Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Heisann konservative kis :D:D:):)

 

Konservatismen blir av mange først og fremst ikke kalt en ideologi. Dette burde du som småschizofren konservativ kis vite. Imidlertid har denne politiske retningen både positive og negative sider. Men det kommer an på hva som defineres som det beste i et samfunn - er det kommunister eller høyreekstreme som sier dette? vi står da med flere svært ulike definisjoner.

Lenke til kommentar

Jeg vil tørre å påstå at det er et mangfold av verdier i vårt samfunn som er positive for alle samfunnsklasser. Det er disse verdiene vi vil beholde, ikke verdiene som forstørrer skillet mellom de rike og de fattige. Tror alle kan være enige med at det er mye i vårt samfunn som burde forandres, men hvorfor forandre på noe som allerede fungerer?

Lenke til kommentar

Hvordan konservativ da? Du burde kanskje først definere hva du mener, kan være alt fra Høyre til konservative som ønsker tilnærmet fri kapitalisme (eller laissez faire), men at staten skal være sterk og er en slags "forelder" som tar vare på barna sine, rettere sagt befolkningen?

Lenke til kommentar

Den konservative ideologien går ut på å bevare og å bygge videre på det beste man har i et samfunn. Dette må jo være den ultimate tankegang for folk som vil ha et best mulig samfunn.

Tja, det avhenger av at man faktisk har et positivt utgangspunkt som det gir mening å konservere. Som vi pleide å si i min ungdom: I Sovjetunionen var det kommunistene som var de konservative. Og i Iran i dag er det de islamistiske lederne.

 

Nå er konservatisme i de fleste tilfeller langt å foretrekke framfor den motsatte ytterlighet: Revolusjon. Framskrittet er nettopp det, skritt framover. Det tar tid, men det sikrer at man vet hvor man setter foten neste gang.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den konservative ideologien går ut på å bevare og å bygge videre på det beste man har i et samfunn. Dette må jo være den ultimate tankegang for folk som vil ha et best mulig samfunn.

Tja, det avhenger av at man faktisk har et positivt utgangspunkt som det gir mening å konservere. Som vi pleide å si i min ungdom: I Sovjetunionen var det kommunistene som var de konservative. Og i Iran i dag er det de islamistiske lederne.

 

Nå er konservatisme i de fleste tilfeller langt å foretrekke framfor den motsatte ytterlighet: Revolusjon. Framskrittet er nettopp det, skritt framover. Det tar tid, men det sikrer at man vet hvor man setter foten neste gang.

 

Geir :)

 

Revolusjon kan vel noen ganger være nyttig? Sett at man har konservative som ønsker status quo og ikke forbedre samfunnet i det hele tatt, selv om det er mange problemer i samfunnet og sosial nød.

Lenke til kommentar

Konservatismens viktigste rolle er å virke som en motvekt mot mennesker som ønsker store forandringer på kort tid, og sørge for at inngrep i hvordan samfunnet fungerer blir vurdert nøye og at eventuelle endringer blir innført gradvis i en overgangsperiode. Variablene som virker i ethvert samfunn er for mange og komplekse til at noe menneske kan ha full oversikt, derfor er det også umulig å forutsi alle konsekvensene som politiske vedtak kan føre med seg, og alle burde ha en viss respekt for sin egne begrensninger i så måte og ikke lure seg selv til å tro at "bare vi forandrer på det her" så blir alt så mye bedre. Skal man gjøre en forandring i hvordan samfunnet fungerer må man tenke ikke bare ett men tre trekk fremover, og selv det kan vise seg å være for lite.

 

Konservatismens mest positive kvalitet er å gjøre folk bevisst på at det å forandre et samfunn på en måte som gavner samfunnet faktisk er ganske vanskelig og et sjansespill hver eneste gang. Men selvfølgelig, den banale visdommen om at alt må tas med moderasjon gjelder også her. Hvis man får en konservatisme for konservatismens skyld, der man nekter å endre på f.eks. inhumane lover, stopper teknologiske fremskritt og knebler annerledes tenkende, så får man en negativ konservatisme som bare tar utgangspunkt i en totalt ureflektert tanke om at alt nytt er skummelt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Revolusjon kan vel noen ganger være nyttig? Sett at man har konservative som ønsker status quo og ikke forbedre samfunnet i det hele tatt, selv om det er mange problemer i samfunnet og sosial nød.

Revolusjon kan noen ganger være uungåelig i et reaksjonært samfunn. Så langt kan jeg strekke meg. Men praktisk er en revolusjon som et snøras, man har ingen kontroll over hvor det raser og hvor det stopper. Sosial nød gir de revolusjonære et påskudd, og mange til å løpe foran raset og rope "Unna vei!", men disse er gjerne de første som blir begravet når raset tar dem igjen. Revolusjonen spiser som kjent sine egne barn.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Revolusjon kan noen ganger være uungåelig i et reaksjonært samfunn. Så langt kan jeg strekke meg. Men praktisk er en revolusjon som et snøras, man har ingen kontroll over hvor det raser og hvor det stopper. Sosial nød gir de revolusjonære et påskudd, og mange til å løpe foran raset og rope "Unna vei!", men disse er gjerne de første som blir begravet når raset tar dem igjen. Revolusjonen spiser som kjent sine egne barn.

 

Geir :)

 

Ja det er sant. Men revolusjonær kan bringe frem et bedre samfunn på langsikt. Under og etter selve revolusjonen så er det som du sier kaos og uro. Den nåværende revolusjonen er det ikke sikkert vil vare (som f.eks. den franske), men det vil iallefall være med på i fremtiden å forme et friere samfunn. Itilegg hvis folket er i uro så vil nok selv konservative land da ønske (så fremt de ikke er veldig reaksjonære) å komme med reformer. Ikke nødvendigvis for at de ønsker det, men siden de da kan "berolige massene" som da Bismarck innførte den moderne velferdsstat. Han gjorde det for å holde sosialistene i sjakk. På samme måte så gjorde liberale elementer at konservative gikk med på å innføre større grad av personlig og politisk frihet.

 

Så hvis en revolusjon gjennomføres på en stabil måte -som er nokså vanskelig ettersom det er mye ustabilitet etter en revolusjon- så kan det være nødvendig. Men det beste er vel gradvise reformer. Også er jo de farlig at andre revolusjonære, som f.eks. kommunister eller fascister, kommer til makten. Eller andre som vil utnytte folket, og selv om de revolusjonære har de beste hensikter, så er det ikke gitt at de faktisk kommer til å være villig til å gjøre det beste for folket.

 

Edit: Som ville vi f.eks. hatt våre frihetsidealer og velferd hvis det ikke hadde vært for "The Glorious Revolution" i Storbritannia? Eller revolusjonene -både som lyktes og feilet -i 1848 eller den Amerikanske Revolusjon?

Endret av ThaHoward
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...