Ekstypen vil møtes - hva nå?

[isola747]

Han og jeg var sammen i fire år. I februar/mars 2010 var han på ferie, og ble kjent med ei annen kvinne. Han fortalte henne om meg. I april 2010 tok forholdet mellom han og meg slutt, siden feriebekjentskapet lot til å være mer interessant. Det til tross, han og jeg fortsatte å møtes på en kopp kaffe, og ettersom sommermånedene skred frem, sov vi og sammen. I september 2010 ble det slutt mellom han og henne, og den første han ringte til var meg. Han og jeg ble sammen igjen, og dette forholdet varte frem til april 2011. Da gjorde han det plutselig slutt, og ei knapp uke senere fikk jeg vite at han var blitt sammen igjen med sommerromansen fra 2010.

Han prøvde i herdig å ta kontakt i ettertid med SMS og (fortrinnsvis nattlige anonyme) oppringninger, men jeg var så sint på ham at jeg ignorerte han fullstendig.

 

Han og hun giftet seg i august i år.

 

Og så - for to uker siden skrev han en e-post til meg om at han nå vil møtes, da vi - jmf. han - har et behov for å få snakket ut om fortiden.

Jeg sendte ham et svar om at jeg ikke har noe problem med å diskutere fortiden med ham, men at jeg betviler at han faktisk er klar for det. Dette til tross, han insisterer fortsatt på at vi skal møtes. Atten måneder etter at det ble slutt.

 

Jeg er veldig usikker på hvilke motiver han har for at vi skal møtes. Hva det er han egentlig ønsker å oppnå? Vil han ha tilgivelse - hvilket forutsetter at han for første gang utviser selvinnsikt, eller har det begynt å skrante i ekteskapet hans med en 14 år yngre kvinne? (Hun er 28, han er 42. Jeg er 36)

 

I løpet av de fire årene han og jeg var sammen var han ofte utro. Og hver gang det begynte å gå nedover i hans nye forhold, var jeg den han alltid tok kontakt med, og som han igjen ble sammen med. Ja, jeg vet - at jeg stadig vekk tok ham tilbake er min feil. Kjærlighet gjør tydeligvis ikke bare blind, men også dum.

Således heller jeg mest mot at han nå har problemer i parforholdet sitt, samtidig som han vet at jeg er singel. Men som sagt, jeg vet ikke. I e-postene har han kun skrevet at "vi" har et trengende behov for å få snakket om fortiden.

 

Spørsmål:

1) Hva vil han?

2) Hva beveger han til å ta kontakt med meg - atten måneder etter at det ble slutt?

3) Hva ønsker han å oppnå?

4) Hva bør jeg være obs på?

[Cakenommy]

Hva håper du egentlig på å oppnå med å prate om fortiden med han?

 

Han er jo tydeligvis ikke en mann med moralsk og etisk sans når det kommer til kjærlighet. Det burde du vite etter den erfaringen du har hatt med han.

[isola747]

Til Cakenommy: Jeg skal uforbeholdent innrømme at jeg er splittet i hva jeg håper å oppnå. På den ene siden vil jeg - nærmest krever å - få vite hvorfor han oppførte seg slik han gjorde. Hvordan han kunne rettferdiggjøre ovenfor seg selv og venner oppførselen sin. Jeg har lyst til å tyne ham skikkelig. Jage ham med hans egne motsigelser i såvel ord som gjerning (ja, jeg er fortsatt VELDIG sint på ham).

 

På den andre siden håper jeg at han mirakuløst nok selv innser at alt han stelte i stand i løpet av tiden vi var sammen ikke er/var riktig. De gangene han har vist selvinnsikt er så få at de innen forskning ville blitt definert som "tilfeldige treffere". Det til tross, jeg ønsker ikke å slå bort hånden på ham hvis dette er et genuint tilfelle av selvinnsikt fra hans side. (Dette er da min tidvis naïve tro på det gode i mennesket)

[Cakenommy]

Godt tegn at du klarer å se det fra mer enn et perspektiv.

 

Ville rådet deg til å gå videre, virker som han har ødelagt deg nok, ettersom du fortsatt sliter. Og siden du fortsatt bærer på ett sinne, får jeg også det inntrykket av at både du og han ikke har godt av å ta den praten enda, om du absolutt har behov for å ta den. Du kommer bedre ut av det hele om du klarer å beholde roen, og ikke tyne han.

Du risikerer også å påføre deg selv mer skade, så du får ta det i vurderingen om du vil gi han den sjansen, til tross for at han har pushet grensene dine så langt over lengre tid eller om du vil tenke mer på deg selv. Noe jeg ville gjort i denne situasjonen.

[isola747]

Du har selvsagt rett i det du skriver. Problemet mitt er at jeg har ja til å møte ham. Hvis jeg trekker meg nå - uavhengig av hvor gyldige grunner jeg har - kommer jeg alltid til å undres på hva som kunne ha skjedd hadde samtalen funnet sted. Hvorvidt han er i stand til å påføre meg mer smerte enn det han hittil har gjort, vet jeg ikke. Det var fire temmelig heftige år - på både godt og ondt - hvor enkelte hendelser har konsekvenser som strekker seg til nåtida.

Jeg kan reise meg fra bordet og gå hvis samtalen ikke gir meg det JEG vil ha - noe jeg også anser som en mulighet. Og jeg vet at det er absolutt nødvendig at jeg bevarer roen.

Men alt dette ligger i fremtiden og det forestående møtet. Det som nå interesserer meg mest er hva han egentlig vil med dette møtet. Hva som førte til at han brøt tausheten etter så lang tid.

[BuffyAnneSummers]

Altså.. han har vært noe av en drittsekk gjennom hele tiden du har kjent han, vært utro og viser null selvinnsikt, og du tror at nå, atten måneder etter at dere gjorde det slutt, og etter at han har giftet seg er rette tiden til å ta kontakt igjen?

 

Jenta mi.. han bruker deg så det synger. Du er hans ''go to girl'' når han begynner å kjede seg igjen og ønsker noe frisk fitte, for å si det sånn. Du lar deg bruke ved å møte han. Ikke tro at dette kommer til å bli en situasjon hvor han genuint beklager seg for alt han har gjort, hvis han så gjør det så er det bare ett triks for å få deg til å ligge med han. Han har på en måte gått videre da han gikk inn i ett ekteskap med en annen kvinne, hvorfor skulle han ønske å grave opp fortiden nå???

[isola747]

Fikk en mail fra ham i dag. Han har ombestemt seg, og vil altså ikke møtes. Som grunn og forklaring skriver han at det er min feil, siden jeg hadde skrevet en ganske sint mail til ham for to uker siden - hvilket jeg i ettertid har bedt om forlatelse for (Altså, jeg beklaget språkbruken, ikke sinnet jeg bærer ovenfor ham).

 

Det er altså min feil at vi ikke møtes. Likeså at det er min feil at han var utro flere ganger, min feil at han fikk raseriutbrudd, min feil at han ble voldelig.

Ikke et eneste sted i all korrespondansen vi har hatt de siste to ukene tilkjennegir han sine egne motiver for hvorfor han vil møtes. Kun at han har behov for det. Jeg aner at BuffyAnneSummers har rett i sin påstand om at jeg kun er hans "go to girl" - til tross for min blåøyde tro på det gode i også dette mennesket.

 

Jeg tror han bare ville se reaksjonen min. Hvorvidt denne nysgjerrigheten beror på kjedsommelighet, ondskap, eller sadisme fra hans side ønsker jeg ikke å tenke på. Det eneste som er klart, er at jeg aldri verken var, er, eller kommer til å bli verd noe i hans øyne. Ikke akkurat en erkjennelse man ønsker å komme til etter å ha tilbrakt fire år sammen med et menneske. Ganske vemodig og trist.

[BuffyAnneSummers]

Uff, det hørtes vondt ut! Men nå vet du at han er søppel å regne.. og kan komme videre i ditt liv! Ikke se deg tilbake, det finnes de som faktisk ønsker deg alt godt og har lyst til å elske og respektere deg på alle mulige måter!

[isola747]

Joda, du har helt rett. Men i kveld har jeg en date med en boks lommetørkler. For selv om ikke han er verdt tårene, så har dagens hendelse, samt erkjennelse vært et kraftig slag for selvtilliten.

[BuffyAnneSummers]

Det er noe mn bare må igjennom dessverre.. Men det blir bedre, så lenge du ser fremover og ikke bakover!

[isola747]

Du er et godt menneske. Husk det. Beklageligvis bor han og jeg knappe to minutters gange fra hverandre, bestevenninna mi bor i samme leilighetsbygning som han, og jeg ser han rett som det er på gata. Så selv om jeg ikke lengre oppsøker steder der jeg vet han pleier å være, så er det tilnærmet umulig å unngå å møte han fullstendig. Og dette gjør det selvsagt adskillig vanskeligere å la sårene gro, samt se fremover.

 

Herremin, jeg tror jeg melder meg som gratis mannskap for en seiltur over Atlanterhavet e.l., slik at jeg får adskillig viktigere ting å tenke på enn ham, typ regne ut kurs, rive seil, og om nødvendig hvordan simpelthen overleve en storm.

[BuffyAnneSummers]

Du har ikke tenkt på å flytte? Eller kanskje finne deg en annen kar? Det å finne noen som er verdt strevet kan hjelpe på masse

[isola747]

Jeg arbeider som både tolk/oversetter og lærer, hvilket gjør det vanskelig å flytte. Jeg var for en kort tid i et såkalt "rebound"-forhold, men det fungerte simpelthen ikke. (Han var bare "litt" sjalu og eiesyk - noe jeg overhodet ikke fordrar. Jeg var fortsatt følelsesmessig utilgjengelig). Da dette "rebound"-forholdet tok slutt i januar i år, lovte jeg meg selv å forbli singel i ett år - hovedsaklig for å få bukt med kjærlighetssorgen. Og jeg trodde jeg var kommet et stykke på veien. Men selvsagt, i det eks-forloveden (ja, vi var forlovet) meldte seg etter atten måneder, kom et vell av følelser opp til overflaten igjen.

 

Nå undrer jeg bare på hvorfor han i det hele tatt tok kontakt. Hadde han et svakt øyeblikk og tenkte kjærkomment tilbake til fordums dager, eller var det bare for å være ekkel? Ville han bare sjekke temperaturen på forholdet mellom ham og meg og hvorvidt jeg fortsatt er aktuell som hans "go to girl" - sånn i tilfelle ekteskapet ikke tilfredsstiller ham?

[BuffyAnneSummers]

Det svaret sitter dessverre bare han på. Men spiller det noen rolle? Han har jo ikke vist seg verdig for deg.

[Konto brukes ikke]

Det er vel det samme hvorfor vel - han er en drittsekk som ikke er verdt å kaste bort et sekund på.

[Nittutt]

Bare hold deg unna han. Ingen av dere trenger hverandre. Dere trenger å bevege dere videre.

[isola747]

Takk for all støtte.

Av allmenn interesse ønsker jeg fortsatt å spørre om hvorfor hhv. hvilke motiver et menneske har i det vedkommende tar kontakt med en tidligere partner - og gjerne rett etter et ekteskap er inngått.

 

Er det noen der ute som kan gi en pekepinn hhv. har opplevd noe lignende?

[Daniboy89]

Du høres fortsatt interissert i han.. Vis ikke har du ignorert mailen med det samme. Jeg for min del ser tre muligheter; han vil ha deg som sin go to girl. Han er interissert i om det kan bli dere igjen. Han har forandrer seg og vil unnskylde seg.

[isola747]

Og i det man trodde dette var et endt kapittel... Han ringte i går natt, lettere beruset, og ville gjerne komme på besøk der og da. Jeg sa til ham at det gikk ikke - klokka var jo halv tre på natten og jeg sov. Så i stedet kom han innom i formiddag og vi hadde det riktig hyggelig og fint. Pratet om vær og vind, liv og levnad. Jeg spurte ham om hvordan han følte seg, og han mente at det kjentes som om disse atten månedene uten kontakt aldri hadde eksistert. Som om tiden hadde stått stille i mellomtiden.

 

Jeg vet ikke hvor ofte vi omfavnet hverandre. Iallefall nok til å fastslå at det fortsatt er en animalsk tiltrekning mellom oss. Vi makter simpelthen ikke å la være å stryke hverandre, gi hverandre klemmer, kjærtegn, samt komplimenter. Til tross for alt ondt som har hendt mellom oss, har vi begge et behov - i "fredstid", vel og bemerke - for å uttrykke den affeksjonen vi nærer ovenfor hverandre.

 

For å gjøre en lang historie kort - han gjorde det etterhvert ettertrykkelig klart at han ville så mye mer, at han ville friske opp fordums minner om kjødelig samkvem. Og jeg skal med en gang innrømme at det fristet noe aldeles for ille. MEN! - jeg sa til ham at jeg ikke ønsker å være årsaken til kaos i livet hans. At selv om kona hans er meg rivende likegyldig, ønsker jeg ikke å være medvirkende til at verken han eller hun går fra hverandre. Hvis han velger å bedra henne, så er det hans beslutning. Men jeg ønsker ikke å være delaktig i utroskapet.

 

Så jeg sendte ham hjem med tildels uforrettet sak. Vi har en løs avtale om å møtes igjen i nær fremtid, men da i en café.

 

I det han var gått, slo det meg at det på dagen er akkurat to måneder siden han giftet seg. To måneder ... jeg antar at han ikke er særskilt lykkelig i det ekteskapet.

[Holyashell]

Du har ikke vurdert å utlevere diverse e-poster og meldinger til hans kone? Godt mulig følelsene han har for deg er ekte, men han virker likevel som en usmakelig fyr...