– Voldelige spill bryter ned de moralske stoppmekanismene

[Spartapus]

Hva med filmer og andre medier?

 

Filmer, tegneserier og bøker er ute av det kritiske søkelyset, men alle er vært utsatt for den samme hekseprosessen. Marvel sine tegneserier f.eks. ble fremholdt som en av årsakene til voldskriminalitet i USA, og da jeg var liten hadde man den samme debatten om He-Man og Turtles i Norge.

Endret 24. oktober 2012 av Spartapus

[KayAU]

Mykje av det som blir påstått her verkar sannsynleg for meg. No har eg spelt, og spelar fortsatt, mange dataspel med varierande grader av valdeleg innhald, so misforstå meg ikkje dithen at eg fordømmer eller vil ha det vekk i si heilheit, men eg trur det kan vere greit med ei viss bevisstgjering med tanke på kva ein konsumerar av slikt materiale, og korleis det kan påverke en. Og eg trur ikkje det gjeld berre dei yngre.

 

Ein tendens eg mislikar, er at ting i dag ofte skal gjerast so blodig og brutalt som mogleg. Dette gjeld kanskje vel so mykje for film som det gjeld spel, men eg har merka meg i seinare år at det at valden er so grusam som mogleg blir drage fram som ein verdi i seg sjølv. Kva seier det om ein, dersom det å sjå stadig meir brutale valdsskildringar er noko som gir nytelse?

 

Kay

[XmasB]

Hva med filmer og andre medier?

 

Filmer, tegneserier og bøker er ute av det kritiske søkelyset, men alle er vært utsatt for den samme hekseprosessen. Marvel sine tegneserier f.eks. ble fremholdt som en av årsakene til voldskriminalitet i USA, og da jeg var liten hadde man den samme debatten om He-Man og Turtles i Norge.

Ja, det husker jeg godt og. Og før det var det musikk som var den store stygge.

 

Jeg skrev forøvrig litt om dette i et blogginnlegg i fjor: I Know Kung Fu - som tittelen antyder handler dette mer om hva man lærer av media, men det er noen likheter tror jeg.

 

Man skal jo være forsiktig med å konkludere ene eller andre veien. Jeg tror så absolutt det kan ligge noe i dette, men usikker på i hvilken grad. Og hvorvidt høna eller egget kom først - produserer voldelige spill aggressive personer eller er det slik at aggressive personer tiltrekkes av voldelige spill?

[Rune.4156]

– En slik katarsisteori har ingen fundament i forskningen. At det fungerer på den måten er rett og slett en myte.

 

Mulig det er en myte, men det betyr ikke at det ikke er sant. Det fungerer nemlig slik for meg, og mange andre jeg kjenner også.

 

Desensitasjon og slikt til side, så er det et statistisk faktum at jo mer dataspill en person spiller, jo mindre er sansyneligheten for at de er kriminell. Rett og slett fordi de sitter inne i eget hus eller hos noen de kjenner og spiller, og ikke er ute og begår kriminalitet. Personlig tror jeg også at folk som spiller dataspill i snitt er MINDRE aggressive, rett og slett gjennom det faktum at de har valgt å spille dataspill, istedet for å drive med en mer aggressiv hobby. Å sitte med en kontroller eller et tastatur er en definitivt lite aggressiv handling.

[g.i.r.l.]

"? Volden blir grovere og det blir satt lavere aldersgrenser. Det er jeg ikke i tvil om."

 

Volden har blitt grover ja, men aldersgrensene følger opp synes jeg, og har etter min erfaring faktisk blitt strengere. Når jeg var 15 år kunne jeg med god samvittighet gå å kjøpe spill som MGS, Devil may cry, Silent Hill, call og duty og en mengde andre actionspill.

Det kan ikke en 15-åring gjøre i dag. Det klareste tegnet kan en se på ny-utgivelsen av MGS 2 og 3 og Silent hill 2-3. Spill som opprinnelig hadde 15-års grense, men som nå har fått 18 år, til tross for at det er de eksakt samme spillene.

Endret 24. oktober 2012 av g.i.r.l.

[KAS]

– En slik katarsisteori har ingen fundament i forskningen. At det fungerer på den måten er rett og slett en myte.

 

Mulig det er en myte, men det betyr ikke at det ikke er sant. Det fungerer nemlig slik for meg, og mange andre jeg kjenner også.

 

Nå er heldigvis introspeksjon en metode forskere har gått bort fra for lenge siden

[Xmasbeer]

Jeg vil ærlig innrømme at jeg er et godt eksempel på bystander effekt. Derimot så tviler jeg at det er spill som har skylda, men heller nyheter som er så ivrige å fortelle oss hvert femte minutt om hvor mange tusen har dødd ett eller annet sted i verden. Det er blitt vanskelig å bry seg etter hvert.

[magnemoe]

Forfedrene våre klarte fint å drepe hverandre uten å spille voldelige spill.

 

Heldigvis kan vi i dag skylde på TV-spill i stede for mennesket.

Tror ikke de "fint klarte å drepe hverandre". Selvfølgelig etter et punkt blir alle kalde, men var ofte naturlig å få en psykisk stopper for å drepe noen. De følte det utrolig unaturlig, og mange klarte ikke å gjennomføre det.

 

Man har sett i militæret at soldatene nå har lettere for å drepe andre, enn man gjorde før. Før brukte man mye mer tid på å manne opp soldatene sine.

 

 

Her er det en forfatter som tar opp dette emnet. (Ikke her jeg har lest dette)

http://www.amazon.co...y/dp/0316040932

Omtale av boka:

David Grossman, an Army psychologist, detailed in his book "On Killing" how the American military trains soldiers to overcome their innate psychological resistance to enacting lethal violence. Among his findings, after studying centuries of military history and numerous psychological studies by the military: desensitization to violence occurs from repeated exposure to it, and the further the desensitization, the more likely a person would be able to commit violence. The similarity between commercial video games and military training simulators, he argues in the book, indicates that the former pose a danger to the public at large.

http://www.ehow.com/...e-violence.html

 

 

To problemer her On Killing ble skrevet lenge før moderne realistiske spill. Den har også blitt tilbakevist pga masse feil,

Han hevdet at soldater i den amerikanske borgerkrigen ikke trakk av men stappet nye kule og krutt forran den andre, årsaklen var snarere at musketter med flintlokk ikke altid går av og pga dårlig opplæring kombinert med kadaverdisiplin så renset de ikke å prøvde igjen men ladet på ny som de andre

[Haugsti]

Bullshit. Jeg har spilt alle slags type spill siden jeg var en liten unge som gikk i barnehagen og jeg finnes ikke verken voldelig eller slem.

 

Jeg føler heller ikke at jeg trenger å beskytte meg, men heller å beskytte andre.

 

Også lengter jeg ikke etter mer vold. Vold eller ikke, det får være det samme.

[Aiven]

Ser at enkelte fremmer argumentet: «Jammen folk drepte før i tida også.» Stemmer det, blant annet fordi mange av dem levde under desperate vilkår - sammenlignbart med endel av det som foregår på skjermen i våre dager. Det at man ikke hadde actionfilmer, betyr ikke at man manglet brutal, voldelig eller aggresiv input.

Vi kan være enige om en nullvisjon når det gjelder drap er urealistisk. Samtidig er det dumt å se bort ifra seriøs forskning, fordi man nekter å innse at man nyter noe som kan ha skadelig effekt. Det var vel det samme med røyking for 30-40 år siden?

 

Så er det slik at det som påvirker langt flere er de effektene som er litt mindre drastisk enn drap. Drap trekkes fram, fordi det er så ekstremt. «Jeg blir jo aldri drapsmann» (som sikkert stemmer) blir en hvilepute, så man ikke innser at det fortsatt kan ha en negativ innvirkning på personligheten.

 

Det er normalt på fora som dette å trekke fram seg selv som eksempel. Statistisk sett er dette uinteressant, da man ikke snakker om alle - man snakker om noen. Men er man i Roma... Jeg kan jo like godt innrømme at dataspill nok har påvirket meg i negativ retning personlighetsmessig på noen områder - dataspill satt sitt preg på meg, på godt og vondt. Eventuelle detaljer får være opp til den enkeltes fantasi

 

 

Mykje av det som blir påstått her verkar sannsynleg for meg. No har eg spelt, og spelar fortsatt, mange dataspel med varierande grader av valdeleg innhald, so misforstå meg ikkje dithen at eg fordømmer eller vil ha det vekk i si heilheit, men eg trur det kan vere greit med ei viss bevisstgjering med tanke på kva ein konsumerar av slikt materiale, og korleis det kan påverke en. Og eg trur ikkje det gjeld berre dei yngre.

 

Ein tendens eg mislikar, er at ting i dag ofte skal gjerast so blodig og brutalt som mogleg. Dette gjeld kanskje vel so mykje for film som det gjeld spel, men eg har merka meg i seinare år at det at valden er so grusam som mogleg blir drage fram som ein verdi i seg sjølv. Kva seier det om ein, dersom det å sjå stadig meir brutale valdsskildringar er noko som gir nytelse?

 

Kay

 

Helt enig. Mainstream action film er langt mer blodig og brutalt i dag, enn før. Jeg synes dette er unødvendig og frastøtende.

Endret 24. oktober 2012 av Aiven

[Nerowulf]

Forfedrene våre klarte fint å drepe hverandre uten å spille voldelige spill.

 

Heldigvis kan vi i dag skylde på TV-spill i stede for mennesket.

Tror ikke de "fint klarte å drepe hverandre". Selvfølgelig etter et punkt blir alle kalde, men var ofte naturlig å få en psykisk stopper for å drepe noen. De følte det utrolig unaturlig, og mange klarte ikke å gjennomføre det.

 

Man har sett i militæret at soldatene nå har lettere for å drepe andre, enn man gjorde før. Før brukte man mye mer tid på å manne opp soldatene sine.

 

 

Her er det en forfatter som tar opp dette emnet. (Ikke her jeg har lest dette)

http://www.amazon.co...y/dp/0316040932

Omtale av boka:

David Grossman, an Army psychologist, detailed in his book "On Killing" how the American military trains soldiers to overcome their innate psychological resistance to enacting lethal violence. Among his findings, after studying centuries of military history and numerous psychological studies by the military: desensitization to violence occurs from repeated exposure to it, and the further the desensitization, the more likely a person would be able to commit violence. The similarity between commercial video games and military training simulators, he argues in the book, indicates that the former pose a danger to the public at large.

http://www.ehow.com/...e-violence.html

 

 

To problemer her On Killing ble skrevet lenge før moderne realistiske spill. Den har også blitt tilbakevist pga masse feil,

Han hevdet at soldater i den amerikanske borgerkrigen ikke trakk av men stappet nye kule og krutt forran den andre, årsaklen var snarere at musketter med flintlokk ikke altid går av og pga dårlig opplæring kombinert med kadaverdisiplin så renset de ikke å prøvde igjen men ladet på ny som de andre

Er enig at jeg la med dårlig referanse. Men var det eneste jeg fant i all hast.

Uansett så er det en kjent sak at soldater (og vanlige folk) føler ubehag av å måtte drepe/skade folk (og dyr). Og da kommer vi innpå noe som jeg kan sitere fra artikkelen:

 

3. Bystandereffekt: Barn og voksne storforbrukere av voldsunderholdning viser tendens til å bli mer ufølsomme, kalde og mindre innlevende overfor vold i medier og for vold i det virkelige liv enn andre.

[magnemoe]

Jeg spiller voldelige spill. Jeg finner det i mange tilfeller morsomt. Left 4 Dead er f.eks et spill jeg flirer godt av når jeg plaffer zombiehjerner.Er jeg voldelig? NeiJeg avstår fra vold. Jeg har aldri brukt vold for å løse konflikter.Vold er og blir barnslig.

 

Bra for deg, men det er egentlig ikke relevant for diskusjonen. Mediene er veldig glad i overskrifter av typen "Dataspill forårsaker vold", men forskningen er mye mindre bastant i sine uttalelser. Når det er snakk om en årsakssammenheng mellom dataspill og vold er det fortsatt snakk om en veldig veldig liten effekt (av grunnene som Spartapus påpeker). Plukker du ut 100,000 mennesker som spiller voldelige spill vil vi bare kunne finne en effekt (om den finnes..) i noen få av disse.

 

Problemet blir når vi også tar med i regnestykket at vi bare har rundt førti drap i året i Norge, med en befolkning på fem millioner. Om sjansen til å begå vold (og evt drap) økes bittelitt for hver enkelt person vil det ha en betydelig effekt på hvor mange drap som begås i samfunnet, selv om effekten er irrelevant for hver enkelt person.

Du traff spikeren, de fleste mord i norge er krangel / sjalusi eller sinslidelser. Kniv er det vanlgste våpenet.

 

Kultur og sosiale forhold er viktige, drapstallene i Mexico og Afganistan er "noe" høyere en i norge selv om de spiller mindre dataspill. Nei det er ikke bare pga krig, de fleste afganske soldater som har begynt å skyte rundt seg har ikke vært taliban infiltratører, men folk som har bitt pissed off av en eller annen grunn som en fornærmelse eller rett å slett at de har fått kjeft av befal.

Reagerer da voldelig i en leir der alle har automatvåpen så det er en darvenistisk prosess.

 

Venner har stor bedyding, mer vold i gategjenger osv.

Sier ikke at dataspill ikke har noen betydning men ligger så langt ned på lista at det knapt er målbart.

Blir også hauset opp pga den omvente effekten, mange som allerede er voldelige er storforbrukere av voldelige spill. Nå kan det sies at denne gruppen kansje blir mer voldelig, men igjen her er det andre faktorer som er mer viktige.

Strengere straffer spesielt for gjentatte voldsforbrytelser tror jeg vil ha en vesentlig effekt her.

[magnemoe]

Jeg vil ærlig innrømme at jeg er et godt eksempel på bystander effekt. Derimot så tviler jeg at det er spill som har skylda, men heller nyheter som er så ivrige å fortelle oss hvert femte minutt om hvor mange tusen har dødd ett eller annet sted i verden. Det er blitt vanskelig å bry seg etter hvert.

Tror dette er mer relevant, de fleste reagerer også ganske aneledes på om noe skjer i nærheten en på nyhetene. I spill pleier jeg altid å hjelpe til når noe skjer. Er untak som når Thalmor (SS) i Skyrim blir angrepet av en bjørn, nei jeg hjelper ikke bjørnen

[Nether]

Ser at enkelte fremmer argumentet: «Jammen folk drepte før i tida også.» Stemmer det, blant annet fordi mange av dem levde under desperate vilkår - sammenlignbart med endel av det som foregår på skjermen i våre dager. Det at man ikke hadde actionfilmer, betyr ikke at man manglet brutal, voldelig eller aggresiv input.

Vi kan være enige om en nullvisjon når det gjelder drap er urealistisk. Samtidig er det dumt å se bort ifra seriøs forskning, fordi man nekter å innse at man nyter noe som kan ha skadelig effekt. Det var vel det samme med røyking for 30-40 år siden?

 

Så er det slik at det som påvirker langt flere er de effektene som er litt mindre drastisk enn drap. Drap trekkes fram, fordi det er så ekstremt. «Jeg blir jo aldri drapsmann» (som sikkert stemmer) blir en hvilepute, så man ikke innser at det fortsatt kan ha en negativ innvirkning på personligheten.

 

Det er normalt på fora som dette å trekke fram seg selv som eksempel. Statistisk sett er dette uinteressant, da man ikke snakker om alle - man snakker om noen. Men er man i Roma... Jeg kan jo like godt innrømme at dataspill nok har påvirket meg i negativ retning personlighetsmessig på noen områder - dataspill satt sitt preg på meg, på godt og vondt. Eventuelle detaljer får være opp til den enkeltes fantasi

 

 

Der du har fått negative effekter så føler jeg at min spilling har i stor grad vært positiv. Føler jeg har blitt mer kreativ og bedre på problemløsning. Og jeg føler ikke at jeg mangler empati akkurat. Jeg får heller mer empati for hvert år som går. Kanskje grunnet yrkesretningen jeg har valgt (helse). Jeg spiller dog ikke rene skytespill eller spill hvor målet er å slakte ned folk på verst mulig måte.

Liker spill hvor du blir presentert med moralske dilemmaer. Shadow of the Colossus er et spill jeg ofte drar frem som eksempel. Jeg fikk virkelig vondt av å drepe kolossene, og jeg tror barn har bedre av å spille slike spill hvor hvert drap du gjør blir fremstilt som en tragedie i stedet for ren moro.

 

Som jeg skrev i det andre innlegget så synes jeg problemet er at man i for stor grad fokuserer på spill. De har blitt den nye syndebukken. Før det var det filmer, musikk og dans. Før det ble mangel på gudsfrykt og lettkledde kvinner presentert som et digert samfunnsproblem.

Jeg tror at spill påvirker, men også filmer, bøker, idrett, politikere, nyheter, fattigdom, psyksike lidelser, barndomsopplevelser, relasjoner med andre, kultur, miljø osv....

 

Jeg er ikke helt enig med deg at folk drepte før bare på grunn av desperate levekår. Husk at de største morderene i historien er ulike herskere og statsledere og de hadde ikke akkurat tøffe levekår. Den allmenne soldat kunne bli sett på som en engel i forhold til de som styrte landet.

I tillegg er visstnok de fleste terrorister f.eks fra middelklassen med ganske god utdannelse. Jeg tror egentlig det meste av ekstrem vold kan forklares enten med instinkter (man dreper i krig fordi man tror det er nødvendig for å beskytte familien/gruppen) eller psyksiske lidelser.

 

Er dog helt enig med deg i at det er for mye unødvendig vold i filmer nå. Spesielt irriterer det meg at det blir fremstilt som helt greit for helten å slakte ned hundrevis av vanlige folk som bare gjør jobben sin. Merkelig nok pleier ofte helten å spare den virkelige skurken.

Skal mine fremtidige barn se en voldelig film gir jeg dem heller en film som faktisk viser tragediene ved krig og drap og hvor vanskelig det faktisk er å leve med det å ha drept et annet menneske.

[Aiven]

– En slik katarsisteori har ingen fundament i forskningen. At det fungerer på den måten er rett og slett en myte.

Mulig det er en myte, men det betyr ikke at det ikke er sant. Det fungerer nemlig slik for meg, og mange andre jeg kjenner også.

Nå er heldigvis introspeksjon en metode forskere har gått bort fra for lenge siden

 

Hehe, klassisk

 

 

Jeg er ikke helt enig med deg at folk drepte før bare på grunn av desperate levekår. Husk at de største morderene i historien er ulike herskere og statsledere og de hadde ikke akkurat tøffe levekår. Den allmenne soldat kunne bli sett på som en engel i forhold til de som styrte landet.

I tillegg er visstnok de fleste terrorister f.eks fra middelklassen med ganske god utdannelse. Jeg tror egentlig det meste av ekstrem vold kan forklares enten med instinkter (man dreper i krig fordi man tror det er nødvendig for å beskytte familien/gruppen) eller psyksiske lidelser.

 

Er helt greit det - jeg skrev forøvrig «blant annet fordi» ikke «bare fordi» Jeg vurderte dessuten å sette (ikke kun materielle) bak desperate levekår. Dette handler like mye om hvilke situasjoner mennesker blir satt i, hva slags oppvekst de har etc. Hvis ingen ytre farer truer og en person har det han trenger, så er det uansett liten grunn til å drepe noen. Ellers et bra innlegg av deg.

 

Nå er det vel slik at herskere i mange tilfeller har vært i stand til å gi ordre, men ikke trenger å utføre handlingene. For å utføre dem trengs det folk som er villige til å gå så langt, enten for penger, for ideologi eller av andre grunner. Det ligger i sakens natur at disse blir nokså avstumpede etterhvert - enhver hær produserer psykopater, monstre og nervevrak i egne rekker. Dette har vært en sannhet til alle tider. Det er jo komfortabelt etterpå for den enkelte å bare kunne legge all skyld og ansvar over på en opphøyet lederskikkelse, men også temmelig moralsk uredelig. Enhver må være ansvarlig for å gjøre seg sine egne vurderinger, i alle fall når man har valget gang på gang på gang.

 

Jeg vil driste meg til å teorisere over at vi har så få drap i Norge, ved å si at en av grunnene er at barn har en relativt god oppvekst, sammenlignet med andre land. Samtidig er ikke dette noe som automatisk vil vare evig, men noe hver generasjon må jobbe for å opprettholde, ved å møte de utfordringene som byr seg i den tida man lever i.

Endret 25. oktober 2012 av Aiven

[Nether]

Jeg er ikke helt enig med deg at folk drepte før bare på grunn av desperate levekår. Husk at de største morderene i historien er ulike herskere og statsledere og de hadde ikke akkurat tøffe levekår. Den allmenne soldat kunne bli sett på som en engel i forhold til de som styrte landet.

I tillegg er visstnok de fleste terrorister f.eks fra middelklassen med ganske god utdannelse. Jeg tror egentlig det meste av ekstrem vold kan forklares enten med instinkter (man dreper i krig fordi man tror det er nødvendig for å beskytte familien/gruppen) eller psyksiske lidelser.

 

Er helt greit det - jeg skrev forøvrig «blant annet fordi» ikke «bare fordi» Jeg vurderte dessuten å sette (ikke kun materielle) bak desperate levekår. Dette handler like mye om hvilke situasjoner mennesker blir satt i, hva slags oppvekst de har etc. Hvis ingen ytre farer truer og en person har det han trenger, så er det uansett liten grunn til å drepe noen. Ellers et bra innlegg av deg.

 

 

Beklager. Gikk litt fort for seg. Skjønner hva du mener. Vi er ikke så uenige.

Da jeg hadde timer i psykiatri sa forresten læreren min at veldig mange av de som kommer langt i militæret er psykopater. Jeg tror også det gjelder en del ledere generelt.

Det må en spesiell type person til for å sende folk ut for å dø mens man selv sitter trygt. Jeg er litt bekymret over at slike personer også blir skapt i dagens militiære. Spesielt med tanke på dronekrig. Jeg tror det er mye enklere å drepe unødvendig når man sitter mange mil fra selve konflikten. Ekte krig burde aldri bli fremstilt som om det er et dataspill. Nå har jeg dog aldri vært i militæret så jeg vet ikke hvordan det er for norske soldater, men har hørt nok av skrekkhistorier fra USA. Synes det er noe som burde bli tatt opp i mediene mer.

 

Men det er litt utenfor emne. Interessant er det dog. Jeg er i hvert fall veldig glad for at vi har det såpass godt i dette landet, til tross for den grusomme tragedien som skjedde et år siden.

Jeg merker at vi har det godt når jeg leser i avisen at kua Dagros ble reddet opp av elven med helikopter eller at et kjøttmeispar har flyttet inn i en postkasse på Røros (leste faktisk begge disse sakene på NRK for en stund siden).

Og jeg kommer til å fortsette å hygge meg med både spill og filmer så får jeg heller holde empatien min i gang på jobb. Tror det skal gå bra.

[Boss-Znakemaster]

Jeg spiller voldelige spill. Jeg finner det i mange tilfeller morsomt. Left 4 Dead er f.eks et spill jeg flirer godt av når jeg plaffer zombiehjerner.Er jeg voldelig? NeiJeg avstår fra vold. Jeg har aldri brukt vold for å løse konflikter.Vold er og blir barnslig.

 

Helt enig. Har heller aldri løst noen konflikter med vold. selv så har jeg spilt alle GTA spillene, alle COD ( utenom første ), Postal 2 ( ekstremt voldelig ) Soldier of Fortune 1 og 2 ( ganske voldelig for sin tid ). Saw filman e foresten en av favorittan mine som e ganske voldelig som ligger i hylla.

Sammenligner du det du ser i spill med det som skjer i virkeligheten må man vite kor grensen går. Treffer du noen online f.eks med en granat i COD eller BF f.eks så er det morsomt. Går en bombe av i en by så er det ikke morsomt og kan ikke sammenlignes.

 

Ikke alle selvfølgelig reagerer likt på det de ser i spill / film. Frøkna mi klarer f.eks ikke se CSI på TV mens vi spiser middag. Personlig så syns jeg det er bare morsomt å sprenge vekk polygonfigurer i spill. Føler meg ikke no verre av den grunn. Er vel kanskje mer ironisk at jeg er imot krig, men kjøper COD hvert år

[Rune.4156]

Nå er heldigvis introspeksjon en metode forskere har gått bort fra for lenge siden

 

Jeg sa vel aldri at jeg var forsker og uttalte meg på kyndig basis. Jeg sier at jeg tviler på resultatene deres basert på personlig erfaring, og andres erfaring. Disse erfaringene er selvsagt subjektive, og er ikke som bevis å regne, men gir meg grunn til å tvile på konklusjonene deres. Grunn nok til å ønske å gå dypere inn i materialet og metodikken her.

 

For hver av disse forskningsrapportene som snakker om en effekt, så har vi hundrevis av studier som ikke viser noen slik effekt. Jeg går ut ifra at det også er én av flere grunner til at andre forskere innen samme felt som var på samme konferanse var skeptiske til disse konklusjonene.

[ATWindsor]

Jeg har ett forslag til mange, man får mye mere glede ut av slike ting om man setter seg inn litt elementær forsking og logikk

 

Utsagn som "Det var vold i gamle dager", og "jeg spiller og er ikke voldelig" er irrelevante, om du mener det, så ta gjerne en ekstra kikk på teorien bak forskning.

 

AtW

[Psykake]

Jeg har ett forslag til mange, man får mye mere glede ut av slike ting om man setter seg inn litt elementær forsking og logikk

 

Utsagn som "Det var vold i gamle dager", og "jeg spiller og er ikke voldelig" er irrelevante, om du mener det, så ta gjerne en ekstra kikk på teorien bak forskning.

 

AtW

 

Correctumundo.

De eksemplene du nevner kan nesten sammenlignes med si at "jeg røyker, men jeg har ikke kreft. Det må være noe galt med forskningen" hvis man tar for seg grunnprinsippet i det du skriver.