Hva ville du gjort med pengene om du fant noen som noen hadde mistet eller glemt igjen?

[Gjest medlem-82119]

Et tegn på ærlighet, moral og etikk er vel hva man gjør om man finner penger som noen har mistet. Det er selvsagt fristende å ta dem og bruke dem på noe man ikke har hatt råd til før, og man kan jo også gjøre noe moralsk galt som å bare ta pengene og bruke dem på noe positivt.

 

Det er mange sider her. Man kan f.eks vinkle det som om en milliardær mister f.eks 20000,- kroner. Summen betyr lite for milliardæren, men utgjør kanskje en månedslønn for finneren. Men ærlighet kan vel ikke måles mot rikdom...eller?

 

Spørsmålene er kanskje forenklede, og sakene kan ha mange sider. I det mest ekstreme kan man se for seg at et voldtektsoffer/overgrepsoffer finner penger som voldtektspersonen/overgriperen har mistet, og da må ærligheten til offeret veies mot gjerningspersonens handlinger.

 

Noen har også den holdningen at hvis man tillater seg å miste penger, så passer man ikke godt nok på dem/bryr seg ikke nok om dem, og derfor fortjener man ikke å få dem tilbake.

 

Andre kjører hardt på den sterkeses rett, og finneren er vinneren.

 

Samtidig så har man også minstepensjonisten som tar ut alle pensjonspengene, og mister dem på bussen på vei hjem.

 

Noen vil se på det å beholde pengene man finner som et tyveri, andre vil se på det som en lottogevinst.

 

Hva synes du?

[Bruker87]

For meg er det et spørsmål om sum mot hvor vanskelig det er å finne ut hvem som er eier. Hadde jeg sett en femtilapp i grøfta ved siden fortauet jeg gikk på hadde jeg bare tatt de, med mindre de var i en lommebok, da hadde jeg prøvd å finne ut nummeret deres, om jeg ikke hadde klart det hadde jeg gitt lommeboken til politiet.

 

Hadde jeg derimot funnet en umerket konvolutt med tusenvis av kroner i så hadde jeg levert det inn til politiet, det samme om det var snakk om en forlovelsesring eller noe.

 

Akkurat hvor grensen går på hvor stor sum jeg bare hadde tatt om de var umerket er vanskelig å si uten å ha opplevd det selv, men hadde sikkert tatt opp til 200 kr.

Så langt i livet har jeg aldri funnet mer enn 50 kr og det var når jeg var ca 10 år gammel, de ble om til godteri.

[Bjarnemann]

Savner flere alternativer. Feks, så hadde jeg selvfølgelig gjort det jeg kunne for å spore opp en person som har mistet penger. Hadde dog ikke gitt dem fra meg, for klarer jeg ikke å finne personen så vil jeg ha pengene selv. Det avhenger også av sum. En femtilapp? Meh, hadde gitt dem til en tigger eller tatt de selv. Fem tusen? Hadde kontaktet politiet. 50 millioner? Sikkert noe kriminelt involvert, hadde filt av meg fingertuppene, byttet ansikt, og flyttet til Polen.

 

Hadde jeg visst at en drittsekk hadde mistet pengene, hadde jeg tatt dem selv. Noe lignende skjedde nylig; Sto på do og ventet. Etter laaaaaang tid kommer det ut en kar. En gammel mann kommenterer humorisitisk at det hadde tatt litt lang tid, og karen flyr nesten på gamlingen. Jeg måtte fysisk stoppe han (holder på med boksing). Da han gikk så jeg at han hadde glemt en dyr klokke. Han gamle ville prøve å levere den tilbake, men jeg overtalte han til å la være. Tok den selv, og ga den til en hyggelig =Oslo selger.

 

Hadde noen vært så hyggelige å returnere et mistet beløp til meg hadde jeg faktisk gitt dem ALT i finnerlønn. Så lenge jeg ikke befinner meg i en kritisk økonomisk situasjon. Er noen så hyggelige og ærlige skal de faen meg ha betalt for det og.

 

Endret 21. oktober 2012 av Bjarnemann

[mofomofo]

Veldig avhengig av situasjon, dagshumør og sum... Jeg er vanligvis ikke i pengetrøbbel men hvis jeg hadde vært det hadde jeg nok tatt pengene.

 

Hadde det vært snakk om mindre enn 100kr hadde jeg latt de ligge.

 

Hadde det vært en mistenkelig stor sum (mange tusen) hadde jeg levert den til politiet, i frykt av represalier fra enten eier eller politi.

 

Alt i mellom er situasjonsavhengig...

[multisync]

Det spørs helt ja... har selv funnet penger et par ganger. Begge gangene har jeg funnet det på gangstien der jeg gikk, og tok det bare selv, var en hundrelapp den ene gangen og en tohundrelapp den andre gangen. Med tanke på at det kun lå en seddel et tilfeldig sted vil sjansen for å finne eier ikke være eksisterende da eier sikkert ikke hunsker kjennetegn eller kommer til å melde det til politiet.

 

Hadde det vært en ring som var litt mer enn plain ville jeg nok prøvd å finne eier, lommebok er somregel veldig greit å finne eier til, gjort det minst 10 ganger på jobben. Mobil funker også å finne eier til btw. selv om den er låst, ringte til leverandøren som simkortet kom fra, og de hadde oversikt over eier utifra en id-kode på simkortet og de fikk informert eier.

Endret 23. oktober 2012 av multisync

[Espyy]

Som flere har nevnt allerede, det avhenger sterkt av situasjonen. Om jeg hadde sett det "live" at personen mistet pengene, så hadde jeg ikke nølt med å varsle eieren umiddelbart, uavhengig av summen. Om jeg derimot hadde funnet en pengeseddel (samme hvilken størrelse) bare liggende i en grøft, eller på bakken et sted hvor jeg ikke har noen mulighet til å identifisere eieren, så tar jeg den selv. Selv hvis det er en tusenlapp.

 

Og nei, sistnevnte er i alle fall absolutt ikke et tyveri. Tar ikke du seddelen, så kommer noen andre og tar den, og ikke minst beholder den. Hvis man derimot ser at personen mister pengene, og deretter later som ingenting og rasker med seg pengene, så vil jeg se på det som tyveri.

 

Jeg ville også gitt tilbake 30-50% som finnerlønn om det var penger som jeg hadde mistet. Hvis man ikke hadde blitt varslet, så hadde man uansett mistet 100% av summen, så jeg synes at det rett og rimelig at finneren får en slik finnerlønn.