennomsyret tilværelsen totalt og tanken på å leve livet ut som mann gjorde meg helt fra meg. Det var en umulig tanke. Jeg opplevde livet litt som om jeg var hjemløs. Alt jeg kunne gjøre var å se på alle andre leve livene sine og glde seg over å være dem de var. Alt jeg kunne gjøre var å late som.

 

Tror du at det vil være vanskelig å finne en fremtidig partner?

Jeg fant en, har vært gift i 7 år, men det var mest flaks at jeg fant han. Først kysset jeg en hel kasse full av lure-frosker med en kinky fetish. Det var ikke så veldig moro.

 

Sett at du er på byen når du er "ferdig" og en mann (gitt at du er tiltrukket til menn) viser interesse. Vil du da opplyse om hva du er/var?

Han jeg er gift med vet ettersom jeg ble kjent med ham før jeg var ferdig, men om jeg var single igjen i dag og en fyr ble tiltrukket av meg ville jeg ikke sagt noe. No way. Om vi innledet et forhold og det ble seriøst så kanskje jeg ville sagt noe. Ville nok vært vanskelig å holde hemmeligheten i sjakk så lenge jeg ikke flytter til et annet land og begynner på nytt.

 

Det var en gang for lenge siden jeg mente jeg nærmest var pliktig til å fortelle, men jeg tror ikke på det lenger. Når folk vet så har det en kraftig koroderende effekt på kvinnligheten. Jeg virkelig hater det som pesten når folk vet om fortiden min. Når folk vet så er man som oftest redusert til hun-som-egentlig-er-mann, og informasjonen sprer seg. Selv de som kaller seg venner klarer ikke holde kjeft og jeg har ved flere anledninger opplevd å møte nye mennesker i en sosial sammenheng og de vet allerede hele historien fordi verten har vært så hjelpsom å informere alle vennene sine om kurositeten som er invitert. Er det en ting jeg over årene har lært så er det å aldri fortelle noe til noen. Folk flest er pill råttene og kan ikke stoles på. Bahhh!!!!! Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c

[Deluze]

*snip*

 

En grei snutt som viser at det er mange varianter av mennesker, det er heller ikke noe jeg har sagt noe i mot. For å klargjøre mitt syn:

Jeg kunne ikke vært sammen med en person som har gjennomgått behandlinger for å skifte sitt biologiske kjønn, men jeg har ingenting i mot mennesker som gjør dette. Snutten forsøker å vise at det er mange forskjellige "resultater" når det kommer til kjønn, tiltrekninger etc., og da må det vel også være "tillatt" å ha en mening som jeg har?

 

Jeg ser ikke ned på mennesker som føler at de er født i feil kjønn, på samme måte som jeg ikke ser ned på andre mennesker som er ulik fra meg selv.

 

 

Det var en gang for lenge siden jeg mente jeg nærmest var pliktig til å fortelle, men jeg tror ikke på det lenger. Når folk vet så har det en kraftig koroderende effekt på kvinnligheten. Jeg virkelig hater det som pesten når folk vet om fortiden min. Når folk vet så er man som oftest redusert til hun-som-egentlig-er-mann, og informasjonen sprer seg. Selv de som kaller seg venner klarer ikke holde kjeft og jeg har ved flere anledninger opplevd å møte nye mennesker i en sosial sammenheng og de vet allerede hele historien fordi verten har vært så hjelpsom å informere alle vennene sine om kurositeten som er invitert. Er det en ting jeg over årene har lært så er det å aldri fortelle noe til noen. Folk flest er pill råttene og kan ikke stoles på. Bahhh!!!!! Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c

 

Hei! Takk for at du svarte meg, det er alltid interessant å lese andre menneskers historier, spesielt når det er om ting en selv ikke kjenner til.

 

Om du sitter igjen med ideen om å aldri fortelle det til noen vil jeg påstå at du har omgitt deg med feil folk. Jeg hadde (sier jeg nå) ikke fortsatt et forhold med deg om vi møttes (og du fortalte først etter en stund), men jeg ville ikke hatt en grunn til å proklamere for alle og enhver detaljer om din fortid. Selv om jeg helt klart ser at jeg antagelig ville ha ansett deg som en kvinne-som-egentlig-er-mann uten at det er et bevisst valg.

 

Jeg har nok helt klart noen fordommer når det kommer til dette temaet (og andre), men så lenge disse fordommene ikke fører til dømming og negativ atferd anser jeg de som uskyldige.

 

 

-Deluze

[Tsaft]

Blir du mobbet?

Endret 2. november 2012 av Tsaft

[Slimda]

og da må det vel også være "tillatt" å ha en mening som jeg har?

Jeg tolket det som at du ikke klarte å forstå hvordan det var mulig:

Jeg synes at det transseksuelle er særdeles pussig. At folk kan like det ene eller annet kjønn, eller begge, det kan jeg enkelt forstå. Men å bli født i feil kjønn? Der stopper tankekraften min.

Var ikke ment som kritikk på meningen din.

[Deluze]

*snip*

 

Se der ja. Den setningen var nok skrevet litt raskt og formulert feil. Innholdet jeg ønsket å formidle er dog ikke viktig.

 

Takk for oppklaringen, Slimda.

 

 

-Deluze

[AnonymDiskusjon]

Hei! Takk for at du svarte meg, det er alltid interessant å lese andre menneskers historier, spesielt når det er om ting en selv ikke kjenner til.

 

Om du sitter igjen med ideen om å aldri fortelle det til noen vil jeg påstå at du har omgitt deg med feil folk. Jeg hadde (sier jeg nå) ikke fortsatt et forhold med deg om vi møttes (og du fortalte først etter en stund), men jeg ville ikke hatt en grunn til å proklamere for alle og enhver detaljer om din fortid. Selv om jeg helt klart ser at jeg antagelig ville ha ansett deg som en kvinne-som-egentlig-er-mann uten at det er et bevisst valg.

 

Jeg har nok helt klart noen fordommer når det kommer til dette temaet (og andre), men så lenge disse fordommene ikke fører til dømming og negativ atferd anser jeg de som uskyldige.

 

 

-Deluze

Hei igjen Deluze. Jeg tror ikke du helt har forstått problemstillingen. Du sier jeg antageligvis har vært omgitt av feil folk hvis erfaringene jeg har gjort har vist meg at det er best å holde kjeft om bakgrunnen min. Jeg går da utifra at du selv mener du er riktig person med riktige holdninger, korrekt? Vel, utifra hva du skriver er du nøyaktig den typen person jeg vil at helst ikke skal vite. Du sier det jo selv, at du vil se på meg som en kvinne-som-egentlig-er-mann. Nei ellers takk, slik klarer jeg meg uten. Hvis det er sånn at jeg skal bli tvunget til å leve et liv der jeg kun er akseptert som en mann som tok helt av med Halloween-utkledningen så går jeg heller og kaster meg selv forran lokaltoget.

 

Enn om folk mener så inderlig vel så forskjellsbehander de meg når de vet, enten det er bevisst eller ubevisst. Det virker nesten for meg noen ganger som om folk flest tror at det å være transseksuell er en indentitet tilsvarende goth eller emo. Slik er det ikke, det er en fødselsdefekt som fks. hareskår. Jeg har fikset feil og alt jeg ønsker nå er et liv som er så normal som mulig. Dette er ikke noe jeg har bedt om og alt jeg ønsker er et liv som alle andre. Jeg akter ikke å stå med lua i hånda og forklare meg selv hver gang meg møter nye folk.

 

Et problem med å være åpen om dette er at informasjonen er helt ute av kontroll. Selv om 9 av ens beste venner klarer holde munn om det så kan man banne på at den 10ende sprer hemmeligheten til 10 andre venner som igjen forteller det videre, og sånn fortsetter det. En venninne av meg sammenliknet det med å rive opp en dundyne på toppen av Oslo Radisson hotel og så løpe ned og forsøke å plukke opp alle fjærene. Håpløst når det først er ute. Der jeg jobbet når jeg gikk gjennom prosessen visste alle på jobben om meg, men 7 år senere når jeg var den eneste gjenværende av de som opprinnelig jobbet der visste alle fortsatt alt, det til tross for at kontinuerlig og rask utskifting av medarbeidere. Hemmeligheten om min fortid gikk i arv blandt de ansatte i firmaet. En gang gikk det hele 3 månder før en ny medarbeider ble fortalt, og jommen meg kom hun ikke til meg og begynte å prate om det helt åpenlyst forran alle andre som var tilstede!!! Tommelfingerregel er at hvis en vet så vet alle, for sjangsen for at en eller annen i glipper i fylla er enorm.

 

Folk trenger ikke nødvendigvis være kjipe mot meg for at det skal være ubehagelig. Det er ille nok med den subtile forskjellen i hvordan andre relaterer til meg når de finner ut av det. En gang var jeg dum nok til å betro meg til en venn av meg. Han forsikret meg om at vi fortsatt var venner og ingenting var forandret, men dagen etter begynte han forskyne meg å kalle meg "kompis" og "kammerat" >_<

 

Du sier videre at hvis du hadde innledet et forhold med deg og senere hadde fortalt deg om fortiden min så ville du avbrutt forholdet (sier du nå). Tror du sjangsene hadde vært bedre om jeg hadde åpnet med å fortelle deg om fortiden min? Hvis ikke, når mener du isåfall at det er rimelig å forvente at jeg skal forteller om det?

 

@Malin: Jeg mener ikke å svartmale det helt for deg og hvor åpen du er om det eller ikke er helt opp til deg selv. Når jeg gikk gjennom prosessen visste selvfølgelig alle alt om det og jeg tror det er ganske naturlig. Slik jeg forstår det er du fortsatt i tenårene og jeg tror det vil være den perfekte tiden for deg å gjøre dette. Selv var jeg i sent 20årene og tror det er litt av forklaringen på hvorfor det er så vanskelig for meg å holde et lokk på dette i og med at jeg aldri pakket sammen og flyttet langt vekk (vurderer å gjøre det). Det som er kjekt med å være ung er at det ofte er de relasjonene man senere dyrker som blir ved i det voksene liv. Dvs. at du med stor sannsynlighet før eller siden vil finne at alle de menneskene som vet om din fortid har forsvunnet ut av ditt liv. Du har god tid på deg til å finne ut av hva som passer for deg. Bare husk på at du ikke skylder noen en forklaring Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c

[Deluze]

Du sier jeg antageligvis har vært omgitt av feil folk hvis erfaringene jeg har gjort har vist meg at det er best å holde kjeft om bakgrunnen min.

Jeg går da utifra at du selv mener du er riktig person med riktige holdninger, korrekt?

 

Nei absolutt ikke, jeg er fullstendig feil person. Selv om jeg føler meg relativt sikker på at jeg ikke hadde behandlet deg stygt på noen som helst måte er jeg samtidig sikker på at jeg ville hatt problemer med å se deg som den du er (altså en kvinne), og ville dermed (antageligvis) som vennen din behandle deg litt annerledes.

 

Og ja, jeg mener at du har vært omgitt av feil folk. Rent etisk sett har du gjort noe med kroppen din som ikke påvirker andre enn deg selv, at på til påvirker din handling deg ikke negativt, snarere tvert i mot. Å skulle forskjellsbehandle deg på bakgrunn av dette er galt.

 

Ville det vært rett av folk å begynne å behandle meg forskjellig hvis de fikk vite at jeg en gang farget håret mitt brunt? Selvfølgelig ikke.

 

Merk at jeg ikke sidestiller farging av hår og endring av biologisk kjønn, jeg bare bruker det som et eksempel på et prinsipp.

 

 

Du sier videre at hvis du hadde innledet et forhold med deg og senere hadde fortalt deg om fortiden min så ville du avbrutt forholdet (sier du nå). Tror du sjangsene hadde vært bedre om jeg hadde åpnet med å fortelle deg om fortiden min? Hvis ikke, når mener du isåfall at det er rimelig å forvente at jeg skal forteller om det?

 

Nei, det tror jeg ikke, men jeg klarer ikke sette ord på hvorfor. Det er en mulighet for at dette kun er på grunn av noen fordommer jeg har som jeg ikke har helt oversikt over, eller så kan det være av noen andre årsaker.

 

 

 

Jeg er klar over at jeg står i et glasshus og kaster stein når jeg i starten av innlegget legger ut om den manglende etikken i å forskjellsbehandle, og senere sier at jeg nettopp gjør dette selv. Det har seg slik at jeg kan tenke meg frem til hvordan ting bør være, men jeg klarer ikke å hamre dette inn i ryggmargen på meg selv.

 

 

-Deluze

[AnonymDiskusjon]

Nei absolutt ikke, jeg er fullstendig feil person. Selv om jeg føler meg relativt sikker på at jeg ikke hadde behandlet deg stygt på noen som helst måte er jeg samtidig sikker på at jeg ville hatt problemer med å se deg som den du er (altså en kvinne), og ville dermed (antageligvis) som vennen din behandle deg litt annerledes.

 

Og ja, jeg mener at du har vært omgitt av feil folk. Rent etisk sett har du gjort noe med kroppen din som ikke påvirker andre enn deg selv, at på til påvirker din handling deg ikke negativt, snarere tvert i mot. Å skulle forskjellsbehandle deg på bakgrunn av dette er galt.

 

Ville det vært rett av folk å begynne å behandle meg forskjellig hvis de fikk vite at jeg en gang farget håret mitt brunt? Selvfølgelig ikke.

 

Merk at jeg ikke sidestiller farging av hår og endring av biologisk kjønn, jeg bare bruker det som et eksempel på et prinsipp.

 

 

Du sier videre at hvis du hadde innledet et forhold med deg og senere hadde fortalt deg om fortiden min så ville du avbrutt forholdet (sier du nå). Tror du sjangsene hadde vært bedre om jeg hadde åpnet med å fortelle deg om fortiden min? Hvis ikke, når mener du isåfall at det er rimelig å forvente at jeg skal forteller om det?

 

Nei, det tror jeg ikke, men jeg klarer ikke sette ord på hvorfor. Det er en mulighet for at dette kun er på grunn av noen fordommer jeg har som jeg ikke har helt oversikt over, eller så kan det være av noen andre årsaker.

 

 

Jeg er klar over at jeg står i et glasshus og kaster stein når jeg i starten av innlegget legger ut om den manglende etikken i å forskjellsbehandle, og senere sier at jeg nettopp gjør dette selv. Det har seg slik at jeg kan tenke meg frem til hvordan ting bør være, men jeg klarer ikke å hamre dette inn i ryggmargen på meg selv.

 

 

-Deluze

Så da har du kanskje alikevel forståelse for at jeg velger å ikke fortelle folk om bakgrunnen min? Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c Anonym poster: f1f38b5b1a4095c49c0e0a448615f44c

[Deluze]

*snip*

 

Naturligvis har jeg forståelse for det, og jeg har ikke sagt noe i mot dette heller. Det eneste poenget jeg har forsøkt å lage omkring dette er at du skal i utgangspunktet ikke ha et behov for å gjøre det (les: vi bor i en tid hvor folk bør klare å se likhetene mellom forskjellsbehandling av ulike grupper).

 

 

-Deluze

[D.Selwyn]

Tror dere alle har et medfødt psykologisk kjønn? Eller er det noen som ikke ville merket noe rart uansett hvilken kropp de var født i?

 

Jeg kan ikke hjelpe for å tenke på sånne ting når jeg møter folk som er trans. Er født jente og det er okei, men jeg kjenner at mange av jentefaktene er for gøy, valgfritt, ikke helt naturlig. Har tenkt at jeg er litt transvestitt på en måte.

[Malin Kristiane]

haha