Verden går under, hvem tar du med deg?

[ENY]

Scenario:

Verden går under i 2012, men du vet om en hule som kommer til å bli skjermet for katastrofene. Problemet er at hulen ikke rommer mer enn 15 personer, og tilførselen på mat er begrenset. Jorden blir ikke utslettet, og dere vil mest sannsynlig overleve etter katastrofene, men sivilisasjonen må begynne på nytt.

 

Uten å legge så mye vekt i om scenarioet er realistisk eller ikke, hvem ville du tatt med deg i hulen (dersom vi går ut du har muligheten til å ta med deg hvem du vil), og hvilke objekter ville du brydd deg om å vidreføre til den nye sivilisasjonen? Ville du inkludert deg selv? Ville du inkludert dine nærmeste?

[Dr. Brodsky]

Hadde vel tatt med nærmeste familie + et par nymfomane som kan bringe arten videre.

[Sexylubb1]

Meg selv og 14 kvinnelige skjønnheter med forskjellige ekspertområder som elektronikk, tømring, jordbruk, medisin osv. De hadde vel endt opp som lesbiske hele hurven, men jeg får vel i det minste pult dem noen ganger hver bare for å føre menneskeheten videre.

 

(Hadde kanskje kunne tatt med mine brødre og min far og når jeg tenker meg om. Litt usikker på hvordan jeg skal få jentene til å velge meg over dem da, ettersom kun en av dem har dame (og da måtte jo hun og fått bli med), men kanskje jeg kunne fått meg en flott uniform og utropt meg selv til diktator over verden? Hjelper sikkert. Min far hadde blitt med fordi han er bygningsingeniør og generelt handymann).

[LiamH]

Jeg hadde latt menneskeheten dø ut, men så er jo jeg en borderline misanthrope, da. Jeg tenker at vi fucka så til den sjangsen vi hadde at vi fortjener ikke å begynne på nytt.

 

Det bør heller vokse frem en art som er intelligent, men som på samme tid ikke er konstruert til la følelser gå foran fornuft hele tiden. Ingen er tjent med en gjeng med skapninger der individene bruker mesteparten av sin tid til å jage etter å føle velbehag eller unngå ubehag, samt at de er utstyrt med et massivt mentalt forsvar som omgjør virkeligheten, deres valg, deres motiver og deres syn på seg selv til å være akkurat det de trenger for å overleve mentalt. De som ikke klarer dette blir syke.

 

Det er helt på trynet og forklarer hvorfor planeten Jorden er så råtten og skjevfordelt som den er.

Endret 23. oktober 2012 av LiamH

[Delvis]

Jeg hadde latt menneskeheten dø ut, men så er jo jeg en borderline misanthrope, da. Jeg tenker at vi fucka så til den sjangsen vi hadde at vi fortjener ikke å begynne på nytt.

 

Det bør heller vokse frem en art som er intelligent, men som på samme tid ikke er konstruert til la følelser gå foran fornuft hele tiden. Ingen er tjent med en gjeng med skapninger der individene bruker mesteparten av sin tid til å jage etter å føle velbehag eller unngå ubehag, samt at de er utstyrt med et massivt mentalt forsvar som omgjør virkeligheten, deres valg, deres motiver og deres syn på seg selv til å være akkurat det de trenger for å overleve mentalt. De som ikke klarer dette blir syke.

 

Det er helt på trynet og forklarer hvorfor planeten Jorden er så råtten og skjevfordelt som den er.

 

Hvorfor greie alle under en kam hvis det kom til dette? Du aksepterer jo din egen holdning som "fornuftig og intelligent" som jeg skjønner det. Hvorfor undervurdere alle andre?

 

Ingen grunn til å tro at noe annen art ville "vokse fram" som bedre.

 

Ang spørsmålet. Umiddelbart ville jeg plukket ut diverse personer jeg liker best. Enkelte få er i famile, de fleste ikke. Det måtte bare blitt sånn, valget man sto ovenfor tatt i betrakning.

[LiamH]

Hvorfor greie alle under en kam hvis det kom til dette? Du aksepterer jo din egen holdning som "fornuftig og intelligent" som jeg skjønner det. Hvorfor undervurdere alle andre?

 

Ingen grunn til å tro at noe annen art ville "vokse fram" som bedre.

 

Jeg er også av samme art. Jeg er også styrt av følelser foran fornuft i mange tilfeller. Jeg har ikke påropt meg å være bedre. At jeg derimot er mer klar over dette enn det jeg mistenker gjennomsnittet å være, skal jeg stå inne for å anta. Det jeg sier om mennesket og dets mentalitet er ikke "min mening". Det er et vitenskapelig faktum.

 

Jeg greier heller ikke "alle" under en kam. Jeg tar en helhetsvurdering av menneskeheten i sin helhet gjennom sin eksistens, ikke enkeltindivider i dagens samfunn. Trenger jeg virkelig redegjøre for hvilken rolle vi har og har hatt på denne planeten foruten å ødelegge den?

 

Hvorfor skulle det ikke vokse frem en annen art? Hva vet du om jordens utvikling hvis mennesket ble fjernet og dermed sluttet å tukle med naturen og bryte den ned?

 

For å legge frem litt fakta om det jeg sier:

 

http://snl.no/.sml_artikkel/forsvarsmekanisme

[Balthier]

Jeg hadde tatt med meg Tone Dahmli Aaberge

Endret 24. oktober 2012 av Balthier

[Delvis]

Alle arter er resultat at memer og geners skånsesløse replikasjonskamp. Det vil dreie seg om å overleve, samme hvilken form det har.

Noen vil alltid utvikle seg til å overta tilsvarende rolle.

Endret 24. oktober 2012 av Delvis

[LiamH]

Jepp, men her snakker vi om en intelligent art på linje med arten menneske. Mennesket prøver alltid å kombinere kvalitet og solidaritet, altså intelligens/fornuft og følelser. Det blir det bare kaos av.

 

Vi har et stort potensiale, men vi soser det bort i vårt evige jag etter velbehag eller fravær av ubehag. Ikke overlevelse, men velbehag.

[Delvis]

Kanskje det hadde vært bedre om Adolf Hitler vant krigen, så fikk vi orden og ryddig germansk disiplin i rekkene overalt?

 

"Fjerne alt" er vel neppe noe bedre iallefall. Så lenge det er liv er det håp heter det.

[Quote]

Min nærmeste familie og venner (gutter og jenter). Familien min er flink til praktiske ting, det samme kan sies om vennene mine. Det å overleve går på det å ha ressurssterke personer som vet hva de driver med, slik at man ikke dør etter 24 timer fordi man ikke klarer å tenne et bål.

 

Jeg hadde nok inkludert meg selv.

Endret 24. oktober 2012 av Quote

[Gjest Slettet+56132]

Ingen, for da får jeg selv bedre plass i hulen, og kan leve lengre siden mat tilførselen er bare forbeholdt meg. Etter dette får jeg hele verden for meg selv som jeg kan herske over

[LiamH]

Kanskje det hadde vært bedre om Adolf Hitler vant krigen, så fikk vi orden og ryddig germansk disiplin i rekkene overalt?

 

"Fjerne alt" er vel neppe noe bedre iallefall. Så lenge det er liv er det håp heter det.

 

Det som er mitt hovedpoeng har ingenting med Adolf Hitler å gjøre. Tvert imot. Hele essensen i det jeg sier ligger derimot i alle millionene som fulgte hans ordre, til tross for hans verdier og livssyn. Her har du mennesket i sitt ess. Vårt behov for ledere og vår evne til å skyve ansvaret for våre handlinger over på andre eller vekk fra oss selv. Orden i rekkene skulle man tro vi klarte å ordne selv med vår velutviklede hjerne, men lite tyder på det. Ikke fordi vi er dumme eller fordi vi vil noen ondt, men fordi vi, ut fra vår egoistiske natur, snur hodet bort og distanserer oss fra det ubehagelige. Egoismen vår har ingenting med våre ledere eller politiske system å gjøre. Vi er like, om ikke mer, egoisitiske i land som dyrker likeverd, som i de land med diktatur og despoter.

 

Det er ikke snakk om å fjerne alt. Det er snakk om å la mer velfungerende arter slippe til. Mennesket er ikke alt, på langt nær, selv om vi har skapt den illusjonen med å snart overkjøre hele planeten og dens økosystem med vår eksistens.

Endret 26. oktober 2012 av LiamH

[Runar]

Jeg er veldig glad i familien min og setter stor, stor pris på de, men i et scenario som trådstarter legger frem er jeg usikker på hvem jeg hadde tatt med meg. I filmer og serier som viser lignende scenarioer, som The Walking Dead og de mange zombiefilmene, ser man hva som skjer hvis man har med seg familien. Man mister fokus og gjør alt for at familien skal overleve, selv ta livet av andre i gruppen.

 

Kanskje det hadde vært like greit å spare familien for den smerten og alt som følger når jorden går under?

[LiamH]

Kanskje det hadde vært bedre om Adolf Hitler vant krigen, så fikk vi orden og ryddig germansk disiplin i rekkene overalt?

 

"Fjerne alt" er vel neppe noe bedre iallefall. Så lenge det er liv er det håp heter det.

 

Det som er mitt hovedpoeng har ingenting med Adolf Hitler å gjøre. Tvert imot. Hele essensen i det jeg sier ligger derimot i alle millionene som fulgte hans ordre, til tross for hans verdier og livssyn. Her har du mennesket i sitt ess. Vårt behov for ledere og vår evne til å skyve ansvaret for våre handlinger over på andre eller vekk fra oss selv. Orden i rekkene skulle man tro vi klarte å ordne selv med vår velutviklede hjerne, men lite tyder på det. Ikke fordi vi er dumme eller fordi vi vil noen ondt, men fordi vi, ut fra vår egoistiske natur, snur hodet bort og distanserer oss fra det ubehagelige. Egoismen vår har ingenting med våre ledere eller politiske system å gjøre. Vi er like, om ikke mer, egoisitiske i land som dyrker likeverd, som i de land med diktatur og despoter.

 

Det er ikke snakk om å fjerne alt. Det er snakk om å la mer velfungerende arter slippe til. Mennesket er ikke alt, på langt nær, selv om vi har skapt den illusjonen med å snart overkjøre hele planeten og dens økosystem med vår eksistens. Fortsetter vi slik vi gjør nå, så vil vår eksistens bli kraftig regulert av naturen. Kanskje vi da legger fra oss iPad'en og får nesa opp fra våre data-spill og TV-serier. Kanskje vi da må innse at vi må starte på en annen måte.

 

Spørsmålet er om vi fortjener det. Jeg sier nei. Vi burde vite bedre og reagere før det går galt. Kommer det til det stykket at vi har ødelagt alt, så er det dessverre en realitet vi må forholde oss til, selv om våre forsvarsmekanismer kommer til jobbe overtid for å fortelle oss noe annet. Heldigvis tar ikke naturen hensyn til våre følelsesmessige behov, så er det game over, så er det game over. Hvorfor skal ikke mennesket for en gangs skyld være den arten som blir utryddet. Hvor mange arter har ikke vi tatt knekken på?

 

Likevel, så er det som du sier "alltid håp når der det er liv". Kanskje hvis naturen sparker oss ned på næringskjeden, så vil vi endre vår mentalitet.

[Delvis]

Ja dette er jeg enig i. Men tviler på at andre arter ville utviklet seg uten de problemene med tiden.

Et vestlig samfunn på sitt bedre har forsåvidt fungert rimelig greit. Kanskje vi skal kjempe videre med vår art, Ser ikke bort fra at den blir bedre langt fram i tid når den blir enda mer utviklet.

[LiamH]

Man skulle tro det, men jo mer vi utvikler oss, jo mer ødelegger vi. Vårt forbruk øker med vår evne til å produsere og utvikle, samt at vi formerer oss for raskt.

 

Det er ikke til å komme unna at planeten og dens andre beboere hadde hatt det så latterlig mye bedre uten mennesket.

Endret 26. oktober 2012 av LiamH

[Quote]

Jeg er veldig glad i familien min og setter stor, stor pris på de, men i et scenario som trådstarter legger frem er jeg usikker på hvem jeg hadde tatt med meg. I filmer og serier som viser lignende scenarioer, som The Walking Dead og de mange zombiefilmene, ser man hva som skjer hvis man har med seg familien. Man mister fokus og gjør alt for at familien skal overleve, selv ta livet av andre i gruppen.

 

Kanskje det hadde vært like greit å spare familien for den smerten og alt som følger når jorden går under?

Problemet blir jo etterhvert at uansett hvem du tar med deg, så blir de nesten som en familie for deg. Kanskje ikke med en gang, men grunnen til at du ser så høyt på familien din er vel nettopp fordi du har bodd med de så lenge, og de har tatt vare på deg. Det samme hadde du mest sannsynlig sett hos de du tok med deg.

[LiamH]

Vi man kun tar med seg familien sin, så vil menneskeheten møte en svært ustabil og incestuøs fremtid med de defekter og abnormiteter det måtte medføre.

[Delvis]

Vi man kun tar med seg familien sin, så vil menneskeheten møte en svært ustabil og incestuøs fremtid med de defekter og abnormiteter det måtte medføre.

 

Godt poeng. Selv om det vel bare ville vært til å begynne med? Men jeg ville hvertfall som nevnt tatt med en blanding.

 

Man skulle tro det, men jo mer vi utvikler oss, jo mer ødelegger vi. Vårt forbruk øker med vår evne til å produsere og utvikle, samt at vi formerer oss for raskt.

 

Det er ikke til å komme unna at planeten og dens andre beboere hadde hatt det så latterlig mye bedre uten mennesket.

 

ja sånn som det er nå ja. Men så ville vi jo begynt med et fåtall igjen, og kanskje bedre rustet enn de få som var før.

Overbefolkning er jo et stort - om ikke det største problemet vi står ovenfor nå. Dog har det blitt vist til estimater som indikerer at folketallet vi stagnere og gå ned om noen år.

Det ser mørkt ut på en måte nå, men jeg har likevel en viss tro på at mennesket kommer over kneiken. felles-bevisstheten er tross alt økende selv om det går tregt.