Overrasket med å lansere to nye iPad-er

[ATWindsor]

Vet vi strengt tatt det?

 

Det besvarer ikke spørsmålet: Hva er der som gjør at det ene selskapet velger korrupsjon, mens det andre "prøver" å la være?

 

Hvis det ikke er et taktisk spørsmål, men derimot et moralsk, slik folk gjerne antyder eller hevder i slike diskusjoner, må vi spørre: Kan et selskap ha moral? I så fall hvordan? Er ikke moral forbeholdt mennesker?

 

Nå kan åpenbart mennesker med felles moralsyn finne sammen i subkulturer, og man kan tenke seg at de finner sammen i ledelsen av et firma. Slik kan vi forklare at noen selskaper utvikler en korrupsjonskultur. Men det skjer ikke uten en ekstern trigger, det vil si noen å bestikke for å oppnå fordeler i et marked. Korrupsjon er ikke et mål, det er et middel. Man finner det bryet verd. Med andre ord: Et inntektspotensiale som man ikke tror man ville hatt uten.

 

Det samme bør være tilfelle med patenter og -søksmål. Det må finnes en trigger. Og det må finnes et juridisk system som muliggjør dette, enten tillater det og endog oppmuntrer til det (som patentlovene i USA) eller ser gjennom fingrene med det (slik tilfellet ofte er med korrupsjon.)

 

Jeg holder fortsatt på at det er en forenkling av problemstillingen å tillegge selskaper menneskelige egenskaper som moral. De mer eller mindre moralske menneskene som utgjør ledelsen i et firma er ikke valgt på grunn av de moralske kvalitetene, det lar seg ikke forklare når eierne som ansetter dem er de samme i to firmaer. De er valgt på grunn av sin evne til å skape fortjeneste. Og så lenge metodene ikke setter eierne i et unødvendig dårlig lys (det skal en del til, gitt at institusjonelle eiere er inne i våpenindustri og lignende), så gjør de jobben sin.

 

Det er faktisk mer sannsynlig at en eier med "moralske anfektelser" (les: et omdømmeproblem), som det norske oljefondet, selger seg ut og andre eiere kommer inn, enn at de prøver å "kuppe" firmaets strategier. (De er av strategiske grunner nesten alltid minoritetseiere, disse institusjonelle investorene, og har uansett ingen slik makt.)

 

Firmaer er ikke snille eller slemme, det er det vi mennesker som er. Så har vi selvsagt økonomisk kriminalitet, som når skurkene bak Enron bevisst satte opp en gigantisk svindel for å lure markedet. Men det gjorde ikke Enron til et "slemt" selskap, det gjorde menneskene bak til slemme mennesker, og Enron til en svindel.

 

Det er ikke Apple eller Google. Ikke er de (såvidt jeg vet) spesielt korrupte heller. De jobber i et marked med gitte spilleregler, og med én overordnet målsetning: Å skape overskudd og verdier for sine eiere.

 

Og uansett: Til syvende og sist må vi vurdere våre virkemidler. Vi har to: Forbrukermakt og politisk makt. Den førstnevnte kan vi bruke til å straffe firmaer vi er uenig med, den andre til å endre spillereglene. Nå er jeg liberaler og nølende til å lage for mange lover mot ting. Det skaper bare flere lovbrytere. Men i denne saken er det tvert om: Vi kan bruke den politiske makten til å fjerne lover som sikrer urettferdige fordeler i form av patenter. Istedet for å krangle om hvem som spiser mest av bløtkaken kan vi fjerne hele kaken og be dem bake sine egne.

 

Geir

 

Jeg tror det har med holdningen i selskapet å gjøre, ett selskap er lagd av enkeltpersoner, og minst en må handle umoralsk for at selskapet skal gjøre det, jo færre som er villig til å gjøre det i det klimaet som er i selskapet, jo mindre er sannsynligheten for umoralske handlinger. Ikke er jeg enig i at det er en forenkling heller, fordi motstykket tilsynelatende er at det ikke er noen moralsk forskjell på selskaper. Det er jeg hverken enig i, i tillegg er det en stor forenkling.

 

AtW