Hvordan kan jeg med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse lære å sosiale meg bedre?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Som tittel ovenfor sier, har jeg diagnosen gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Denne er uspesifisert. En alternativ diagnose var asperger syndrom men pga jeg ikke hadde noen sterke interesser så var det vanskelig å si jeg hadde asperger.

 

Alikevell hadde jeg noen problemer som gjorde at jeg falt under gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er en samledefinisjon for ulike lidelser.

 

Diagnosen fikk jeg for noen år siden og jeg har hatt vanskelig for å godta dette. Det er bare jeg og psykologen som vet om diagnosen. Selv om jeg klarer meg meget bra i dagliglivet, så ser jeg at det er noen ting jeg sliter med.

 

Det er når det komme til det sosiale jeg har problemer. Jeg er meget sosial med de jeg kjenner fra før og vet hvem er. Det er de innledende fasene i et sosialst forhold / situasjon som er problematisk for meg.

 

Jeg er ikke god til å ta kontakt. Blir rett å slett nervøs av det og må presse meg hardt for å starte en samtale med en ukjent. De få gangen jeg klarer det. Etter jeg først har klart å starte en samtale så går alt mye lettere og jeg klarer meg bra.

 

Jeg lurer derfor på hvordan jeg kan trene meg opp til å bli bedre til å innlede nye bekjenskap? Da startfasen som nevnt er meget problematisk for meg.

 

Håper på noen bidrag her Anonym poster: 50ba854a28b03a252269c348a5df7e8c

[Gjest medlem-16183]

Hei. Som tittel ovenfor sier, har jeg diagnosen gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Denne er uspesifisert. En alternativ diagnose var asperger syndrom men pga jeg ikke hadde noen sterke interesser så var det vanskelig å si jeg hadde asperger.

 

Alikevell hadde jeg noen problemer som gjorde at jeg falt under gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er en samledefinisjon for ulike lidelser.

 

Diagnosen fikk jeg for noen år siden og jeg har hatt vanskelig for å godta dette. Det er bare jeg og psykologen som vet om diagnosen. Selv om jeg klarer meg meget bra i dagliglivet, så ser jeg at det er noen ting jeg sliter med.

 

Det er når det komme til det sosiale jeg har problemer. Jeg er meget sosial med de jeg kjenner fra før og vet hvem er. Det er de innledende fasene i et sosialst forhold / situasjon som er problematisk for meg.

 

Jeg er ikke god til å ta kontakt. Blir rett å slett nervøs av det og må presse meg hardt for å starte en samtale med en ukjent. De få gangen jeg klarer det. Etter jeg først har klart å starte en samtale så går alt mye lettere og jeg klarer meg bra.

 

Jeg lurer derfor på hvordan jeg kan trene meg opp til å bli bedre til å innlede nye bekjenskap? Da startfasen som nevnt er meget problematisk for meg.

 

Håper på noen bidrag her Anonym poster: 50ba854a28b03a252269c348a5df7e8c

 

Hvis du er ung nok til å ville forandre deg, ville jeg ha tatt kontakt med psykolog osv. Prøv å samarbeid med psykiatrien.

 

Og sist, men ikke minst. Du må bare nyte livet. Ikke bry deg om hva andre mener om deg så lenge du er lykkelig. Det er en grunn til at du er den du er.

[Rosario]

Interssant emne, litt Elling med andre ord.

 

Wikpedia

Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen Aspergers syndrom og i stedet benytte diagnosen autismespektrum-lidelse, der en skiller mellom ulike grader av lidelsen.[6]

 

Alder betyr mye her, hva er den? Det kan være mye rart - relatert til familie? Det fleste familier er sære. Noen snakker bare mat. Eksemplel på utviklingshemmet: Sara Palin - uhelbredelig teit. Her er det omvendt?

 

"Jeg er ikke god til å ta kontakt."

 

Helt vanlig folkesky tror jeg.

Endret 21. oktober 2012 av Rosario

[Mer0vingian]

Wikpedia

Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen Aspergers syndrom og i stedet benytte diagnosen autismespektrum-lidelse, der en skiller mellom ulike grader av lidelsen.[6]

 

 

Dette gjelder ikke ICD så vidt jeg vet, i nærmeste framtid.

Endret 22. oktober 2012 av Mer0vingian

[Rosario]

ICD = International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems

 

Man kan ikke klassifisere årsaker, bare det som er synlig eller verifiserbart.

Diagnose = symptomklassifisering, ikke hva som er underliggende

[1814_]

Kognitiv terapi. Sett deg små mål om gangen og bygg deg oppover. Det er et stort fjell du skal opp. Best å ta det med ro. Dette er jo uansett noe psykologen din burde komme frem til og ikke noe du skal trenge å spørre om her.

[Rosario]

Og sist, men ikke minst. Du må bare nyte livet. Ikke bry deg om hva andre mener om deg så lenge du er lykkelig. Det er en grunn til at du er den du er.

 

Underskrives

 

ville jeg ha tatt kontakt med psykolog osv. Prøv å samarbeid med psykiatrien.

 

 

 

Høres ut som psykologi blir psykiatri. To forskjellige profesjoner.

 

"Kognitiv terapi."

?

Endret 22. oktober 2012 av Rosario

[Mascot68]

Dette gjelder ikke ICD så vidt jeg vet, i nærmeste framtid.

Det stemmer. Jeg fikk dette bekreftet (av psykolog) så sent som i forrige uke. Det er vel dog ganske sannsynlig at den vil følge DSM, før eller siden. Men allerede i dag avviker de diagnostiske kriteriene for Asperger mellom de to, så aldri si aldri.

 

Jeg er noe overrasket over at psykologen til den som registrerte det første innlegget ikke tilbød seg å hjelpe. Jeg var av den oppfatning at når man får en slik diagnose, blir man tilbudt hjelp i form av rollespill e.l. for å lære å takle forskjellige sosiale situasjoner.

[Rosario]

"gjennomgripende utviklingsforstyrrelse" - Ingenting er mere gjennomgripende enn familierelasjoner. Men fortid er fortid. Hva er det foreldre lærer bort (uten at de skjønner det selv)? Sine egne begrensninger kanskje.